Hallvardskatedralen - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?»

2025-10-23T10:17:49Z

Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?»

Cnyborg: Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst»

2025-10-23T10:15:39Z

Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst»

Marthe Glad på 22. okt. 2024 kl. 19:09

2024-10-22T19:09:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2024 kl. 19:09
Linje 29:		Linje 29:

	* St. Andreas' alter <ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5097&s=n&str= DN V, nr. 495]</ref>		* St. Andreas' alter <ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5097&s=n&str= DN V, nr. 495]</ref>
	* St. ~~Annas~~ alter <ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2150&s=n&str= DN II, nr. 1018]</ref>		* [[Anna selvtredje\|St. Anna]]<nowiki/>s alter <ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2150&s=n&str= DN II, nr. 1018]</ref>
	* St. Antonius' alter <ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3593&s=n&str= DN IV, nr. 115]</ref>		* St. Antonius' alter <ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3593&s=n&str= DN IV, nr. 115]</ref>
	* St. Bartholomeus og [[St. Barbara]]<nowiki/>s alter (innstiftet [[1461]] av [[Hartvig Krummedike]])<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1970&s=n&str= DN II, nr. 838]</ref>		* St. Bartholomeus og [[St. Barbara]]<nowiki/>s alter (innstiftet [[1461]] av [[Hartvig Krummedike]])<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1970&s=n&str= DN II, nr. 838]</ref>

Marthe Glad: St. Barbara

2024-10-22T19:04:59Z

St. Barbara

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2024 kl. 19:04
Linje 31:		Linje 31:
	* St. Annas alter <ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2150&s=n&str= DN II, nr. 1018]</ref>		* St. Annas alter <ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2150&s=n&str= DN II, nr. 1018]</ref>
	* St. Antonius' alter <ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3593&s=n&str= DN IV, nr. 115]</ref>		* St. Antonius' alter <ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3593&s=n&str= DN IV, nr. 115]</ref>
	* St. Bartholomeus og ~~Sta~~. ~~Barbaras~~ alter (innstiftet [[1461]] av [[Hartvig Krummedike]])<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1970&s=n&str= DN II, nr. 838]</ref>		* St. Bartholomeus og [[St. Barbara]]<nowiki/>s alter (innstiftet [[1461]] av [[Hartvig Krummedike]])<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1970&s=n&str= DN II, nr. 838]</ref>
	* St. Edmunds alter <ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4037&s=n&str= DN IV, nr. 565]</ref>		* St. Edmunds alter <ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4037&s=n&str= DN IV, nr. 565]</ref>
	* Hellig-legemsalteret / Sakraments og Kristi legemsalteret (nylig innstiftet i [[1415]])<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1767&s=n&str= DN II, nr. 635]</ref>		* Hellig-legemsalteret / Sakraments og Kristi legemsalteret (nylig innstiftet i [[1415]])<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1767&s=n&str= DN II, nr. 635]</ref>

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Kristianias historie I

2024-10-21T08:47:40Z

Robot: Erstatter mal: Kristianias historie I

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2024 kl. 08:47
Linje 95:		Linje 95:
	* [[Berg, Arno]]: «Begravelser i 1600-årene» i ''St. Hallvard'' 1952		* [[Berg, Arno]]: «Begravelser i 1600-årene» i ''St. Hallvard'' 1952
	* Brunsvik, Hilde: [http://hildebrunsvik.no/hb/templates/book.aspx?parent=374&artID=798&catID=390 En guide til Oslo domkirke], hentet 15. mars 2009		* Brunsvik, Hilde: [http://hildebrunsvik.no/hb/templates/book.aspx?parent=374&artID=798&catID=390 En guide til Oslo domkirke], hentet 15. mars 2009
	* {{Kristianias historie I}}		* Bull, Edvard. ''Kristianias historie. Bd. 1 : Oslos historie''. Utg. I hovedkommission hos Cappelen. Kristiania. 1922. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011041506022}}.
	* [[Fischer, Gerhard]]: ''Oslo under Eikaberg'', Aschehoug, Oslo 1950		* [[Fischer, Gerhard]]: ''Oslo under Eikaberg'', Aschehoug, Oslo 1950
	* Molaug, Petter: [http://www.museumsnett.no/iom/historie/frasthallvard.html Fra St. Clemens til St. Hallvard], hentet 15. mars 2009		* Molaug, Petter: [http://www.museumsnett.no/iom/historie/frasthallvard.html Fra St. Clemens til St. Hallvard], hentet 15. mars 2009

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Etterhvert +Etter hvert)

2024-04-10T09:36:55Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Etterhvert +Etter hvert)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2024 kl. 09:36
Linje 10:		Linje 10:
	Katedralen ble oppført under [[Sigurd Jorsalfare]] i første halvdel av [[1100-tallet]]. De viktigste delene må ha vært ferdige før [[1130]], da Sigurd Jorsalfare ble gravlagt ved sørveggen i [[kor (kirkearkitektur)\|koret]]. Bare få år senere etter brant den under [[Angrepet på Oslo 1137\|angrepet på Oslo i 1137]]. Hvor store skadene ble i denne brannen er uklart. Opprinnelig var den en [[romansk arkitektur\|romansk]] [[basilika]] med sentraltårn og tverrskip. I årene [[1265]]–[[1268]] ble den utvidet med et [[gotikk\|gotisk]] kor mot øst. [[Bispeborgen (Oslo)\|Bispeborgen]] ble forbundet med katedralen med en trebro over [[Nordre strete]].		Katedralen ble oppført under [[Sigurd Jorsalfare]] i første halvdel av [[1100-tallet]]. De viktigste delene må ha vært ferdige før [[1130]], da Sigurd Jorsalfare ble gravlagt ved sørveggen i [[kor (kirkearkitektur)\|koret]]. Bare få år senere etter brant den under [[Angrepet på Oslo 1137\|angrepet på Oslo i 1137]]. Hvor store skadene ble i denne brannen er uklart. Opprinnelig var den en [[romansk arkitektur\|romansk]] [[basilika]] med sentraltårn og tverrskip. I årene [[1265]]–[[1268]] ble den utvidet med et [[gotikk\|gotisk]] kor mot øst. [[Bispeborgen (Oslo)\|Bispeborgen]] ble forbundet med katedralen med en trebro over [[Nordre strete]].

	Etter [[reformasjonen]] fortsatte Hallvardskatedralen å fungere som byens domkirke. Kirken klarte seg nokså bra gjennom [[bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen]] i [[1624]], og var hovedkirke for Christiania helt til [[1639]] da [[Hellig Trefoldighets kirke (Oslo)\|Hellig Trefoldighets kirke]] sto ferdig. Den begynte etter dette å forfalle, og i [[1669]] ble det bestemt at den skulle rives. Stein ble brukt til byggearbeider på [[Akershus festning]] og som gatefundament på [[Grønland (Oslo)\|Grønland]]. ~~Etterhvert~~ ble det bygget over ruinen.</onlyinclude>		Etter [[reformasjonen]] fortsatte Hallvardskatedralen å fungere som byens domkirke. Kirken klarte seg nokså bra gjennom [[bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen]] i [[1624]], og var hovedkirke for Christiania helt til [[1639]] da [[Hellig Trefoldighets kirke (Oslo)\|Hellig Trefoldighets kirke]] sto ferdig. Den begynte etter dette å forfalle, og i [[1669]] ble det bestemt at den skulle rives. Stein ble brukt til byggearbeider på [[Akershus festning]] og som gatefundament på [[Grønland (Oslo)\|Grønland]]. Etter hvert ble det bygget over ruinen.</onlyinclude>

	På [[1800-tallet]] startet arbeidet med [[jernbane]]n i området, og ruinene ble avdekket gjennom byggearbeider og arkeologiske undersøkelser. [[Gerhard Fischer]] ledet den siste fasen av dette arbeidet, og i begynnelsen av [[1920-åra]] var hele ruinen synlig. De var den viktigste attraksjonen da Minneparken åpnet i [[1932]].		På [[1800-tallet]] startet arbeidet med [[jernbane]]n i området, og ruinene ble avdekket gjennom byggearbeider og arkeologiske undersøkelser. [[Gerhard Fischer]] ledet den siste fasen av dette arbeidet, og i begynnelsen av [[1920-åra]] var hele ruinen synlig. De var den viktigste attraksjonen da Minneparken åpnet i [[1932]].

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:06:24Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:06
Linje 89:		Linje 89:
	==Referanser==		==Referanser==

	~~{{reflist\|2}}~~		<references />

	==Litteratur==		==Litteratur==

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:43:51Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:43
Linje 54:		Linje 54:
	==Bevarte gjenstander fra kirken==		==Bevarte gjenstander fra kirken==

	{{~~thumb høyre~~\|Relieff fra Hallvardskatedralen.JPG\|Dette relieffet fra Hallvardskatedralen er nå murt opp på [[Oslo domkirke]].}}		{{Thumb\|Relieff fra Hallvardskatedralen.JPG\|Dette relieffet fra Hallvardskatedralen er nå murt opp på [[Oslo domkirke]].}}
	Et relieff som sannsynligvis stammer fra Hallvardskatedralen, som viser et menneske som blir angrepet av en drage og en løve, er murt inn i hjørnet av tårnfoten på Oslo domkirke. I domkirkens sakristi finner man en [[kalk (liturgi)\|kalk]] og disk, [[pyxis]] og fire eller fem portretter som stammer fra Hallvardskatedralen. Domkirkens to største klokker er opprinnelig fra Hallvardskatedralen. På grunn av skader har de blitt omstøpt flere ganger.		Et relieff som sannsynligvis stammer fra Hallvardskatedralen, som viser et menneske som blir angrepet av en drage og en løve, er murt inn i hjørnet av tårnfoten på Oslo domkirke. I domkirkens sakristi finner man en [[kalk (liturgi)\|kalk]] og disk, [[pyxis]] og fire eller fem portretter som stammer fra Hallvardskatedralen. Domkirkens to største klokker er opprinnelig fra Hallvardskatedralen. På grunn av skader har de blitt omstøpt flere ganger.

Cnyborg på 8. nov. 2023 kl. 10:33

2023-11-08T10:33:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2023 kl. 10:33
Linje 8:		Linje 8:
	{{thumb\|No-nb digibok 2011041506022 0443 1.jpg\|Middelalderbyen med Hallvardskatedralen, fra Frederik IIs sarkofag.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2011041506022 0443 1.jpg\|Middelalderbyen med Hallvardskatedralen, fra Frederik IIs sarkofag.}}
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	Katedralen ble oppført under [[Sigurd Jorsalfare]] i første halvdel av [[1100-tallet]]. De viktigste delene må ha vært ferdige før [[1130]], da Sigurd Jorsalfare ble gravlagt ved sørveggen i [[kor (kirkearkitektur)\|koret]]. Opprinnelig var den en [[romansk arkitektur\|romansk]] [[basilika]] med sentraltårn og tverrskip. I årene [[1265]]–[[1268]] ble den utvidet med et [[gotikk\|gotisk]] kor mot øst. [[Bispeborgen (Oslo)\|Bispeborgen]] ble forbundet med katedralen med en trebro over [[Nordre strete]].		Katedralen ble oppført under [[Sigurd Jorsalfare]] i første halvdel av [[1100-tallet]]. De viktigste delene må ha vært ferdige før [[1130]], da Sigurd Jorsalfare ble gravlagt ved sørveggen i [[kor (kirkearkitektur)\|koret]]. Bare få år senere etter brant den under [[Angrepet på Oslo 1137\|angrepet på Oslo i 1137]]. Hvor store skadene ble i denne brannen er uklart. Opprinnelig var den en [[romansk arkitektur\|romansk]] [[basilika]] med sentraltårn og tverrskip. I årene [[1265]]–[[1268]] ble den utvidet med et [[gotikk\|gotisk]] kor mot øst. [[Bispeborgen (Oslo)\|Bispeborgen]] ble forbundet med katedralen med en trebro over [[Nordre strete]].

	Etter [[reformasjonen]] fortsatte Hallvardskatedralen å fungere som byens domkirke. Kirken klarte seg nokså bra gjennom [[bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen]] i [[1624]], og var hovedkirke for Christiania helt til [[1639]] da [[Hellig Trefoldighets kirke (Oslo)\|Hellig Trefoldighets kirke]] sto ferdig. Den begynte etter dette å forfalle, og i [[1669]] ble det bestemt at den skulle rives. Stein ble brukt til byggearbeider på [[Akershus festning]] og som gatefundament på [[Grønland (Oslo)\|Grønland]]. Etterhvert ble det bygget over ruinen.</onlyinclude>		Etter [[reformasjonen]] fortsatte Hallvardskatedralen å fungere som byens domkirke. Kirken klarte seg nokså bra gjennom [[bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen]] i [[1624]], og var hovedkirke for Christiania helt til [[1639]] da [[Hellig Trefoldighets kirke (Oslo)\|Hellig Trefoldighets kirke]] sto ferdig. Den begynte etter dette å forfalle, og i [[1669]] ble det bestemt at den skulle rives. Stein ble brukt til byggearbeider på [[Akershus festning]] og som gatefundament på [[Grønland (Oslo)\|Grønland]]. Etterhvert ble det bygget over ruinen.</onlyinclude>

PaulVIF på 20. jun. 2023 kl. 07:45

2023-06-20T07:45:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2023 kl. 07:45
Linje 115:		Linje 115:
	[[Kategori:Romansk stil]]		[[Kategori:Romansk stil]]
	[[Kategori:Middelalderens Oslo]]		[[Kategori:Middelalderens Oslo]]
	{{F1}}		{{F1}}{{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2025 kl. 10:17
Linje 28:		Linje 28:
	I tillegg til hovedalteret var det en rekke sidealtere. [[1319]] nevnes det sju altere, og det kan ha vært flere, og mot slutten av 1300-tallet var det minst femten altere i kirken. Vi vet hvilke helgener mange av dem var viet til, for i [[diplom]] som omtaler donasjoner til kirken gis det ofte til et spesielt alter. Blant altere man kjenner til er:		I tillegg til hovedalteret var det en rekke sidealtere. [[1319]] nevnes det sju altere, og det kan ha vært flere, og mot slutten av 1300-tallet var det minst femten altere i kirken. Vi vet hvilke helgener mange av dem var viet til, for i [[diplom]] som omtaler donasjoner til kirken gis det ofte til et spesielt alter. Blant altere man kjenner til er:

	* St. Andreas' alter <ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=5097&s=n&str= DN V, nr. 495]</ref>		* St. Andreas' alter <ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=5097&s=n&str= DN V, nr. 495]</ref>
	* [[Anna selvtredje\|St. Anna]]<nowiki/>s alter <ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=2150&s=n&str= DN II, nr. 1018]</ref>		* [[Anna selvtredje\|St. Anna]]<nowiki/>s alter <ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=2150&s=n&str= DN II, nr. 1018]</ref>
	* St. Antonius' alter <ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=3593&s=n&str= DN IV, nr. 115]</ref>		* St. Antonius' alter <ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=3593&s=n&str= DN IV, nr. 115]</ref>
	* St. Bartholomeus og [[St. Barbara]]<nowiki/>s alter (innstiftet [[1461]] av [[Hartvig Krummedike]])<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=1970&s=n&str= DN II, nr. 838]</ref>		* St. Bartholomeus og [[St. Barbara]]<nowiki/>s alter (innstiftet [[1461]] av [[Hartvig Krummedike]])<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=1970&s=n&str= DN II, nr. 838]</ref>
	* St. Edmunds alter <ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=4037&s=n&str= DN IV, nr. 565]</ref>		* St. Edmunds alter <ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=4037&s=n&str= DN IV, nr. 565]</ref>
	* Hellig-legemsalteret / Sakraments og Kristi legemsalteret (nylig innstiftet i [[1415]])<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=1767&s=n&str= DN II, nr. 635]</ref>		* Hellig-legemsalteret / Sakraments og Kristi legemsalteret (nylig innstiftet i [[1415]])<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=1767&s=n&str= DN II, nr. 635]</ref>
	* Helligånd-alteret <ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=4882&s=n&str= DN V, nr. 280]</ref>		* Helligånd-alteret <ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=4882&s=n&str= DN V, nr. 280]</ref>
	* Mariaalteret		* Mariaalteret
	* St. Nikolais alter <ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=293&s=n&str= DN I, 292]</ref>		* St. Nikolais alter <ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=293&s=n&str= DN I, 292]</ref>
	* St. Peters alter (innstiftet [[1302]] av [[Lodver Svarte]]) <ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=293&s=n&str= DN II, nr. 65]</ref>		* St. Peters alter (innstiftet [[1302]] av [[Lodver Svarte]]) <ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=293&s=n&str= DN II, nr. 65]</ref>
	* St. Sebastians alter (nylig innstiftet i [[1349]])<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=1430&s=n&str= DN II, nr. 298]</ref>		* St. Sebastians alter (nylig innstiftet i [[1349]])<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=1430&s=n&str= DN II, nr. 298]</ref>
	* Sjelealteret (noe uklar dedikasjon, men nevnes flere ganger) <ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=5097&s=n&str= DN V, nr. 495]</ref>		* Sjelealteret (noe uklar dedikasjon, men nevnes flere ganger) <ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=5097&s=n&str= DN V, nr. 495]</ref>
	* Treenighetsalteret (St. Trinitatis' alter) <ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=5582&s=n&str= DN V, nr. 980]</ref>		* Treenighetsalteret (St. Trinitatis' alter) <ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=5582&s=n&str= DN V, nr. 980]</ref>

	Hallvardsskrinet (se nedenfor) sto ved høyalteret, og etter ombyggingen i 1260-året fikk det en enda mer framtredende plass. Det er mulig at det ble hevet over høyalteret, slik man ser i andre katedraler fra perioden.		Hallvardsskrinet (se nedenfor) sto ved høyalteret, og etter ombyggingen i 1260-året fikk det en enda mer framtredende plass. Det er mulig at det ble hevet over høyalteret, slik man ser i andre katedraler fra perioden.
Linje 72:		Linje 72:
	* [[Håkon Håkonsson Unge]] (kongssønn, død [[1257]])		* [[Håkon Håkonsson Unge]] (kongssønn, død [[1257]])

	Andre kunne også bli gravlagt i kirken, forutsatt at de ga donasjoner til kirken. Den velstående tyskeren [[Lodver Svarte]] ga i [[1302]] betydelige gaver, og ble lagt ved nær St. Peters alter som var en del av donasjonen<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=1188&s=n&str= DN II, nr. 65]</ref>.		Andre kunne også bli gravlagt i kirken, forutsatt at de ga donasjoner til kirken. Den velstående tyskeren [[Lodver Svarte]] ga i [[1302]] betydelige gaver, og ble lagt ved nær St. Peters alter som var en del av donasjonen<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=1188&s=n&str= DN II, nr. 65]</ref>.

	Et av de få gravminnene som er bevart (se bilde i galleriet nedenfor) tilhørte Magdalene Frantsdatter Berg. Hun var datter av superintendent [[Frants Berg]], og gifta seg i 1554 med superintendent [[Jens Nilssøn]]. Hun døde i barselseng i 1583. Begges portrett står på gravminnet, men avbildningen er så skada at man ikke kan se noen detaljer, men begges navn kan fortsatt leses i innskriften på gravminnet som ligger i kirkeruinen.		Et av de få gravminnene som er bevart (se bilde i galleriet nedenfor) tilhørte Magdalene Frantsdatter Berg. Hun var datter av superintendent [[Frants Berg]], og gifta seg i 1554 med superintendent [[Jens Nilssøn]]. Hun døde i barselseng i 1583. Begges portrett står på gravminnet, men avbildningen er så skada at man ikke kan se noen detaljer, men begges navn kan fortsatt leses i innskriften på gravminnet som ligger i kirkeruinen.