Halset (Klæbu) - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: kilde

2023-12-15T13:40:02Z

kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2023 kl. 13:40
Linje 74:		Linje 74:
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

			== Kilder og litteratur ==

			* Tulluan, Ola. ''Klæbuboka''. Utg. [Klæbu kommune]. II. 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015102348010\|side=225}}.

Olve Utne: {{bm}}

2021-09-24T10:18:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2021 kl. 10:18
Linje 73:		Linje 73:
	[[Kategori:Klæbu]]		[[Kategori:Klæbu]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
			{{bm}}

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Klæbu kommune» til «Kategori:Klæbu Kategori:Trondheim kommune»

2020-01-03T08:57:58Z

Teksterstatting – «Kategori:Klæbu kommune» til «Kategori:Klæbu Kategori:Trondheim kommune»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 08:57
Linje 71:		Linje 71:

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Klæbu kommune]]		[[Kategori:Klæbu]]
			[[Kategori:Trondheim kommune]]

Aslak Kittelsen: formatering

2014-03-26T13:32:57Z

formatering

Vis endringer

Astrid Grendstad på 26. mar. 2014 kl. 10:01

2014-03-26T10:01:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2014 kl. 10:01
Linje 3:		Linje 3:

	Få gårder i Klæbu har endret seg så mye som Halset. I 2014 er det ikke noe igjen av selve bruket, i stedet ligger boligmassen etter Halsetheimen (tidligere Klæbu off. Pleiehjem) på plassen. Bygningen som huset Sletten skole, som opprinnelig lå like ved tunet på gården står fortsatt i 2014. Det gir en indikasjon på plasseringen.		Få gårder i Klæbu har endret seg så mye som Halset. I 2014 er det ikke noe igjen av selve bruket, i stedet ligger boligmassen etter Halsetheimen (tidligere Klæbu off. Pleiehjem) på plassen. Bygningen som huset Sletten skole, som opprinnelig lå like ved tunet på gården står fortsatt i 2014. Det gir en indikasjon på plasseringen.

			<gallery>
			Fil:Halset.jpg\|Bildetekst1
			Fil:Example.jpg\|Bildetekst2
			</gallery>

	I middelalderen var gården trolig et kirke- eller klostergods. Først i 1647 vet en mer om eiendomsforholdene. {{DEFAULTSORT: Christopher Caspersen Schøller}}eier da Halset. Han eide da mange av gårdene i bygda, som han kjøpte opp etter reformasjonen i 1536.		I middelalderen var gården trolig et kirke- eller klostergods. Først i 1647 vet en mer om eiendomsforholdene. {{DEFAULTSORT: Christopher Caspersen Schøller}}eier da Halset. Han eide da mange av gårdene i bygda, som han kjøpte opp etter reformasjonen i 1536.

Cnyborg på 17. mar. 2014 kl. 21:42

2014-03-17T21:42:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2014 kl. 21:42
Linje 1:		Linje 1:
			{{opprydning}}
	Gården '''[[Halset (Klæbu)\|Halset]]''' (gnr.22) ligger sentralt i [[Klæbu kommune\|Klæbu]], like ved [[Klæbu kirke\|kirka]] og det som i 2014 er sentrum av bygda. Halset ligger på et platå som Nidelva har vært med å dannet etter siste istid. Frodig og lett dyrkbar jord. Gårdsnavnet Halset er vanlig i mange bygder i Norge. Første delen "Hall" kan ha flere betydninger. Det kan komme av det norrøne mannsnavnet Hallr, i så fall etter første rydningsmannen av gården. Navnet kan også bety jord som heller, noe som samsvarer med terrenget på gården. Mye av jorda ligger i en sør- og vesthelling. Gården har god jord for dyrking av korn, noe som igjen kommer av at Halset ligger under den marine grense i Klæbu (160 m.o.h.).		Gården '''[[Halset (Klæbu)\|Halset]]''' (gnr.22) ligger sentralt i [[Klæbu kommune\|Klæbu]], like ved [[Klæbu kirke\|kirka]] og det som i 2014 er sentrum av bygda. Halset ligger på et platå som Nidelva har vært med å dannet etter siste istid. Frodig og lett dyrkbar jord. Gårdsnavnet Halset er vanlig i mange bygder i Norge. Første delen "Hall" kan ha flere betydninger. Det kan komme av det norrøne mannsnavnet Hallr, i så fall etter første rydningsmannen av gården. Navnet kan også bety jord som heller, noe som samsvarer med terrenget på gården. Mye av jorda ligger i en sør- og vesthelling. Gården har god jord for dyrking av korn, noe som igjen kommer av at Halset ligger under den marine grense i Klæbu (160 m.o.h.).

Kallrustad: formatering

2014-03-17T10:00:04Z

formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2014 kl. 10:00
Linje 1:		Linje 1:
	~~====~~ '''Halset (Klæbu)''' ~~====~~		Gården '''[[Halset (Klæbu)\|Halset]]''' (gnr.22) ligger sentralt i [[Klæbu kommune\|Klæbu]], like ved [[Klæbu kirke\|kirka]] og det som i 2014 er sentrum av bygda. Halset ligger på et platå som Nidelva har vært med å dannet etter siste istid. Frodig og lett dyrkbar jord. Gårdsnavnet Halset er vanlig i mange bygder i Norge. Første delen "Hall" kan ha flere betydninger. Det kan komme av det norrøne mannsnavnet Hallr, i så fall etter første rydningsmannen av gården. Navnet kan også bety jord som heller, noe som samsvarer med terrenget på gården. Mye av jorda ligger i en sør- og vesthelling. Gården har god jord for dyrking av korn, noe som igjen kommer av at Halset ligger under den marine grense i Klæbu (160 m.o.h.).

	~~Gården Halset~~ (~~Gnr~~.22) ligger sentralt i Klæbu, like ved kirka og det som i 2014 er sentrum av bygda. Halset ligger på et platå som Nidelva har vært med å dannet etter siste istid. Frodig og lett dyrkbar jord. Gårdsnavnet Halset er vanlig i mange bygder i Norge. Første delen "Hall" kan ha flere betydninger. Det kan komme av det norrøne mannsnavnet Hallr, i så fall etter første rydningsmannen av gården. Navnet kan også bety jord som heller, noe som samsvarer med terrenget på gården. Mye av jorda ligger i en sør- og vesthelling. Gården har god jord for dyrking av korn, noe som igjen kommer av at Halset ligger under den marine grense i Klæbu (160 m.o.h.).

	Få gårder i Klæbu har endret seg så mye som Halset. I 2014 er det ikke noe igjen av selve bruket, i stedet ligger boligmassen etter Halsetheimen (tidligere Klæbu off. Pleiehjem) på plassen. Bygningen som huset Sletten skole, som opprinnelig lå like ved tunet på gården står fortsatt i 2014. Det gir en indikasjon på plasseringen.		Få gårder i Klæbu har endret seg så mye som Halset. I 2014 er det ikke noe igjen av selve bruket, i stedet ligger boligmassen etter Halsetheimen (tidligere Klæbu off. Pleiehjem) på plassen. Bygningen som huset Sletten skole, som opprinnelig lå like ved tunet på gården står fortsatt i 2014. Det gir en indikasjon på plasseringen.
Linje 70:		Linje 68:
	Peder giftet seg for III. gang med Johanna Evensdtr.		Peder giftet seg for III. gang med Johanna Evensdtr.
	Peder må ha vært en voldsmann. I 1776 ble han dømt til to års tukthus for mishandling av sin kone, og for ugudelig adferd. I 1779 dømmes han til 838 døgn fengsel for mishandling av sine foreldre. I 1784 sitter han som soldat på Trondheim festning for å sone sine domsbøter. Til slutt lever han som husmann på Brannhaugen. I 1785 ble Halset bygslet av Jon Olsen Meuglen, som igjen deler gården i 1807 med sin halvbror, Anders Olsen.		Peder må ha vært en voldsmann. I 1776 ble han dømt til to års tukthus for mishandling av sin kone, og for ugudelig adferd. I 1779 dømmes han til 838 døgn fengsel for mishandling av sine foreldre. I 1784 sitter han som soldat på Trondheim festning for å sone sine domsbøter. Til slutt lever han som husmann på Brannhaugen. I 1785 ble Halset bygslet av Jon Olsen Meuglen, som igjen deler gården i 1807 med sin halvbror, Anders Olsen.

			[[Kategori:Garder]]
			[[Kategori:Klæbu kommune]]

Astrid Grendstad på 16. mar. 2014 kl. 20:40

2014-03-16T20:40:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2014 kl. 20:40
Linje 65:		Linje 65:
	Halvard gifter seg for II. gang med Gjertrud Monsdtr. Tillerrønningen (1728-1800).		Halvard gifter seg for II. gang med Gjertrud Monsdtr. Tillerrønningen (1728-1800).
	Halvard gifter seg for III. gang med enke Barbro Arntsdtr. Halset (1730-1815). Barbro døde på Tillermarken.		Halvard gifter seg for III. gang med enke Barbro Arntsdtr. Halset (1730-1815). Barbro døde på Tillermarken.
			XI. Peder Halvarsen født i 1749, gift I. gang med Karen Simonsdtr. fra Melhus. Bygslet Halset i 1775. Barn:
			1. Simon født i 1771. I 1807 er han artillerist i Oslo.
			Peder giftet seg for II. gang med Ingeborg Andersdtr. Guttustein født i 1740.
			Peder giftet seg for III. gang med Johanna Evensdtr.
			Peder må ha vært en voldsmann. I 1776 ble han dømt til to års tukthus for mishandling av sin kone, og for ugudelig adferd. I 1779 dømmes han til 838 døgn fengsel for mishandling av sine foreldre. I 1784 sitter han som soldat på Trondheim festning for å sone sine domsbøter. Til slutt lever han som husmann på Brannhaugen. I 1785 ble Halset bygslet av Jon Olsen Meuglen, som igjen deler gården i 1807 med sin halvbror, Anders Olsen.

Astrid Grendstad på 16. mar. 2014 kl. 20:33

2014-03-16T20:33:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2014 kl. 20:33
Linje 48:		Linje 48:
	1. Sigrid født i 1716, gift med Ole Brøset på Strinda.		1. Sigrid født i 1716, gift med Ole Brøset på Strinda.
	2. Ingeborg født i 1720, gift med Anders Olsen Glinset på Strinda.		2. Ingeborg født i 1720, gift med Anders Olsen Glinset på Strinda.

			VIII. Ane Pederdtr. gifter seg for II. gang i 1725 med Anders Larsen. Det står dårlig til med økonomien, men Ane vil prøve å betale skylden.
			IX. Peder Pedersen (1696-1765), gift med Ingeborg Andersdtr. Fjærem (1696-1778). Han bygslet gården i 1728 og kaller seg da Peder Pedersen Herjuwend (Herjuan i Malvik, var nok hos bror sin der). Barn:
			1. Halvard født i 1724, neste bruker.
			2. Marit født i 1725, gift med Ole Larsen Ulset.
			3. Gjertrud, gift med Peder larsen Ulset. Bodde på Teigen.
			4. Peder født i 1732, gift med enke Kari Iversdtr. Tulluan. Flyttet til Nygaarden i 1772.
			X. Halvard Pedersen (1724-1807), gift I. gang med Eli Larsdtr. født i 1720, og død på Brannhaugen i 1784.
			Han bygsler Halset i 1758, men levde sine siste år som husmann på Brannhaugen. Barn:
			1. Peder født i 1749, neste bruker.
			2. Sigrid født i 1750, gift med Peder.
			3. Sivert født i 1754, gift med Gjertrud Jonsdtr. Eidstu. Bodde på Snustad på Malvik.
			4. Anders født i 1756. Bodde på Heggdalen i Strinda.
			5. Ingeborg født i 1759, gift med Anders Larsen Ulset.
			6. Lars født i 1765. Bodde på Horg i Melhus.
			Halvard gifter seg for II. gang med Gjertrud Monsdtr. Tillerrønningen (1728-1800).
			Halvard gifter seg for III. gang med enke Barbro Arntsdtr. Halset (1730-1815). Barbro døde på Tillermarken.

Astrid Grendstad på 16. mar. 2014 kl. 20:21

2014-03-16T20:21:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2014 kl. 20:21
Linje 38:		Linje 38:
	4. Guru, gift med Harkel Olsen Lysklett.		4. Guru, gift med Harkel Olsen Lysklett.
	5. Sigrid død i 1714, gift med Peder Bjørnstad på Malvik.		5. Sigrid død i 1714, gift med Peder Bjørnstad på Malvik.
			VII. Peder Pedersen (1658-1724), gift I. gang med Sigrid Olsdtr. død i 1713. Boet er da falitt. Peder bygslet Halset i 1686. Husene på gården barnt ned i 1697, og Peder mistet alt han eide. Barn:
			1. Ole født i 1690, død som legdeslem.
			2. Peder født i 1696, bruker IX.
			3. Brynhild født i 1698, gift med Ole Vikhammerløkken i Malvik.
			4. Sivert født i 1700, bor på Herjuan i Malvik.
			5. Esten født i 1702, gift først på Lysklett, senere på Engelsås i Bratsberg.
			6. Guru født i 1704, død i 1772 på Vikhammerløkken.
			Peder gifter seg for II. gang med Ane Pederdtr. Barn:
			1. Sigrid født i 1716, gift med Ole Brøset på Strinda.
			2. Ingeborg født i 1720, gift med Anders Olsen Glinset på Strinda.