Halsten Knudsen (1805-1855) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «\[\[([^|\]]+)\|'''([^']+)'''\]\]» til «'''$2'''»

2026-06-29T11:00:15Z

Teksterstatting – «\[\[([^|\]]+)\|'''([^']+)'''\]\]» til «'''$2'''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2026 kl. 11:00
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Hattemagerfeiden 1851 1.PNG\|miniatyr\|Bilde av artikkelen "Hattemagerfeiden paa Ringerike" skrevet av Henrik Ibsen. Artikkelen var å finne i Andhrimner 3. august 1851.]]		[[Fil:Hattemagerfeiden 1851 1.PNG\|miniatyr\|Bilde av artikkelen "Hattemagerfeiden paa Ringerike" skrevet av Henrik Ibsen. Artikkelen var å finne i Andhrimner 3. august 1851.]]
	[[Halsten Knudsen (1805-1855)\|~~'''~~Halsten Knudsen''']] ble født 15. april 1805 i [[Drammen]] og døde 7. september 1855 i [[Christiania]]. Han var kjent som hattemakeren som tidlig kjempet for arbeiderrettigheter. Han var en viktig medarbeider til [[Marcus Thrane]], var tidlige lokal leder for arbeiderforeningen på Ringerike og etablerte arbeiderforeninger både på Hadeland og i Land.		'''[[Halsten Knudsen (1805-1855)\|Halsten Knudsen]]''' ble født 15. april 1805 i [[Drammen]] og døde 7. september 1855 i [[Christiania]]. Han var kjent som hattemakeren som tidlig kjempet for arbeiderrettigheter. Han var en viktig medarbeider til [[Marcus Thrane]], var tidlige lokal leder for arbeiderforeningen på Ringerike og etablerte arbeiderforeninger både på Hadeland og i Land.

	== Familie ==		== Familie ==

Vidariv: /* Kilder */ hbr

2025-04-14T12:10:38Z

Kilder: hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2025 kl. 12:10
Linje 18:		Linje 18:
	* Ropeid, Andreas (1977). Hattemakarkrigen på Hønefoss. I: Tore Pryser (red.): ''Thranerørsla i norske bygder. ''{{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007072704006}}.		* Ropeid, Andreas (1977). Hattemakarkrigen på Hønefoss. I: Tore Pryser (red.): ''Thranerørsla i norske bygder. ''{{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007072704006}}.
	* Kjartan Skogly Kversøy (2021). Hattemakerfeiden, lensmannen og svigerdatteren. Blogg. ''www.pennenermektigere.no [https://pennenermektigere.no/kjartaniske-vers-hattemakerfeiden-lensmannen-og-svigerdatteren/]''		* Kjartan Skogly Kversøy (2021). Hattemakerfeiden, lensmannen og svigerdatteren. Blogg. ''www.pennenermektigere.no [https://pennenermektigere.no/kjartaniske-vers-hattemakerfeiden-lensmannen-og-svigerdatteren/]''
			* {{hbr1-1\|pd00000005599873\|Halsten Knudsen}}

	{{Bm}}		{{Bm}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Siri Iversen: lenker til nettbiblioteket

2025-04-11T08:19:22Z

lenker til nettbiblioteket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2025 kl. 08:19
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Halsten var gift med [[Ellen Kirstine Ridder (1803–1867)\|Ellen Kirstine Ridder]] (1803-1867. Hans far var bjelkehuggeren Knud Halstensen og moren het Aase Maria Andersdatter.		Halsten var gift med [[Ellen Kirstine Ridder (1803–1867)\|Ellen Kirstine Ridder]] (1803-1867). Hans far var bjelkehuggeren Knud Halstensen og moren het Aase Maria Andersdatter.

	== Virke ==		== Virke ==
Linje 12:		Linje 12:
	== Kilder ==		== Kilder ==

	* Peik Nustad (1999). Norges mest revolusjonære mann. I: Rundtom - Lokalhistorie fra Drammen nr. 4 ~~[https://www~~.nb.no~~/items/1c0c22a51e955f91e63c969ae16fb5b1?page~~=~~3&searchText=%22Halsten%20Knudsen%22]~~		* Peik Nustad (1999). Norges mest revolusjonære mann. I: Rundtom - Lokalhistorie fra Drammen nr. 4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022060880067_004\|side=5}}.
	* Henrik Ibsen (1851). Hattemagerfeiden paa Ringerike''.'' I: bladet ''Andhrimmer. ~~[https://www.~~nb.no~~/items/4f6e5f8f2af1c4320b503cd5fbb97dd0?page~~=~~5&searchText=Hattemagerfeiden]''~~		* Henrik Ibsen (1851). Hattemagerfeiden paa Ringerike''.'' I: bladet ''Andhrimmer. ''{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023071080002_031\|side=6}}.
	* Kåre Norli (1981). ''Ringerike''. Lief Holtedals forlag ~~[https://www~~.nb.no~~/items/b45887cae08c348d38b40554e18fa619?page=39&searchText=Hattemakerfeiden]~~		* Kåre Norli (1981). ''Ringerike''. Lief Holtedals forlag. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016062048076}}.
	* Ropeid, Andreas (1965). ''Hønefoss,'' bind 2, 1965, s. 123–183 ~~[https://www~~.nb.no~~/items/3bab0224710a5c4eb2eaf1fc4a1e6af8?page=0&searchText=%22H%C3%B8nefoss%22]~~		* Ropeid, Andreas (1965). ''Hønefoss,'' bind 2, 1965, s. 123–183. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012090308079}}.
	* Ropeid, Andreas (1977). Hattemakarkrigen på Hønefoss. I: Tore Pryser (red.): ''Thranerørsla i norske bygder ~~[https://www~~.nb.no~~/items/281ef1b47ed286d8a0bced530a1a3011?page=0&searchText=%22Hattemakarkrigen%22]''~~		* Ropeid, Andreas (1977). Hattemakarkrigen på Hønefoss. I: Tore Pryser (red.): ''Thranerørsla i norske bygder. ''{{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007072704006}}.
	* Kjartan Skogly Kversøy (2021). Hattemakerfeiden, lensmannen og svigerdatteren. Blogg. ''www.pennenermektigere.no [https://pennenermektigere.no/kjartaniske-vers-hattemakerfeiden-lensmannen-og-svigerdatteren/]''		* Kjartan Skogly Kversøy (2021). Hattemakerfeiden, lensmannen og svigerdatteren. Blogg. ''www.pennenermektigere.no [https://pennenermektigere.no/kjartaniske-vers-hattemakerfeiden-lensmannen-og-svigerdatteren/]''
	{{Bm}}		{{Bm}}

Cnyborg på 2. sep. 2024 kl. 06:33

2024-09-02T06:33:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2024 kl. 06:33
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Hattemagerfeiden 1851 1.PNG\|miniatyr\|Bilde av artikkelen "Hattemagerfeiden paa Ringerike" skrevet av Henrik Ibsen. Artikkelen var å finne i Andhrimner 3. august 1851.]]		[[Fil:Hattemagerfeiden 1851 1.PNG\|miniatyr\|Bilde av artikkelen "Hattemagerfeiden paa Ringerike" skrevet av Henrik Ibsen. Artikkelen var å finne i Andhrimner 3. august 1851.]]
	Halsten Knudsen ble født 15. april 1805 i Drammen og døde 7. september 1855 i Christiania. Han var kjent som hattemakeren som tidlig kjempet for arbeiderrettigheter. Han var en viktig medarbeider til [[Marcus Thrane]], var tidlige lokal leder for arbeiderforeningen på Ringerike og etablerte arbeiderforeninger både på Hadeland og i Land.		[[Halsten Knudsen (1805-1855)\|'''Halsten Knudsen''']] ble født 15. april 1805 i [[Drammen]] og døde 7. september 1855 i [[Christiania]]. Han var kjent som hattemakeren som tidlig kjempet for arbeiderrettigheter. Han var en viktig medarbeider til [[Marcus Thrane]], var tidlige lokal leder for arbeiderforeningen på Ringerike og etablerte arbeiderforeninger både på Hadeland og i Land.

	== Familie ==		== Familie ==
	Halsten var gift med Ellen Kirstine Ridder (1803-1867. Hans far var bjelkehuggeren Knud Halstensen og moren het Aase Maria Andersdatter.		Halsten var gift med [[Ellen Kirstine Ridder (1803–1867)\|Ellen Kirstine Ridder]] (1803-1867. Hans far var bjelkehuggeren Knud Halstensen og moren het Aase Maria Andersdatter.

	== Virke ==		== Virke ==

Cnyborg på 2. sep. 2024 kl. 06:22

2024-09-02T06:22:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2024 kl. 06:22
Linje 18:		Linje 18:
	* Ropeid, Andreas (1977). Hattemakarkrigen på Hønefoss. I: Tore Pryser (red.): ''Thranerørsla i norske bygder [https://www.nb.no/items/281ef1b47ed286d8a0bced530a1a3011?page=0&searchText=%22Hattemakarkrigen%22]''		* Ropeid, Andreas (1977). Hattemakarkrigen på Hønefoss. I: Tore Pryser (red.): ''Thranerørsla i norske bygder [https://www.nb.no/items/281ef1b47ed286d8a0bced530a1a3011?page=0&searchText=%22Hattemakarkrigen%22]''
	* Kjartan Skogly Kversøy (2021). Hattemakerfeiden, lensmannen og svigerdatteren. Blogg. ''www.pennenermektigere.no [https://pennenermektigere.no/kjartaniske-vers-hattemakerfeiden-lensmannen-og-svigerdatteren/]''		* Kjartan Skogly Kversøy (2021). Hattemakerfeiden, lensmannen og svigerdatteren. Blogg. ''www.pennenermektigere.no [https://pennenermektigere.no/kjartaniske-vers-hattemakerfeiden-lensmannen-og-svigerdatteren/]''
			{{Bm}}
			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Hattemakere]]
			[[Kategori:Drammen kommune]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Fødsler i 1805]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1855]]
			{{DEFAULTSORT:Knudsen, Halsten}}

Kjartansk: Lagt til lenker og utfyllende informasjon

2024-08-29T06:59:55Z

Lagt til lenker og utfyllende informasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2024 kl. 06:59
Linje 6:		Linje 6:

	== Virke ==		== Virke ==
	I artikkelen "Norges mest revolusjonære mann" skriver historikeren Peik Nustad (1999) at Halsten Knudsen først ble utdannet til hattemaker i Christiania og siden ~~fikk~~ borgerskap som hattemaker i Drammen i 1831. Han fikk etter hvert arbeid på Hønefoss hos hattemaker Lars Andersen. Da Andersen døde giftet han seg med enken Ellen Kirstine Ridder. Han overtok dermed også hattemakerbedriften. Mot slutten av 1840-tallet endret motene seg og det var ikke lenger like vanlig å gå med hatt. De fleste foretrakk en lue. Det var i denne perioden krevende økonomisk å være hattemaker. Halsten ~~var nok~~ etter hvert klar for nye oppgaver.		I artikkelen "Norges mest revolusjonære mann" skriver historikeren Peik Nustad (1999) at Halsten Knudsen først ble utdannet til hattemaker i Christiania. Han fikk siden borgerskap som hattemaker i Drammen i 1831. Han fikk etter hvert arbeid på Hønefoss hos hattemaker Lars Andersen. Da Andersen døde giftet han seg med enken Ellen Kirstine Ridder. Han overtok dermed også hattemakerbedriften. Mot slutten av 1840-tallet endret motene seg og det var ikke lenger like vanlig å gå med hatt. De fleste foretrakk en lue. Det var i denne perioden krevende økonomisk å være hattemaker. Dette bidro kanskje til at Halsten etter hvert var klar for nye oppgaver.

	I 1849 holdt Marcus Thrane møter på Hønefoss om arbeiderrettigheter. Halsten ble inspirert og ble valgt som leder i det nystartede arbeiderforeningen på Ringerike. I 1851 var han sentral i det som skulle bli hetende [[Hattemakerkrigen]] eller hattemakerfeiden på Hønefoss. Henrik Ibsen skrev om saken i Andhrimner 3. august 1851. Han støttet arbeidernes sak. ~~Han~~ våget som en av få å latterliggjøre myndighetene for deres håndtering av konflikten. Halsten ble arrestert for agitasjon og hans støttespillere reagerte med opprør. De sørget for å befri Halsten. Etter opprøret var over ble ~~han~~ arrestert igjen og satt resten av sitt liv i fengsel. Han døde i 1855 av kolera. Han ble begravet på kolerakirkegården på Tøyen i Christiania.		I 1849 holdt Marcus Thrane møter på Hønefoss om arbeiderrettigheter. Halsten ble inspirert og ble valgt som leder i det nystartede arbeiderforeningen på Ringerike. I 1851 var han sentral i det som skulle bli hetende [[Hattemakerkrigen]] eller hattemakerfeiden på Hønefoss. Henrik Ibsen skrev om saken i Andhrimner 3. august 1851. Han støttet arbeidernes sak. Ibsen våget som en av få å latterliggjøre myndighetene for deres håndtering av konflikten. Halsten ble arrestert for agitasjon og hans støttespillere reagerte med opprør. De sørget i første omgang for å befri Halsten. Han valgte så å rømme byen. Halsten følte seg ikke ferdig med saken, så han samlet en gruppe frustrerte arbeidere for å marsjere inn til Hønefoss for å kreve sin rett. Myndighetene var for dem dessverre godt forberedt. Gruppen Halsten hadde samlet innså at arbeidere med jordbruktreskaper ikke hadde en sjanse mot trente soldater med geværer og kanoner. Etter opprøret var over ble Halsten arrestert igjen og satt resten av sitt liv i fengsel. Han døde i 1855 av kolera. Han ble begravet på kolerakirkegården på Tøyen i Christiania.

	== Kilder ==		== Kilder ==

	* Peik Nustad (1999). Norges mest revolusjonære mann. I: Rundtom - Lokalhistorie fra Drammen nr. 4		* Peik Nustad (1999). Norges mest revolusjonære mann. I: Rundtom - Lokalhistorie fra Drammen nr. 4 [https://www.nb.no/items/1c0c22a51e955f91e63c969ae16fb5b1?page=3&searchText=%22Halsten%20Knudsen%22]
	* Henrik Ibsen (1851). Hattemagerfeiden paa Ringerike''.'' I: bladet ''Andhrimmer.''		* Henrik Ibsen (1851). Hattemagerfeiden paa Ringerike''.'' I: bladet ''Andhrimmer. [https://www.nb.no/items/4f6e5f8f2af1c4320b503cd5fbb97dd0?page=5&searchText=Hattemagerfeiden]''
	* Kåre Norli (1981). ''Ringerike''. Lief Holtedals forlag		* Kåre Norli (1981). ''Ringerike''. Lief Holtedals forlag [https://www.nb.no/items/b45887cae08c348d38b40554e18fa619?page=39&searchText=Hattemakerfeiden]
	* Ropeid, Andreas (1965). ''Hønefoss,'' bind 2, 1965, s. 123–183		* Ropeid, Andreas (1965). ''Hønefoss,'' bind 2, 1965, s. 123–183 [https://www.nb.no/items/3bab0224710a5c4eb2eaf1fc4a1e6af8?page=0&searchText=%22H%C3%B8nefoss%22]
	* Ropeid, Andreas (1977). Hattemakarkrigen på Hønefoss. I: Tore Pryser (red.): ''Thranerørsla i norske bygder''		* Ropeid, Andreas (1977). Hattemakarkrigen på Hønefoss. I: Tore Pryser (red.): ''Thranerørsla i norske bygder [https://www.nb.no/items/281ef1b47ed286d8a0bced530a1a3011?page=0&searchText=%22Hattemakarkrigen%22]''
	* Kjartan Skogly Kversøy (2021). Hattemakerfeiden, lensmannen og svigerdatteren. Blogg. ''www.pennenermektigere.no''		* Kjartan Skogly Kversøy (2021). Hattemakerfeiden, lensmannen og svigerdatteren. Blogg. ''www.pennenermektigere.no [https://pennenermektigere.no/kjartaniske-vers-hattemakerfeiden-lensmannen-og-svigerdatteren/]''

Kjartansk: Lagt til bilde og lagt til litt informasjon

2024-08-28T17:13:28Z

Lagt til bilde og lagt til litt informasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2024 kl. 17:13
Linje 1:		Linje 1:
	Halsten Knudsen ble født 15. april 1805 i Drammen og døde 7. september 1855 i Christiania. Han var kjent som hattemakeren som tidlig kjempet for arbeiderrettigheter. Han var en viktig medarbeider til [[Marcus Thrane]], var tidlige lokal leder for arbeiderforeningen på Ringerike og etablerte arbeiderforeninger både på Hadeland og i Land.		[[Fil:Hattemagerfeiden 1851 1.PNG\|miniatyr\|Bilde av artikkelen "Hattemagerfeiden paa Ringerike" skrevet av Henrik Ibsen. Artikkelen var å finne i Andhrimner 3. august 1851.]]
			Halsten Knudsen ble født 15. april 1805 i Drammen og døde 7. september 1855 i Christiania. Han var kjent som hattemakeren som tidlig kjempet for arbeiderrettigheter. Han var en viktig medarbeider til [[Marcus Thrane]], var tidlige lokal leder for arbeiderforeningen på Ringerike og etablerte arbeiderforeninger både på Hadeland og i Land.

	== Familie ==		== Familie ==
Linje 7:		Linje 8:
	I artikkelen "Norges mest revolusjonære mann" skriver historikeren Peik Nustad (1999) at Halsten Knudsen først ble utdannet til hattemaker i Christiania og siden fikk borgerskap som hattemaker i Drammen i 1831. Han fikk etter hvert arbeid på Hønefoss hos hattemaker Lars Andersen. Da Andersen døde giftet han seg med enken Ellen Kirstine Ridder. Han overtok dermed også hattemakerbedriften. Mot slutten av 1840-tallet endret motene seg og det var ikke lenger like vanlig å gå med hatt. De fleste foretrakk en lue. Det var i denne perioden krevende økonomisk å være hattemaker. Halsten var nok etter hvert klar for nye oppgaver.		I artikkelen "Norges mest revolusjonære mann" skriver historikeren Peik Nustad (1999) at Halsten Knudsen først ble utdannet til hattemaker i Christiania og siden fikk borgerskap som hattemaker i Drammen i 1831. Han fikk etter hvert arbeid på Hønefoss hos hattemaker Lars Andersen. Da Andersen døde giftet han seg med enken Ellen Kirstine Ridder. Han overtok dermed også hattemakerbedriften. Mot slutten av 1840-tallet endret motene seg og det var ikke lenger like vanlig å gå med hatt. De fleste foretrakk en lue. Det var i denne perioden krevende økonomisk å være hattemaker. Halsten var nok etter hvert klar for nye oppgaver.

	I 1849 holdt Marcus Thrane møter på Hønefoss om arbeiderrettigheter. Halsten ble inspirert og ble valgt som leder i det nystartede arbeiderforeningen på Ringerike. I 1851 var han sentral i det som skulle bli hetende [[Hattemakerkrigen]] eller hattemakerfeiden på Hønefoss. Halsten ble arrestert for agitasjon og hans støttespillere reagerte med opprør. ~~Han~~ ble arrestert igjen og satt resten av sitt liv i fengsel. Han døde i 1855 av kolera.		I 1849 holdt Marcus Thrane møter på Hønefoss om arbeiderrettigheter. Halsten ble inspirert og ble valgt som leder i det nystartede arbeiderforeningen på Ringerike. I 1851 var han sentral i det som skulle bli hetende [[Hattemakerkrigen]] eller hattemakerfeiden på Hønefoss. Henrik Ibsen skrev om saken i Andhrimner 3. august 1851. Han støttet arbeidernes sak. Han våget som en av få å latterliggjøre myndighetene for deres håndtering av konflikten. Halsten ble arrestert for agitasjon og hans støttespillere reagerte med opprør. De sørget for å befri Halsten. Etter opprøret var over ble han arrestert igjen og satt resten av sitt liv i fengsel. Han døde i 1855 av kolera. Han ble begravet på kolerakirkegården på Tøyen i Christiania.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Kjartansk: Rettet skrivefeil

2024-08-28T16:31:12Z

Rettet skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2024 kl. 16:31
Linje 5:		Linje 5:

	== Virke ==		== Virke ==
	I artikkelen "Norges mest revolusjonære mann" skriver historikeren Peik Nustad (1999) at Halsten Knudsen ble utdannet til hattemaker i Christiania og fikk borgerskap som hattemaker i Drammen i 1831. Han fikk etter hvert arbeid på Hønefoss hos hattemaker Lars Andersen. Da Andersen døde giftet han seg med enken Ellen ~~Kristine~~ Ridder og overtok hattemakerbedriften. Mot slutten av 1840-tallet endret motene seg og det var ikke lenger like vanlig å gå med hatt. De fleste foretrakk en lue. Det var i denne perioden krevende økonomisk å være hattemaker.		I artikkelen "Norges mest revolusjonære mann" skriver historikeren Peik Nustad (1999) at Halsten Knudsen først ble utdannet til hattemaker i Christiania og siden fikk borgerskap som hattemaker i Drammen i 1831. Han fikk etter hvert arbeid på Hønefoss hos hattemaker Lars Andersen. Da Andersen døde giftet han seg med enken Ellen Kirstine Ridder. Han overtok dermed også hattemakerbedriften. Mot slutten av 1840-tallet endret motene seg og det var ikke lenger like vanlig å gå med hatt. De fleste foretrakk en lue. Det var i denne perioden krevende økonomisk å være hattemaker. Halsten var nok etter hvert klar for nye oppgaver.

	I 1849 holdt Marcus Thrane møter på Hønefoss om arbeiderrettigheter. Halsten ble inspirert og ble valgt som leder i det nystartede arbeiderforeningen på Ringerike. I 1851 var han sentral i det som skulle bli hetende [[Hattemakerkrigen]] eller hattemakerfeiden på Hønefoss. Halsten ble arrestert for agitasjon og hans støttespillere reagerte med opprør. Han ble arrestert igjen og satt resten av sitt liv i fengsel. Han døde i 1855 av kolera.		I 1849 holdt Marcus Thrane møter på Hønefoss om arbeiderrettigheter. Halsten ble inspirert og ble valgt som leder i det nystartede arbeiderforeningen på Ringerike. I 1851 var han sentral i det som skulle bli hetende [[Hattemakerkrigen]] eller hattemakerfeiden på Hønefoss. Halsten ble arrestert for agitasjon og hans støttespillere reagerte med opprør. Han ble arrestert igjen og satt resten av sitt liv i fengsel. Han døde i 1855 av kolera.

Kjartansk: Etablert side for Halsten Knudsen

2024-08-28T13:19:22Z

Etablert side for Halsten Knudsen

Ny side

Halsten Knudsen ble født 15. april 1805 i Drammen og døde 7. september 1855 i Christiania. Han var kjent som hattemakeren som tidlig kjempet for arbeiderrettigheter. Han var en viktig medarbeider til [[Marcus Thrane]], var tidlige lokal leder for arbeiderforeningen på Ringerike og etablerte arbeiderforeninger både på Hadeland og i Land.

== Familie ==
Halsten var gift med Ellen Kirstine Ridder (1803-1867. Hans far var bjelkehuggeren Knud Halstensen og moren het Aase Maria Andersdatter.

== Virke ==
I artikkelen "Norges mest revolusjonære mann" skriver historikeren Peik Nustad (1999) at Halsten Knudsen ble utdannet til hattemaker i Christiania og fikk borgerskap som hattemaker i Drammen i 1831. Han fikk etter hvert arbeid på Hønefoss hos hattemaker Lars Andersen. Da Andersen døde giftet han seg med enken Ellen Kristine Ridder og overtok hattemakerbedriften. Mot slutten av 1840-tallet endret motene seg og det var ikke lenger like vanlig å gå med hatt. De fleste foretrakk en lue. Det var i denne perioden krevende økonomisk å være hattemaker.

I 1849 holdt Marcus Thrane møter på Hønefoss om arbeiderrettigheter. Halsten ble inspirert og ble valgt som leder i det nystartede arbeiderforeningen på Ringerike. I 1851 var han sentral i det som skulle bli hetende [[Hattemakerkrigen]] eller hattemakerfeiden på Hønefoss. Halsten ble arrestert for agitasjon og hans støttespillere reagerte med opprør. Han ble arrestert igjen og satt resten av sitt liv i fengsel. Han døde i 1855 av kolera.

== Kilder ==

* Peik Nustad (1999). Norges mest revolusjonære mann. I: Rundtom - Lokalhistorie fra Drammen nr. 4
* Henrik Ibsen (1851). Hattemagerfeiden paa Ringerike''.'' I: bladet ''Andhrimmer.''
* Kåre Norli (1981). ''Ringerike''. Lief Holtedals forlag
* Ropeid, Andreas (1965). ''Hønefoss,'' bind 2, 1965, s. 123–183
* Ropeid, Andreas (1977). Hattemakarkrigen på Hønefoss. I: Tore Pryser (red.): ''Thranerørsla i norske bygder''
* Kjartan Skogly Kversøy (2021). Hattemakerfeiden, lensmannen og svigerdatteren. Blogg. ''www.pennenermektigere.no''