Halvard Lange (1902–1970) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: lenker

2024-12-09T14:35:57Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2024 kl. 14:35
Linje 10:		Linje 10:
	{{Thumb\| Atlanterhavspakten 1949 signaturer Lange og Morgenstierne.JPG \|Faksimile fra NATO-brosjyre om Atlanterhavspakten; de norske signaturene på originaldokumentet fra 4. april 1949; Halvard Lange og ambassadør i USA, [[Wilhelm Thorleif von Munthe af Morgenstierne (1887–1963) \|Wilhelm Morgenstierne]]. \|NATO/0383-04 NATO Graphics Studio.}}		{{Thumb\| Atlanterhavspakten 1949 signaturer Lange og Morgenstierne.JPG \|Faksimile fra NATO-brosjyre om Atlanterhavspakten; de norske signaturene på originaldokumentet fra 4. april 1949; Halvard Lange og ambassadør i USA, [[Wilhelm Thorleif von Munthe af Morgenstierne (1887–1963) \|Wilhelm Morgenstierne]]. \|NATO/0383-04 NATO Graphics Studio.}}

	Faren var generalsekretær i Den interparlamentariske union 1909–1933, og Lange tilbrakte derfor mye av barndom og ungdom utenlands, i Brussel og Genève. Etter examen artium ved Halling skole i 1920 studerte Halvard Lange filologi ved universitetet i Kristiania/Oslo, med avbrudd for studieopphold i Genève og London, og ble cand.philol. med hovedfag i historie i 1929. Hovedoppgaven handlet om Arbeiderpartiets etablering, og ble senere utgitt med tittelen ''Fra sekt til parti''.		Faren var generalsekretær i Den interparlamentariske union 1909–1933, og Lange tilbrakte derfor mye av barndom og ungdom utenlands, i [[Brussel]] og [[Genève]]. Etter [[examen artium]] ved Halling skole i 1920 studerte Halvard Lange filologi ved universitetet i Kristiania/Oslo, med avbrudd for studieopphold i Genève og [[London]], og ble cand.philol. med hovedfag i historie i 1929. Hovedoppgaven handlet om Arbeiderpartiets etablering, og ble senere utgitt med tittelen ''Fra sekt til parti''.

	I 1927 gikk han inn i Arbeiderpartiet etter å ha vært medlem av [[Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti ]]. På 1930-tallet arbeidet Lange med undervisning, forskning og politikk. Han var lærer ved Oslo Handelsgymnasium 1930-35 og sekretær i Arbeidernes Opplysningsforbund 1935-36. I 1938 ble han den første bestyreren på LOs folkehøgskole i Sørmarka i Aker. I 1933 ble han med i Arbeiderpartiets sentralstyre, hvor han satt i 36 år. Han var medlem av Oslo bystyre 1931–36 og Oslo skolestyre 1932–39.		I 1927 gikk han inn i Arbeiderpartiet etter å ha vært medlem av [[Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti]]. På 1930-tallet arbeidet Lange med undervisning, forskning og politikk. Han var lærer ved Oslo Handelsgymnasium 1930-35 og sekretær i Arbeidernes Opplysningsforbund 1935-36. I 1938 ble han den første bestyreren på LOs folkehøgskole i Sørmarka i Aker. I 1933 ble han med i Arbeiderpartiets sentralstyre, hvor han satt i 36 år. Han var medlem av Oslo bystyre 1931–36 og Oslo skolestyre 1932–39.

	Under krigen kom Lange tidlig med i sivilt motstandsarbeid. Han satt først i fangenskap i Norge 1940-41, ble sluppet fri, men senere fengslet igjen og satt i tysk fangenskap 1942-45, blant annet i Sachsenhausen. Det året; i 1942 talte han mot norskatlantisk alliansepolitikk for etterkrigstida; da på vegne av Hjemmefronten.		Under krigen kom Lange tidlig med i sivilt motstandsarbeid. Han satt først i fangenskap i Norge 1940-41, ble sluppet fri, men senere fengslet igjen og satt i tysk fangenskap 1942-45, blant annet i Sachsenhausen. Det året; i 1942 talte han mot norskatlantisk alliansepolitikk for etterkrigstida; da på vegne av Hjemmefronten.

Kallrustad: lenke

2024-10-04T11:10:57Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2024 kl. 11:10
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\| Halvard Lange foto 1949.jpg\| Halvard Lange fotografert som utenriksminister i 1949.\|Leif Ørnelund/Oslo Museum.}}		{{Thumb\| Halvard Lange foto 1949.jpg\| Halvard Lange fotografert som utenriksminister i 1949.\|Leif Ørnelund/Oslo Museum.}}
	'''[[Halvard Lange (1902–1970)\|Halvard Manthey Lange]]''' (født 16. september 1902 i [[Kristiania]], død 19. mai 1970 i Oslo) var historiker og politiker ([[Ap]].) Han var utenriksminister i rundt 19 år, Norges lengstsittende.		'''[[Halvard Lange (1902–1970)\|Halvard Manthey Lange]]''' (født 16. september 1902 i [[Kristiania]], død 19. mai 1970 i Oslo) var historiker og politiker ([[Ap]].) Han var [[Utenriksdepartementet\|utenriksminister]] i rundt 19 år, Norges lengstsittende.

	== Familie ==		== Familie ==

Cnyborg på 4. okt. 2024 kl. 10:26

2024-10-04T10:26:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2024 kl. 10:26
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Halvard Lange var sønn av læreren, fredspolitikeren og fredsprisvinneren (1921) [[Christian Lous Lange]] (1869–1938) og lærer [[Bertha Manthey (1867–1947)\|Bertha Manthey]] (1867–1947), og var oldebarn av Norges andre [[riksarkivar]] [[Christian Lange]]. Lange ble gift (for andre gang) i 1939 med læreren Aase Monsen (1911–1979), datter av skolemann, pressemann og politiker [[Christian Fredrik Monsen]] (1878-1954) og søster av blant andre pressemannen [[Per Monsen]] (1913-1985) og tegneren [[Randi Monsen]] (1910-1997). Han var far til historikeren [[Even Lange]] (f. 1946). Farens søster, Ellen, var gift med forfatteren [[Johan Bojer]] (1872-1959).		Halvard Lange var sønn av læreren, fredspolitikeren og fredsprisvinneren (1921) [[Christian Lous Lange]] (1869–1938) og lærer [[Bertha Manthey (1867–1947)\|Bertha Manthey]] (1867–1947), og var oldebarn av Norges andre [[riksarkivar]] [[Christian Lange]]. Han hadde flere søsken, blant annet motstandskvinnen [[Thora Manthey Lange (1899–1943)\|Thora Manthey Lange]] (1899–1943).

			Lange ble gift (for andre gang) i 1939 med læreren Aase Monsen (1911–1979), datter av skolemann, pressemann og politiker [[Christian Fredrik Monsen]] (1878-1954) og søster av blant andre pressemannen [[Per Monsen]] (1913-1985) og tegneren [[Randi Monsen]] (1910-1997). Han var far til historikeren [[Even Lange]] (f. 1946). Farens søster, Ellen, var gift med forfatteren [[Johan Bojer]] (1872-1959).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Cnyborg på 4. okt. 2024 kl. 10:19

2024-10-04T10:19:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2024 kl. 10:19
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Halvard Lange var sønn av læreren, fredspolitikeren og fredsprisvinneren (1921) [[Christian Lous Lange]] (1869–1938) og lærer Bertha Manthey (1867–1947), og var oldebarn av Norges andre [[riksarkivar]] [[Christian Lange]]. Lange ble gift (for andre gang) i 1939 med læreren Aase Monsen (1911–1979), datter av skolemann, pressemann og politiker [[Christian Fredrik Monsen]] (1878-1954) og søster av blant andre pressemannen [[Per Monsen]] (1913-1985) og tegneren [[Randi Monsen]] (1910-1997). Han var far til historikeren [[Even Lange]] (f. 1946). Farens søster, Ellen, var gift med forfatteren [[Johan Bojer]] (1872-1959).		Halvard Lange var sønn av læreren, fredspolitikeren og fredsprisvinneren (1921) [[Christian Lous Lange]] (1869–1938) og lærer [[Bertha Manthey (1867–1947)\|Bertha Manthey]] (1867–1947), og var oldebarn av Norges andre [[riksarkivar]] [[Christian Lange]]. Lange ble gift (for andre gang) i 1939 med læreren Aase Monsen (1911–1979), datter av skolemann, pressemann og politiker [[Christian Fredrik Monsen]] (1878-1954) og søster av blant andre pressemannen [[Per Monsen]] (1913-1985) og tegneren [[Randi Monsen]] (1910-1997). Han var far til historikeren [[Even Lange]] (f. 1946). Farens søster, Ellen, var gift med forfatteren [[Johan Bojer]] (1872-1959).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Cnyborg på 15. mai 2024 kl. 10:45

2024-05-15T10:45:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2024 kl. 10:45
Linje 30:		Linje 30:
	{{sitat\|- Halvard Lange står som den fremste eksponent for omsvinget i vårt lands utenrikspolitiske tenkning. Han var en av dem som førte Norge inn i en sikkerhetspolitisk allianse, og han holdt hele tiden fast ved den linje som ble valgt i 1948. Som utenriksminister trodde Halvard Lange at det skulle være mulig å føre videre en brobyggerpolitikk mellom øst og vest, og han så i NATO mer enn en militær allianse. … Han hadde et optimistisk syn på mennesket som fornuftsvesen, tross de erfaringer han hadde fra krig og konsentrasjonsleire.}}		{{sitat\|- Halvard Lange står som den fremste eksponent for omsvinget i vårt lands utenrikspolitiske tenkning. Han var en av dem som førte Norge inn i en sikkerhetspolitisk allianse, og han holdt hele tiden fast ved den linje som ble valgt i 1948. Som utenriksminister trodde Halvard Lange at det skulle være mulig å føre videre en brobyggerpolitikk mellom øst og vest, og han så i NATO mer enn en militær allianse. … Han hadde et optimistisk syn på mennesket som fornuftsvesen, tross de erfaringer han hadde fra krig og konsentrasjonsleire.}}

	Lange er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo) \|Vestre gravlund]] i Oslo, hvor han ligger han nær en annen utenriksminister, [[Knut Frydenlund]], og statsminister [[Trygve Bratteli]].		Lange er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo) \|Vestre gravlund]] i Oslo, hvor han ligger han nær en annen utenriksminister, [[Knut Frydenlund (1927–1987)\|Knut Frydenlund]], og statsminister [[Trygve Bratteli]].

	== Kilder og referanser ==		== Kilder og referanser ==

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-12T08:39:18Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 08:39
Linje 42:		Linje 42:

	{{DEFAULTSORT:Lange,Halvard}}		{{DEFAULTSORT:Lange,Halvard}}
			{{bm}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Statsråder]]		[[Kategori:Statsråder]]

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:05:21Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:05
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~thumb høyre~~\| Halvard Lange foto 1949.jpg\| Halvard Lange fotografert som utenriksminister i 1949.\|Leif Ørnelund/Oslo Museum.}}		{{Thumb\| Halvard Lange foto 1949.jpg\| Halvard Lange fotografert som utenriksminister i 1949.\|Leif Ørnelund/Oslo Museum.}}
	'''[[Halvard Lange (1902–1970)\|Halvard Manthey Lange]]''' (født 16. september 1902 i [[Kristiania]], død 19. mai 1970 i Oslo) var historiker og politiker ([[Ap]].) Han var utenriksminister i rundt 19 år, Norges lengstsittende.		'''[[Halvard Lange (1902–1970)\|Halvard Manthey Lange]]''' (født 16. september 1902 i [[Kristiania]], død 19. mai 1970 i Oslo) var historiker og politiker ([[Ap]].) Han var utenriksminister i rundt 19 år, Norges lengstsittende.

Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	{{~~thumb høyre~~\| Atlanterhavspakten 1949 signaturer Lange og Morgenstierne.JPG \|Faksimile fra NATO-brosjyre om Atlanterhavspakten; de norske signaturene på originaldokumentet fra 4. april 1949; Halvard Lange og ambassadør i USA, [[Wilhelm Thorleif von Munthe af Morgenstierne (1887–1963) \|Wilhelm Morgenstierne]]. \|NATO/0383-04 NATO Graphics Studio. }}		{{Thumb\| Atlanterhavspakten 1949 signaturer Lange og Morgenstierne.JPG \|Faksimile fra NATO-brosjyre om Atlanterhavspakten; de norske signaturene på originaldokumentet fra 4. april 1949; Halvard Lange og ambassadør i USA, [[Wilhelm Thorleif von Munthe af Morgenstierne (1887–1963) \|Wilhelm Morgenstierne]]. \|NATO/0383-04 NATO Graphics Studio.}}

	Faren var generalsekretær i Den interparlamentariske union 1909–1933, og Lange tilbrakte derfor mye av barndom og ungdom utenlands, i Brussel og Genève. Etter examen artium ved Halling skole i 1920 studerte Halvard Lange filologi ved universitetet i Kristiania/Oslo, med avbrudd for studieopphold i Genève og London, og ble cand.philol. med hovedfag i historie i 1929. Hovedoppgaven handlet om Arbeiderpartiets etablering, og ble senere utgitt med tittelen ''Fra sekt til parti''.		Faren var generalsekretær i Den interparlamentariske union 1909–1933, og Lange tilbrakte derfor mye av barndom og ungdom utenlands, i Brussel og Genève. Etter examen artium ved Halling skole i 1920 studerte Halvard Lange filologi ved universitetet i Kristiania/Oslo, med avbrudd for studieopphold i Genève og London, og ble cand.philol. med hovedfag i historie i 1929. Hovedoppgaven handlet om Arbeiderpartiets etablering, og ble senere utgitt med tittelen ''Fra sekt til parti''.
Linje 21:		Linje 21:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{~~thumb høyre~~\| Halvard Manthey Lange gravminne.jpg\| Halvard Lange er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo) \|Vestre gravlund]] i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}		{{Thumb\| Halvard Manthey Lange gravminne.jpg\| Halvard Lange er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo) \|Vestre gravlund]] i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}
	Halvard Lange ble bisatt på Statens bekostning fra Vestre krematorium 28. mai 1970 med kronprins Harald og det offisielle Norge til stede. Aftenposten refererte fra [[Einar Gerhardsen]]s minnetale under bisettelsen i sin morgenutgave 29. mai 1970 (utdrag):		Halvard Lange ble bisatt på Statens bekostning fra Vestre krematorium 28. mai 1970 med kronprins Harald og det offisielle Norge til stede. Aftenposten refererte fra [[Einar Gerhardsen]]s minnetale under bisettelsen i sin morgenutgave 29. mai 1970 (utdrag):

Cnyborg: hbr

2017-10-18T11:55:24Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2017 kl. 11:55
Linje 39:		Linje 39:
	*[http://snl.no/.nbl_biografi/Halvard_Lange/utdypning Knut Einar Eriksen om Halvard Lange hos Norsk biografisk leksikon].		*[http://snl.no/.nbl_biografi/Halvard_Lange/utdypning Knut Einar Eriksen om Halvard Lange hos Norsk biografisk leksikon].
	*[[Tjelmeland, Hallvard]]: «Andre verdenskrig og oppkomsten av norsk brubyggingspolitikk» i ''Krig og frigjøring i nord'', Orkana forlag 2015		*[[Tjelmeland, Hallvard]]: «Andre verdenskrig og oppkomsten av norsk brubyggingspolitikk» i ''Krig og frigjøring i nord'', Orkana forlag 2015
			* {{hbr1-1\|PFd00122051970M28033A\|Halvard Lange}}.

	{{DEFAULTSORT:Lange,Halvard}}		{{DEFAULTSORT:Lange,Halvard}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Stigrp: /* Liv og virke */

2016-04-24T18:51:37Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2016 kl. 18:51
Linje 16:		Linje 16:
	Da det internasjonale klimaet så å si frøs til høsten 1947 og ble iskaldt våren 1948 var den kalde krigen en realitet. Grunnlaget for norsk brubyggingspolitikk falt bort, men uten at det ble «satt strek». Halvard Lange prosederte i 1948 på at en ny krig ville komme som en følge av en prosess; en spiralformet mistenksomhet med iboende fiendskap.		Da det internasjonale klimaet så å si frøs til høsten 1947 og ble iskaldt våren 1948 var den kalde krigen en realitet. Grunnlaget for norsk brubyggingspolitikk falt bort, men uten at det ble «satt strek». Halvard Lange prosederte i 1948 på at en ny krig ville komme som en følge av en prosess; en spiralformet mistenksomhet med iboende fiendskap.

	Lange etterfulgte [[Trygve Lie]] som utenriksminister i 1946, og med unntak av Lyng-regjeringens mellomspill i 1963, satt han som utenriksminister helt til 1965, den lengstsittende utenriksminister i Norge. Lange var valgt inn på Stortinget 1949-69.		Lange etterfulgte [[Trygve Lie]] som utenriksminister i 1946, og med unntak av Lyng-regjeringens mellomspill i 1963, satt han som utenriksminister helt til 1965, den lengstsittende utenriksminister i Norge. Han ble etterfulgt av [[John Lyng]].

			Lange var valgt inn på Stortinget 1949-1969.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

Stigrp: /* Liv og virke */

2016-04-14T20:09:04Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2016 kl. 20:09
Linje 8:		Linje 8:
	{{thumb høyre\| Atlanterhavspakten 1949 signaturer Lange og Morgenstierne.JPG \|Faksimile fra NATO-brosjyre om Atlanterhavspakten; de norske signaturene på originaldokumentet fra 4. april 1949; Halvard Lange og ambassadør i USA, [[Wilhelm Thorleif von Munthe af Morgenstierne (1887–1963) \|Wilhelm Morgenstierne]]. \|NATO/0383-04 NATO Graphics Studio. }}		{{thumb høyre\| Atlanterhavspakten 1949 signaturer Lange og Morgenstierne.JPG \|Faksimile fra NATO-brosjyre om Atlanterhavspakten; de norske signaturene på originaldokumentet fra 4. april 1949; Halvard Lange og ambassadør i USA, [[Wilhelm Thorleif von Munthe af Morgenstierne (1887–1963) \|Wilhelm Morgenstierne]]. \|NATO/0383-04 NATO Graphics Studio. }}

	Faren var generalsekretær i Den interparlamentariske union ~~1909–33~~, og Lange tilbrakte derfor mye av barndom og ungdom utenlands, i Brussel og Genève. Etter examen artium ved Halling skole i 1920 studerte Halvard Lange filologi ved universitetet i Kristiania/Oslo, med avbrudd for studieopphold i Genève og London, og ble cand.philol. med hovedfag i historie i 1929. Hovedoppgaven handlet om Arbeiderpartiets etablering, og ble senere utgitt med tittelen ''Fra sekt til parti''.		Faren var generalsekretær i Den interparlamentariske union 1909–1933, og Lange tilbrakte derfor mye av barndom og ungdom utenlands, i Brussel og Genève. Etter examen artium ved Halling skole i 1920 studerte Halvard Lange filologi ved universitetet i Kristiania/Oslo, med avbrudd for studieopphold i Genève og London, og ble cand.philol. med hovedfag i historie i 1929. Hovedoppgaven handlet om Arbeiderpartiets etablering, og ble senere utgitt med tittelen ''Fra sekt til parti''.

	I 1927 gikk han inn i Arbeiderpartiet etter å ha vært medlem av [[Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti ]]. På 1930-tallet arbeidet Lange med undervisning, forskning og politikk. Han var lærer ved Oslo Handelsgymnasium 1930-35 og sekretær i Arbeidernes Opplysningsforbund 1935-36. I 1938 ble han den første bestyreren på LOs folkehøgskole i Sørmarka i Aker. I 1933 ble han med i Arbeiderpartiets sentralstyre, hvor han satt i 36 år. Han var medlem av Oslo bystyre 1931–36 og Oslo skolestyre 1932–39.		I 1927 gikk han inn i Arbeiderpartiet etter å ha vært medlem av [[Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti ]]. På 1930-tallet arbeidet Lange med undervisning, forskning og politikk. Han var lærer ved Oslo Handelsgymnasium 1930-35 og sekretær i Arbeidernes Opplysningsforbund 1935-36. I 1938 ble han den første bestyreren på LOs folkehøgskole i Sørmarka i Aker. I 1933 ble han med i Arbeiderpartiets sentralstyre, hvor han satt i 36 år. Han var medlem av Oslo bystyre 1931–36 og Oslo skolestyre 1932–39.