Halvard Olsen - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 22. sep. 2025 kl. 10:08

2025-09-22T10:08:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2025 kl. 10:08
Linje 147:		Linje 147:
	[[Kategori:Sjøfolk]]		[[Kategori:Sjøfolk]]
	[[Kategori:Verftsarbeidere]]		[[Kategori:Verftsarbeidere]]
	~~[[Kategori:Andre verdenskrig]]~~
	[[Kategori:NS-politikere]]		[[Kategori:NS-politikere]]
	[[Kategori:Ap-politikere]]		[[Kategori:Ap-politikere]]

Cnyborg på 19. des. 2024 kl. 08:47

2024-12-19T08:47:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2024 kl. 08:47
Linje 38:		Linje 38:
	{{thumb\|Avisklipp fra Folkeviljen 2911 1918.jpeg\|Opprop i arbeideravisa Folkeviljen 29. november 1918\|[[Folkeviljen]]}}		{{thumb\|Avisklipp fra Folkeviljen 2911 1918.jpeg\|Opprop i arbeideravisa Folkeviljen 29. november 1918\|[[Folkeviljen]]}}
	Den før omtalte komité kom da til å bestå av disse seks fra Arbeiderpartiets sentralstyre:		Den før omtalte komité kom da til å bestå av disse seks fra Arbeiderpartiets sentralstyre:
	[[Arvid G. Hansen]], [[Christoffer Hornsrud]], [[Haavard Langseth]], [[Alfred Madsen (1888-1962)\|Alfred Madsen]], Halvard Olsen og [[Emil Stang]]. LOs sekretariat ble representert ved disse seks: A. E. Gundersen, Richard Hansen, [[Sverre Iversen]], Ole O. Lian, [[Michael Puntervold]] og Jens Teigen.		[[Arvid G. Hansen]], [[Christoffer Hornsrud]], [[Haavard Langseth]], [[Alfred Madsen (1888-1962)\|Alfred Madsen]], Halvard Olsen og [[Emil Stang]]. LOs sekretariat ble representert ved disse seks: A. E. Gundersen, Richard Hansen, [[Sverre Iversen (1879–1967)\|Sverre Iversen]], Ole O. Lian, [[Michael Puntervold]] og Jens Teigen.
	Da komiteen behandlet rådsspørsmålet, 14. mars 1920 ble komiteen delt i et flertall med Arvid G. Hansen, Christoffer Hornsrud, Haavard Langseth, Ole O. Lian, Alfred Madsen, Halvard Olsen, Emil Stang og Jens Teigen som blant annet uttalte at:		Da komiteen behandlet rådsspørsmålet, 14. mars 1920 ble komiteen delt i et flertall med Arvid G. Hansen, Christoffer Hornsrud, Haavard Langseth, Ole O. Lian, Alfred Madsen, Halvard Olsen, Emil Stang og Jens Teigen som blant annet uttalte at:

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Kolonner slutt

2024-03-14T07:35:23Z

Robot: Endrer mal: Kolonner slutt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2024 kl. 07:35
Linje 94:		Linje 94:
	*Telegraf- og telefonarbeiderforbundet		*Telegraf- og telefonarbeiderforbundet
	*Handels- og kontorfunksjonærers forbund		*Handels- og kontorfunksjonærers forbund
	{{~~kolonner~~ slutt}}		{{Spalter slutt}}

	== Arbeiderpartiet ==		== Arbeiderpartiet ==

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Kolonner start

2024-03-14T07:34:09Z

Robot: Endrer mal: Kolonner start

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2024 kl. 07:34
Linje 61:		Linje 61:

	Per [[1931]] besto AFL av Arbeiderpartiets presseforening og disse 33 forbundene:		Per [[1931]] besto AFL av Arbeiderpartiets presseforening og disse 33 forbundene:
	{{~~kolonner~~ start\|3}}		{{Spalter start\|3}}
	*Arbeidsmannsforbundet		*Arbeidsmannsforbundet
	*Baker og Konditorforbundet		*Baker og Konditorforbundet

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:14:51Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:14
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Halvard Olsen i Den røde ungdom 1923.jpg\|Halvard Olsen slik han ble framstilt i boka ''Den røde ungdom i kamp og seier'' som kom ut i 1923\|Ukjent.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{Thumb\|Halvard Olsen i Den røde ungdom 1923.jpg\|Halvard Olsen slik han ble framstilt i boka ''Den røde ungdom i kamp og seier'' som kom ut i 1923\|Ukjent.}}</onlyinclude>
	{{~~thumb høyre~~\|Ungdomsforbundets antimilitaristiske agitasjon.jpg\|Ungdomsforbundets antimilitaristiske merke - ble trykt i 100 000 eksemplarer i 1914\|Hentet fra boka om AUFs historie (2003)}}		{{Thumb\|Ungdomsforbundets antimilitaristiske agitasjon.jpg\|Ungdomsforbundets antimilitaristiske merke - ble trykt i 100 000 eksemplarer i 1914\|Hentet fra boka om AUFs historie (2003)}}
	{{~~thumb høyre~~\|Fra Trondhjems Socialistlag ca 1915.jpg\|Medlemmer av Tronhjem sosilistlag ca 1915 Klikk på bildet og få fram navna\|Hentet fra boka om AUFs historie (2003)}}		{{Thumb\|Fra Trondhjems Socialistlag ca 1915.jpg\|Medlemmer av Tronhjem sosilistlag ca 1915 Klikk på bildet og få fram navna\|Hentet fra boka om AUFs historie (2003)}}
	{{~~thumb høyre~~\|Halvard Olsen.jpg\|Halvard Olsen var LO-formann fra 1925 til 1934. Senere ble han NS-medlem og dømt for landssvik under okkupasjonstiden.\|Landsorganisasjonen.}}		{{Thumb\|Halvard Olsen.jpg\|Halvard Olsen var LO-formann fra 1925 til 1934. Senere ble han NS-medlem og dømt for landssvik under okkupasjonstiden.\|Landsorganisasjonen.}}
	<onlyinclude>'''[[Halvard Olsen\|Halvard Olevarius Olsen]]''' (født 23. januar [[1886]] i [[Kvæfjord kommune]], død 5. august [[1966]] i Oslo) var formann i [[Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund]] [[1919]]–[[1925]] og leder av [[Landsorganisasjonen\|Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon]] (AFL) i tiden 1925-[[1934]]. I okkupasjonstiden var han [[NS]]-medlem og nært tilknyttet staben rundt [[Vidkun Quisling]]. For dette ble han dømt for landssvik.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Halvard Olsen\|Halvard Olevarius Olsen]]''' (født 23. januar [[1886]] i [[Kvæfjord kommune]], død 5. august [[1966]] i Oslo) var formann i [[Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund]] [[1919]]–[[1925]] og leder av [[Landsorganisasjonen\|Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon]] (AFL) i tiden 1925-[[1934]]. I okkupasjonstiden var han [[NS]]-medlem og nært tilknyttet staben rundt [[Vidkun Quisling]]. For dette ble han dømt for landssvik.</onlyinclude>
	{{~~thumb høyre~~\|Halvard Olsen i Nationen 1941.jpg\|Halvard Olsen holdt 1. mai-tale i Oslo i [[1941]] og fikk talen sin gjengitt i [[Nationen]] 2. mai.}}		{{Thumb\|Halvard Olsen i Nationen 1941.jpg\|Halvard Olsen holdt 1. mai-tale i Oslo i [[1941]] og fikk talen sin gjengitt i [[Nationen]] 2. mai.}}

	== Bakgrunn og familie ==		== Bakgrunn og familie ==

Cnyborg: Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

2023-11-30T09:54:07Z

Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 09:54
Linje 130:		Linje 130:
	* {{folketelling\|pf01036806041258\|Adolffine Gladsjø\|1910\|Trondheim kjøpstad}}.		* {{folketelling\|pf01036806041258\|Adolffine Gladsjø\|1910\|Trondheim kjøpstad}}.
	* Kirkebok for Solberg i Beitstad 1878-1888, fødte og døpte 1888 side 52.		* Kirkebok for Solberg i Beitstad 1878-1888, fødte og døpte 1888 side 52.
	* [[Øystein Sørensen]]: Halvard Olsen i ''[[Norsk krigsleksikon\|Norsk krigsleksikon 1940-1945]]'', side 316-317, Cappelen, Oslo 1995. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2010113005006\|side=320}}		* [[Øystein Sørensen]]: Halvard Olsen i ''[[Norsk krigsleksikon\|Norsk krigsleksikon 1940-1945]]'', side 316-317, Cappelen, Oslo 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010113005006\|side=320}}
	*Opplandsarkivet (Norddalsarkivet) avdeling Skjåk: Brev fra Johannes Kummeneje til Johannes Marlostrædet , Talvik 18.1.1928 (i arkiv Marlostrædet).		*Opplandsarkivet (Norddalsarkivet) avdeling Skjåk: Brev fra Johannes Kummeneje til Johannes Marlostrædet , Talvik 18.1.1928 (i arkiv Marlostrædet).

PaulVIF på 25. mar. 2022 kl. 18:12

2022-03-25T18:12:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2022 kl. 18:12
Linje 33:		Linje 33:
	[[Landssammenslutningen av arbeiderråd i Norge]], der [[Sigurd Simensen]] ble formann, og som ble dannet i tilknytning til Påskelandsmøtet i 1918, gjorde mange større og mindre viktige vedtak som skulle få vidtrekkende betydning for den videre utvikling i landet, ikke minst innen arbeiderbevegelsens flerfoldige organer. Blant annet reiste Martin Tranmæl en prinsipiell utredning i åtte punkt på en faglig distriktskonferanse i [[Kristiania]] 1. og 2. mars 1919 der ett av punktene hadde denne ordlyden:		[[Landssammenslutningen av arbeiderråd i Norge]], der [[Sigurd Simensen]] ble formann, og som ble dannet i tilknytning til Påskelandsmøtet i 1918, gjorde mange større og mindre viktige vedtak som skulle få vidtrekkende betydning for den videre utvikling i landet, ikke minst innen arbeiderbevegelsens flerfoldige organer. Blant annet reiste Martin Tranmæl en prinsipiell utredning i åtte punkt på en faglig distriktskonferanse i [[Kristiania]] 1. og 2. mars 1919 der ett av punktene hadde denne ordlyden:

	«For at avløse den borgerlige parlamentarisme forberedes i byer og industricentre dannelse av bedrifts- eller arbeiderråd og i jordbruk og fiskeri bonde- og fiskerråd som efterhaanden overtar de samfundsmæssige funktioner».		«For at avløse den borgerlige [[parlamentarisme]] forberedes i byer og industricentre dannelse av bedrifts- eller arbeiderråd og i jordbruk og fiskeri bonde- og fiskerråd som efterhaanden overtar de samfundsmæssige funktioner».

	Spørsmålet falt med 63 mot 54 stemmer, men saken ble arbeidet videre med. På Arbeiderpartiets 2. ekstraordinære landsmøte i juni 1919 vant tanken om en rådsforfatning for alvor fram. [[Ole O. Lian]] var den som fikk satt fart i saken med sitt forslag om å nedsette en komite der både partiet og AFL var representert «for nærmere at drøfte socialiseringsspørsmålet». Denne komiteen skulle blant annet drøfte spørsmålet om overgangen til et sosialistisk samfunn der «Det sociale demokrati forutsætter en samfundsforfatning, som lægger hele den politiske og økonomiske magt i det arbeidende folks hønder gjennin arbeider, bonde og fiskerraad».		Spørsmålet falt med 63 mot 54 stemmer, men saken ble arbeidet videre med. På Arbeiderpartiets 2. ekstraordinære landsmøte i juni 1919 vant tanken om en rådsforfatning for alvor fram. [[Ole O. Lian]] var den som fikk satt fart i saken med sitt forslag om å nedsette en komite der både partiet og AFL var representert «for nærmere at drøfte socialiseringsspørsmålet». Denne komiteen skulle blant annet drøfte spørsmålet om overgangen til et sosialistisk samfunn der «Det sociale demokrati forutsætter en samfundsforfatning, som lægger hele den politiske og økonomiske magt i det arbeidende folks hønder gjennin arbeider, bonde og fiskerraad».

Olve Utne: {{bm}}

2021-07-14T12:23:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2021 kl. 12:23
Linje 154:		Linje 154:
	[[Kategori:Fagforeningsledere]]		[[Kategori:Fagforeningsledere]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}

PaulVIF: /* Kilder */

2018-04-16T10:56:59Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2018 kl. 10:56
Linje 130:		Linje 130:
	* {{folketelling\|pf01036806041258\|Adolffine Gladsjø\|1910\|Trondheim kjøpstad}}.		* {{folketelling\|pf01036806041258\|Adolffine Gladsjø\|1910\|Trondheim kjøpstad}}.
	* Kirkebok for Solberg i Beitstad 1878-1888, fødte og døpte 1888 side 52.		* Kirkebok for Solberg i Beitstad 1878-1888, fødte og døpte 1888 side 52.
	*''Norsk krigsleksikon 1940-1945'', ~~artikkel om Halvard Olsen~~, ~~skrevet av [[Øystein Sørensen]].~~ Cappelen, Oslo 1995.		* [[Øystein Sørensen]]: Halvard Olsen i ''[[Norsk krigsleksikon\|Norsk krigsleksikon 1940-1945]]'', side 316-317, Cappelen, Oslo 1995. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010113005006\|side=320}}
	*Opplandsarkivet (Norddalsarkivet) avdeling Skjåk: Brev fra Johannes Kummeneje til Johannes Marlostrædet , Talvik 18.1.1928 (i arkiv Marlostrædet).		*Opplandsarkivet (Norddalsarkivet) avdeling Skjåk: Brev fra Johannes Kummeneje til Johannes Marlostrædet , Talvik 18.1.1928 (i arkiv Marlostrædet).

PaulVIF: /* Rådskommunisten */

2018-04-16T09:03:28Z

Rådskommunisten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2018 kl. 09:03
Linje 36:		Linje 36:

	Spørsmålet falt med 63 mot 54 stemmer, men saken ble arbeidet videre med. På Arbeiderpartiets 2. ekstraordinære landsmøte i juni 1919 vant tanken om en rådsforfatning for alvor fram. [[Ole O. Lian]] var den som fikk satt fart i saken med sitt forslag om å nedsette en komite der både partiet og AFL var representert «for nærmere at drøfte socialiseringsspørsmålet». Denne komiteen skulle blant annet drøfte spørsmålet om overgangen til et sosialistisk samfunn der «Det sociale demokrati forutsætter en samfundsforfatning, som lægger hele den politiske og økonomiske magt i det arbeidende folks hønder gjennin arbeider, bonde og fiskerraad».		Spørsmålet falt med 63 mot 54 stemmer, men saken ble arbeidet videre med. På Arbeiderpartiets 2. ekstraordinære landsmøte i juni 1919 vant tanken om en rådsforfatning for alvor fram. [[Ole O. Lian]] var den som fikk satt fart i saken med sitt forslag om å nedsette en komite der både partiet og AFL var representert «for nærmere at drøfte socialiseringsspørsmålet». Denne komiteen skulle blant annet drøfte spørsmålet om overgangen til et sosialistisk samfunn der «Det sociale demokrati forutsætter en samfundsforfatning, som lægger hele den politiske og økonomiske magt i det arbeidende folks hønder gjennin arbeider, bonde og fiskerraad».
	{{thumb\|Avisklipp fra [[Folkeviljen]] 2911 1918.jpeg\|Opprop i arbeideravisa Folkeviljen 29. november 1918\|[[Folkeviljen]]}}		{{thumb\|Avisklipp fra Folkeviljen 2911 1918.jpeg\|Opprop i arbeideravisa Folkeviljen 29. november 1918\|[[Folkeviljen]]}}
	Den før omtalte komité kom da til å bestå av disse seks fra Arbeiderpartiets sentralstyre:		Den før omtalte komité kom da til å bestå av disse seks fra Arbeiderpartiets sentralstyre:
	[[Arvid G. Hansen]], [[Christoffer Hornsrud]], [[Haavard Langseth]], [[Alfred Madsen (1888-1962)\|Alfred Madsen]], Halvard Olsen og [[Emil Stang]]. LOs sekretariat ble representert ved disse seks: A. E. Gundersen, Richard Hansen, [[Sverre Iversen]], Ole O. Lian, [[Michael Puntervold]] og Jens Teigen.		[[Arvid G. Hansen]], [[Christoffer Hornsrud]], [[Haavard Langseth]], [[Alfred Madsen (1888-1962)\|Alfred Madsen]], Halvard Olsen og [[Emil Stang]]. LOs sekretariat ble representert ved disse seks: A. E. Gundersen, Richard Hansen, [[Sverre Iversen]], Ole O. Lian, [[Michael Puntervold]] og Jens Teigen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:14
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Halvard Olsen i Den røde ungdom 1923.jpg\|Halvard Olsen slik han ble framstilt i boka ''Den røde ungdom i kamp og seier'' som kom ut i 1923\|Ukjent.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{Thumb\|Halvard Olsen i Den røde ungdom 1923.jpg\|Halvard Olsen slik han ble framstilt i boka ''Den røde ungdom i kamp og seier'' som kom ut i 1923\|Ukjent.}}</onlyinclude>
	{{~~thumb høyre~~\|Ungdomsforbundets antimilitaristiske agitasjon.jpg\|Ungdomsforbundets antimilitaristiske merke - ble trykt i 100 000 eksemplarer i 1914\|Hentet fra boka om AUFs historie (2003)}}		{{Thumb\|Ungdomsforbundets antimilitaristiske agitasjon.jpg\|Ungdomsforbundets antimilitaristiske merke - ble trykt i 100 000 eksemplarer i 1914\|Hentet fra boka om AUFs historie (2003)}}
	{{~~thumb høyre~~\|Fra Trondhjems Socialistlag ca 1915.jpg\|Medlemmer av Tronhjem sosilistlag ca 1915 Klikk på bildet og få fram navna\|Hentet fra boka om AUFs historie (2003)}}		{{Thumb\|Fra Trondhjems Socialistlag ca 1915.jpg\|Medlemmer av Tronhjem sosilistlag ca 1915 Klikk på bildet og få fram navna\|Hentet fra boka om AUFs historie (2003)}}
	{{~~thumb høyre~~\|Halvard Olsen.jpg\|Halvard Olsen var LO-formann fra 1925 til 1934. Senere ble han NS-medlem og dømt for landssvik under okkupasjonstiden.\|Landsorganisasjonen.}}		{{Thumb\|Halvard Olsen.jpg\|Halvard Olsen var LO-formann fra 1925 til 1934. Senere ble han NS-medlem og dømt for landssvik under okkupasjonstiden.\|Landsorganisasjonen.}}
	<onlyinclude>'''[[Halvard Olsen\|Halvard Olevarius Olsen]]''' (født 23. januar [[1886]] i [[Kvæfjord kommune]], død 5. august [[1966]] i Oslo) var formann i [[Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund]] [[1919]]–[[1925]] og leder av [[Landsorganisasjonen\|Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon]] (AFL) i tiden 1925-[[1934]]. I okkupasjonstiden var han [[NS]]-medlem og nært tilknyttet staben rundt [[Vidkun Quisling]]. For dette ble han dømt for landssvik.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Halvard Olsen\|Halvard Olevarius Olsen]]''' (født 23. januar [[1886]] i [[Kvæfjord kommune]], død 5. august [[1966]] i Oslo) var formann i [[Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund]] [[1919]]–[[1925]] og leder av [[Landsorganisasjonen\|Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon]] (AFL) i tiden 1925-[[1934]]. I okkupasjonstiden var han [[NS]]-medlem og nært tilknyttet staben rundt [[Vidkun Quisling]]. For dette ble han dømt for landssvik.</onlyinclude>
	{{~~thumb høyre~~\|Halvard Olsen i Nationen 1941.jpg\|Halvard Olsen holdt 1. mai-tale i Oslo i [[1941]] og fikk talen sin gjengitt i [[Nationen]] 2. mai.}}		{{Thumb\|Halvard Olsen i Nationen 1941.jpg\|Halvard Olsen holdt 1. mai-tale i Oslo i [[1941]] og fikk talen sin gjengitt i [[Nationen]] 2. mai.}}

	== Bakgrunn og familie ==		== Bakgrunn og familie ==