Halvdan Koht (1873–1965) - Sideversjonshistorikk

Stigrp på 2. okt. 2025 kl. 06:27

2025-10-02T06:27:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2025 kl. 06:27
Linje 31:		Linje 31:
	== Forfatterskapet ==		== Forfatterskapet ==
	Etter krigen viet Koht seg til sitt historiske forfatterskap, blant utgivelsene kan nevnes ''Kriseår i norsk historie'', seks monografier utkommet 1950–60. Fra forfatterskapet fra før krigen kan nevnes trebindsbiografien ''Johan Sverdrup'' (1918–25) og tobindsbiografien ''Henrik Ibsen. Eit diktarliv'' (1928–29).		Etter krigen viet Koht seg til sitt historiske forfatterskap, blant utgivelsene kan nevnes ''Kriseår i norsk historie'', seks monografier utkommet 1950–60. Fra forfatterskapet fra før krigen kan nevnes trebindsbiografien ''Johan Sverdrup'' (1918–25) og tobindsbiografien ''Henrik Ibsen. Eit diktarliv'' (1928–29).

			Koht ble i 1952 tildelt [[Gunnerusmedaljen]].

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
Linje 39:		Linje 41:

	Halvdan Koht er gravlagt i familiegrav på [[Nordre gravlund]] i Oslo.		Halvdan Koht er gravlagt i familiegrav på [[Nordre gravlund]] i Oslo.

	~~Han ble i 1952 tildelt [[Gunnerusmedaljen]].~~

	[[Professor Kohts vei]] i Bærum, en del av gamle E18 og nær Kohts hjem Karistua, ble oppkalt etter Halvdan Koht i 1967. Navnevalget kan indikere at veien er oppkalt etter ''vitenskapsmannen'' Koht, ikke politikeren.		[[Professor Kohts vei]] i Bærum, en del av gamle E18 og nær Kohts hjem Karistua, ble oppkalt etter Halvdan Koht i 1967. Navnevalget kan indikere at veien er oppkalt etter ''vitenskapsmannen'' Koht, ikke politikeren.

Stigrp: /* Ettermæle */

2025-10-02T06:26:31Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2025 kl. 06:26
Linje 34:		Linje 34:
	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{Thumb\| Halvdan Koht gravminne.jpg\|Halvdan Koht er gravlagt på [[Nordre gravlund]] i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{Thumb\| Halvdan Koht gravminne.jpg\|Halvdan Koht er gravlagt på [[Nordre gravlund]] i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	I ~~en artikkel~~ i Aftenposten 13. desember 1965 ~~i forbindelse med Kohts død,~~ skrev [[Bernt A. Nissen]] blant annet:		I et minneord i Aftenposten 13. desember 1965 skrev [[Bernt A. Nissen]] blant annet:

	{{sitat\|Koht har hele sitt liv vært en stridsmann og sjelden på den mest populære side i striden. Det lå ikke for hans lynne å bøye unna. Han måtte ofte gå sine egne veier, og det ble skjebnesvangert for ham da han til slutt på sine eldre dager ble utenriksminister i Nygaardsvolds regjering. ... Skjult bak et undertiden steilt og reservert vesen lå hjertelaget og en personlig elskverdighet som ikke minst hans studenter med takknemlighet minnes.}}		{{sitat\|Koht har hele sitt liv vært en stridsmann og sjelden på den mest populære side i striden. Det lå ikke for hans lynne å bøye unna. Han måtte ofte gå sine egne veier, og det ble skjebnesvangert for ham da han til slutt på sine eldre dager ble utenriksminister i Nygaardsvolds regjering. ... Skjult bak et undertiden steilt og reservert vesen lå hjertelaget og en personlig elskverdighet som ikke minst hans studenter med takknemlighet minnes.}}

EvaRogneflåten: EvaRogneflåten flyttet siden Halvdan Koht til Halvdan Koht (1873–1965): Biografier bør ha fødsels- og evt. dødsdato

2024-11-29T11:17:28Z

EvaRogneflåten flyttet siden Halvdan Koht til Halvdan Koht (1873–1965): Biografier bør ha fødsels- og evt. dødsdato

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 29. nov. 2024 kl. 11:17

EvaRogneflåten på 29. nov. 2024 kl. 11:17

2024-11-29T11:17:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2024 kl. 11:17
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Halvdan Koht.jpg\|Halvdan Koht 1937.\|Harris & Ewing}}		<onlyinclude>{{thumb\|Halvdan Koht.jpg\|Halvdan Koht 1937.\|Harris & Ewing}}
	'''[[Halvdan Koht]]''' (født i [[Tromsø]] 7. juli 1873 død i [[Bærum]] 12. desember 1965) var historiker og politiker, professor og statsråd. Som historiker var han marxistisk inspirert, som politiker soknet han først til [[Venstre]], men gjorde seg først og fremst politisk gjeldende som sosialdemokrat. Han var utenriksminister i [[Regjeringen Nygaardsvold\|Nygaardsvolds arbeiderpartiregjering]] 1935-1940.</onlyinclude>		'''[[Halvdan Koht (1873–1965)\|Halvdan Koht]]''' (født i [[Tromsø]] 7. juli 1873 død i [[Bærum]] 12. desember 1965) var historiker og politiker, professor og statsråd. Som historiker var han marxistisk inspirert, som politiker soknet han først til [[Venstre]], men gjorde seg først og fremst politisk gjeldende som sosialdemokrat. Han var utenriksminister i [[Regjeringen Nygaardsvold\|Nygaardsvolds arbeiderpartiregjering]] 1935-1940.</onlyinclude>

	== Familie ==		== Familie ==

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:02:03Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:02
Linje 33:		Linje 33:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{~~thumb høyre~~\| Halvdan Koht gravminne.jpg\|Halvdan Koht er gravlagt på [[Nordre gravlund]] i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{Thumb\| Halvdan Koht gravminne.jpg\|Halvdan Koht er gravlagt på [[Nordre gravlund]] i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	I en artikkel i Aftenposten 13. desember 1965 i forbindelse med Kohts død, skrev [[Bernt A. Nissen]] blant annet:		I en artikkel i Aftenposten 13. desember 1965 i forbindelse med Kohts død, skrev [[Bernt A. Nissen]] blant annet:

Stigrp: /* Familie */

2021-04-16T22:54:08Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2021 kl. 22:54
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Halvdan Koht var sønn av overlærer og stortingsmann Paul Steenstrup Koht (1844–92) og Betty Giæver (1845–1936). Familien flyttet fra Tromsø til Skien da Halvdan var 12 år gammel, og bodde der til 1893, da de etter farens død flyttet til Bekkelaget i [[Aker herred\|Aker]] (i dag Oslo).		Halvdan Koht var sønn av overlærer og stortingsmann [[Paul Steenstrup Koht]] (1844–92) og Betty Giæver (1845–1936). Familien flyttet fra Tromsø til Skien da Halvdan var 12 år gammel, og bodde der til 1893, da de etter farens død flyttet til Bekkelaget i [[Aker herred\|Aker]] (i dag Oslo).

	Halvdan Koht giftet seg i 1898 med lærer [[Karen Grude Koht\|Karen Elisabeth Grude]] (1871–1960) fra [[Jæren]]. De fikk tre barn, Ivar (1899–1900), Åse (1905–1985) og Paul (1913–2002), den mellomste senere kjent som barnepsykologen [[Åse Gruda Skard]], som var gift med [[Sigmund Skard]] (1903-1995). Sønnen [[Paul Gruda Koht\|Paul]] ble diplomat med flere tunge ambassadørposter.		Halvdan Koht giftet seg i 1898 med lærer [[Karen Grude Koht\|Karen Elisabeth Grude]] (1871–1960) fra [[Jæren]]. De fikk tre barn, Ivar (1899–1900), Åse (1905–1985) og Paul (1913–2002), den mellomste senere kjent som barnepsykologen [[Åse Gruda Skard]], som var gift med [[Sigmund Skard]] (1903-1995). Sønnen [[Paul Gruda Koht\|Paul]] ble diplomat med flere tunge ambassadørposter.

Stigrp: /* Familie */

2021-04-16T22:50:05Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2021 kl. 22:50
Linje 5:		Linje 5:
	Halvdan Koht var sønn av overlærer og stortingsmann Paul Steenstrup Koht (1844–92) og Betty Giæver (1845–1936). Familien flyttet fra Tromsø til Skien da Halvdan var 12 år gammel, og bodde der til 1893, da de etter farens død flyttet til Bekkelaget i [[Aker herred\|Aker]] (i dag Oslo).		Halvdan Koht var sønn av overlærer og stortingsmann Paul Steenstrup Koht (1844–92) og Betty Giæver (1845–1936). Familien flyttet fra Tromsø til Skien da Halvdan var 12 år gammel, og bodde der til 1893, da de etter farens død flyttet til Bekkelaget i [[Aker herred\|Aker]] (i dag Oslo).

	Halvdan Koht giftet seg i 1898 med lærer [[Karen Grude Koht\|Karen Elisabeth Grude]] (1871–1960) fra [[Jæren]]. De fikk tre barn, Ivar (1899–1900), Åse (1905–1985) og Paul (1913–2002), den mellomste senere kjent som barnepsykologen [[Åse Gruda Skard]], som var gift med [[Sigmund Skard]] (1903-1995).		Halvdan Koht giftet seg i 1898 med lærer [[Karen Grude Koht\|Karen Elisabeth Grude]] (1871–1960) fra [[Jæren]]. De fikk tre barn, Ivar (1899–1900), Åse (1905–1985) og Paul (1913–2002), den mellomste senere kjent som barnepsykologen [[Åse Gruda Skard]], som var gift med [[Sigmund Skard]] (1903-1995). Sønnen [[Paul Gruda Koht\|Paul]] ble diplomat med flere tunge ambassadørposter.

	Halvdan Koht var morfar til blant andre [[Målfrid Grude Flekkøy]] (1936–2013), Norges første barneombud, Torild Skard (f. 1936), psykolog og SV-politiker, og [[Halvdan Skard]] (f. 1939), mangeårig leder for Kommunenes Sentralforbund.		Halvdan Koht var morfar til blant andre [[Målfrid Grude Flekkøy]] (1936–2013), Norges første barneombud, Torild Skard (f. 1936), psykolog og SV-politiker, og [[Halvdan Skard]] (f. 1939), mangeårig leder for Kommunenes Sentralforbund.

PaulVIF: bm

2020-11-05T10:56:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2020 kl. 10:56
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb ~~høyre~~\|Halvdan Koht.jpg\|Halvdan Koht 1937.\|Harris & Ewing}}		<onlyinclude>{{thumb\|Halvdan Koht.jpg\|Halvdan Koht 1937.\|Harris & Ewing}}
	'''[[Halvdan Koht]]''' (født i [[Tromsø]] 7. juli 1873 død i [[Bærum]] 12. desember 1965) var historiker og politiker, professor og statsråd. Som historiker var han marxistisk inspirert, som politiker soknet han først til [[Venstre]], men gjorde seg først og fremst politisk gjeldende som sosialdemokrat. Han var utenriksminister i [[Regjeringen Nygaardsvold\|Nygaardsvolds arbeiderpartiregjering]] 1935-1940.</onlyinclude>		'''[[Halvdan Koht]]''' (født i [[Tromsø]] 7. juli 1873 død i [[Bærum]] 12. desember 1965) var historiker og politiker, professor og statsråd. Som historiker var han marxistisk inspirert, som politiker soknet han først til [[Venstre]], men gjorde seg først og fremst politisk gjeldende som sosialdemokrat. Han var utenriksminister i [[Regjeringen Nygaardsvold\|Nygaardsvolds arbeiderpartiregjering]] 1935-1940.</onlyinclude>

Linje 12:		Linje 12:

	== Historikeren ==		== Historikeren ==
	{{thumb ~~høyre~~\| Karistua Fjellveien 2 Bærum 2012.jpg\|''Karistua'' i Fjellveien i Bærum var Halvdan Kohts hjem fra 1910. Villaen er tegnet av [[Arnstein Arneberg]].\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb\|Karistua Fjellveien 2 Bærum 2012.jpg\|''Karistua'' i Fjellveien i Bærum var Halvdan Kohts hjem fra 1910. Villaen er tegnet av [[Arnstein Arneberg]].\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	Halvdan Koht tok språklig-historisk embetseksamen 1896, og i 1908 den filosofiske doktorgrad. Samme år ble han ble han dosent i historie i Kristiania. I 1910 ble han utnevnt til professor i historie, som han var til 1935. 1915–17 var han dekanus ved Det historisk-filosofiske fakultet. 1912–27 og 1932–36 var han formann i Den norske historiske forening, 1928–40 formann i Norsk Slektshistorisk Forening,1919–36 medlem av Nobelkomiteen. Han var i 1926 med på å stifte Comité International des Sciences Historique (den internasjonale historikerkongressen), og var organisasjonens president til 1933.		Halvdan Koht tok språklig-historisk embetseksamen 1896, og i 1908 den filosofiske doktorgrad. Samme år ble han ble han dosent i historie i Kristiania. I 1910 ble han utnevnt til professor i historie, som han var til 1935. 1915–17 var han dekanus ved Det historisk-filosofiske fakultet. 1912–27 og 1932–36 var han formann i Den norske historiske forening, 1928–40 formann i Norsk Slektshistorisk Forening,1919–36 medlem av Nobelkomiteen. Han var i 1926 med på å stifte Comité International des Sciences Historique (den internasjonale historikerkongressen), og var organisasjonens president til 1933.

Linje 67:		Linje 67:
	[[Kategori:Ap-politikere]]		[[Kategori:Ap-politikere]]
	[[Kategori:Statsråder]]		[[Kategori:Statsråder]]
	{{F1}}		{{F1}}{{bm}}

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjon

2020-07-22T15:02:39Z

Satt inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2020 kl. 15:02
Linje 23:		Linje 23:

	== Språkpolitiker ==		== Språkpolitiker ==
			[[Fil:Annonse fra Bondeungdomslaget Ervingen i Gula Tidend 02.01. 1913.jpg\|miniatyr\|Nynorskavisa [[Gula Tidend]] i [[Bergen]] trykket denne annonsen fra [[Bondeungdomslaget Ervingen]] den 2. januar 1913]]
	Koht ble en sterk forkjemper for nynorsken, og var i perioden 1921-25 formann i [[Noregs Mållag]]. Hans språkpolitiske linje var imidlertid omstridt i målrørsla. Han var sammen med [[Eivind Berggrav]] og [[Didrik Arup Seip]] en av forgrunnsfigurene i den samnorskorienterte organisasjonen [[Østlandsk reisning]] (1916-1926).		Koht ble en sterk forkjemper for nynorsken, og var i perioden 1921-25 formann i [[Noregs Mållag]]. Hans språkpolitiske linje var imidlertid omstridt i målrørsla. Han var sammen med [[Eivind Berggrav]] og [[Didrik Arup Seip]] en av forgrunnsfigurene i den samnorskorienterte organisasjonen [[Østlandsk reisning]] (1916-1926).

PaulVIF på 14. jan. 2018 kl. 09:32

2018-01-14T09:32:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2018 kl. 09:32
Linje 58:		Linje 58:
	[[Kategori:Historikere]]		[[Kategori:Historikere]]
	[[Kategori:Professorer]]		[[Kategori:Professorer]]
			[[Kategori:Gunnerusmedaljen]]
	[[Kategori:Tromsø kommune]]		[[Kategori:Tromsø kommune]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]