Halvor Røysland - Sideversjonshistorikk

Berghei: korrektur

2026-03-27T13:11:29Z

korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2026 kl. 13:11
Linje 6:		Linje 6:
	I 1938 ble han gift med ungdomskjæresten [[Ingeborg Røysland\|Ingeborg f. Aarnes]]. Han deltok som frivillig i kampene da tyskernes framrykking mot [[Rjukan]] ble stanset på [[Hovinheia]] i 1940. Våren 1940 hadde han under militær bevoktning blitt tatt med til Oslo og okkupasjonsmaktens Presseabteilung. Der fikk han en voldsom skjennepreken, blant annet fordi avisa hadde fornærmet den tyske hærmakt. Den sommeren hadde han tilbrakt fire uker i cella på Rjukan politistasjon fordi avisa hans ikke ble redigert i «i pakt med tidens ånd».		I 1938 ble han gift med ungdomskjæresten [[Ingeborg Røysland\|Ingeborg f. Aarnes]]. Han deltok som frivillig i kampene da tyskernes framrykking mot [[Rjukan]] ble stanset på [[Hovinheia]] i 1940. Våren 1940 hadde han under militær bevoktning blitt tatt med til Oslo og okkupasjonsmaktens Presseabteilung. Der fikk han en voldsom skjennepreken, blant annet fordi avisa hadde fornærmet den tyske hærmakt. Den sommeren hadde han tilbrakt fire uker i cella på Rjukan politistasjon fordi avisa hans ikke ble redigert i «i pakt med tidens ånd».

	Fredag 17. januar 1941 var redaksjonen midt oppe i arbeidet med å redigere morgendagens avis, da to menn, den ene i full hirduniform, troppet opp i redaksjonen. De fikk klar beskjed fra den lokale NS-toppen, og Røysland og redaksjonssekretæren fant ut at det ikke var noe grunnlag for å fortsette å gi ut avisa. Kravet ~~de ikke kunne etterkomme~~ var at Rjukan Arbeiderblad - aktivt og positivt - måtte slutte opp om [[Nasjonal Samling]]<nowiki/>s nyordning. Dette kunne de ikke gå med på, og den 20. januar 1941 kom Rjukan Arbeiderblad ut med sin siste utgave under krigen.		Fredag 17. januar 1941 var redaksjonen midt oppe i arbeidet med å redigere morgendagens avis, da to menn, den ene i full hirduniform, troppet opp i redaksjonen. De fikk klar beskjed fra den lokale NS-toppen, og Røysland og redaksjonssekretæren fant ut at det ikke var noe grunnlag for å fortsette å gi ut avisa. Kravet som ble fremmet var at Rjukan Arbeiderblad - aktivt og positivt - måtte slutte opp om [[Nasjonal Samling]]<nowiki/>s nyordning. Dette kunne de ikke gå med på, og den 20. januar 1941 kom Rjukan Arbeiderblad ut med sin siste utgave under krigen.

	Lederartikkelen ble avsluttet med disse ordene: <blockquote>«Måtte hele det norske folks store ønske om igjen å leve i et fritt og sjølvstendig Norge, oppfylles snarest!» </blockquote>Den borgerlige konkurrenten på det lille industristedet, [[Rjukan Dagblad]], innordnet seg kravene fra okkupanten og NS og fortsatte å komme ut under krigen.		Lederartikkelen ble avsluttet med disse ordene: <blockquote>«Måtte hele det norske folks store ønske om igjen å leve i et fritt og sjølvstendig Norge, oppfylles snarest!» </blockquote>Den borgerlige konkurrenten på det lille industristedet, [[Rjukan Dagblad]], innordnet seg kravene fra okkupanten og NS og fortsatte å komme ut under krigen.

Berghei: Overskrift

2026-03-27T13:08:53Z

Overskrift

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2026 kl. 13:08
Linje 21:		Linje 21:
	* Lepperød, Trond (2018): «Gamleredaktørene» Halvor Røysland og Ola Torp, ''Rjukanjournalen 2018'', Rjukan historielag		* Lepperød, Trond (2018): «Gamleredaktørene» Halvor Røysland og Ola Torp, ''Rjukanjournalen 2018'', Rjukan historielag
	* Rjukan Arbeiderblad, 20.1.1941		* Rjukan Arbeiderblad, 20.1.1941

			== Referanser ==

Berghei: Tydeliggjøring i språk.

2026-03-27T13:07:58Z

Tydeliggjøring i språk.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2026 kl. 13:07
Linje 2:		Linje 2:
	'''Halvor «Havva» Røysland''' (født 24. mars 1911, død 8. februar 2003 på [[Rjukan]]) var journalist og redaktør i [[Rjukan Arbeiderblad]] fra 1940 til 1972. Under krigen drev han illegalt avisarbeid.<ref>''Til minne om "Havva" Røysland'', Rjukan Arbeiderblad, 14. februar 2003</ref>		'''Halvor «Havva» Røysland''' (født 24. mars 1911, død 8. februar 2003 på [[Rjukan]]) var journalist og redaktør i [[Rjukan Arbeiderblad]] fra 1940 til 1972. Under krigen drev han illegalt avisarbeid.<ref>''Til minne om "Havva" Røysland'', Rjukan Arbeiderblad, 14. februar 2003</ref>

	Røyslands familie kom til Rjukan i 1916, og han vokste opp i trange kår i Storgata 19A med en alenemor i en søskenflokk på fem. Han ble uteksaminert fra Tinn kommunale høgre allmennskole i 1933, og i gymnastida ble han aktiv i Arbeiderungdomslaget. Etter eksamen begynte han sin virksomhet i [[Rjukan Arbeiderblad]] ~~med~~ signaturen «Rapir», som betyr kårde. Men en skarp penn kjempet han sin og arbeiderbevegelsens kamp i et samfunn preget av nedgang, kriser og store politiske motsetninger på stedet. Lærerne på gymnaset fikk for eksempel sterk kritikk for sin manglende interesse for et møte om [[Den spanske borgerkrig\|den spanske borgerkrigen]], noe Røysland beskrev som «åndsmørk ensidighet».		Røyslands familie kom til Rjukan i 1916, og han vokste opp i trange kår i Storgata 19A med en alenemor i en søskenflokk på fem. Han ble uteksaminert fra Tinn kommunale høgre allmennskole i 1933, og i gymnastida ble han aktiv i Arbeiderungdomslaget. Etter eksamen begynte han formelt sin virksomhet som redaksjonssekretær i [[Rjukan Arbeiderblad]], hvor han allerede var aktiv i spaltene under signaturen «Rapir», som betyr kårde. Men en skarp penn kjempet han sin og arbeiderbevegelsens kamp i et samfunn preget av nedgang, kriser og store politiske motsetninger på stedet. Lærerne på gymnaset fikk for eksempel sterk kritikk for sin manglende interesse for et møte om [[Den spanske borgerkrig\|den spanske borgerkrigen]], noe Røysland beskrev som «åndsmørk ensidighet».

	I 1938 ble han gift med ungdomskjæresten [[Ingeborg Røysland\|Ingeborg f. Aarnes]]. Han deltok som frivillig i kampene da tyskernes framrykking mot [[Rjukan]] ble stanset på [[Hovinheia]] i 1940. Våren 1940 hadde han under militær bevoktning blitt tatt med til Oslo og okkupasjonsmaktens Presseabteilung. Der fikk han en voldsom skjennepreken, blant annet fordi avisa hadde fornærmet den tyske hærmakt. Den sommeren hadde han tilbrakt fire uker i cella på Rjukan politistasjon fordi avisa hans ikke ble redigert i «i pakt med tidens ånd».		I 1938 ble han gift med ungdomskjæresten [[Ingeborg Røysland\|Ingeborg f. Aarnes]]. Han deltok som frivillig i kampene da tyskernes framrykking mot [[Rjukan]] ble stanset på [[Hovinheia]] i 1940. Våren 1940 hadde han under militær bevoktning blitt tatt med til Oslo og okkupasjonsmaktens Presseabteilung. Der fikk han en voldsom skjennepreken, blant annet fordi avisa hadde fornærmet den tyske hærmakt. Den sommeren hadde han tilbrakt fire uker i cella på Rjukan politistasjon fordi avisa hans ikke ble redigert i «i pakt med tidens ånd».

Berghei: Portrett

2026-03-27T12:59:40Z

Portrett

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2026 kl. 12:59
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:Halvor Røysland RA.png\|alt=Halvor Røysland, tegnet av kunstneren Viggo Fauske i anledning historieverket Rjukan av historiker Helge Dahl.\|miniatyr\|Halvor Røysland, tegnet av kunstneren Viggo Fauske i anledning historieverket ''Rjukan'' av historiker Helge Dahl.]]
	'''Halvor «Havva» Røysland''' (født 24. mars 1911, død 8. februar 2003 på [[Rjukan]]) var journalist og redaktør i [[Rjukan Arbeiderblad]] fra 1940 til 1972. Under krigen drev han illegalt avisarbeid.<ref>''Til minne om "Havva" Røysland'', Rjukan Arbeiderblad, 14. februar 2003</ref>		'''Halvor «Havva» Røysland''' (født 24. mars 1911, død 8. februar 2003 på [[Rjukan]]) var journalist og redaktør i [[Rjukan Arbeiderblad]] fra 1940 til 1972. Under krigen drev han illegalt avisarbeid.<ref>''Til minne om "Havva" Røysland'', Rjukan Arbeiderblad, 14. februar 2003</ref>

Linje 6:		Linje 7:

	Fredag 17. januar 1941 var redaksjonen midt oppe i arbeidet med å redigere morgendagens avis, da to menn, den ene i full hirduniform, troppet opp i redaksjonen. De fikk klar beskjed fra den lokale NS-toppen, og Røysland og redaksjonssekretæren fant ut at det ikke var noe grunnlag for å fortsette å gi ut avisa. Kravet de ikke kunne etterkomme var at Rjukan Arbeiderblad - aktivt og positivt - måtte slutte opp om [[Nasjonal Samling]]<nowiki/>s nyordning. Dette kunne de ikke gå med på, og den 20. januar 1941 kom Rjukan Arbeiderblad ut med sin siste utgave under krigen.		Fredag 17. januar 1941 var redaksjonen midt oppe i arbeidet med å redigere morgendagens avis, da to menn, den ene i full hirduniform, troppet opp i redaksjonen. De fikk klar beskjed fra den lokale NS-toppen, og Røysland og redaksjonssekretæren fant ut at det ikke var noe grunnlag for å fortsette å gi ut avisa. Kravet de ikke kunne etterkomme var at Rjukan Arbeiderblad - aktivt og positivt - måtte slutte opp om [[Nasjonal Samling]]<nowiki/>s nyordning. Dette kunne de ikke gå med på, og den 20. januar 1941 kom Rjukan Arbeiderblad ut med sin siste utgave under krigen.



	Lederartikkelen ble avsluttet med disse ordene: <blockquote>«Måtte hele det norske folks store ønske om igjen å leve i et fritt og sjølvstendig Norge, oppfylles snarest!» </blockquote>Den borgerlige konkurrenten på det lille industristedet, [[Rjukan Dagblad]], innordnet seg kravene fra okkupanten og NS og fortsatte å komme ut under krigen.		Lederartikkelen ble avsluttet med disse ordene: <blockquote>«Måtte hele det norske folks store ønske om igjen å leve i et fritt og sjølvstendig Norge, oppfylles snarest!» </blockquote>Den borgerlige konkurrenten på det lille industristedet, [[Rjukan Dagblad]], innordnet seg kravene fra okkupanten og NS og fortsatte å komme ut under krigen.

Berghei: Korrektur

2026-03-27T12:08:25Z

Korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2026 kl. 12:08
Linje 1:		Linje 1:
	'''Halvor «Havva» Røysland''' (født 24. mars 1911, død 8. februar 2003 på [[Rjukan]]) var journalist og redaktør i [[Rjukan Arbeiderblad]] fra 1940 til 1972. Under krigen drev han illegalt avisarbeid.<ref>''Til minne om "Havva" Røysland'', Rjukan Arbeiderblad, 14. februar 2003</ref>		'''Halvor «Havva» Røysland''' (født 24. mars 1911, død 8. februar 2003 på [[Rjukan]]) var journalist og redaktør i [[Rjukan Arbeiderblad]] fra 1940 til 1972. Under krigen drev han illegalt avisarbeid.<ref>''Til minne om "Havva" Røysland'', Rjukan Arbeiderblad, 14. februar 2003</ref>

	Røyslands familie kom til Rjukan i 1916, og han vokste opp i trange kår i Storgata 19A med en alenemor i en søskenflokk på fem. Han ble uteksaminert fra Tinn kommunale høgre allmennskole i 1933, og i gymnastida ble han aktiv i Arbeiderungdomslaget. Etter eksamen begynte han sin virksomhet i [[Rjukan Arbeiderblad]] med signaturen «Rapir», som betyr kårde. Men en skarp penn ~~kjempen~~ han sin og arbeiderbevegelsens kamp i et samfunn preget av nedgang, kriser og store politiske motsetninger. Lærerne på gymnaset fikk for eksempel sterk kritikk for sin manglende interesse for et møte om [[Den spanske borgerkrig\|den spanske borgerkrigen]], noe Røysland beskrev som «åndsmørk ensidighet».		Røyslands familie kom til Rjukan i 1916, og han vokste opp i trange kår i Storgata 19A med en alenemor i en søskenflokk på fem. Han ble uteksaminert fra Tinn kommunale høgre allmennskole i 1933, og i gymnastida ble han aktiv i Arbeiderungdomslaget. Etter eksamen begynte han sin virksomhet i [[Rjukan Arbeiderblad]] med signaturen «Rapir», som betyr kårde. Men en skarp penn kjempet han sin og arbeiderbevegelsens kamp i et samfunn preget av nedgang, kriser og store politiske motsetninger på stedet. Lærerne på gymnaset fikk for eksempel sterk kritikk for sin manglende interesse for et møte om [[Den spanske borgerkrig\|den spanske borgerkrigen]], noe Røysland beskrev som «åndsmørk ensidighet».

	I 1938 ble han gift med ungdomskjæresten [[Ingeborg Røysland\|Ingeborg f. Aarnes]]. Han deltok som frivillig i kampene da tyskernes framrykking mot [[Rjukan]] ble stanset på [[Hovinheia]] i 1940. Våren 1940 hadde han under militær bevoktning blitt tatt med til Oslo og okkupasjonsmaktens Presseabteilung. Der fikk han en voldsom skjennepreken, blant annet fordi avisa hadde fornærmet den tyske hærmakt. Den sommeren hadde han tilbrakt fire uker i cella på Rjukan politistasjon fordi avisa hans ikke ble redigert i «i pakt med tidens ånd».		I 1938 ble han gift med ungdomskjæresten [[Ingeborg Røysland\|Ingeborg f. Aarnes]]. Han deltok som frivillig i kampene da tyskernes framrykking mot [[Rjukan]] ble stanset på [[Hovinheia]] i 1940. Våren 1940 hadde han under militær bevoktning blitt tatt med til Oslo og okkupasjonsmaktens Presseabteilung. Der fikk han en voldsom skjennepreken, blant annet fordi avisa hadde fornærmet den tyske hærmakt. Den sommeren hadde han tilbrakt fire uker i cella på Rjukan politistasjon fordi avisa hans ikke ble redigert i «i pakt med tidens ånd».

	Fredag 17. januar 1941 var redaksjonen midt oppe i arbeidet med å redigere morgendagens avis, da to menn, den ene i full hirduniform, troppet opp i redaksjonen. De fikk klar beskjed fra den lokale NS-toppen, og Røysland og redaksjonssekretæren fant ut at det ikke var noe grunnlag for å fortsette å gi ut avisa. Kravet de ikke kunne etterkomme var at Rjukan Arbeiderblad - aktivt og positivt - måtte slutte opp om [[Nasjonal Samling]]<nowiki/>s nyordning. ~~Den~~ 20. januar 1941 kom Rjukan Arbeiderblad ut med sin siste utgave under krigen.		Fredag 17. januar 1941 var redaksjonen midt oppe i arbeidet med å redigere morgendagens avis, da to menn, den ene i full hirduniform, troppet opp i redaksjonen. De fikk klar beskjed fra den lokale NS-toppen, og Røysland og redaksjonssekretæren fant ut at det ikke var noe grunnlag for å fortsette å gi ut avisa. Kravet de ikke kunne etterkomme var at Rjukan Arbeiderblad - aktivt og positivt - måtte slutte opp om [[Nasjonal Samling]]<nowiki/>s nyordning. Dette kunne de ikke gå med på, og den 20. januar 1941 kom Rjukan Arbeiderblad ut med sin siste utgave under krigen.



	Lederartikkelen ble avsluttet med disse ordene: <blockquote>«Måtte hele det norske folks store ønske om igjen å leve i et fritt og sjølvstendig Norge, oppfylles snarest!» </blockquote>Den borgerlige konkurrenten på det lille industristedet, [[Rjukan Dagblad]], innordnet seg kravene fra okkupanten og NS og fortsatte å komme ut under krigen.		Lederartikkelen ble avsluttet med disse ordene: <blockquote>«Måtte hele det norske folks store ønske om igjen å leve i et fritt og sjølvstendig Norge, oppfylles snarest!» </blockquote>Den borgerlige konkurrenten på det lille industristedet, [[Rjukan Dagblad]], innordnet seg kravene fra okkupanten og NS og fortsatte å komme ut under krigen.

	Et halvt år senere var Røysland i gang med å lage illegal avis. Den fikk navnet «[[Baunen]]». Avisa ble først sensilert hjemme hos Røysland i Bråvoldveien 1. Her kunne Rjukanfolk lese om krigens gang og få med seg meldinger fra London. En gjeng gutter i 16-17-årsalderen ble engasjert til å distribuere. Redaksjonen flyttet stadig for å unngå å bli avslørt, den ble blant annet stensilert i garderoben til tennisbanen, hos en russisk flyktning, i andre etasje ved kinoen på Rjukanhuset og på Musikkhuset.		Et halvt år senere var Røysland i full gang med å lage illegal avis. Den fikk navnet «[[Baunen]]». Avisa ble først sensilert hjemme hos Røysland i Bråvoldveien 1. Her kunne Rjukanfolk lese om krigens gang og få med seg meldinger fra London. En gjeng gutter i 16-17-årsalderen ble engasjert til å distribuere. Redaksjonen flyttet stadig for å unngå å bli avslørt, den ble blant annet stensilert i garderoben til tennisbanen, hos en russisk flyktning, i andre etasje ved kinoen på Rjukanhuset og på Musikkhuset.

	I 1944 måtte han rømme til Sverige~~, det~~ hadde begynt å bli farlig å drive motstandsarbeid på Rjukan. Kona Ingeborg, som var telefondame på [[Norsk Hydro\|Hydro]]<nowiki/>s telefonsentral og i slekt med [[Einar Skinnarland (1918–2002)\|Einar Skinnarland]] - SOE-agent og én av tungtvannssabotørene - ble arrestert i 1944 og fikk som en av få kvinner et års opphold på [[Grini]].		I 1944 måtte han rømme til Sverige. Det hadde begynt å bli farlig å drive motstandsarbeid på Rjukan. Kona Ingeborg, som var telefondame på [[Norsk Hydro\|Hydro]]<nowiki/>s telefonsentral og i slekt med [[Einar Skinnarland (1918–2002)\|Einar Skinnarland]] - SOE-agent og én av tungtvannssabotørene - ble arrestert i 1944 og fikk som en av få kvinner et års opphold på [[Grini]].

	Etter krigen fortsatt Røysland sitt virke som redaktør. Avisa hadde en utfordrende økonomi, men opplaget steg stadig. Etter 40 års tjeneste måtte Røysland gå av som redaktør på grunn av sviktende helse i 1972.		Etter krigen fortsatt Røysland sitt virke som redaktør. Avisa hadde en utfordrende økonomi, men opplaget steg stadig. Etter 40 års tjeneste måtte Røysland gå av som redaktør på grunn av sviktende helse i 1972.

Berghei: Fødsels- og dødsdato.

2026-03-27T12:05:55Z

Fødsels- og dødsdato.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2026 kl. 12:05
Linje 1:		Linje 1:
	'''Halvor «Havva» Røysland''' var journalist og redaktør i [[Rjukan Arbeiderblad]] fra 1940 til ~~1973~~. Under krigen drev han illegalt avisarbeid.		'''Halvor «Havva» Røysland''' (født 24. mars 1911, død 8. februar 2003 på [[Rjukan]]) var journalist og redaktør i [[Rjukan Arbeiderblad]] fra 1940 til 1972. Under krigen drev han illegalt avisarbeid.<ref>''Til minne om "Havva" Røysland'', Rjukan Arbeiderblad, 14. februar 2003</ref>

	Røyslands familie kom til Rjukan i 1916, og han vokste opp i trange kår med en alenemor i en søskenflokk på fem. Han ble uteksaminert fra Tinn kommunale høgre allmennskole i 1933, og i gymnastida ble han aktiv i Arbeiderungdomslaget. Etter eksamen begynte han sin virksomhet i [[Rjukan Arbeiderblad]] med signaturen «Rapir», som betyr kårde. Men en skarp penn kjempen han sin og arbeiderbevegelsens kamp i et samfunn preget av nedgang, kriser og store politiske motsetninger. Lærerne på gymnaset fikk for eksempel sterk kritikk for sin manglende interesse for et møte om [[Den spanske borgerkrig\|den spanske borgerkrigen]], noe Røysland beskrev som «åndsmørk ensidighet».		Røyslands familie kom til Rjukan i 1916, og han vokste opp i trange kår i Storgata 19A med en alenemor i en søskenflokk på fem. Han ble uteksaminert fra Tinn kommunale høgre allmennskole i 1933, og i gymnastida ble han aktiv i Arbeiderungdomslaget. Etter eksamen begynte han sin virksomhet i [[Rjukan Arbeiderblad]] med signaturen «Rapir», som betyr kårde. Men en skarp penn kjempen han sin og arbeiderbevegelsens kamp i et samfunn preget av nedgang, kriser og store politiske motsetninger. Lærerne på gymnaset fikk for eksempel sterk kritikk for sin manglende interesse for et møte om [[Den spanske borgerkrig\|den spanske borgerkrigen]], noe Røysland beskrev som «åndsmørk ensidighet».

	I 1938 ble han gift med ungdomskjæresten [[Ingeborg Røysland\|Ingeborg f. Aarnes]]. Han deltok som frivillig i kampene da tyskernes framrykking mot [[Rjukan]] ble stanset på [[Hovinheia]] i 1940. Våren 1940 hadde han under militær bevoktning blitt tatt med til Oslo og okkupasjonsmaktens Presseabteilung. Der fikk han en voldsom skjennepreken, blant annet fordi avisa hadde fornærmet den tyske hærmakt. Den sommeren hadde han tilbrakt fire uker i cella på Rjukan politistasjon fordi avisa hans ikke ble redigert i «i pakt med tidens ånd».		I 1938 ble han gift med ungdomskjæresten [[Ingeborg Røysland\|Ingeborg f. Aarnes]]. Han deltok som frivillig i kampene da tyskernes framrykking mot [[Rjukan]] ble stanset på [[Hovinheia]] i 1940. Våren 1940 hadde han under militær bevoktning blitt tatt med til Oslo og okkupasjonsmaktens Presseabteilung. Der fikk han en voldsom skjennepreken, blant annet fordi avisa hadde fornærmet den tyske hærmakt. Den sommeren hadde han tilbrakt fire uker i cella på Rjukan politistasjon fordi avisa hans ikke ble redigert i «i pakt med tidens ånd».

	Fredag 17. januar 1941 var redaksjonen midt oppe i arbeidet med å redigere morgendagens avis, da to menn, den ene i full hirduniform, troppet opp i redaksjonen. De fikk klar beskjed fra den lokale NS-toppen, og Røysland og redaksjonssekretæren fant ut at det ikke var noe grunnlag for å fortsette å gi ut avisa. Kravet de ikke kunne etterkomme var at Rjukan Arbeiderblad - aktivt og positivt - måtte slutte opp om [[Nasjonal Samling]]<nowiki/>s nyordning. Den 20. januar 1941 kom Rjukan Arbeiderblad ut med sin siste utgave under krigen.		Fredag 17. januar 1941 var redaksjonen midt oppe i arbeidet med å redigere morgendagens avis, da to menn, den ene i full hirduniform, troppet opp i redaksjonen. De fikk klar beskjed fra den lokale NS-toppen, og Røysland og redaksjonssekretæren fant ut at det ikke var noe grunnlag for å fortsette å gi ut avisa. Kravet de ikke kunne etterkomme var at Rjukan Arbeiderblad - aktivt og positivt - måtte slutte opp om [[Nasjonal Samling]]<nowiki/>s nyordning. Den 20. januar 1941 kom Rjukan Arbeiderblad ut med sin siste utgave under krigen.

	Lederartikkelen ble avsluttet med disse ordene: <blockquote>«Måtte hele det norske folks store ønske om igjen å leve i et fritt og sjølvstendig Norge, oppfylles snarest!» </blockquote>Den borgerlige konkurrenten på det lille industristedet, [[Rjukan Dagblad]], innordnet seg kravene fra okkupanten og NS og fortsatte å komme ut under krigen.		Lederartikkelen ble avsluttet med disse ordene: <blockquote>«Måtte hele det norske folks store ønske om igjen å leve i et fritt og sjølvstendig Norge, oppfylles snarest!» </blockquote>Den borgerlige konkurrenten på det lille industristedet, [[Rjukan Dagblad]], innordnet seg kravene fra okkupanten og NS og fortsatte å komme ut under krigen.
Linje 13:		Linje 13:
	I 1944 måtte han rømme til Sverige, det hadde begynt å bli farlig å drive motstandsarbeid på Rjukan. Kona Ingeborg, som var telefondame på [[Norsk Hydro\|Hydro]]<nowiki/>s telefonsentral og i slekt med [[Einar Skinnarland (1918–2002)\|Einar Skinnarland]] - SOE-agent og én av tungtvannssabotørene - ble arrestert i 1944 og fikk som en av få kvinner et års opphold på [[Grini]].		I 1944 måtte han rømme til Sverige, det hadde begynt å bli farlig å drive motstandsarbeid på Rjukan. Kona Ingeborg, som var telefondame på [[Norsk Hydro\|Hydro]]<nowiki/>s telefonsentral og i slekt med [[Einar Skinnarland (1918–2002)\|Einar Skinnarland]] - SOE-agent og én av tungtvannssabotørene - ble arrestert i 1944 og fikk som en av få kvinner et års opphold på [[Grini]].

	Etter krigen fortsatt Røysland sitt virke som redaktør. Avisa hadde en utfordrende økonomi, men opplaget steg stadig. Etter 40 års tjeneste måtte Røysland gå av som redaktør på grunn av sviktende helse i ~~1973~~.		Etter krigen fortsatt Røysland sitt virke som redaktør. Avisa hadde en utfordrende økonomi, men opplaget steg stadig. Etter 40 års tjeneste måtte Røysland gå av som redaktør på grunn av sviktende helse i 1972.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Berghei: Opprettelse av artikkel.

2026-03-27T10:01:09Z

Opprettelse av artikkel.

Ny side

'''Halvor «Havva» Røysland''' var journalist og redaktør i [[Rjukan Arbeiderblad]] fra 1940 til 1973. Under krigen drev han illegalt avisarbeid.

Røyslands familie kom til Rjukan i 1916, og han vokste opp i trange kår med en alenemor i en søskenflokk på fem. Han ble uteksaminert fra Tinn kommunale høgre allmennskole i 1933, og i gymnastida ble han aktiv i Arbeiderungdomslaget. Etter eksamen begynte han sin virksomhet i [[Rjukan Arbeiderblad]] med signaturen «Rapir», som betyr kårde. Men en skarp penn kjempen han sin og arbeiderbevegelsens kamp i et samfunn preget av nedgang, kriser og store politiske motsetninger. Lærerne på gymnaset fikk for eksempel sterk kritikk for sin manglende interesse for et møte om [[Den spanske borgerkrig|den spanske borgerkrigen]], noe Røysland beskrev som «åndsmørk ensidighet».

I 1938 ble han gift med ungdomskjæresten [[Ingeborg Røysland|Ingeborg f. Aarnes]]. Han deltok som frivillig i kampene da tyskernes framrykking mot [[Rjukan]] ble stanset på [[Hovinheia]] i 1940. Våren 1940 hadde han under militær bevoktning blitt tatt med til Oslo og okkupasjonsmaktens Presseabteilung. Der fikk han en voldsom skjennepreken, blant annet fordi avisa hadde fornærmet den tyske hærmakt. Den sommeren hadde han tilbrakt fire uker i cella på Rjukan politistasjon fordi avisa hans ikke ble redigert i «i pakt med tidens ånd».

Fredag 17. januar 1941 var redaksjonen midt oppe i arbeidet med å redigere morgendagens avis, da to menn, den ene i full hirduniform, troppet opp i redaksjonen. De fikk klar beskjed fra den lokale NS-toppen, og Røysland og redaksjonssekretæren fant ut at det ikke var noe grunnlag for å fortsette å gi ut avisa. Kravet de ikke kunne etterkomme var at Rjukan Arbeiderblad - aktivt og positivt - måtte slutte opp om [[Nasjonal Samling]]<nowiki/>s nyordning. Den 20. januar 1941 kom Rjukan Arbeiderblad ut med sin siste utgave under krigen.

Lederartikkelen ble avsluttet med disse ordene: <blockquote>«Måtte hele det norske folks store ønske om igjen å leve i et fritt og sjølvstendig Norge, oppfylles snarest!» </blockquote>Den borgerlige konkurrenten på det lille industristedet, [[Rjukan Dagblad]], innordnet seg kravene fra okkupanten og NS og fortsatte å komme ut under krigen.

Et halvt år senere var Røysland i gang med å lage illegal avis. Den fikk navnet «[[Baunen]]». Avisa ble først sensilert hjemme hos Røysland i Bråvoldveien 1. Her kunne Rjukanfolk lese om krigens gang og få med seg meldinger fra London. En gjeng gutter i 16-17-årsalderen ble engasjert til å distribuere. Redaksjonen flyttet stadig for å unngå å bli avslørt, den ble blant annet stensilert i garderoben til tennisbanen, hos en russisk flyktning, i andre etasje ved kinoen på Rjukanhuset og på Musikkhuset.

I 1944 måtte han rømme til Sverige, det hadde begynt å bli farlig å drive motstandsarbeid på Rjukan. Kona Ingeborg, som var telefondame på [[Norsk Hydro|Hydro]]<nowiki/>s telefonsentral og i slekt med [[Einar Skinnarland (1918–2002)|Einar Skinnarland]] - SOE-agent og én av tungtvannssabotørene - ble arrestert i 1944 og fikk som en av få kvinner et års opphold på [[Grini]].

Etter krigen fortsatt Røysland sitt virke som redaktør. Avisa hadde en utfordrende økonomi, men opplaget steg stadig. Etter 40 års tjeneste måtte Røysland gå av som redaktør på grunn av sviktende helse i 1973.

== Kilder ==

* Lepperød, Trond (2019): [https://bildetekster.blogspot.com/2019/01/ingeborg-og-halvor-1993.html Ingeborg og Halvor]
* Lepperød, Trond (2018): «Gamleredaktørene» Halvor Røysland og Ola Torp, ''Rjukanjournalen 2018'', Rjukan historielag
* Rjukan Arbeiderblad, 20.1.1941