Halvor Sondresen Haddeland (1865-1949) - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: /* Kilder */

2026-05-27T12:58:09Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2026 kl. 12:58
Linje 59:		Linje 59:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* ~~''Et~~ eventyrliv avsluttet. Halvor S. Haddeland er ~~død~~''. Drammens Tidende 2. januar 1950. ~~[https://www.~~nb.no~~/items/7cce73ed80f4a90c825716a5326a30e6?page=1&searchText=%22halvor%20s~~.~~%20haddeland%22 Digital versjon] på Nasjonalbiblioteket~~		* «Et eventyrliv avsluttet. Halvor S. Haddeland er død», side 2 i ''Drammens Tidende'', 2. januar 1950. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_drammenstidendedrammenattenfoertifem_null_null_19500105_119_4_1}}.

	[[Kategori:Rjukan]]		[[Kategori:Rjukan]]

Aslak Kittelsen på 27. mai 2026 kl. 12:57

2026-05-27T12:57:02Z

Vis endringer

Siri Iversen: målform

2026-04-30T12:49:14Z

målform

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2026 kl. 12:49
Linje 68:		Linje 68:

	* ''Et eventyrliv avsluttet. Halvor S. Haddeland er død''. Drammens Tidende 2. januar 1950. [https://www.nb.no/items/7cce73ed80f4a90c825716a5326a30e6?page=1&searchText=%22halvor%20s.%20haddeland%22 Digital versjon] på Nasjonalbiblioteket		* ''Et eventyrliv avsluttet. Halvor S. Haddeland er død''. Drammens Tidende 2. januar 1950. [https://www.nb.no/items/7cce73ed80f4a90c825716a5326a30e6?page=1&searchText=%22halvor%20s.%20haddeland%22 Digital versjon] på Nasjonalbiblioteket
			{{bm}}

Siri Iversen: lagt på noen lenker. Ang. lenker på gårdene skal du bruke formen Gardsnavn (Kommune gnr. XX/X)

2026-04-30T12:15:20Z

lagt på noen lenker. Ang. lenker på gårdene skal du bruke formen Gardsnavn (Kommune gnr. XX/X)

Siri Iversen: gnr

2026-04-30T11:35:10Z

gnr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2026 kl. 11:35
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Halvor S Haddeland DT 2 1 1950.png\|alt=Halvor S. Haddeland (1855-1949) var en gårdbruker, skogeier og forretningsmann fra Tinn\|Halvor S. Haddeland (1855-1949) var en gårdbruker, skogeier og forretningsmann fra Tinn.\|[[Drammens Tidende]]}}		{{thumb\|Halvor S Haddeland DT 2 1 1950.png\|alt=Halvor S. Haddeland (1855-1949) var en gårdbruker, skogeier og forretningsmann fra Tinn\|Halvor S. Haddeland (1855-1949) var en gårdbruker, skogeier og forretningsmann fra Tinn.\|[[Drammens Tidende]]}}
	'''[[Halvor Sondresen Haddeland (1865-1949)\|Halvor Sondresen Haddeland]]''' (f. 1. juli 1865 på garden Haddeland i [[Tinn kommune\|Tinn]] - d. 31.12.1949 på Ekenes i [[Nøtterøy]])<ref>[https://www.histreg.no/index.php/verify/pd00000011217713 Halvor Sondresen Haddeland], Historisk befolkningsregister</ref> var en gårdbruker, skogeier og forretningsmann fra [[Vestfjorddalen (Tinn)\|Vestfjorddalen]] i Tinn kommune. Han er mest kjent for å være den gårdbrukeren som ikke solgte sine eiendommer til ingeniør [[Sam Eyde]] da industrisamfunnet [[Rjukan]] ble utbygd på starten av 1900-tallet. Han gjorde senere gode forretninger med eiendom, særlig skog. Gift to ganger, og fikk seks barn med sin første kone, Aaste.		'''[[Halvor Sondresen Haddeland (1865-1949)\|Halvor Sondresen Haddeland]]''' (f. 1. juli 1865 på garden [[Haddeland (Tinn gnr. 119)\|Haddeland]] i [[Tinn kommune\|Tinn]] - d. 31.12.1949 på Ekenes i [[Nøtterøy]])<ref>[https://www.histreg.no/index.php/verify/pd00000011217713 Halvor Sondresen Haddeland], Historisk befolkningsregister</ref> var en gårdbruker, skogeier og forretningsmann fra [[Vestfjorddalen (Tinn)\|Vestfjorddalen]] i Tinn kommune. Han er mest kjent for å være den gårdbrukeren som ikke solgte sine eiendommer til ingeniør [[Sam Eyde]] da industrisamfunnet [[Rjukan]] ble utbygd på starten av 1900-tallet. Han gjorde senere gode forretninger med eiendom, særlig skog. Gift to ganger, og fikk seks barn med sin første kone, Aaste.

	== De første år ==		== De første år ==

Siri Iversen: thumb-mal på det første bildet, lenke og fet skrift på oppslagsordet

2026-04-30T11:30:27Z

thumb-mal på det første bildet, lenke og fet skrift på oppslagsordet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2026 kl. 11:30
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~Halvor S Haddeland DT 2 1 1950.png\|alt=Halvor S. Haddeland (1855-1949) var en gårdbruker, skogeier og forretningsmann fra Tinn~~\|miniatyr~~\|Halvor S. Haddeland (1855-1949) var en gårdbruker, skogeier og forretningsmann fra Tinn. ~~Foto:~~ [[Drammens Tidende]]~~.]]~~		{{thumb\|Halvor S Haddeland DT 2 1 1950.png\|alt=Halvor S. Haddeland (1855-1949) var en gårdbruker, skogeier og forretningsmann fra Tinn\|Halvor S. Haddeland (1855-1949) var en gårdbruker, skogeier og forretningsmann fra Tinn.\|[[Drammens Tidende]]}}
	'''Halvor Sondresen Haddeland''' (f. 1. juli 1865 på garden Haddeland i [[Tinn kommune\|Tinn]] - d. 31.12.1949 på Ekenes i [[Nøtterøy]])<ref>[https://www.histreg.no/index.php/verify/pd00000011217713 Halvor Sondresen Haddeland], Historisk befolkningsregister</ref> var en gårdbruker, skogeier og forretningsmann fra [[Vestfjorddalen (Tinn)\|Vestfjorddalen]] i Tinn kommune. Han er mest kjent for å være den gårdbrukeren som ikke solgte sine eiendommer til ingeniør [[Sam Eyde]] da industrisamfunnet [[Rjukan]] ble utbygd på starten av 1900-tallet. Han gjorde senere gode forretninger med eiendom, særlig skog. Gift to ganger, og fikk seks barn med sin første kone, Aaste.		'''[[Halvor Sondresen Haddeland (1865-1949)\|Halvor Sondresen Haddeland]]''' (f. 1. juli 1865 på garden Haddeland i [[Tinn kommune\|Tinn]] - d. 31.12.1949 på Ekenes i [[Nøtterøy]])<ref>[https://www.histreg.no/index.php/verify/pd00000011217713 Halvor Sondresen Haddeland], Historisk befolkningsregister</ref> var en gårdbruker, skogeier og forretningsmann fra [[Vestfjorddalen (Tinn)\|Vestfjorddalen]] i Tinn kommune. Han er mest kjent for å være den gårdbrukeren som ikke solgte sine eiendommer til ingeniør [[Sam Eyde]] da industrisamfunnet [[Rjukan]] ble utbygd på starten av 1900-tallet. Han gjorde senere gode forretninger med eiendom, særlig skog. Gift to ganger, og fikk seks barn med sin første kone, Aaste.

	== De første år ==		== De første år ==

Siri Iversen: -

2026-04-30T08:16:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2026 kl. 08:16
Linje 63:		Linje 63:
	[[Kategori:Eiendomsbesittere]]		[[Kategori:Eiendomsbesittere]]
	[[Kategori:Skogeiere]]		[[Kategori:Skogeiere]]
			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Færder kommune]]
	<references />		<references />

	* ''Et eventyrliv avsluttet. Halvor S. Haddeland er død''. Drammens Tidende 2. januar 1950. [https://www.nb.no/items/7cce73ed80f4a90c825716a5326a30e6?page=1&searchText=%22halvor%20s.%20haddeland%22 Digital versjon] på Nasjonalbiblioteket		* ''Et eventyrliv avsluttet. Halvor S. Haddeland er død''. Drammens Tidende 2. januar 1950. [https://www.nb.no/items/7cce73ed80f4a90c825716a5326a30e6?page=1&searchText=%22halvor%20s.%20haddeland%22 Digital versjon] på Nasjonalbiblioteket
	~~[[Kategori:Personer]]~~
	~~[[Kategori:Færder kommune]]~~

Siri Iversen: -

2026-04-30T08:13:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2026 kl. 08:13
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Halvor S Haddeland DT 2 1 1950.png\|alt=Halvor S. Haddeland (1855-1949) var en gårdbruker, skogeier og forretningsmann fra Tinn\|miniatyr\|Halvor S. Haddeland (1855-1949) var en gårdbruker, skogeier og forretningsmann fra Tinn. Foto: [[Drammens Tidende]].]]		[[Fil:Halvor S Haddeland DT 2 1 1950.png\|alt=Halvor S. Haddeland (1855-1949) var en gårdbruker, skogeier og forretningsmann fra Tinn\|miniatyr\|Halvor S. Haddeland (1855-1949) var en gårdbruker, skogeier og forretningsmann fra Tinn. Foto: [[Drammens Tidende]].]]
	'''Halvor Sondresen Haddeland''' (f. 1. juli 1865 på Haddeland ~~gård~~ i [[Tinn kommune\|Tinn]] - d. 31.12.1949 på Ekenes i [[Nøtterøy]])<ref>[https://www.histreg.no/index.php/verify/pd00000011217713 Halvor Sondresen Haddeland], Historisk befolkningsregister</ref> var en gårdbruker, skogeier og forretningsmann fra [[Vestfjorddalen (Tinn)\|Vestfjorddalen]] i Tinn kommune. Han er mest kjent for å være den gårdbrukeren som ikke solgte sine eiendommer til ingeniør [[Sam Eyde]] da industrisamfunnet [[Rjukan]] ble utbygd på starten av 1900-tallet. Han gjorde senere gode forretninger med eiendom, særlig skog. Gift to ganger, og fikk seks barn med sin første kone, Aaste.		'''Halvor Sondresen Haddeland''' (f. 1. juli 1865 på garden Haddeland i [[Tinn kommune\|Tinn]] - d. 31.12.1949 på Ekenes i [[Nøtterøy]])<ref>[https://www.histreg.no/index.php/verify/pd00000011217713 Halvor Sondresen Haddeland], Historisk befolkningsregister</ref> var en gårdbruker, skogeier og forretningsmann fra [[Vestfjorddalen (Tinn)\|Vestfjorddalen]] i Tinn kommune. Han er mest kjent for å være den gårdbrukeren som ikke solgte sine eiendommer til ingeniør [[Sam Eyde]] da industrisamfunnet [[Rjukan]] ble utbygd på starten av 1900-tallet. Han gjorde senere gode forretninger med eiendom, særlig skog. Gift to ganger, og fikk seks barn med sin første kone, Aaste.

	== De første år ==		== De første år ==

Siri Iversen: sortering

2026-04-30T08:11:59Z

sortering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2026 kl. 08:11
Linje 56:		Linje 56:

	== Kilder og referanser ==		== Kilder og referanser ==
			{{DEFAULTSORT:Haddeland, Halvor Sondresen}}
	[[Kategori:Rjukan]]		[[Kategori:Rjukan]]
	[[Kategori:Tinn kommune]]		[[Kategori:Tinn kommune]]

Siri Iversen: kat - husk person på alle biografier

2026-04-30T08:11:11Z

kat - husk person på alle biografier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2026 kl. 08:11
Linje 65:		Linje 65:

	* ''Et eventyrliv avsluttet. Halvor S. Haddeland er død''. Drammens Tidende 2. januar 1950. [https://www.nb.no/items/7cce73ed80f4a90c825716a5326a30e6?page=1&searchText=%22halvor%20s.%20haddeland%22 Digital versjon] på Nasjonalbiblioteket		* ''Et eventyrliv avsluttet. Halvor S. Haddeland er død''. Drammens Tidende 2. januar 1950. [https://www.nb.no/items/7cce73ed80f4a90c825716a5326a30e6?page=1&searchText=%22halvor%20s.%20haddeland%22 Digital versjon] på Nasjonalbiblioteket
			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Færder kommune]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2026 kl. 12:15
Linje 5:		Linje 5:
	Halvor vokste opp som den yngste av fem søsken på gården Haddeland i Vestfjorddalen i Tinn kommune. Gården var plaget av voldsom vind. Husene knirket, vannet pisket og når det sto på som verst var det ikke mulig å få varme i rommene. De turte ikke gå ut i frykt for å bli truffet av løse gjenstander, og det kunne noen ganger blåse så mye at de ikke fikk opp døren. Kornet kunne blåse vekk, og jorda fra åkeren blåste oppover åsen. Den dype Vestfjorddalen og gårdens lokasjon nordøst for [[Gaustatoppen]] gjorde at de heller ikke var velsignet med mye sollys.		Halvor vokste opp som den yngste av fem søsken på gården Haddeland i Vestfjorddalen i Tinn kommune. Gården var plaget av voldsom vind. Husene knirket, vannet pisket og når det sto på som verst var det ikke mulig å få varme i rommene. De turte ikke gå ut i frykt for å bli truffet av løse gjenstander, og det kunne noen ganger blåse så mye at de ikke fikk opp døren. Kornet kunne blåse vekk, og jorda fra åkeren blåste oppover åsen. Den dype Vestfjorddalen og gårdens lokasjon nordøst for [[Gaustatoppen]] gjorde at de heller ikke var velsignet med mye sollys.

	Men Vestfjorddalen var på denne tiden blitt et yndet turistmål. Unge Halvor begynte allerede i 7-8-årsalderen å jobbe som skyssgutt for turister som skulle reise opp fra dampskipskaia [[Fagerstrand (Tinn)\|Fagerstrand]] ved Tinnsjøen til [[Rjukanfossen]]. Familien hadde også tatt på seg å skysse på presten, og fraktet forsyninger for hotellet ved fossen. I sine erindringer skriver Haddeland at det ikke fantes overnattingssteder nok til alle turistene, så mange måtte nøye seg med å ligge blant høyet på låvene, og at de fikk surmelk, flatbrød og smør. Det var flest dansker, men også engelske, tyske, svenske og andre.<ref>Haddeland, H. S. (1965): ''En tinndøl ser tilbake''. [https://www.nb.no/items/af41f703a00fe74d07ef0d0f320028b2 Digital versjon] på Nasjonalbiblioteket</ref> Det var ikke lett for en så ung gutt å få oppdrag. Turistene ville helst kjøre med noen eldre. Dette bedret seg da han ble eldre, og det ble også bedre forhold for turistene. Også veiene oppover dalen ble utbedret.		Men Vestfjorddalen var på denne tiden blitt et yndet turistmål. Unge Halvor begynte allerede i 7-8-årsalderen å jobbe som skyssgutt for turister som skulle reise opp fra dampskipskaia [[Fagerstrand (Tinn)\|Fagerstrand]] ved [[Tinnsjøen]] til [[Rjukanfossen]]. Familien hadde også tatt på seg å skysse på presten, og fraktet forsyninger for hotellet ved fossen. I sine erindringer skriver Haddeland at det ikke fantes overnattingssteder nok til alle turistene, så mange måtte nøye seg med å ligge blant høyet på låvene, og at de fikk surmelk, flatbrød og smør. Det var flest dansker, men også engelske, tyske, svenske og andre.<ref>Haddeland, H. S. (1965): ''En tinndøl ser tilbake''. [https://www.nb.no/items/af41f703a00fe74d07ef0d0f320028b2 Digital versjon] på Nasjonalbiblioteket</ref> Det var ikke lett for en så ung gutt å få oppdrag. Turistene ville helst kjøre med noen eldre. Dette bedret seg da han ble eldre, og det ble også bedre forhold for turistene. Også veiene oppover dalen ble utbedret.
	[[Fil:Rjukanfossen 1820 Carpelan.jpg\|alt=Rjukanfossen øverst i Vestfjorddalen ca 1820. Illustrasjon av Wilhelm Maximilian Carpelan\|miniatyr\|Rjukanfossen øverst i Vestfjorddalen ca 1820. Fossen ble på 1800-tallet et yndet turistmål. Illustrasjon: Wilhelm Maximilian Carpelan]]		[[Fil:Rjukanfossen 1820 Carpelan.jpg\|alt=Rjukanfossen øverst i Vestfjorddalen ca 1820. Illustrasjon av Wilhelm Maximilian Carpelan\|miniatyr\|Rjukanfossen øverst i Vestfjorddalen ca 1820. Fossen ble på 1800-tallet et yndet turistmål. Illustrasjon: Wilhelm Maximilian Carpelan]]

Linje 15:		Linje 15:
	I 1883 gjorde han sin første hestehandel, og ble lurt. Den nye hesten var uregjerlig og sky, og ikke mulig å kjøre med. Halvor tok dette som en nyttig lærepenge, og hesten fikk han heldigvis byttet bort igjen i en annen. Å overliste andre i handel var sett på som en sport på denne tida, enten det gjaldt husdyr eller andre ting som lommeur.		I 1883 gjorde han sin første hestehandel, og ble lurt. Den nye hesten var uregjerlig og sky, og ikke mulig å kjøre med. Halvor tok dette som en nyttig lærepenge, og hesten fikk han heldigvis byttet bort igjen i en annen. Å overliste andre i handel var sett på som en sport på denne tida, enten det gjaldt husdyr eller andre ting som lommeur.

	I 1886 giftet han seg med Åste Halvorsdatter Dale. Senere skrev han at der hun så litt vel svart på alt, så han litt for lyst på alt, og at samarbeidet ikke alltid var så godt.		I 1886 giftet han seg med [[Åste Halvorsdatter Dale]]. Senere skrev han at der hun så litt vel svart på alt, så han litt for lyst på alt, og at samarbeidet ikke alltid var så godt.

	Det gikk på denne tiden rykter om at det skulle bygges vei oppover forbi Rjukanfossen, til Fossogårdene (nå Krokan). Haddeland ville derfor kjøpe Fossogårdene og sikre seg deler av rettighetene til fossen. I 1890 kjøpte han Nordre Fosso for ca 300 kroner. Søndre Fosso fikk han derimot konkurranse om. Til den hørte også halve Rjukanfossen. Gunnulf Ingolfsland hadde alliert seg med banksjef Kielland Torkildsen fra Skien og vassdragsdirektør Borchgrevink. Sammen sikret de seg begge sider av fossen, og Haddeland måtte se slaget tapt. Han satt nå på både Haddeland og Nordre Fosso, og valgte å selge Haddeland.		Det gikk på denne tiden rykter om at det skulle bygges vei oppover forbi Rjukanfossen, til Fossogårdene (nå Krokan). Haddeland ville derfor kjøpe Fossogårdene og sikre seg deler av rettighetene til fossen. I 1890 kjøpte han Nordre Fosso for ca 300 kroner. Søndre Fosso fikk han derimot konkurranse om. Til den hørte også halve Rjukanfossen. [[Gunnulf Ingolfsland]] hadde alliert seg med banksjef [[Nicolai Kielland-Torkildsen]] fra Skien og vassdragsdirektør [[Axel Juell Borchgrevink (1838–1902)\|Borchgrevink]]. Sammen sikret de seg begge sider av fossen, og Haddeland måtte se slaget tapt. Han satt nå på både Haddeland og Nordre Fosso, og valgte å selge Haddeland.

	== På Bøen ==		== På Bøen ==
Linje 34:		Linje 34:
	Haddeland kjøpte Nordre Fjeld gård utenfor [[Drammen]] og flyttet dit. Han kjøpte også flere andre eiendommer i området. I Strømskogen ved Haukås fikk han demmet opp det som nå heter Haddelandsdammen. Her var det kalkforekomster som Norsk Hydro var interessert i, og Haddeland solgte et område for 200 000 kr. Planene ble aldri noe av da Hydro heller satset på Porsgrunn og [[Herøya (Porsgrunn)\|Herøya]]. Han la videre storstilte planer for hotell, restaurant, hyttefelt og skianlegg i området, men fikk nei til skjenkebevilling fra herredstyret og skrinla planene. Her fikk han også satt ut ørret, men under krigen ble alt tjuvfisket. I 1911 opprettet Haddeland [[Drammen Treskofabrikk]], og fikk opp en produksjon på 200 par per dag. Selv fungerte han som omreisende salgsagent, ofte på sykkelsetet. Hjemme på Fjeld fortsatte han å drive tømmerdrift, og patenterte blant annet en bremseanordning til slede.		Haddeland kjøpte Nordre Fjeld gård utenfor [[Drammen]] og flyttet dit. Han kjøpte også flere andre eiendommer i området. I Strømskogen ved Haukås fikk han demmet opp det som nå heter Haddelandsdammen. Her var det kalkforekomster som Norsk Hydro var interessert i, og Haddeland solgte et område for 200 000 kr. Planene ble aldri noe av da Hydro heller satset på Porsgrunn og [[Herøya (Porsgrunn)\|Herøya]]. Han la videre storstilte planer for hotell, restaurant, hyttefelt og skianlegg i området, men fikk nei til skjenkebevilling fra herredstyret og skrinla planene. Her fikk han også satt ut ørret, men under krigen ble alt tjuvfisket. I 1911 opprettet Haddeland [[Drammen Treskofabrikk]], og fikk opp en produksjon på 200 par per dag. Selv fungerte han som omreisende salgsagent, ofte på sykkelsetet. Hjemme på Fjeld fortsatte han å drive tømmerdrift, og patenterte blant annet en bremseanordning til slede.

	I 1916 kjøpte han Tuft gård ved Skoger stasjon i [[Vestfold]] for 133 000 kr til sin sønn, som valgte å selge den videre igjen uten særlig fortjeneste. Haddeland, som selv hadde gjort noen dårlige handler i livet, anså det som en god lærepenge for gutten. Selv gikk han på store tap i aksjer blant annet i [[Borregaard\|Borregård]] og i Russisk-Norsk Aksjeselskap. Sistnevnte ble nasjonalisert etter den russiske revolusjonen, og norske investorer tapte 4 millioner kroner.		I 1916 kjøpte han Tuft gård ved [[Skoger stasjon]] i [[Vestfold]] for 133 000 kr til sin sønn, som valgte å selge den videre igjen uten særlig fortjeneste. Haddeland, som selv hadde gjort noen dårlige handler i livet, anså det som en god lærepenge for gutten. Selv gikk han på store tap i aksjer blant annet i [[Borregaard\|Borregård]] og i Russisk-Norsk Aksjeselskap. Sistnevnte ble nasjonalisert etter den russiske revolusjonen, og norske investorer tapte 4 millioner kroner.

	I 1919 kjøpte han Store Gilhus gård, men solgte den til [[Drammen kommune]] samme år. Sommeren 1920 flyttet Haddeland til en villa på [[Konnerud]]. Nordre Fjeld, som hans datter og mannen hadde tatt over, ble rammet av brann og etter hvert solgt. I 1923 dør kona Aaste, og villaen på Konnerud blir solgt.		I 1919 kjøpte han Store Gilhus gård, men solgte den til [[Drammen kommune]] samme år. Sommeren 1920 flyttet Haddeland til en villa på [[Konnerud]]. Nordre Fjeld, som hans datter og mannen hadde tatt over, ble rammet av brann og etter hvert solgt. I 1923 dør kona Aaste, og villaen på [[Konnerud]] blir solgt.

	I mellomkrigstiden foretar Haddeland flere lange feriereiser, blant annet til USA og Canada, til den franske riviera og til Egypt.		I mellomkrigstiden foretar Haddeland flere lange feriereiser, blant annet til USA og Canada, til den franske riviera og til Egypt.
Linje 44:		Linje 44:
	Haddeland hadde vært i en langvarig konflikt med Norsk Hydro på Rjukan. Saken gikk helt til 1925. Det ble forhandlet om forlik eller salg av Bøen, Bøensåsen, Lislestul, Mæland, Svadde, Svaddøya, Tvergrotfossen, samt skogseiendommer og fallrettigheter. Etter lange forhandlinger fikk Haddeland 750 000 kroner av selskapet, samt fjelleiendommen [[Frøystul]], som tidligere hadde tilhørt slekten hans.		Haddeland hadde vært i en langvarig konflikt med Norsk Hydro på Rjukan. Saken gikk helt til 1925. Det ble forhandlet om forlik eller salg av Bøen, Bøensåsen, Lislestul, Mæland, Svadde, Svaddøya, Tvergrotfossen, samt skogseiendommer og fallrettigheter. Etter lange forhandlinger fikk Haddeland 750 000 kroner av selskapet, samt fjelleiendommen [[Frøystul]], som tidligere hadde tilhørt slekten hans.

	I 1930 giftet han seg med enken Agnes Sofie Haagensen<ref>[https://www.histreg.no/index.php/verify/pf01073701122994 Agnes Sofie Danielsen Haagensen Haddeland, f. Andreassen], Historisk befolkningsregister</ref>, og de flyttet til Teie på [[Nøtterøy]], hvor de bor i seks år. Deretter flyttet de tilbake til Konnerud. Da krigen brøt ut i 1940 bestemte Haddeland seg for at det er best at de flyttet tilbake på gård for å sikre seg i matveien. Han kjøpte derfor Ekenes gård på Nøtterøy. Der satte de i gang utbedringer, skaffet nye maskiner og gjennomførte en storstilt oppussing. Mye av tiden under krigen tilbringes likevel på gården i Eggedal, ettersom tyskerne befestet Nøtterøy. Det er først i 1946 at de flytter inn på Ekenes.		I 1930 giftet han seg med enken [[Agnes Sofie Haagensen]]<ref>[https://www.histreg.no/index.php/verify/pf01073701122994 Agnes Sofie Danielsen Haagensen Haddeland, f. Andreassen], Historisk befolkningsregister</ref>, og de flyttet til Teie på [[Nøtterøy]], hvor de bor i seks år. Deretter flyttet de tilbake til Konnerud. Da krigen brøt ut i 1940 bestemte Haddeland seg for at det er best at de flyttet tilbake på gård for å sikre seg i matveien. Han kjøpte derfor Ekenes gård på Nøtterøy. Der satte de i gang utbedringer, skaffet nye maskiner og gjennomførte en storstilt oppussing. Mye av tiden under krigen tilbringes likevel på gården i [[Eggedal (Buskerud)\|Eggedal]], ettersom tyskerne befestet Nøtterøy. Det er først i 1946 at de flytter inn på Ekenes.

	== Siste år ==		== Siste år ==