Hamar - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Galleri */

2026-01-12T14:32:17Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2026 kl. 14:32
Linje 32:		Linje 32:
	Fil:Bykart 1902.jpg\|Kart over Hamar fra 1902. Kartet viser både grensene fra 1849 og de utvidede grensene fra 1878.		Fil:Bykart 1902.jpg\|Kart over Hamar fra 1902. Kartet viser både grensene fra 1849 og de utvidede grensene fra 1878.
	Fil:Hamars vennskapsbyer.JPG\|Skilt foran rådhuset i Hamar med avstand til Hamars vennskapsbyer.		Fil:Hamars vennskapsbyer.JPG\|Skilt foran rådhuset i Hamar med avstand til Hamars vennskapsbyer.
	Fil:Klokkespill Hamar.jpg\|[[Klokkespillet i Hamar]] er ~~plasser~~ i [[Mjøsa]] ved [[Skibladner]]-brygga, levert av [[Olsen Nauen klokkestøperi]] i 2004.{{byline\|[[Hamar kommune]]}}		Fil:Klokkespill Hamar.jpg\|[[Klokkespillet i Hamar]] er plassert i [[Mjøsa]] ved [[Skibladner]]-brygga, levert av [[Olsen Nauen klokkestøperi]] i 2004.{{byline\|[[Hamar kommune]]}}
	Fil:Minnevegg Hamar 2025.jpg\|Minnevegg på Østre Torg. Her har folk skrevet minneord over fire unge jenter som mista livet i en brann 8. september 2025.		Fil:Minnevegg Hamar 2025.jpg\|Minnevegg på Østre Torg. Her har folk skrevet minneord over fire unge jenter som mista livet i en brann 8. september 2025.
	</gallery>		</gallery>

PaulVIF: /* Galleri */

2026-01-12T14:31:54Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2026 kl. 14:31
Linje 32:		Linje 32:
	Fil:Bykart 1902.jpg\|Kart over Hamar fra 1902. Kartet viser både grensene fra 1849 og de utvidede grensene fra 1878.		Fil:Bykart 1902.jpg\|Kart over Hamar fra 1902. Kartet viser både grensene fra 1849 og de utvidede grensene fra 1878.
	Fil:Hamars vennskapsbyer.JPG\|Skilt foran rådhuset i Hamar med avstand til Hamars vennskapsbyer.		Fil:Hamars vennskapsbyer.JPG\|Skilt foran rådhuset i Hamar med avstand til Hamars vennskapsbyer.
			Fil:Klokkespill Hamar.jpg\|[[Klokkespillet i Hamar]] er plasser i [[Mjøsa]] ved [[Skibladner]]-brygga, levert av [[Olsen Nauen klokkestøperi]] i 2004.{{byline\|[[Hamar kommune]]}}
	Fil:Minnevegg Hamar 2025.jpg\|Minnevegg på Østre Torg. Her har folk skrevet minneord over fire unge jenter som mista livet i en brann 8. september 2025.		Fil:Minnevegg Hamar 2025.jpg\|Minnevegg på Østre Torg. Her har folk skrevet minneord over fire unge jenter som mista livet i en brann 8. september 2025.
	</gallery>		</gallery>

Kallrustad: /* Galleri */

2025-09-29T09:02:55Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2025 kl. 09:02
Linje 32:		Linje 32:
	Fil:Bykart 1902.jpg\|Kart over Hamar fra 1902. Kartet viser både grensene fra 1849 og de utvidede grensene fra 1878.		Fil:Bykart 1902.jpg\|Kart over Hamar fra 1902. Kartet viser både grensene fra 1849 og de utvidede grensene fra 1878.
	Fil:Hamars vennskapsbyer.JPG\|Skilt foran rådhuset i Hamar med avstand til Hamars vennskapsbyer.		Fil:Hamars vennskapsbyer.JPG\|Skilt foran rådhuset i Hamar med avstand til Hamars vennskapsbyer.
			Fil:Minnevegg Hamar 2025.jpg\|Minnevegg på Østre Torg. Her har folk skrevet minneord over fire unge jenter som mista livet i en brann 8. september 2025.
	</gallery>		</gallery>

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:36:46Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:36
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Flyfoto Hamar.jpg\|Hamar sett fra lufta.\|Jon Christian Fjellestad (2009)}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Flyfoto Hamar.jpg\|Hamar sett fra lufta.\|Jon Christian Fjellestad (2009)}}
	<onlyinclude>'''[[Hamar]]''' er en by på [[Hedmarken]] i [[Innlandet fylke]] og administrasjonssentrum i [[Hamar kommune]] med rundt 32 000 innbyggere (2022). Den ligger ved [[Mjøsa]]s østre bredd, og har vokst ut fra de tidligere gardene [[Storhamar]]s og [[Holset (Hamar)\|Holset]]s grunn. Byen er den største ved Mjøsa, og strekker seg over kommunegrensa mot [[Stange kommune\|Stange]] der [[Ottestad]] regnes med til Hamar tettsted. En person fra Hamar kalles en ''hamarsing'', tidligere en ''hamarenser''.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Hamar]]''' er en by på [[Hedmarken]] i [[Innlandet fylke]] og administrasjonssentrum i [[Hamar kommune]] med rundt 32 000 innbyggere (2022). Den ligger ved [[Mjøsa]]s østre bredd, og har vokst ut fra de tidligere gardene [[Storhamar]]s og [[Holset (Hamar)\|Holset]]s grunn. Byen er den største ved Mjøsa, og strekker seg over kommunegrensa mot [[Stange kommune\|Stange]] der [[Ottestad]] regnes med til Hamar tettsted. En person fra Hamar kalles en ''hamarsing'', tidligere en ''hamarenser''.</onlyinclude>

Linje 9:		Linje 9:

	==Kjøpstadsrettigheter i 1849==		==Kjøpstadsrettigheter i 1849==
	{{~~thumb høyre~~\|Hamar - Lindahl - 1892.jpg\|Parti av Hamar sentrum, sett fra mjøsstranda.\|Axel Lindahl (1892).}}{{thumb\|Hamar - Fredrik Bruno - 1948.jpg\|Østre Torg.{{byline\|Fredrik Bruno (1948).}}}}<onlyinclude>På begynnelsen av [[1800-tallet]] ble det høyaktuelt å igjen opprette en by i innlandet. Det fantes på dette tidspunktet ikke noen handelsplass mellom [[Kristiania]] og [[Trondheim]]. Det ble etter hvert klart at det var to aktuelle steder — [[Lillehammer]] og Hamar (Storhamar). </onlyinclude>		{{Thumb\|Hamar - Lindahl - 1892.jpg\|Parti av Hamar sentrum, sett fra mjøsstranda.\|Axel Lindahl (1892).}}{{thumb\|Hamar - Fredrik Bruno - 1948.jpg\|Østre Torg.{{byline\|Fredrik Bruno (1948).}}}}<onlyinclude>På begynnelsen av [[1800-tallet]] ble det høyaktuelt å igjen opprette en by i innlandet. Det fantes på dette tidspunktet ikke noen handelsplass mellom [[Kristiania]] og [[Trondheim]]. Det ble etter hvert klart at det var to aktuelle steder — [[Lillehammer]] og Hamar (Storhamar). </onlyinclude>

	Økonomiprofessoren [[Gregers Fougner Lundh]] argumenterte energisk for at valget burde falle på Hamar. Det har vist seg at han hadde personlige grunner til å mene at en eventuell by burde ligge der. Han var nemlig svoger av [[Frederik Borchgrevink]], som siden [[1800]] hadde eid gården Storhamar. Om Hamar skulle få kjøpstadsrettigheter, måtte staten kjøpe Storhamar av Borchgrevink, og da Borchgrevink omkring [[1820]] var i alvorlige økonomiske vanskeligheter, håpet han å kunne få solgt Storhamar til staten for 19 000 [[speciedaler]]. Dette ville også tjene Gregers Fougner Lundh, som hadde penger til gode hos Borchgrevink.		Økonomiprofessoren [[Gregers Fougner Lundh]] argumenterte energisk for at valget burde falle på Hamar. Det har vist seg at han hadde personlige grunner til å mene at en eventuell by burde ligge der. Han var nemlig svoger av [[Frederik Borchgrevink]], som siden [[1800]] hadde eid gården Storhamar. Om Hamar skulle få kjøpstadsrettigheter, måtte staten kjøpe Storhamar av Borchgrevink, og da Borchgrevink omkring [[1820]] var i alvorlige økonomiske vanskeligheter, håpet han å kunne få solgt Storhamar til staten for 19 000 [[speciedaler]]. Dette ville også tjene Gregers Fougner Lundh, som hadde penger til gode hos Borchgrevink.

Cnyborg: Teksterstatting – «\* {{kartverket\|([0-9]*)}}» til «»

2024-01-12T13:03:24Z

Teksterstatting – «\* {{kartverket\|([0-9]*)}}» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2024 kl. 13:03
Linje 39:		Linje 39:
	==Litteratur==		==Litteratur==
	* Johansen, Hans Chr.: «'Bør der anlægges en købstad et sted i Oplandene'», ''Historisk Tidsskrift'' nr. 1/2008, s. 87-100.		* Johansen, Hans Chr.: «'Bør der anlægges en købstad et sted i Oplandene'», ''Historisk Tidsskrift'' nr. 1/2008, s. 87-100.
	* {{kartverket\|130698}}

	[[Kategori:Hamar kommune\| ]]		[[Kategori:Hamar kommune\| ]]
	{{bm}}		{{bm}}
	{{artikkelkoord\|60.79453\|N\|11.06792\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.79453\|N\|11.06792\|Ø}}

Rool på 9. jan. 2024 kl. 18:00

2024-01-09T18:00:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2024 kl. 18:00
Linje 11:		Linje 11:
	{{thumb høyre\|Hamar - Lindahl - 1892.jpg\|Parti av Hamar sentrum, sett fra mjøsstranda.\|Axel Lindahl (1892).}}{{thumb\|Hamar - Fredrik Bruno - 1948.jpg\|Østre Torg.{{byline\|Fredrik Bruno (1948).}}}}<onlyinclude>På begynnelsen av [[1800-tallet]] ble det høyaktuelt å igjen opprette en by i innlandet. Det fantes på dette tidspunktet ikke noen handelsplass mellom [[Kristiania]] og [[Trondheim]]. Det ble etter hvert klart at det var to aktuelle steder — [[Lillehammer]] og Hamar (Storhamar). </onlyinclude>		{{thumb høyre\|Hamar - Lindahl - 1892.jpg\|Parti av Hamar sentrum, sett fra mjøsstranda.\|Axel Lindahl (1892).}}{{thumb\|Hamar - Fredrik Bruno - 1948.jpg\|Østre Torg.{{byline\|Fredrik Bruno (1948).}}}}<onlyinclude>På begynnelsen av [[1800-tallet]] ble det høyaktuelt å igjen opprette en by i innlandet. Det fantes på dette tidspunktet ikke noen handelsplass mellom [[Kristiania]] og [[Trondheim]]. Det ble etter hvert klart at det var to aktuelle steder — [[Lillehammer]] og Hamar (Storhamar). </onlyinclude>

	Økonomiprofessoren [[Gregers Fougner Lundh]] argumenterte energisk for at valget burde falle på Hamar. Det har vist seg at han hadde personlige grunner til å mene at en eventuell by burde ligge der. Han var nemlig svoger av [[Frederik Borchgrevink]], som siden [[1800]] hadde eid gården Storhamar. Om Hamar skulle få kjøpstadsrettigheter, måtte ~~Staten~~ kjøpe Storhamar av Borchgrevink, og da Borchgrevink omkring [[1820]] var i alvorlige økonomiske vanskeligheter, håpet han å kunne få solgt Storhamar til ~~Staten~~ for 19 000 [[speciedaler]]. Dette ville også tjene Gregers Fougner Lundh, som hadde penger til gode hos Borchgrevink.		Økonomiprofessoren [[Gregers Fougner Lundh]] argumenterte energisk for at valget burde falle på Hamar. Det har vist seg at han hadde personlige grunner til å mene at en eventuell by burde ligge der. Han var nemlig svoger av [[Frederik Borchgrevink]], som siden [[1800]] hadde eid gården Storhamar. Om Hamar skulle få kjøpstadsrettigheter, måtte staten kjøpe Storhamar av Borchgrevink, og da Borchgrevink omkring [[1820]] var i alvorlige økonomiske vanskeligheter, håpet han å kunne få solgt Storhamar til staten for 19 000 [[speciedaler]]. Dette ville også tjene Gregers Fougner Lundh, som hadde penger til gode hos Borchgrevink.

	Utfallet av saken ble at Lillehammer fikk kjøpstadsrettigheter i [[1828]]. I [[1849]] fikk omsider også Hamar kjøpstadsrettigheter. Det var imidlertid altfor sent til å redde Borchgrevinks økonomi. Allerede [[1825]] gikk Storhamar på tvangsauksjon. Prisen, 11 000 speciedaler, antyder at prisen Borchgrevink hadde ønsket å selge til ~~Staten~~ for, var overpris.		Utfallet av saken ble at Lillehammer fikk kjøpstadsrettigheter i [[1828]]. I [[1849]] fikk omsider også Hamar kjøpstadsrettigheter. Det var imidlertid altfor sent til å redde Borchgrevinks økonomi. Allerede [[1825]] gikk Storhamar på tvangsauksjon. Prisen, 11 000 speciedaler, antyder at prisen Borchgrevink hadde ønsket å selge til staten for, var overpris.

	Området som kjøpstaden fikk i 1849 var på 400 mål, omfattet fem husmannsplasser, og ble avstått av Storhamar og [[Holset (Hamar)\|Holset]].<ref>Per-Øivind Sandberg, [https://www.hamar.kommune.no/veger-og-gater/gatenavn-i-hamar/ «Gatenavn i Hamar»]. 2001, oppslagsord «Enggata».</ref>		Området som kjøpstaden fikk i 1849 var på 400 mål, omfattet fem husmannsplasser, og ble avstått av Storhamar og [[Holset (Hamar)\|Holset]].<ref>Per-Øivind Sandberg, [https://www.hamar.kommune.no/veger-og-gater/gatenavn-i-hamar/ «Gatenavn i Hamar»]. 2001, oppslagsord «Enggata».</ref>

Kallrustad: /* Litteratur */

2023-04-27T06:35:36Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2023 kl. 06:35
Linje 42:		Linje 42:

	[[Kategori:Hamar kommune\| ]]		[[Kategori:Hamar kommune\| ]]
			{{bm}}
	{{artikkelkoord\|60.79453\|N\|11.06792\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.79453\|N\|11.06792\|Ø}}

Kallrustad på 27. apr. 2023 kl. 06:35

2023-04-27T06:35:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2023 kl. 06:35
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Flyfoto Hamar.jpg\|Hamar sett fra lufta.\|Jon Christian Fjellestad (2009)}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Flyfoto Hamar.jpg\|Hamar sett fra lufta.\|Jon Christian Fjellestad (2009)}}
	<onlyinclude>'''[[Hamar]]''' er en by i [[~~Hedmark~~]], og administrasjonssentrum i [[Hamar kommune]] med rundt 32 000 innbyggere (2022). Den ligger ved [[Mjøsa]]s østre bredd, og har vokst ut fra de tidligere gardene [[Storhamar]]s og [[Holset (Hamar)\|Holset]]s grunn. Byen er den største ved Mjøsa, og strekker seg over kommunegrensa mot [[Stange kommune\|Stange]] der [[Ottestad]] regnes med til Hamar tettsted. En person fra Hamar kalles en ''hamarsing'', tidligere en ''hamarenser''.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Hamar]]''' er en by på [[Hedmarken]] i [[Innlandet fylke]] og administrasjonssentrum i [[Hamar kommune]] med rundt 32 000 innbyggere (2022). Den ligger ved [[Mjøsa]]s østre bredd, og har vokst ut fra de tidligere gardene [[Storhamar]]s og [[Holset (Hamar)\|Holset]]s grunn. Byen er den største ved Mjøsa, og strekker seg over kommunegrensa mot [[Stange kommune\|Stange]] der [[Ottestad]] regnes med til Hamar tettsted. En person fra Hamar kalles en ''hamarsing'', tidligere en ''hamarenser''.</onlyinclude>

	==Middelalderen==		==Middelalderen==

Kallrustad på 27. apr. 2023 kl. 06:34

2023-04-27T06:34:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2023 kl. 06:34
Linje 15:		Linje 15:
	Utfallet av saken ble at Lillehammer fikk kjøpstadsrettigheter i [[1828]]. I [[1849]] fikk omsider også Hamar kjøpstadsrettigheter. Det var imidlertid altfor sent til å redde Borchgrevinks økonomi. Allerede [[1825]] gikk Storhamar på tvangsauksjon. Prisen, 11 000 speciedaler, antyder at prisen Borchgrevink hadde ønsket å selge til Staten for, var overpris.		Utfallet av saken ble at Lillehammer fikk kjøpstadsrettigheter i [[1828]]. I [[1849]] fikk omsider også Hamar kjøpstadsrettigheter. Det var imidlertid altfor sent til å redde Borchgrevinks økonomi. Allerede [[1825]] gikk Storhamar på tvangsauksjon. Prisen, 11 000 speciedaler, antyder at prisen Borchgrevink hadde ønsket å selge til Staten for, var overpris.

	Området som kjøpstaden fikk i 1849 var på 400 mål, omfattet fem husmannsplasser, og ble avstått av Storhamar og [[Holset (Hamar)\|Holset]].<ref>Per-Øivind Sandberg, [https://www.hamar.kommune.no/veger-og-gater/gatenavn-i-hamar/ «Gatenavn i Hamar»]. 2001.], oppslagsord «Enggata».</ref>		Området som kjøpstaden fikk i 1849 var på 400 mål, omfattet fem husmannsplasser, og ble avstått av Storhamar og [[Holset (Hamar)\|Holset]].<ref>Per-Øivind Sandberg, [https://www.hamar.kommune.no/veger-og-gater/gatenavn-i-hamar/ «Gatenavn i Hamar»]. 2001, oppslagsord «Enggata».</ref>

	== 1900-tallet ==		== 1900-tallet ==

Kallrustad: retter lenke

2023-04-27T06:33:36Z

retter lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2023 kl. 06:33
Linje 15:		Linje 15:
	Utfallet av saken ble at Lillehammer fikk kjøpstadsrettigheter i [[1828]]. I [[1849]] fikk omsider også Hamar kjøpstadsrettigheter. Det var imidlertid altfor sent til å redde Borchgrevinks økonomi. Allerede [[1825]] gikk Storhamar på tvangsauksjon. Prisen, 11 000 speciedaler, antyder at prisen Borchgrevink hadde ønsket å selge til Staten for, var overpris.		Utfallet av saken ble at Lillehammer fikk kjøpstadsrettigheter i [[1828]]. I [[1849]] fikk omsider også Hamar kjøpstadsrettigheter. Det var imidlertid altfor sent til å redde Borchgrevinks økonomi. Allerede [[1825]] gikk Storhamar på tvangsauksjon. Prisen, 11 000 speciedaler, antyder at prisen Borchgrevink hadde ønsket å selge til Staten for, var overpris.

	Området som kjøpstaden fikk i 1849 var på 400 mål, omfattet fem husmannsplasser, og ble avstått av Storhamar og [[Holset (Hamar)\|Holset]].<ref>Per-Øivind Sandberg, [~~http~~://www.hamar.kommune.no/~~getfile.php~~/~~Filer~~/~~GATENAVN%20I%20HAMAR.pdf~~ «Gatenavn i Hamar»], oppslagsord «Enggata».</ref>		Området som kjøpstaden fikk i 1849 var på 400 mål, omfattet fem husmannsplasser, og ble avstått av Storhamar og [[Holset (Hamar)\|Holset]].<ref>Per-Øivind Sandberg, [https://www.hamar.kommune.no/veger-og-gater/gatenavn-i-hamar/ «Gatenavn i Hamar»]. 2001.], oppslagsord «Enggata».</ref>

	== 1900-tallet ==		== 1900-tallet ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2026 kl. 14:32
Linje 32:		Linje 32:
	Fil:Bykart 1902.jpg\|Kart over Hamar fra 1902. Kartet viser både grensene fra 1849 og de utvidede grensene fra 1878.		Fil:Bykart 1902.jpg\|Kart over Hamar fra 1902. Kartet viser både grensene fra 1849 og de utvidede grensene fra 1878.
	Fil:Hamars vennskapsbyer.JPG\|Skilt foran rådhuset i Hamar med avstand til Hamars vennskapsbyer.		Fil:Hamars vennskapsbyer.JPG\|Skilt foran rådhuset i Hamar med avstand til Hamars vennskapsbyer.
	Fil:Klokkespill Hamar.jpg\|[[Klokkespillet i Hamar]] er ~~plasser~~ i [[Mjøsa]] ved [[Skibladner]]-brygga, levert av [[Olsen Nauen klokkestøperi]] i 2004.{{byline\|[[Hamar kommune]]}}		Fil:Klokkespill Hamar.jpg\|[[Klokkespillet i Hamar]] er plassert i [[Mjøsa]] ved [[Skibladner]]-brygga, levert av [[Olsen Nauen klokkestøperi]] i 2004.{{byline\|[[Hamar kommune]]}}
	Fil:Minnevegg Hamar 2025.jpg\|Minnevegg på Østre Torg. Her har folk skrevet minneord over fire unge jenter som mista livet i en brann 8. september 2025.		Fil:Minnevegg Hamar 2025.jpg\|Minnevegg på Østre Torg. Her har folk skrevet minneord over fire unge jenter som mista livet i en brann 8. september 2025.
	</gallery>		</gallery>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2026 kl. 14:31
Linje 32:		Linje 32:
	Fil:Bykart 1902.jpg\|Kart over Hamar fra 1902. Kartet viser både grensene fra 1849 og de utvidede grensene fra 1878.		Fil:Bykart 1902.jpg\|Kart over Hamar fra 1902. Kartet viser både grensene fra 1849 og de utvidede grensene fra 1878.
	Fil:Hamars vennskapsbyer.JPG\|Skilt foran rådhuset i Hamar med avstand til Hamars vennskapsbyer.		Fil:Hamars vennskapsbyer.JPG\|Skilt foran rådhuset i Hamar med avstand til Hamars vennskapsbyer.
			Fil:Klokkespill Hamar.jpg\|[[Klokkespillet i Hamar]] er plasser i [[Mjøsa]] ved [[Skibladner]]-brygga, levert av [[Olsen Nauen klokkestøperi]] i 2004.{{byline\|[[Hamar kommune]]}}
	Fil:Minnevegg Hamar 2025.jpg\|Minnevegg på Østre Torg. Her har folk skrevet minneord over fire unge jenter som mista livet i en brann 8. september 2025.		Fil:Minnevegg Hamar 2025.jpg\|Minnevegg på Østre Torg. Her har folk skrevet minneord over fire unge jenter som mista livet i en brann 8. september 2025.
	</gallery>		</gallery>