Hamar bispegård - Sideversjonshistorikk

Leharu på 16. mar. 2026 kl. 16:17

2026-03-16T16:17:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2026 kl. 16:17
Linje 5:		Linje 5:
	Under reformasjonen ble det opprinnelige [[Hamar bispedømme]] avviklet, og ble gjenopprettet først etter at Hamar igjen hadde fått kjøpstadsrettigheter i 1864. I 1888 kunne så biskop [[Arnoldus Hille (1829–1919)\|Arnoldus Hille]] flytte inn i bispegården med sin familie, og ble etterfulgt av [[Christen Brun (1846–1917)\|Christen Brun]] (1846–1917) i 1906. Ettersom [[Opplysningsvesenets fond]] ikke hadde villet kjøpe bispegården av Hille, ble ny eier i stedet lensmann Fredrik Skavlan. Biskopen hadde riktignok kontorplass i bygningen, men hadde under hele sin embetsperiode bolig annetsteds.		Under reformasjonen ble det opprinnelige [[Hamar bispedømme]] avviklet, og ble gjenopprettet først etter at Hamar igjen hadde fått kjøpstadsrettigheter i 1864. I 1888 kunne så biskop [[Arnoldus Hille (1829–1919)\|Arnoldus Hille]] flytte inn i bispegården med sin familie, og ble etterfulgt av [[Christen Brun (1846–1917)\|Christen Brun]] (1846–1917) i 1906. Ettersom [[Opplysningsvesenets fond]] ikke hadde villet kjøpe bispegården av Hille, ble ny eier i stedet lensmann Fredrik Skavlan. Biskopen hadde riktignok kontorplass i bygningen, men hadde under hele sin embetsperiode bolig annetsteds.

	[[Otto Jensen (1856–1918)\|Otto Jensen]] (1856–1918), som hadde vært kirke- og undervisningsminister da Staten besluttet å ikke kjøpe bispegården, ble selv utnevnt til biskop i Hamar bispedømme i 1916. Som ved en skjebnens ironi havnet han dermed som leietaker i 2. etasje i en forretningsgård i [[Strandgata (Hamar)\|Strandgata]]. Først i 1919 kjøpte Opplysningsvesenets fond eiendommen tilbake, og den inneholdt både bolig og kontorer helt til [[Georg Hille (1923–2023)\|Georg Hille]] (1923–2023) flyttet til ny tjenestebolig i [[Olav Myntmesters gate]] i 1989. ~~I dag har~~ bispegården ~~fått~~ betegnelsen ''bispedømmesenter'', som nok er mer i pakt med tiden.		[[Otto Jensen (1856–1918)\|Otto Jensen]] (1856–1918), som hadde vært kirke- og undervisningsminister da Staten besluttet å ikke kjøpe bispegården, ble selv utnevnt til biskop i Hamar bispedømme i 1916. Som ved en skjebnens ironi havnet han dermed som leietaker i 2. etasje i en forretningsgård i [[Strandgata (Hamar)\|Strandgata]]. Først i 1919 kjøpte Opplysningsvesenets fond eiendommen tilbake, og den inneholdt både bolig og kontorer helt til [[Georg Hille (1923–2023)\|Georg Hille]] (1923–2023) flyttet til ny tjenestebolig i [[Olav Myntmesters gate]] i 1989. Etter hvert skulle bispegården få betegnelsen ''bispedømmesenter'', som nok er mer i pakt med tiden.

	==Kilder==		==Kilder==

Leharu på 16. mar. 2026 kl. 16:16

2026-03-16T16:16:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2026 kl. 16:16
Linje 5:		Linje 5:
	Under reformasjonen ble det opprinnelige [[Hamar bispedømme]] avviklet, og ble gjenopprettet først etter at Hamar igjen hadde fått kjøpstadsrettigheter i 1864. I 1888 kunne så biskop [[Arnoldus Hille (1829–1919)\|Arnoldus Hille]] flytte inn i bispegården med sin familie, og ble etterfulgt av [[Christen Brun (1846–1917)\|Christen Brun]] (1846–1917) i 1906. Ettersom [[Opplysningsvesenets fond]] ikke hadde villet kjøpe bispegården av Hille, ble ny eier i stedet lensmann Fredrik Skavlan. Biskopen hadde riktignok kontorplass i bygningen, men hadde under hele sin embetsperiode bolig annetsteds.		Under reformasjonen ble det opprinnelige [[Hamar bispedømme]] avviklet, og ble gjenopprettet først etter at Hamar igjen hadde fått kjøpstadsrettigheter i 1864. I 1888 kunne så biskop [[Arnoldus Hille (1829–1919)\|Arnoldus Hille]] flytte inn i bispegården med sin familie, og ble etterfulgt av [[Christen Brun (1846–1917)\|Christen Brun]] (1846–1917) i 1906. Ettersom [[Opplysningsvesenets fond]] ikke hadde villet kjøpe bispegården av Hille, ble ny eier i stedet lensmann Fredrik Skavlan. Biskopen hadde riktignok kontorplass i bygningen, men hadde under hele sin embetsperiode bolig annetsteds.

	[[Otto Jensen (1856–1918)\|Otto Jensen]] (1856–1918), som hadde vært kirke- og undervisningsminister da Staten besluttet å ikke kjøpe bispegården, ble selv utnevnt til biskop i Hamar bispedømme i 1916. Som ved en skjebnens ironi havnet han dermed som leietaker i 2. etasje i en forretningsgård i [[Strandgata (Hamar)\|Strandgata]]. Først i 1919 kjøpte Opplysningsvesenets fond eiendommen tilbake, og den inneholdt både bolig og kontorer helt til [[Georg Hille (1923–2023)\|Georg Hille]] (1923–2023) flyttet til ny tjenestebolig i [[Olav Myntmesters gate]] i 1989.		[[Otto Jensen (1856–1918)\|Otto Jensen]] (1856–1918), som hadde vært kirke- og undervisningsminister da Staten besluttet å ikke kjøpe bispegården, ble selv utnevnt til biskop i Hamar bispedømme i 1916. Som ved en skjebnens ironi havnet han dermed som leietaker i 2. etasje i en forretningsgård i [[Strandgata (Hamar)\|Strandgata]]. Først i 1919 kjøpte Opplysningsvesenets fond eiendommen tilbake, og den inneholdt både bolig og kontorer helt til [[Georg Hille (1923–2023)\|Georg Hille]] (1923–2023) flyttet til ny tjenestebolig i [[Olav Myntmesters gate]] i 1989. I dag har bispegården fått betegnelsen ''bispedømmesenter'', som nok er mer i pakt med tiden.

	==Kilder==		==Kilder==

Leharu på 16. mar. 2026 kl. 16:05

2026-03-16T16:05:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2026 kl. 16:05
Linje 2:		Linje 2:

	'''[[Hamar bispegård]]''' er en stor [[Sveitserstil\|sveitservilla]] med et mindre tilbygg, oppført i 1887–1888 på grunn utskilt fra [[Sagatun folkehøgskole]]. Adressen er [[Folkestads gate (Hamar)\|Folkestads gate]] 52 i Hamar. Entreprenør var [[Erik Olsen (1831–1918)\|Erik Olsen]] (1831–1918), far til arkitekten [[Ole Sverre]]. Det antas at sønnen tok del i utformingen av tegningene.		'''[[Hamar bispegård]]''' er en stor [[Sveitserstil\|sveitservilla]] med et mindre tilbygg, oppført i 1887–1888 på grunn utskilt fra [[Sagatun folkehøgskole]]. Adressen er [[Folkestads gate (Hamar)\|Folkestads gate]] 52 i Hamar. Entreprenør var [[Erik Olsen (1831–1918)\|Erik Olsen]] (1831–1918), far til arkitekten [[Ole Sverre]]. Det antas at sønnen tok del i utformingen av tegningene.


	Under reformasjonen ble det opprinnelige [[Hamar bispedømme]] avviklet, og ble gjenopprettet først etter at Hamar igjen hadde fått kjøpstadsrettigheter i 1864. I 1888 kunne så biskop [[Arnoldus Hille (1829–1919)\|Arnoldus Hille]] flytte inn i bispegården med sin familie, og ble etterfulgt av [[Christen Brun (1846–1917)\|Christen Brun]] (1846–1917) i 1906. Ettersom [[Opplysningsvesenets fond]] ikke hadde villet kjøpe bispegården av Hille, ble ny eier i stedet lensmann Fredrik Skavlan. Biskopen hadde riktignok kontorplass i bygningen, men hadde under hele sin embetsperiode bolig annetsteds.		Under reformasjonen ble det opprinnelige [[Hamar bispedømme]] avviklet, og ble gjenopprettet først etter at Hamar igjen hadde fått kjøpstadsrettigheter i 1864. I 1888 kunne så biskop [[Arnoldus Hille (1829–1919)\|Arnoldus Hille]] flytte inn i bispegården med sin familie, og ble etterfulgt av [[Christen Brun (1846–1917)\|Christen Brun]] (1846–1917) i 1906. Ettersom [[Opplysningsvesenets fond]] ikke hadde villet kjøpe bispegården av Hille, ble ny eier i stedet lensmann Fredrik Skavlan. Biskopen hadde riktignok kontorplass i bygningen, men hadde under hele sin embetsperiode bolig annetsteds.

Leharu på 16. mar. 2026 kl. 16:03

2026-03-16T16:03:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2026 kl. 16:03
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Hamar bispegård]]''' er en stor sveitservilla med et mindre tilbygg, oppført i 1887–1888 på grunn utskilt fra [[Sagatun folkehøgskole]]. Adressen er [[Folkestads gate (Hamar)\|Folkestads gate]] 52 i Hamar. Entreprenør var Erik Olsen, far til arkitekten [[Ole Sverre]]. Det antas at sønnen tok del i utformingen av tegningene.		{{thumb\|Hamar bispegård 260314.jpg\|Hamar bispegård sett fra Folkestads gate.\|Leif-Harald Ruud\|2026}}

			'''[[Hamar bispegård]]''' er en stor [[Sveitserstil\|sveitservilla]] med et mindre tilbygg, oppført i 1887–1888 på grunn utskilt fra [[Sagatun folkehøgskole]]. Adressen er [[Folkestads gate (Hamar)\|Folkestads gate]] 52 i Hamar. Entreprenør var [[Erik Olsen (1831–1918)\|Erik Olsen]] (1831–1918), far til arkitekten [[Ole Sverre]]. Det antas at sønnen tok del i utformingen av tegningene.


Linje 13:		Linje 15:
	[[Kategori:Hamar kommune]]		[[Kategori:Hamar kommune]]
	[[Kategori:Hedmark]]		[[Kategori:Hedmark]]
	[[~~KAtegori~~:Innlandet fylke]]		[[Kategori:Innlandet fylke]]
	{{bm}}		{{bm}}

Leharu på 16. mar. 2026 kl. 16:00

2026-03-16T16:00:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2026 kl. 16:00
Linje 1:		Linje 1:
	'''Hamar bispegård''' er en stor sveitservilla med et mindre tilbygg, oppført i 1887–1888 på grunn utskilt fra Sagatun folkehøgskole. Adressen er Folkestads gate 52 i Hamar.		'''[[Hamar bispegård]]''' er en stor sveitservilla med et mindre tilbygg, oppført i 1887–1888 på grunn utskilt fra [[Sagatun folkehøgskole]]. Adressen er [[Folkestads gate (Hamar)\|Folkestads gate]] 52 i Hamar. Entreprenør var Erik Olsen, far til arkitekten [[Ole Sverre]]. Det antas at sønnen tok del i utformingen av tegningene.

	~~Bygningen~~ ble ~~oppført~~ av ~~byggmester~~ [[~~Erik Olsen~~ (~~1835–1920~~)\|~~Erik Olsen~~]] ~~etter tegninger~~ av ~~hans far~~, den ~~kjente arkitekten~~ [[~~Ole Sverre~~]].
			Under reformasjonen ble det opprinnelige [[Hamar bispedømme]] avviklet, og ble gjenopprettet først etter at Hamar igjen hadde fått kjøpstadsrettigheter i 1864. I 1888 kunne så biskop [[Arnoldus Hille (1829–1919)\|Arnoldus Hille]] flytte inn i bispegården med sin familie, og ble etterfulgt av [[Christen Brun (1846–1917)\|Christen Brun]] (1846–1917) i 1906. Ettersom [[Opplysningsvesenets fond]] ikke hadde villet kjøpe bispegården av Hille, ble ny eier i stedet lensmann Fredrik Skavlan. Biskopen hadde riktignok kontorplass i bygningen, men hadde under hele sin embetsperiode bolig annetsteds.

			[[Otto Jensen (1856–1918)\|Otto Jensen]] (1856–1918), som hadde vært kirke- og undervisningsminister da Staten besluttet å ikke kjøpe bispegården, ble selv utnevnt til biskop i Hamar bispedømme i 1916. Som ved en skjebnens ironi havnet han dermed som leietaker i 2. etasje i en forretningsgård i [[Strandgata (Hamar)\|Strandgata]]. Først i 1919 kjøpte Opplysningsvesenets fond eiendommen tilbake, og den inneholdt både bolig og kontorer helt til [[Georg Hille (1923–2023)\|Georg Hille]] (1923–2023) flyttet til ny tjenestebolig i [[Olav Myntmesters gate]] i 1989.

			==Kilder==
			* Store norske leksikon: [https://snl.no/Hamar_bisped%C3%B8mme Hamar bispedømme]
			* Kirken.no: [https://www.kirken.no/globalassets/bispedommer/hamar/dokumenter/biskopen/hamar%20bispeg%C3%A5rds%20historie%20%20kopi.pdf Hamar bispegårds historie]

			[[Kategori:Bispegarder]]
			[[Kategori:Hamar kommune]]
			[[Kategori:Hedmark]]
			[[KAtegori:Innlandet fylke]]
			{{bm}}

Leharu: Ny side: '''Hamar bispegård''' er en stor sveitservilla med et mindre tilbygg, oppført i 1887–1888 på grunn utskilt fra Sagatun folkehøgskole. Adressen er Folkestads gate 52 i Hamar. Bygningen ble oppført av byggmester Erik Olsen etter tegninger av hans far, den kjente arkitekten Ole Sverre.

2026-03-16T15:10:48Z

Ny side: '''Hamar bispegård''' er en stor sveitservilla med et mindre tilbygg, oppført i 1887–1888 på grunn utskilt fra Sagatun folkehøgskole. Adressen er Folkestads gate 52 i Hamar. Bygningen ble oppført av byggmester Erik Olsen etter tegninger av hans far, den kjente arkitekten Ole Sverre.

Ny side

'''Hamar bispegård''' er en stor sveitservilla med et mindre tilbygg, oppført i 1887–1888 på grunn utskilt fra Sagatun folkehøgskole. Adressen er Folkestads gate 52 i Hamar.

Bygningen ble oppført av byggmester [[Erik Olsen (1835–1920)|Erik Olsen]] etter tegninger av hans far, den kjente arkitekten [[Ole Sverre]].