Hamarkaupangen - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:37:03Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:37
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Domkirkeruinene lindahl 1.jpg\|Domkirkeruinene på Storhamar i 1890-åra.{{byline\|[[Axel Lindahl]].}}}}{{~~thumb høyre~~\|Storhamarlåven og bispeborgen.jpg\|Ruinene av bispeborgen med Storhamarlåven i bakgrunnen.{{byline\|Jensens (2008).}}}}'''[[Hamarkaupangen]]''' er en vanlig betegnelse på [[middelalderen]]s [[Hamar]]. [[Kaupang]]en lå hovedsakelig på [[Domkirkeodden]], som igjen ligger i området [[Storhamar]].		<onlyinclude>{{Thumb\|Domkirkeruinene lindahl 1.jpg\|Domkirkeruinene på Storhamar i 1890-åra.{{byline\|[[Axel Lindahl]].}}}}{{Thumb\|Storhamarlåven og bispeborgen.jpg\|Ruinene av bispeborgen med Storhamarlåven i bakgrunnen.{{byline\|Jensens (2008).}}}}'''[[Hamarkaupangen]]''' er en vanlig betegnelse på [[middelalderen]]s [[Hamar]]. [[Kaupang]]en lå hovedsakelig på [[Domkirkeodden]], som igjen ligger i området [[Storhamar]].

	Det er usikkert når byen ble anlagt, men [[arkeologi]]ske funn og historiske kilder antyder at det skjedde rundt tiden for [[kristningen av Norge]], mot slutten av [[vikingtiden]]. Det eldste funnet er et myntfunn fra [[Helgelandsmoen]] på [[Ringerike]]. Der ble det funnet to mynter fra omkring [[1050]], og den ene er merket med ''Haralds rex'', og den andre med ''Olafr á Hamarkaupangr''. Førstnevnte er den kongen som klarte å legge Hedemarken varig under Norge, og det er naturlig at han ville samle handelen her for å ha kontroll med den.</onlyinclude><ref>Sæther, ''Hamar i middelalderen'', side 12.</ref><onlyinclude> Sistnevnte er antakelig myntmesteren, og i moderne tid har man valgt å gi en av gatene i området navnet [[Olav Myntmesters gate]].</onlyinclude><ref>Sandberg, [http://www.hamar.kommune.no/getfile.php/Filer/GATENAVN%20I%20HAMAR.pdf «Gatenavn i Hamar»], oppslagsord «Olav Myntmesters gate».</ref>		Det er usikkert når byen ble anlagt, men [[arkeologi]]ske funn og historiske kilder antyder at det skjedde rundt tiden for [[kristningen av Norge]], mot slutten av [[vikingtiden]]. Det eldste funnet er et myntfunn fra [[Helgelandsmoen]] på [[Ringerike]]. Der ble det funnet to mynter fra omkring [[1050]], og den ene er merket med ''Haralds rex'', og den andre med ''Olafr á Hamarkaupangr''. Førstnevnte er den kongen som klarte å legge Hedemarken varig under Norge, og det er naturlig at han ville samle handelen her for å ha kontroll med den.</onlyinclude><ref>Sæther, ''Hamar i middelalderen'', side 12.</ref><onlyinclude> Sistnevnte er antakelig myntmesteren, og i moderne tid har man valgt å gi en av gatene i området navnet [[Olav Myntmesters gate]].</onlyinclude><ref>Sandberg, [http://www.hamar.kommune.no/getfile.php/Filer/GATENAVN%20I%20HAMAR.pdf «Gatenavn i Hamar»], oppslagsord «Olav Myntmesters gate».</ref>

Olve Utne: {{bm}}

2023-05-28T22:22:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2023 kl. 22:22
Linje 23:		Linje 23:
	{{artikkelkoord\|60.79286\|N\|11.03651\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.79286\|N\|11.03651\|Ø}}
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

Kallrustad på 9. mai 2023 kl. 07:32

2023-05-09T07:32:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 07:32
Linje 3:		Linje 3:
	Det er usikkert når byen ble anlagt, men [[arkeologi]]ske funn og historiske kilder antyder at det skjedde rundt tiden for [[kristningen av Norge]], mot slutten av [[vikingtiden]]. Det eldste funnet er et myntfunn fra [[Helgelandsmoen]] på [[Ringerike]]. Der ble det funnet to mynter fra omkring [[1050]], og den ene er merket med ''Haralds rex'', og den andre med ''Olafr á Hamarkaupangr''. Førstnevnte er den kongen som klarte å legge Hedemarken varig under Norge, og det er naturlig at han ville samle handelen her for å ha kontroll med den.</onlyinclude><ref>Sæther, ''Hamar i middelalderen'', side 12.</ref><onlyinclude> Sistnevnte er antakelig myntmesteren, og i moderne tid har man valgt å gi en av gatene i området navnet [[Olav Myntmesters gate]].</onlyinclude><ref>Sandberg, [http://www.hamar.kommune.no/getfile.php/Filer/GATENAVN%20I%20HAMAR.pdf «Gatenavn i Hamar»], oppslagsord «Olav Myntmesters gate».</ref>		Det er usikkert når byen ble anlagt, men [[arkeologi]]ske funn og historiske kilder antyder at det skjedde rundt tiden for [[kristningen av Norge]], mot slutten av [[vikingtiden]]. Det eldste funnet er et myntfunn fra [[Helgelandsmoen]] på [[Ringerike]]. Der ble det funnet to mynter fra omkring [[1050]], og den ene er merket med ''Haralds rex'', og den andre med ''Olafr á Hamarkaupangr''. Førstnevnte er den kongen som klarte å legge Hedemarken varig under Norge, og det er naturlig at han ville samle handelen her for å ha kontroll med den.</onlyinclude><ref>Sæther, ''Hamar i middelalderen'', side 12.</ref><onlyinclude> Sistnevnte er antakelig myntmesteren, og i moderne tid har man valgt å gi en av gatene i området navnet [[Olav Myntmesters gate]].</onlyinclude><ref>Sandberg, [http://www.hamar.kommune.no/getfile.php/Filer/GATENAVN%20I%20HAMAR.pdf «Gatenavn i Hamar»], oppslagsord «Olav Myntmesters gate».</ref>

	<onlyinclude>I [[1152]] ble Hamar [[Hamar bispedømme\|bispesete]] i forbindelse med [[Hadrian IV\|kardinal Nicholas Breakspears]] besøk i Norge, noe som nok gjenspeiler at kaupangen hadde vokst i betydning de foregående hundre åra. Første biskop av Hamar ble [[Arnald av Hamar\|Arnald]], men det er uvisst hvor lenge han satt. Dette året ble også Hamardomen påbegynt. Året etter ble også [[Hamar katedralskole]] opprettet som presteskole for bispedømmet. Hamar ble med dette etter hvert		<onlyinclude>I [[1152]] ble Hamar [[Hamar bispedømme\|bispesete]] i forbindelse med [[Hadrian IV\|kardinal Nicholas Breakspears]] besøk i Norge, noe som nok gjenspeiler at kaupangen hadde vokst i betydning de foregående hundre åra. Første biskop av Hamar ble [[Arnald av Hamar\|Arnald]], men det er uvisst hvor lenge han satt. Dette året ble også Hamardomen påbegynt. Året etter ble også [[Hamar katedralskole]] opprettet som presteskole for bispedømmet. Hamar ble med dette etter hvert et geistlig sentrum, og det lille samfunnet som var her var sannsynligvis avhengig av kirka. I tillegg til katedralskolen fikk kaupangen kloster og hospital med egen kirke, og ble sete for lagmann og sysselmann.</onlyinclude><ref>Sæther, ''Hamar i middelalderen'', side 14.</ref> Konservator Tor Sæther ved Hedmarksmuseet mener imidlertid at Hamar ikke kan ha vært en særlig stor by, og karakteriserer den som «en organisme med et stort hode og en svært liten kropp.» Dette underbygger han for det første med tynne kulturlag og manglende brannlag i jorda, for det andre med at det er få skriftlige kilder som beskriver byen, og for det tredje med at domkirka ikke kan ha fungert som sognekirke for en normal befolkning. Utgravinger av skjeletter rundt domkirkeruinen viser nemlig at langt de fleste var middelaldrende menn «fra de øvre lag i samfunnet», altså har det sannsynligvis vært forbeholdt de geistlige å bli gravlagt her.<ref>Sæther, ''Hamar i middelalderen'', side 21.</ref>
	et geistlig sentrum, og det lille samfunnet som var her var sannsynligvis avhengig av kirka. I tillegg til katedralskolen fikk kaupangen kloster og hospital med egen kirke, og ble sete for lagmann og sysselmann.</onlyinclude><ref>Sæther, ''Hamar i middelalderen'', side 14.</ref> Konservator Tor Sæther ved Hedmarksmuseet mener imidlertid at Hamar ikke kan ha vært en særlig stor by, og karakteriserer den som «en organisme med et stort hode og en svært liten kropp.» Dette underbygger han for det første med tynne kulturlag og manglende brannlag i jorda, for det andre med at det er få skriftlige kilder som beskriver byen, og for det tredje med at domkirka ikke kan ha fungert som sognekirke for en normal befolkning. Utgravinger av skjeletter rundt domkirkeruinen viser nemlig at langt de fleste var middelaldrende menn «fra de øvre lag i samfunnet», altså har det sannsynligvis vært forbeholdt de geistlige å bli gravlagt her.<ref>Sæther, ''Hamar i middelalderen'', side 21.</ref>

	Bispedømmet fikk ved [[reformasjonen]] felles biskop med [[Oslo bispedømme\|Oslo]], etter at biskop [[Mogens Lauritsson]] hadde satt seg til motverge, og etter noen år ble området formelt innlemmet i Oslo stift. Kaupangsbygningene sto imidlertid til [[1567]], da en svensk hær brente ned borgen, og brannen spredte seg til katedralen. Hamar ble ikke grunnlagt igjen som by før i [[1849]].		Bispedømmet fikk ved [[reformasjonen]] felles biskop med [[Oslo bispedømme\|Oslo]], etter at biskop [[Mogens Lauritsson]] hadde satt seg til motverge, og etter noen år ble området formelt innlemmet i Oslo stift. Kaupangsbygningene sto imidlertid til [[1567]], da en svensk hær brente ned borgen, og brannen spredte seg til katedralen. Hamar ble ikke grunnlagt igjen som by før i [[1849]].

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:37:06Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:37
Linje 3:		Linje 3:
	Det er usikkert når byen ble anlagt, men [[arkeologi]]ske funn og historiske kilder antyder at det skjedde rundt tiden for [[kristningen av Norge]], mot slutten av [[vikingtiden]]. Det eldste funnet er et myntfunn fra [[Helgelandsmoen]] på [[Ringerike]]. Der ble det funnet to mynter fra omkring [[1050]], og den ene er merket med ''Haralds rex'', og den andre med ''Olafr á Hamarkaupangr''. Førstnevnte er den kongen som klarte å legge Hedemarken varig under Norge, og det er naturlig at han ville samle handelen her for å ha kontroll med den.</onlyinclude><ref>Sæther, ''Hamar i middelalderen'', side 12.</ref><onlyinclude> Sistnevnte er antakelig myntmesteren, og i moderne tid har man valgt å gi en av gatene i området navnet [[Olav Myntmesters gate]].</onlyinclude><ref>Sandberg, [http://www.hamar.kommune.no/getfile.php/Filer/GATENAVN%20I%20HAMAR.pdf «Gatenavn i Hamar»], oppslagsord «Olav Myntmesters gate».</ref>		Det er usikkert når byen ble anlagt, men [[arkeologi]]ske funn og historiske kilder antyder at det skjedde rundt tiden for [[kristningen av Norge]], mot slutten av [[vikingtiden]]. Det eldste funnet er et myntfunn fra [[Helgelandsmoen]] på [[Ringerike]]. Der ble det funnet to mynter fra omkring [[1050]], og den ene er merket med ''Haralds rex'', og den andre med ''Olafr á Hamarkaupangr''. Førstnevnte er den kongen som klarte å legge Hedemarken varig under Norge, og det er naturlig at han ville samle handelen her for å ha kontroll med den.</onlyinclude><ref>Sæther, ''Hamar i middelalderen'', side 12.</ref><onlyinclude> Sistnevnte er antakelig myntmesteren, og i moderne tid har man valgt å gi en av gatene i området navnet [[Olav Myntmesters gate]].</onlyinclude><ref>Sandberg, [http://www.hamar.kommune.no/getfile.php/Filer/GATENAVN%20I%20HAMAR.pdf «Gatenavn i Hamar»], oppslagsord «Olav Myntmesters gate».</ref>

	<onlyinclude>I [[1152]] ble Hamar [[Hamar bispedømme\|bispesete]] i forbindelse med [[Hadrian IV\|kardinal Nicholas Breakspears]] besøk i Norge, noe som nok gjenspeiler at kaupangen hadde vokst i betydning de foregående hundre åra. Første biskop av Hamar ble [[Arnald av Hamar\|Arnald]], men det er uvisst hvor lenge han satt. Dette året ble også Hamardomen påbegynt. Året etter ble også [[Hamar katedralskole]] opprettet som presteskole for bispedømmet. Hamar ble med dette ~~etterhvert~~ et geistlig sentrum, og det lille samfunnet som var her var sannsynligvis avhengig av kirka. I tillegg til katedralskolen fikk kaupangen kloster og hospital med egen kirke, og ble sete for lagmann og sysselmann.</onlyinclude><ref>Sæther, ''Hamar i middelalderen'', side 14.</ref> Konservator Tor Sæther ved Hedmarksmuseet mener imidlertid at Hamar ikke kan ha vært en særlig stor by, og karakteriserer den som «en organisme med et stort hode og en svært liten kropp.» Dette underbygger han for det første med tynne kulturlag og manglende brannlag i jorda, for det andre med at det er få skriftlige kilder som beskriver byen, og for det tredje med at domkirka ikke kan ha fungert som sognekirke for en normal befolkning. Utgravinger av skjeletter rundt domkirkeruinen viser nemlig at langt de fleste var middelaldrende menn «fra de øvre lag i samfunnet», altså har det sannsynligvis vært forbeholdt de geistlige å bli gravlagt her.<ref>Sæther, ''Hamar i middelalderen'', side 21.</ref>		<onlyinclude>I [[1152]] ble Hamar [[Hamar bispedømme\|bispesete]] i forbindelse med [[Hadrian IV\|kardinal Nicholas Breakspears]] besøk i Norge, noe som nok gjenspeiler at kaupangen hadde vokst i betydning de foregående hundre åra. Første biskop av Hamar ble [[Arnald av Hamar\|Arnald]], men det er uvisst hvor lenge han satt. Dette året ble også Hamardomen påbegynt. Året etter ble også [[Hamar katedralskole]] opprettet som presteskole for bispedømmet. Hamar ble med dette etter hvert
			et geistlig sentrum, og det lille samfunnet som var her var sannsynligvis avhengig av kirka. I tillegg til katedralskolen fikk kaupangen kloster og hospital med egen kirke, og ble sete for lagmann og sysselmann.</onlyinclude><ref>Sæther, ''Hamar i middelalderen'', side 14.</ref> Konservator Tor Sæther ved Hedmarksmuseet mener imidlertid at Hamar ikke kan ha vært en særlig stor by, og karakteriserer den som «en organisme med et stort hode og en svært liten kropp.» Dette underbygger han for det første med tynne kulturlag og manglende brannlag i jorda, for det andre med at det er få skriftlige kilder som beskriver byen, og for det tredje med at domkirka ikke kan ha fungert som sognekirke for en normal befolkning. Utgravinger av skjeletter rundt domkirkeruinen viser nemlig at langt de fleste var middelaldrende menn «fra de øvre lag i samfunnet», altså har det sannsynligvis vært forbeholdt de geistlige å bli gravlagt her.<ref>Sæther, ''Hamar i middelalderen'', side 21.</ref>

	Bispedømmet fikk ved [[reformasjonen]] felles biskop med [[Oslo bispedømme\|Oslo]], etter at biskop [[Mogens Lauritsson]] hadde satt seg til motverge, og etter noen år ble området formelt innlemmet i Oslo stift. Kaupangsbygningene sto imidlertid til [[1567]], da en svensk hær brente ned borgen, og brannen spredte seg til katedralen. Hamar ble ikke grunnlagt igjen som by før i [[1849]].		Bispedømmet fikk ved [[reformasjonen]] felles biskop med [[Oslo bispedømme\|Oslo]], etter at biskop [[Mogens Lauritsson]] hadde satt seg til motverge, og etter noen år ble området formelt innlemmet i Oslo stift. Kaupangsbygningene sto imidlertid til [[1567]], da en svensk hær brente ned borgen, og brannen spredte seg til katedralen. Hamar ble ikke grunnlagt igjen som by før i [[1849]].

Cnyborg på 6. aug. 2014 kl. 10:49

2014-08-06T10:49:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2014 kl. 10:49
Linje 21:		Linje 21:
	[[Kategori:Hamar kommune]]		[[Kategori:Hamar kommune]]
	[[Kategori:Middelalderen]]		[[Kategori:Middelalderen]]
			{{artikkelkoord\|60.79286\|N\|11.03651\|Ø}}
	{{F1}}		{{F1}}

Cnyborg på 3. jan. 2014 kl. 13:44

2014-01-03T13:44:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2014 kl. 13:44
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Domkirkeruinene lindahl 1.jpg\|Domkirkeruinene på Storhamar i 1890-åra.{{byline\|[[Axel Lindahl]].}}}}{{thumb høyre\|Storhamarlåven og bispeborgen.jpg\|Ruinene av bispeborgen med Storhamarlåven i bakgrunnen.{{byline\|Jensens (2008).}}}}'''[[Hamarkaupangen]]''' er en vanlig betegnelse på [[middelalderen]]s [[Hamar]]. [[Kaupang]]en lå hovedsakelig på [[Domkirkeodden]], som igjen ligger i området [[Storhamar]].		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Domkirkeruinene lindahl 1.jpg\|Domkirkeruinene på Storhamar i 1890-åra.{{byline\|[[Axel Lindahl]].}}}}{{thumb høyre\|Storhamarlåven og bispeborgen.jpg\|Ruinene av bispeborgen med Storhamarlåven i bakgrunnen.{{byline\|Jensens (2008).}}}}'''[[Hamarkaupangen]]''' er en vanlig betegnelse på [[middelalderen]]s [[Hamar]]. [[Kaupang]]en lå hovedsakelig på [[Domkirkeodden]], som igjen ligger i området [[Storhamar]].

	Det er usikkert når byen ble anlagt, men [[arkeologi]]ske funn og historiske kilder antyder at det skjedde rundt tiden for [[kristningen av Norge]], mot slutten av [[vikingtiden]]. Det eldste funnet er et myntfunn fra [[Helgelandsmoen]] på [[Ringerike]]. Der ble det funnet to mynter fra omkring [[1050]], og den ene er merket med ''Haralds rex'', og den andre med ''Olafr á Hamarkaupangr''. Førstnevnte er den kongen som klarte å legge Hedemarken varig under Norge, og det er naturlig at han ville samle handelen her for å ha kontroll med den.<ref>Sæther, ''Hamar i middelalderen'', side 12.</ref> Sistnevnte er antakelig myntmesteren, og i moderne tid har man valgt å gi en av gatene i området navnet [[Olav Myntmesters gate]].<ref>Sandberg, [http://www.hamar.kommune.no/getfile.php/Filer/GATENAVN%20I%20HAMAR.pdf «Gatenavn i Hamar»], oppslagsord «Olav Myntmesters gate».</ref>		Det er usikkert når byen ble anlagt, men [[arkeologi]]ske funn og historiske kilder antyder at det skjedde rundt tiden for [[kristningen av Norge]], mot slutten av [[vikingtiden]]. Det eldste funnet er et myntfunn fra [[Helgelandsmoen]] på [[Ringerike]]. Der ble det funnet to mynter fra omkring [[1050]], og den ene er merket med ''Haralds rex'', og den andre med ''Olafr á Hamarkaupangr''. Førstnevnte er den kongen som klarte å legge Hedemarken varig under Norge, og det er naturlig at han ville samle handelen her for å ha kontroll med den.</onlyinclude><ref>Sæther, ''Hamar i middelalderen'', side 12.</ref><onlyinclude> Sistnevnte er antakelig myntmesteren, og i moderne tid har man valgt å gi en av gatene i området navnet [[Olav Myntmesters gate]].</onlyinclude><ref>Sandberg, [http://www.hamar.kommune.no/getfile.php/Filer/GATENAVN%20I%20HAMAR.pdf «Gatenavn i Hamar»], oppslagsord «Olav Myntmesters gate».</ref>

	I [[1152]] ble Hamar [[Hamar bispedømme\|bispesete]] i forbindelse med [[Hadrian IV\|kardinal Nicholas Breakspears]] besøk i Norge, noe som nok gjenspeiler at kaupangen hadde vokst i betydning de foregående hundre åra. Første biskop av Hamar ble [[Arnald av Hamar\|Arnald]], men det er uvisst hvor lenge han satt. Dette året ble også Hamardomen påbegynt. Året etter ble også [[Hamar katedralskole]] opprettet som presteskole for bispedømmet. Hamar ble med dette etterhvert et geistlig sentrum, og det lille samfunnet som var her var sannsynligvis avhengig av kirka. I tillegg til katedralskolen fikk kaupangen kloster og hospital med egen kirke, og ble sete for lagmann og sysselmann.<ref>Sæther, ''Hamar i middelalderen'', side 14.</ref> Konservator Tor Sæther ved Hedmarksmuseet mener imidlertid at Hamar ikke kan ha vært en særlig stor by, og karakteriserer den som «en organisme med et stort hode og en svært liten kropp.» Dette underbygger han for det første med tynne kulturlag og manglende brannlag i jorda, for det andre med at det er få skriftlige kilder som beskriver byen, og for det tredje med at domkirka ikke kan ha fungert som sognekirke for en normal befolkning. Utgravinger av skjeletter rundt domkirkeruinen viser nemlig at langt de fleste var middelaldrende menn «fra de øvre lag i samfunnet», altså har det sannsynligvis vært forbeholdt de geistlige å bli gravlagt her.<ref>Sæther, ''Hamar i middelalderen'', side 21.</ref>		<onlyinclude>I [[1152]] ble Hamar [[Hamar bispedømme\|bispesete]] i forbindelse med [[Hadrian IV\|kardinal Nicholas Breakspears]] besøk i Norge, noe som nok gjenspeiler at kaupangen hadde vokst i betydning de foregående hundre åra. Første biskop av Hamar ble [[Arnald av Hamar\|Arnald]], men det er uvisst hvor lenge han satt. Dette året ble også Hamardomen påbegynt. Året etter ble også [[Hamar katedralskole]] opprettet som presteskole for bispedømmet. Hamar ble med dette etterhvert et geistlig sentrum, og det lille samfunnet som var her var sannsynligvis avhengig av kirka. I tillegg til katedralskolen fikk kaupangen kloster og hospital med egen kirke, og ble sete for lagmann og sysselmann.</onlyinclude><ref>Sæther, ''Hamar i middelalderen'', side 14.</ref> Konservator Tor Sæther ved Hedmarksmuseet mener imidlertid at Hamar ikke kan ha vært en særlig stor by, og karakteriserer den som «en organisme med et stort hode og en svært liten kropp.» Dette underbygger han for det første med tynne kulturlag og manglende brannlag i jorda, for det andre med at det er få skriftlige kilder som beskriver byen, og for det tredje med at domkirka ikke kan ha fungert som sognekirke for en normal befolkning. Utgravinger av skjeletter rundt domkirkeruinen viser nemlig at langt de fleste var middelaldrende menn «fra de øvre lag i samfunnet», altså har det sannsynligvis vært forbeholdt de geistlige å bli gravlagt her.<ref>Sæther, ''Hamar i middelalderen'', side 21.</ref>

	Bispedømmet fikk ved [[reformasjonen]] felles biskop med [[Oslo bispedømme\|Oslo]], etter at biskop [[Mogens Lauritsson]] hadde satt seg til motverge, og etter noen år ble området formelt innlemmet i Oslo stift. Kaupangsbygningene sto imidlertid til [[1567]], da en svensk hær brente ned borgen, og brannen spredte seg til katedralen. Hamar ble ikke grunnlagt igjen som by før i [[1849]].		Bispedømmet fikk ved [[reformasjonen]] felles biskop med [[Oslo bispedømme\|Oslo]], etter at biskop [[Mogens Lauritsson]] hadde satt seg til motverge, og etter noen år ble området formelt innlemmet i Oslo stift. Kaupangsbygningene sto imidlertid til [[1567]], da en svensk hær brente ned borgen, og brannen spredte seg til katedralen. Hamar ble ikke grunnlagt igjen som by før i [[1849]].
Linje 21:		Linje 21:
	[[Kategori:Hamar kommune]]		[[Kategori:Hamar kommune]]
	[[Kategori:Middelalderen]]		[[Kategori:Middelalderen]]
			{{F1}}

Aslak Kittelsen: satt inn bilder

2012-09-20T12:20:45Z

satt inn bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2012 kl. 12:20
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Hamarkaupangen]]''' er en vanlig betegnelse på [[middelalderen]]s [[Hamar]]. [[Kaupang]]en lå hovedsakelig på [[Domkirkeodden]], som igjen ligger i området [[Storhamar]].		{{thumb høyre\|Domkirkeruinene lindahl 1.jpg\|Domkirkeruinene på Storhamar i 1890-åra.{{byline\|[[Axel Lindahl]].}}}}{{thumb høyre\|Storhamarlåven og bispeborgen.jpg\|Ruinene av bispeborgen med Storhamarlåven i bakgrunnen.{{byline\|Jensens (2008).}}}}'''[[Hamarkaupangen]]''' er en vanlig betegnelse på [[middelalderen]]s [[Hamar]]. [[Kaupang]]en lå hovedsakelig på [[Domkirkeodden]], som igjen ligger i området [[Storhamar]].

	Det er usikkert når byen ble anlagt, men [[arkeologi]]ske funn og historiske kilder antyder at det skjedde rundt tiden for [[kristningen av Norge]], mot slutten av [[vikingtiden]]. Det eldste funnet er et myntfunn fra [[Helgelandsmoen]] på [[Ringerike]]. Der ble det funnet to mynter fra omkring [[1050]], og den ene er merket med ''Haralds rex'', og den andre med ''Olafr á Hamarkaupangr''. Førstnevnte er den kongen som klarte å legge Hedemarken varig under Norge, og det er naturlig at han ville samle handelen her for å ha kontroll med den.<ref>Sæther, ''Hamar i middelalderen'', side 12.</ref> Sistnevnte er antakelig myntmesteren, og i moderne tid har man valgt å gi en av gatene i området navnet [[Olav Myntmesters gate]].<ref>Sandberg, [http://www.hamar.kommune.no/getfile.php/Filer/GATENAVN%20I%20HAMAR.pdf «Gatenavn i Hamar»], oppslagsord «Olav Myntmesters gate».</ref>		Det er usikkert når byen ble anlagt, men [[arkeologi]]ske funn og historiske kilder antyder at det skjedde rundt tiden for [[kristningen av Norge]], mot slutten av [[vikingtiden]]. Det eldste funnet er et myntfunn fra [[Helgelandsmoen]] på [[Ringerike]]. Der ble det funnet to mynter fra omkring [[1050]], og den ene er merket med ''Haralds rex'', og den andre med ''Olafr á Hamarkaupangr''. Førstnevnte er den kongen som klarte å legge Hedemarken varig under Norge, og det er naturlig at han ville samle handelen her for å ha kontroll med den.<ref>Sæther, ''Hamar i middelalderen'', side 12.</ref> Sistnevnte er antakelig myntmesteren, og i moderne tid har man valgt å gi en av gatene i området navnet [[Olav Myntmesters gate]].<ref>Sandberg, [http://www.hamar.kommune.no/getfile.php/Filer/GATENAVN%20I%20HAMAR.pdf «Gatenavn i Hamar»], oppslagsord «Olav Myntmesters gate».</ref>

Aslak Kittelsen: utvider artikkelen med stoff fra artikkel om Storhamar - på lengre sikt skal denne artikkelen gjøres mer utdypende

2012-09-20T11:40:44Z

utvider artikkelen med stoff fra artikkel om Storhamar - på lengre sikt skal denne artikkelen gjøres mer utdypende

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2012 kl. 11:40
Linje 1:		Linje 1:
	~~<onlyinclude>~~'''Hamarkaupangen''' er en vanlig betegnelse på [[middelalderen]]s [[Hamar]]. [[Kaupang]]en lå hovedsakelig på [[Domkirkeodden]], ~~nordvest for den moderne byen~~.		'''[[Hamarkaupangen]]''' er en vanlig betegnelse på [[middelalderen]]s [[Hamar]]. [[Kaupang]]en lå hovedsakelig på [[Domkirkeodden]], som igjen ligger i området [[Storhamar]].

	Det er usikkert når byen ble anlagt, men [[arkeologi]]ske funn og historiske kilder antyder at det skjedde rundt tiden for [[kristningen av Norge]], mot slutten av [[vikingtiden]]. Det eldste funnet er to mynter fra omkring [[1050]]~~. Den~~ ene er merket med ''Haralds rex'', og den andre med ''Olafr á Hamarkaupangr''. Sistnevnte er ~~antagelig~~ myntmesteren.		Det er usikkert når byen ble anlagt, men [[arkeologi]]ske funn og historiske kilder antyder at det skjedde rundt tiden for [[kristningen av Norge]], mot slutten av [[vikingtiden]]. Det eldste funnet er et myntfunn fra [[Helgelandsmoen]] på [[Ringerike]]. Der ble det funnet to mynter fra omkring [[1050]], og den ene er merket med ''Haralds rex'', og den andre med ''Olafr á Hamarkaupangr''. Førstnevnte er den kongen som klarte å legge Hedemarken varig under Norge, og det er naturlig at han ville samle handelen her for å ha kontroll med den.<ref>Sæther, ''Hamar i middelalderen'', side 12.</ref> Sistnevnte er antakelig myntmesteren, og i moderne tid har man valgt å gi en av gatene i området navnet [[Olav Myntmesters gate]].<ref>Sandberg, [http://www.hamar.kommune.no/getfile.php/Filer/GATENAVN%20I%20HAMAR.pdf «Gatenavn i Hamar»], oppslagsord «Olav Myntmesters gate».</ref>

	I [[1152]] ble Hamar [[Hamar bispedømme\|bispesete]] i forbindelse med [[Hadrian IV\|kardinal Nicholas ~~Breaksperes~~]] besøk i Norge. Bispedømmet fikk ved [[reformasjonen]] felles biskop med [[Oslo bispedømme\|Oslo]], og etter noen år ble området formelt innlemmet i Oslo stift.~~</onlyinclude>~~		I [[1152]] ble Hamar [[Hamar bispedømme\|bispesete]] i forbindelse med [[Hadrian IV\|kardinal Nicholas Breakspears]] besøk i Norge, noe som nok gjenspeiler at kaupangen hadde vokst i betydning de foregående hundre åra. Første biskop av Hamar ble [[Arnald av Hamar\|Arnald]], men det er uvisst hvor lenge han satt. Dette året ble også Hamardomen påbegynt. Året etter ble også [[Hamar katedralskole]] opprettet som presteskole for bispedømmet. Hamar ble med dette etterhvert et geistlig sentrum, og det lille samfunnet som var her var sannsynligvis avhengig av kirka. I tillegg til katedralskolen fikk kaupangen kloster og hospital med egen kirke, og ble sete for lagmann og sysselmann.<ref>Sæther, ''Hamar i middelalderen'', side 14.</ref> Konservator Tor Sæther ved Hedmarksmuseet mener imidlertid at Hamar ikke kan ha vært en særlig stor by, og karakteriserer den som «en organisme med et stort hode og en svært liten kropp.» Dette underbygger han for det første med tynne kulturlag og manglende brannlag i jorda, for det andre med at det er få skriftlige kilder som beskriver byen, og for det tredje med at domkirka ikke kan ha fungert som sognekirke for en normal befolkning. Utgravinger av skjeletter rundt domkirkeruinen viser nemlig at langt de fleste var middelaldrende menn «fra de øvre lag i samfunnet», altså har det sannsynligvis vært forbeholdt de geistlige å bli gravlagt her.<ref>Sæther, ''Hamar i middelalderen'', side 21.</ref>

			Bispedømmet fikk ved [[reformasjonen]] felles biskop med [[Oslo bispedømme\|Oslo]], etter at biskop [[Mogens Lauritsson]] hadde satt seg til motverge, og etter noen år ble området formelt innlemmet i Oslo stift. Kaupangsbygningene sto imidlertid til [[1567]], da en svensk hær brente ned borgen, og brannen spredte seg til katedralen. Hamar ble ikke grunnlagt igjen som by før i [[1849]].

	En svært viktig kilde til kunnskap om Hamarkaupangen er [[Hamarkrøniken]], som ble nedtegnet i [[1553]].		En svært viktig kilde til kunnskap om Hamarkaupangen er [[Hamarkrøniken]], som ble nedtegnet i [[1553]].

			Den dag i dag er middelalderhistorien sterkt tilstede i området. Først og fremst er den tilstede gjennom alle ruinene som stadig ligger her, men i tillegg har de fleste gatene her fått navn som har med Hamar i middelalderen å gjøre. Særlig er mange av dem oppkalt etter tidligere Hamar-biskoper, for eksempel [[Arnalds gate]], [[Torfinns gate (Hamar)\|Torfinns gate]] og [[Mogens gate]].

			== Referanser ==
			<references/>

	==Litteratur==		==Litteratur==

	* [http://no.wikipedia.org/wiki/Hamarkaupangen «Hamarkaupangen»] på no.wikipedia.org		* [http://no.wikipedia.org/wiki/Hamarkaupangen «Hamarkaupangen»] på no.wikipedia.org
			* [[Per-Øivind Sandberg]]. [http://www.hamar.kommune.no/getfile.php/Filer/GATENAVN%20I%20HAMAR.pdf «Gatenavn i Hamar»].
			* Tor Sæther. ''Hamar i Middelalderen'', ''Fra kaupang og bygd'' 1994.

	[[Kategori:Hamar kommune]]		[[Kategori:Hamar kommune]]
	[[Kategori:Middelalderen]]		[[Kategori:Middelalderen]]

Raymond Johansen: Fjernet F1-tag

2008-12-08T11:26:54Z

Fjernet F1-tag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2008 kl. 11:26
Linje 13:		Linje 13:
	[[Kategori:Hamar kommune]]		[[Kategori:Hamar kommune]]
	[[Kategori:Middelalderen]]		[[Kategori:Middelalderen]]
	~~{{Q1}}~~

Cnyborg på 14. nov. 2008 kl. 00:04

2008-11-14T00:04:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2008 kl. 00:04
Linje 6:		Linje 6:

	En svært viktig kilde til kunnskap om Hamarkaupangen er [[Hamarkrøniken]], som ble nedtegnet i [[1553]].		En svært viktig kilde til kunnskap om Hamarkaupangen er [[Hamarkrøniken]], som ble nedtegnet i [[1553]].

			==Litteratur==

			* [http://no.wikipedia.org/wiki/Hamarkaupangen «Hamarkaupangen»] på no.wikipedia.org

	[[Kategori:Hamar kommune]]		[[Kategori:Hamar kommune]]
	[[Kategori:Middelalderen]]		[[Kategori:Middelalderen]]
	{{Q1}}		{{Q1}}