Hammerberg sagbruk - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til manglende -element

2024-03-08T10:35:12Z

Robot: Legger til manglende <references />-element

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:35
Linje 51:		Linje 51:

	Eierne var i 1946 V. Hegstad og Th. Sæthre. Samme år hadde sagbruket 17–18 ansatte.		Eierne var i 1946 V. Hegstad og Th. Sæthre. Samme år hadde sagbruket 17–18 ansatte.

			== Referanser ==
			<references />

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-31T11:08:26Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 11:08
Linje 58:		Linje 58:
	[[Kategori:Leksvik]]		[[Kategori:Leksvik]]
	[[Kategori:Indre Fosen kommune]]		[[Kategori:Indre Fosen kommune]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Etableringer i 1918]]		[[Kategori:Etableringer i 1918]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: referanse?

2023-02-28T08:06:40Z

referanse?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2023 kl. 08:06
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Hammerberg sagbruk]]''' lå i [[Leksvik]] i dagens [[Indre Fosen kommune]].		'''[[Hammerberg sagbruk]]''' lå i [[Leksvik]] i dagens [[Indre Fosen kommune]].

	Det sies at sagbruket startet i 1925 men det må da ha startet opp i ruinene etter brannen fra [[Leksvik Tøndefabrik og sagbruk]]. Siste kjente driftsår er 1965		Det sies [referanse?] at sagbruket startet i 1925, men det må da ha startet opp i ruinene etter brannen fra [[Leksvik Tøndefabrik og sagbruk]]. Siste kjente driftsår er 1965.

	Sagbruket drev med saging av tømmer til skurlast og kassematerialer. Skurlasten ble hovedsakelig solgt til Trondheim og Vestlandet, mens kassene for det meste ble solgt til Nordland og Troms.		Sagbruket drev med saging av tømmer til skurlast og kassematerialer. Skurlasten ble hovedsakelig solgt til Trondheim og Vestlandet, mens kassene for det meste ble solgt til Nordland og Troms.
Linje 48:		Linje 48:


			Eierne hadde ikke egen skog, men gjorde innkjøp lokalt rundt [[Trondheimsfjorden]]. Sagbruket hadde dobbel sirkel- og kassemaskin, som ble drevet med [[lokomobil]] og delvis elektrisk motor.


	Eierne hadde ikke egen skog, men gjorde innkjøp lokalt rundt Trondheimsfjorden. Sagbruket hadde dobbel sirkel- og kassemaskin, som ble drevet med [[lokomobil]] og delvis elektrisk motor.

	Eierne var i 1946 V. Hegstad og Th. Sæthre. Samme år hadde sagbruket 17–18 ansatte.		Eierne var i 1946 V. Hegstad og Th. Sæthre. Samme år hadde sagbruket 17–18 ansatte.

Frankasphaug på 27. feb. 2023 kl. 18:18

2023-02-27T18:18:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2023 kl. 18:18
Linje 9:		Linje 9:
	Allerede i 1929 reklamerte sagbruket for salg av bakved i Sunnmørsposten.		Allerede i 1929 reklamerte sagbruket for salg av bakved i Sunnmørsposten.

	I 1934<ref>Adresseavisen 22 sep 1934</ref> kjøper bruket en egen motorkutter ved navn "Forsøk" fra Bergen.		I 1934<ref>Adresseavisen 22 sep 1934</ref> kjøper bruket en egen motorkutter ved navn "Forsøk" fra Bergen. De hadde også et båt med navn MS Hammerberget. Usikkert om Forsøk ble døpt om eller ikke.

	== Auksjonskjøte<ref>Nordre Trondhjems Amstidene 21 des 1929</ref> ==		== Auksjonskjøte<ref>Nordre Trondhjems Amstidene 21 des 1929</ref> ==

Frankasphaug på 27. feb. 2023 kl. 18:06

2023-02-27T18:06:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2023 kl. 18:06
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Hammerberg sagbruk]]''' lå i [[Leksvik]] i dagens [[Indre Fosen kommune]].		'''[[Hammerberg sagbruk]]''' lå i [[Leksvik]] i dagens [[Indre Fosen kommune]].

	~~1927? 1929-~~1965-		Det sies at sagbruket startet i 1925 men det må da ha startet opp i ruinene etter brannen fra [[Leksvik Tøndefabrik og sagbruk]]. Siste kjente driftsår er 1965

	Sagbruket drev med saging av tømmer til skurlast og kassematerialer. Skurlasten ble hovedsakelig solgt til Trondheim og Vestlandet, mens kassene for det meste ble solgt til Nordland og Troms.		Sagbruket drev med saging av tømmer til skurlast og kassematerialer. Skurlasten ble hovedsakelig solgt til Trondheim og Vestlandet, mens kassene for det meste ble solgt til Nordland og Troms.

Frankasphaug på 27. feb. 2023 kl. 17:56

2023-02-27T17:56:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2023 kl. 17:56
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Hammerberg sagbruk]]''' lå i [[Leksvik]] i dagens [[Indre Fosen kommune]].		'''[[Hammerberg sagbruk]]''' lå i [[Leksvik]] i dagens [[Indre Fosen kommune]].

	1929-1965-		1927? 1929-1965-
	Sagbruket drev med saging av tømmer til skurlast og kassematerialer. Skurlasten ble hovedsakelig solgt til Trondheim og Vestlandet, mens kassene for det meste ble solgt til Nordland og Troms.		Sagbruket drev med saging av tømmer til skurlast og kassematerialer. Skurlasten ble hovedsakelig solgt til Trondheim og Vestlandet, mens kassene for det meste ble solgt til Nordland og Troms.

Linje 13:		Linje 13:
	Det blir gitt auksjonsskjøte til Hammerberg sagbruk interessentskap den 15 nov 1929. Skjøtet kostet 2000 kr.		Det blir gitt auksjonsskjøte til Hammerberg sagbruk interessentskap den 15 nov 1929. Skjøtet kostet 2000 kr.

	Med i interessentskapet er Victor Hegstad, Ingar Aasenhus og Thor T. Sæther (f. 1895, Levanger - d. 1956). Skjøtet gjelder Gnr 72 og Bnr 17 og 18. Dette er samme sted som det tidligere [[Leksvik Tøndefabrik og sagbruk]] holdt hus.		Med i interessentskapet er Victor Hegstad, Ingar Aasenhus (f. 1896, Strinda. Var med som eier til 1935) og Thor T. Sæther (f. 1895, Levanger - d. 1956). Skjøtet gjelder Gnr 72 og Bnr 17 og 18. Dette er samme sted som det tidligere [[Leksvik Tøndefabrik og sagbruk]] holdt hus.

	== Ulykker ==		== Ulykker ==
	1933<ref>Nidaros: Trøndelagen 30 okt 1933</ref> - Johannes Brandaas ~~falst~~ ned fra brukets kai mens han jobbet på den. Han falt et par meter og landet på ryggen, skulderen og hode. Han ble sendt til lege som sydde igjen skrammene før han ruslet hjem.		1933<ref>Nidaros: Trøndelagen 30 okt 1933</ref> - Johannes Brandaas falt ned fra brukets kai mens han jobbet på den. Han falt et par meter og landet på ryggen, skulderen og hode. Han ble sendt til lege som sydde igjen skrammene før han ruslet hjem.

			Adresseavisen melder om at Johannes falt ned fra en plankestabel.

	1934<ref>Dagsposten 22 jun 1934</ref> - Et uhell med en elektrisk motor fører til stillstans en periode.		1934<ref>Dagsposten 22 jun 1934</ref> - Et uhell med en elektrisk motor fører til stillstans en periode.
Linje 32:		Linje 34:

	== Ansatte ==		== Ansatte ==
			Disponent - Ole K Solberg f. 1895. Ansatt fra 1931.

	Sagmester - Martin Berg f. 1867		Sagmester - Martin Berg f. 1867

Linje 39:		Linje 43:

	Fyrer - Johan Dretvik f. 1877		Fyrer - Johan Dretvik f. 1877

			Arbeider - Ole A Svedal f. 1910

Frankasphaug på 27. feb. 2023 kl. 17:40

2023-02-27T17:40:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2023 kl. 17:40
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Hammerberg sagbruk]]''' lå i [[Leksvik]] i dagens [[Indre Fosen kommune]].		'''[[Hammerberg sagbruk]]''' lå i [[Leksvik]] i dagens [[Indre Fosen kommune]].

			1929-1965-
	Sagbruket drev med saging av tømmer til skurlast og kassematerialer. Skurlasten ble hovedsakelig solgt til Trondheim og Vestlandet, mens kassene for det meste ble solgt til Nordland og Troms.		Sagbruket drev med saging av tømmer til skurlast og kassematerialer. Skurlasten ble hovedsakelig solgt til Trondheim og Vestlandet, mens kassene for det meste ble solgt til Nordland og Troms.

Linje 7:		Linje 7:

	Allerede i 1929 reklamerte sagbruket for salg av bakved i Sunnmørsposten.		Allerede i 1929 reklamerte sagbruket for salg av bakved i Sunnmørsposten.

			I 1934<ref>Adresseavisen 22 sep 1934</ref> kjøper bruket en egen motorkutter ved navn "Forsøk" fra Bergen.

	== Auksjonskjøte<ref>Nordre Trondhjems Amstidene 21 des 1929</ref> ==		== Auksjonskjøte<ref>Nordre Trondhjems Amstidene 21 des 1929</ref> ==
Linje 15:		Linje 17:
	== Ulykker ==		== Ulykker ==
	1933<ref>Nidaros: Trøndelagen 30 okt 1933</ref> - Johannes Brandaas falst ned fra brukets kai mens han jobbet på den. Han falt et par meter og landet på ryggen, skulderen og hode. Han ble sendt til lege som sydde igjen skrammene før han ruslet hjem.		1933<ref>Nidaros: Trøndelagen 30 okt 1933</ref> - Johannes Brandaas falst ned fra brukets kai mens han jobbet på den. Han falt et par meter og landet på ryggen, skulderen og hode. Han ble sendt til lege som sydde igjen skrammene før han ruslet hjem.

			1934<ref>Dagsposten 22 jun 1934</ref> - Et uhell med en elektrisk motor fører til stillstans en periode.

	1937 - Olaus Rønning kom borti sirkelsagen med sin ene hånd og ble skadet stygt på to steder. Han ble lagt inn på sykehus.		1937 - Olaus Rønning kom borti sirkelsagen med sin ene hånd og ble skadet stygt på to steder. Han ble lagt inn på sykehus.
Linje 20:		Linje 24:
	== Vanskelige tider ==		== Vanskelige tider ==

			I 1953<ref>Dagsavisen 12 nov 1953</ref> ble 10-11 mann sagt opp.
	Sommeren 1958<ref>Levanger-Avisa 8 aug 1959</ref> sliter hele Leksvik med stor arbeidsledighet. Sagbruket som har hatt 13-14 ansatte de siste årene har ikke drevet denne sommeren.		Sommeren 1958<ref>Levanger-Avisa 8 aug 1959</ref> sliter hele Leksvik med stor arbeidsledighet. Sagbruket som har hatt 13-14 ansatte de siste årene har ikke drevet denne sommeren.

Linje 33:		Linje 37:

	Arbeider Nils J Rønning f. 1900		Arbeider Nils J Rønning f. 1900

			Fyrer - Johan Dretvik f. 1877

Frankasphaug på 27. feb. 2023 kl. 17:21

2023-02-27T17:21:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2023 kl. 17:21
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Hammerberg sagbruk]]''' lå i [[Leksvik]] i dagens [[Indre Fosen kommune]].		'''[[Hammerberg sagbruk]]''' lå i [[Leksvik]] i dagens [[Indre Fosen kommune]].


	Sagbruket drev med saging av tømmer til skurlast og kassematerialer. Skurlasten ble hovedsakelig solgt til Trondheim og Vestlandet, mens kassene for det meste ble solgt til Nordland og Troms.		Sagbruket drev med saging av tømmer til skurlast og kassematerialer. Skurlasten ble hovedsakelig solgt til Trondheim og Vestlandet, mens kassene for det meste ble solgt til Nordland og Troms.

			I 1932 <ref>Dagsposten 11 jun 1932</ref>rapporteres det at mange båter er innom og laster opp varer. De fleste av disse seiler til Bergen. Det nevnes også at bruket har ca 15 ansatte og har i de første årene blitt driftet på sommerhalvåret.

	Allerede i 1929 reklamerte sagbruket for salg av bakved i Sunnmørsposten.		Allerede i 1929 reklamerte sagbruket for salg av bakved i Sunnmørsposten.
Linje 11:		Linje 14:

	== Ulykker ==		== Ulykker ==
	I 1933<ref>Nidaros: Trøndelagen 30 okt 1933</ref> ~~falt~~ Johannes Brandaas ned fra brukets kai mens han jobbet på den. Han falt et par meter og landet på ryggen, skulderen og hode. Han ble sendt til lege som sydde igjen skrammene før han ruslet hjem.		1933<ref>Nidaros: Trøndelagen 30 okt 1933</ref> - Johannes Brandaas falst ned fra brukets kai mens han jobbet på den. Han falt et par meter og landet på ryggen, skulderen og hode. Han ble sendt til lege som sydde igjen skrammene før han ruslet hjem.

			1937 - Olaus Rønning kom borti sirkelsagen med sin ene hånd og ble skadet stygt på to steder. Han ble lagt inn på sykehus.

	== Vanskelige tider ==		== Vanskelige tider ==
Linje 22:		Linje 27:
	Årsaken til dette er usikre konjunkturer innen trelastbransjen som gjør at eierene ikke har turt å kjøpe inn tømmer. Alt tømmeret selges da utenfor bygden og tanken om et andelsbruk begynner å ta form.<ref>Trønder-Avisa 20 aug 1959</ref>		Årsaken til dette er usikre konjunkturer innen trelastbransjen som gjør at eierene ikke har turt å kjøpe inn tømmer. Alt tømmeret selges da utenfor bygden og tanken om et andelsbruk begynner å ta form.<ref>Trønder-Avisa 20 aug 1959</ref>

	--		== Ansatte ==
			Sagmester - Martin Berg f. 1867

			Sagmester - Kristian Berg f. 1896

			Arbeider Nils J Rønning f. 1900



	Eierne hadde ikke egen skog, men gjorde innkjøp lokalt rundt Trondheimsfjorden. Sagbruket hadde dobbel sirkel- og kassemaskin, som ble drevet med [[lokomobil]] og delvis elektrisk motor.		Eierne hadde ikke egen skog, men gjorde innkjøp lokalt rundt Trondheimsfjorden. Sagbruket hadde dobbel sirkel- og kassemaskin, som ble drevet med [[lokomobil]] og delvis elektrisk motor.

Frankasphaug på 27. feb. 2023 kl. 17:03

2023-02-27T17:03:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2023 kl. 17:03
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Hammerberg sagbruk]]''' i [[Leksvik]] ~~ble startet opp~~ av V. ~~Hegstad~~ og I. ~~Aasenhus~~ i ~~1925~~.		'''[[Hammerberg sagbruk]]''' lå i [[Leksvik]] i dagens [[Indre Fosen kommune]].

			Sagbruket drev med saging av tømmer til skurlast og kassematerialer. Skurlasten ble hovedsakelig solgt til Trondheim og Vestlandet, mens kassene for det meste ble solgt til Nordland og Troms.

			Allerede i 1929 reklamerte sagbruket for salg av bakved i Sunnmørsposten.

	== Auksjonskjøte<ref>Nordre Trondhjems Amstidene 21 des 1929</ref> ==		== Auksjonskjøte<ref>Nordre Trondhjems Amstidene 21 des 1929</ref> ==
	Det blir gitt auksjonsskjøte til Hammerberg sagbruk interessentskap den 15 nov 1929. Skjøtet kostet 2000 kr.		Det blir gitt auksjonsskjøte til Hammerberg sagbruk interessentskap den 15 nov 1929. Skjøtet kostet 2000 kr.

	Med i interessentskapet er Victor Hegstad, Ingar Aasenhus og Thor T. Sæther (f. 1895, Levanger - d. 1956). Skjøtet gjelder Gnr 72 og Bnr 17 og 18.		Med i interessentskapet er Victor Hegstad, Ingar Aasenhus og Thor T. Sæther (f. 1895, Levanger - d. 1956). Skjøtet gjelder Gnr 72 og Bnr 17 og 18. Dette er samme sted som det tidligere [[Leksvik Tøndefabrik og sagbruk]] holdt hus.

	~~Sagbruket drev med saging av tømmer til skurlast og kassematerialer~~. ~~Skurlasten ble hovedsakelig solgt til Trondheim~~ og ~~Vestlandet~~, ~~mens kassene for det meste~~ ble ~~solgt~~ til ~~Nordland og Troms~~.		== Ulykker ==
			I 1933<ref>Nidaros: Trøndelagen 30 okt 1933</ref> falt Johannes Brandaas ned fra brukets kai mens han jobbet på den. Han falt et par meter og landet på ryggen, skulderen og hode. Han ble sendt til lege som sydde igjen skrammene før han ruslet hjem.

			== Vanskelige tider ==

	~~Allerede i 1929 reklamerte sagbruket for salg av bakved i Sunnmørsposten.~~

	~~== Vanskelige tider ==~~
	Sommeren 1958<ref>Levanger-Avisa 8 aug 1959</ref> sliter hele Leksvik med stor arbeidsledighet. Sagbruket som har hatt 13-14 ansatte de siste årene har ikke drevet denne sommeren.		Sommeren 1958<ref>Levanger-Avisa 8 aug 1959</ref> sliter hele Leksvik med stor arbeidsledighet. Sagbruket som har hatt 13-14 ansatte de siste årene har ikke drevet denne sommeren.

			I 1959<ref>Levanger-Avisa 15 apr 1959</ref> er ikke utsiktene noe bedre da det varsles om at sagbruket ikke blir startet opp.

			Årsaken til dette er usikre konjunkturer innen trelastbransjen som gjør at eierene ikke har turt å kjøpe inn tømmer. Alt tømmeret selges da utenfor bygden og tanken om et andelsbruk begynner å ta form.<ref>Trønder-Avisa 20 aug 1959</ref>

			--

	Eierne hadde ikke egen skog, men gjorde innkjøp lokalt rundt Trondheimsfjorden. Sagbruket hadde dobbel sirkel- og kassemaskin, som ble drevet med [[lokomobil]] og delvis elektrisk motor.		Eierne hadde ikke egen skog, men gjorde innkjøp lokalt rundt Trondheimsfjorden. Sagbruket hadde dobbel sirkel- og kassemaskin, som ble drevet med [[lokomobil]] og delvis elektrisk motor.

Frankasphaug på 27. feb. 2023 kl. 16:23

2023-02-27T16:23:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2023 kl. 16:23
Linje 4:		Linje 4:
	Det blir gitt auksjonsskjøte til Hammerberg sagbruk interessentskap den 15 nov 1929. Skjøtet kostet 2000 kr.		Det blir gitt auksjonsskjøte til Hammerberg sagbruk interessentskap den 15 nov 1929. Skjøtet kostet 2000 kr.

	Med i interessentskapet er Victor Hegstad, Ingar Aasenhus og Thor T. Sæther. Skjøtet gjelder Gnr 72 og Bnr 17 og 18.		Med i interessentskapet er Victor Hegstad, Ingar Aasenhus og Thor T. Sæther (f. 1895, Levanger - d. 1956). Skjøtet gjelder Gnr 72 og Bnr 17 og 18.

	Sagbruket drev med saging av tømmer til skurlast og kassematerialer. Skurlasten ble hovedsakelig solgt til Trondheim og Vestlandet, mens kassene for det meste ble solgt til Nordland og Troms.		Sagbruket drev med saging av tømmer til skurlast og kassematerialer. Skurlasten ble hovedsakelig solgt til Trondheim og Vestlandet, mens kassene for det meste ble solgt til Nordland og Troms.

			Allerede i 1929 reklamerte sagbruket for salg av bakved i Sunnmørsposten.

			== Vanskelige tider ==
			Sommeren 1958<ref>Levanger-Avisa 8 aug 1959</ref> sliter hele Leksvik med stor arbeidsledighet. Sagbruket som har hatt 13-14 ansatte de siste årene har ikke drevet denne sommeren.

	Eierne hadde ikke egen skog, men gjorde innkjøp lokalt rundt Trondheimsfjorden. Sagbruket hadde dobbel sirkel- og kassemaskin, som ble drevet med [[lokomobil]] og delvis elektrisk motor.		Eierne hadde ikke egen skog, men gjorde innkjøp lokalt rundt Trondheimsfjorden. Sagbruket hadde dobbel sirkel- og kassemaskin, som ble drevet med [[lokomobil]] og delvis elektrisk motor.