Hammersborgaksjonen - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

2023-11-30T10:10:54Z

Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 10:10
Linje 5:		Linje 5:
	Skoleanlegget ble oppført i 1869 med [[J.W. Nordan]] som arkitekt. Den ble opprinnelig brukt av [[Oslo katedralskole\|Christiania katedralskole]], og siden av flere andre skoleinstitusjoner. I 1967 flytta de siste brukerne inn, da det nyetablerte [[Forsøksgymnaset i Oslo]] etter en kort tid på [[Tøyen barneskole]] fikk ta over bygningene.		Skoleanlegget ble oppført i 1869 med [[J.W. Nordan]] som arkitekt. Den ble opprinnelig brukt av [[Oslo katedralskole\|Christiania katedralskole]], og siden av flere andre skoleinstitusjoner. I 1967 flytta de siste brukerne inn, da det nyetablerte [[Forsøksgymnaset i Oslo]] etter en kort tid på [[Tøyen barneskole]] fikk ta over bygningene.

	Særlig rektorbygningen ble ansett som en bygning med stor verneverdi. Antikvar [[Truls Aslaksby]] omtalte det som det første byggverk i Norge der den italienske høyrenessansen med hell ble forsøkt videreført, som et hovedverk i norsk arkitektur og som et berikende innslag i det lokale bybildet. Både [[Byantikvaren i Oslo]] og [[Riksantikvaren]] var klare i sine uttalelser; bygningen var verneverdig og de gikk mot rivingsplanene. Motstanden mot riving fikk også støtte fra mange som var frustrert etter riving av blant annet [[Militærhospitalet]] og [[Det engelske kvarter]]. Det kom inn omkring 11 000 protester til bystyret.<ref>«Siste forsøk på å unngå riving av skolen» i ''Aftenposten'' 1976-11-20. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19761120_117_540_2}}.</ref>		Særlig rektorbygningen ble ansett som en bygning med stor verneverdi. Antikvar [[Truls Aslaksby]] omtalte det som det første byggverk i Norge der den italienske høyrenessansen med hell ble forsøkt videreført, som et hovedverk i norsk arkitektur og som et berikende innslag i det lokale bybildet. Både [[Byantikvaren i Oslo]] og [[Riksantikvaren]] var klare i sine uttalelser; bygningen var verneverdig og de gikk mot rivingsplanene. Motstanden mot riving fikk også støtte fra mange som var frustrert etter riving av blant annet [[Militærhospitalet]] og [[Det engelske kvarter]]. Det kom inn omkring 11 000 protester til bystyret.<ref>«Siste forsøk på å unngå riving av skolen» i ''Aftenposten'' 1976-11-20. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19761120_117_540_2}}.</ref>

	Forsøksgym var en spesiell skole, der elevmassen var dominert av holdninger godt ute på den politiske venstresida. Da riving ble vedtatt oppfatta de det ikke bare som en trussel mot bybildet, men også mot skolen. Et flertall – trolig nesten alle – av elevene valgte derfor å okkupere skoleanlegget med start 15. november 1976. [[Hammersborg fritidsklubb]] og flere høgskoler hadde også lokaler der, og også folk derfra ble med på okkupasjonen. De slo ring rundt skolen og hengte opp bannere og paroler. Rivefirmaet og flyttebyråer ble nekta adgang.<ref>«– Skolen er vår, og vi skal inn!» i ''Aftenposten'' 1976-11-16. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19761116_117_532_2}}.</ref> Politiet gjorde flere utfall mot okkupantene, og brukte både politihester og køller. De holdt allikevel igjen noe de første dagene, ettersom Hammersborg fritidsklubb ikke hadde fått flyttet ut.<ref>«Fritidsklubben ut av Hammersborg» i ''Aftenposten'' 1976-11-17. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19761117_117_534_2}}.</ref>Til slutt ble fritidsklubben kasta ut av omkring førti politimenn som hadde med åtte hester.<ref>«200 politimenn mot okkupantene på Hammersborg i dag?» i ''Arbeiderbladet'' 1976-11-18. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19761118_1_268_1}}.</ref> 18. november tilspissa situasjonen seg da sjef for rivefirmaet [[Aage Spakmo]] mista besinnelsen. Han slo ned en ung demonstrant, og satte seg til motverge da politiet prøvde å roe ham ned. Dermed ble han pågrepet, og ble slept skrikende og sparkende vekk av politiet.<ref>«Krakilsk rivningssjef ble arrestert» i 'Dagbladet'' 1976-11-18. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19761118_108_268_1}}.</ref> Den 19. november gjennomførte de så den største politiaksjonen i Oslo siden [[andre verdenskrig]]. De stilte med omkring 150 mann, 6 motorsykler, 12 politibiler, en bil fra Forsvaret, hundrepatruljer med 10 hunder og mannskaper fra «Terrorpolitiet». Det siste ble benekta av politiet i avisene i dagene etter aksjonen, selv om det var dokumentert gjennom bilder at denne spesialavdelinga var tilstede.<ref>Haugen 1977: 130.</ref> I aviser var det også dokumentert underveis i okkupasjon at gruppa var tilstede.<ref>«Krakilsk rivningssjef ble arrestert» i 'Dagbladet'' 1976-11-18. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19761118_108_268_1}}.</ref>		Forsøksgym var en spesiell skole, der elevmassen var dominert av holdninger godt ute på den politiske venstresida. Da riving ble vedtatt oppfatta de det ikke bare som en trussel mot bybildet, men også mot skolen. Et flertall – trolig nesten alle – av elevene valgte derfor å okkupere skoleanlegget med start 15. november 1976. [[Hammersborg fritidsklubb]] og flere høgskoler hadde også lokaler der, og også folk derfra ble med på okkupasjonen. De slo ring rundt skolen og hengte opp bannere og paroler. Rivefirmaet og flyttebyråer ble nekta adgang.<ref>«– Skolen er vår, og vi skal inn!» i ''Aftenposten'' 1976-11-16. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19761116_117_532_2}}.</ref> Politiet gjorde flere utfall mot okkupantene, og brukte både politihester og køller. De holdt allikevel igjen noe de første dagene, ettersom Hammersborg fritidsklubb ikke hadde fått flyttet ut.<ref>«Fritidsklubben ut av Hammersborg» i ''Aftenposten'' 1976-11-17. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19761117_117_534_2}}.</ref>Til slutt ble fritidsklubben kasta ut av omkring førti politimenn som hadde med åtte hester.<ref>«200 politimenn mot okkupantene på Hammersborg i dag?» i ''Arbeiderbladet'' 1976-11-18. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19761118_1_268_1}}.</ref> 18. november tilspissa situasjonen seg da sjef for rivefirmaet [[Aage Spakmo]] mista besinnelsen. Han slo ned en ung demonstrant, og satte seg til motverge da politiet prøvde å roe ham ned. Dermed ble han pågrepet, og ble slept skrikende og sparkende vekk av politiet.<ref>«Krakilsk rivningssjef ble arrestert» i 'Dagbladet'' 1976-11-18. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19761118_108_268_1}}.</ref> Den 19. november gjennomførte de så den største politiaksjonen i Oslo siden [[andre verdenskrig]]. De stilte med omkring 150 mann, 6 motorsykler, 12 politibiler, en bil fra Forsvaret, hundrepatruljer med 10 hunder og mannskaper fra «Terrorpolitiet». Det siste ble benekta av politiet i avisene i dagene etter aksjonen, selv om det var dokumentert gjennom bilder at denne spesialavdelinga var tilstede.<ref>Haugen 1977: 130.</ref> I aviser var det også dokumentert underveis i okkupasjon at gruppa var tilstede.<ref>«Krakilsk rivningssjef ble arrestert» i 'Dagbladet'' 1976-11-18. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19761118_108_268_1}}.</ref>

	I møte med det enorme politioppbudet valgte noen av okkupantene å forlate skolen frivillig, mens andre gjorde passiv motstand. Et betydelig antall ble arrestert; det er uklart hvor mange, men tall på 100–150 er nevnt i ulike beretninger. Flere ble også skadd og måtte fraktes til legevakta, de fleste etter hundebitt.<ref>«– Okkupantene måtte regne med å bli bitt» i ''Dagbladet'' 1976-11-22. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19761122_108_271_1}}.</ref> Rydding av bygget begynte umiddelbart etter, og den 23. kunne selve rivinga finne sted. Politiet holdt i denne perioden vakt hele tida.		I møte med det enorme politioppbudet valgte noen av okkupantene å forlate skolen frivillig, mens andre gjorde passiv motstand. Et betydelig antall ble arrestert; det er uklart hvor mange, men tall på 100–150 er nevnt i ulike beretninger. Flere ble også skadd og måtte fraktes til legevakta, de fleste etter hundebitt.<ref>«– Okkupantene måtte regne med å bli bitt» i ''Dagbladet'' 1976-11-22. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19761122_108_271_1}}.</ref> Rydding av bygget begynte umiddelbart etter, og den 23. kunne selve rivinga finne sted. Politiet holdt i denne perioden vakt hele tida.

	Den brutale framferden da okkupantene ble kasta ut nådde førstesida i mange aviser, i en tid hvor det allerede var debatt om politivold.<ref>Jf. Mathiesen 1978: 87.</ref> Det førte også til overskrifter at pressefotografen [[Dag Lausund]], som på den tida var frilanser og fotograferte blant annet for ''[[Dag og Tid]]'', ble arrestert og fikk fotoustyret beslagslagt. Lausund var inne på skolen da politiaksjonen begynte, og hadde unikt bildemateriale. Da han etter flere dager fikk beskjed om at han kunne få tilbake utstyret og filmene møtte han på politikammeret. Der fikk han så vite at det ikke var noe kamera eller film blant det var som beslaglagt, og politiet mente at det nok var slik at fotograf Lausund ikke hadde hatt noe kamera.<ref>«Politiet nektar framleis å utlevere einaståande bilet-dokumentasjon» i ''Dag og Tid'' 1976-11-26. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_dagogtid_null_null_19761126_15_89_1}}.</ref> Arne Huuse sa noen dager tidligere til ''Dagbladet'' at han skulle få tilbake kameraet, men det måtte registreres, og de hadde tatt beslag i flere kameraer, så påstanden om at de ikke hadde noen kameraer i det beslaglagte materialet virker svært suspekt.<ref>«– Okkupantene måtte regne med å bli bitt» i ''Dagbladet'' 1976-11-22. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19761122_108_271_1}}.</ref>		Den brutale framferden da okkupantene ble kasta ut nådde førstesida i mange aviser, i en tid hvor det allerede var debatt om politivold.<ref>Jf. Mathiesen 1978: 87.</ref> Det førte også til overskrifter at pressefotografen [[Dag Lausund]], som på den tida var frilanser og fotograferte blant annet for ''[[Dag og Tid]]'', ble arrestert og fikk fotoustyret beslagslagt. Lausund var inne på skolen da politiaksjonen begynte, og hadde unikt bildemateriale. Da han etter flere dager fikk beskjed om at han kunne få tilbake utstyret og filmene møtte han på politikammeret. Der fikk han så vite at det ikke var noe kamera eller film blant det var som beslaglagt, og politiet mente at det nok var slik at fotograf Lausund ikke hadde hatt noe kamera.<ref>«Politiet nektar framleis å utlevere einaståande bilet-dokumentasjon» i ''Dag og Tid'' 1976-11-26. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagogtid_null_null_19761126_15_89_1}}.</ref> Arne Huuse sa noen dager tidligere til ''Dagbladet'' at han skulle få tilbake kameraet, men det måtte registreres, og de hadde tatt beslag i flere kameraer, så påstanden om at de ikke hadde noen kameraer i det beslaglagte materialet virker svært suspekt.<ref>«– Okkupantene måtte regne med å bli bitt» i ''Dagbladet'' 1976-11-22. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19761122_108_271_1}}.</ref>

	==Referanser==		==Referanser==
Linje 20:		Linje 20:

	* [https://byantikvaren.no/2016/01/29/rivingen-av-hammersborg-skole/ Rivingen av Hammersborg skole] på bloggen til Byantikvaren i Oslo.		* [https://byantikvaren.no/2016/01/29/rivingen-av-hammersborg-skole/ Rivingen av Hammersborg skole] på bloggen til Byantikvaren i Oslo.
	* Aslakby, Truls: ''Ta vare på Oslo : byen vår i tekst og bilder''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1979. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012070405131}}		* Aslakby, Truls: ''Ta vare på Oslo : byen vår i tekst og bilder''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1979. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012070405131}}
	* Haugen, Aasmund: ''Oss menneskeforaktere imellom''. Utg. Sivle. Oslo. 1977. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2014103007539}}.		* Haugen, Aasmund: ''Oss menneskeforaktere imellom''. Utg. Sivle. Oslo. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014103007539}}.
	* Mathiesen, Thomas: ''Politikrigen''. [Oslo]. 1978. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2016020209016}}.		* Mathiesen, Thomas: ''Politikrigen''. [Oslo]. 1978. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016020209016}}.

	[[Kategori:Husokkupasjon]]		[[Kategori:Husokkupasjon]]

Roede: Utklippsmodell

2022-02-11T09:49:48Z

Utklippsmodell

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2022 kl. 09:49
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Hammersborg skole 1898.jpg\|Bygningene som ble revet var oppført i 1869, og særlig rektorboligen ut mot Akersgata hadde høy verneverdi.\|Gustav Jensen / Oslo museum\|1898}}		{{thumb\|Hammersborg skole 1898.jpg\|Bygningene som ble revet var oppført i 1869, og særlig rektorboligen ut mot Akersgata hadde høy verneverdi.\|Gustav Jensen / Oslo museum\|1898}}
			{{thumb\|Gul lliste 1976.jpg\|Utklippsmodell til minne om den revne Hammersborg skole på forsiden til Byantikvarens «gule liste» 1976.\|Lars Roede / Byantikvaren 1976}}
	'''[[Hammersborgaksjonen]]''' er et vanlig navn på både okkupasjonen av [[Hammersborg skole (bygning)\|Hammersborg skole]] i [[Akersgata]] 73A i [[Oslo]], på vernekampen omkring denne bygningen og på politiets aksjon for å kaste ut okkupantene og sikre riving høsten 1976. Rivingsvedtaket var resultatet av en avtale inngått mellom [[Frelsesarmeen]] og Oslo kommune i 1973, der en del av avtalen var at Frelsesarmeen skulle få bygge på tomta. Det gjorde de også, men forhuset mot Akersgata ble et rent forretningsbygg, og inntektene derfra brukte Frelsesarmeen til å bygge «Templet» i bakgården mot [[Kommandør T. I. Øgrims plass]].		'''[[Hammersborgaksjonen]]''' er et vanlig navn på både okkupasjonen av [[Hammersborg skole (bygning)\|Hammersborg skole]] i [[Akersgata]] 73A i [[Oslo]], på vernekampen omkring denne bygningen og på politiets aksjon for å kaste ut okkupantene og sikre riving høsten 1976. Rivingsvedtaket var resultatet av en avtale inngått mellom [[Frelsesarmeen]] og Oslo kommune i 1973, der en del av avtalen var at Frelsesarmeen skulle få bygge på tomta. Det gjorde de også, men forhuset mot Akersgata ble et rent forretningsbygg, og inntektene derfra brukte Frelsesarmeen til å bygge «Templet» i bakgården mot [[Kommandør T. I. Øgrims plass]].

Roede: Hang til hengte. Og litt om det som ble oppført etterpå.

2022-02-11T07:33:03Z

Hang til hengte. Og litt om det som ble oppført etterpå.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2022 kl. 07:33
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Hammersborg skole 1898.jpg\|Bygningene som ble revet var oppført i 1869, og særlig rektorboligen ut mot Akersgata hadde høy verneverdi.\|Gustav Jensen / Oslo museum\|1898}}		{{thumb\|Hammersborg skole 1898.jpg\|Bygningene som ble revet var oppført i 1869, og særlig rektorboligen ut mot Akersgata hadde høy verneverdi.\|Gustav Jensen / Oslo museum\|1898}}
	'''[[Hammersborgaksjonen]]''' er et vanlig navn på både okkupasjonen av [[Hammersborg skole (bygning)\|Hammersborg skole]] i [[Akersgata]] 73A i [[Oslo]], på vernekampen omkring denne bygningen og på politiets aksjon for å kaste ut okkupantene og sikre riving høsten 1976. Rivingsvedtaket var resultatet av en avtale inngått mellom [[Frelsesarmeen]] og Oslo kommune i 1973, der en del av avtalen var at Frelsesarmeen skulle få bygge på tomta.		'''[[Hammersborgaksjonen]]''' er et vanlig navn på både okkupasjonen av [[Hammersborg skole (bygning)\|Hammersborg skole]] i [[Akersgata]] 73A i [[Oslo]], på vernekampen omkring denne bygningen og på politiets aksjon for å kaste ut okkupantene og sikre riving høsten 1976. Rivingsvedtaket var resultatet av en avtale inngått mellom [[Frelsesarmeen]] og Oslo kommune i 1973, der en del av avtalen var at Frelsesarmeen skulle få bygge på tomta. Det gjorde de også, men forhuset mot Akersgata ble et rent forretningsbygg, og inntektene derfra brukte Frelsesarmeen til å bygge «Templet» i bakgården mot [[Kommandør T. I. Øgrims plass]].

	Skoleanlegget ble oppført i 1869 med [[J.W. Nordan]] som arkitekt. Den ble opprinnelig brukt av [[Oslo katedralskole\|Christiania katedralskole]], og siden av flere andre skoleinstitusjoner. I 1967 flytta de siste brukerne inn, da det nyetablerte [[Forsøksgymnaset i Oslo]] etter en kort tid på [[Tøyen barneskole]] fikk ta over bygningene.		Skoleanlegget ble oppført i 1869 med [[J.W. Nordan]] som arkitekt. Den ble opprinnelig brukt av [[Oslo katedralskole\|Christiania katedralskole]], og siden av flere andre skoleinstitusjoner. I 1967 flytta de siste brukerne inn, da det nyetablerte [[Forsøksgymnaset i Oslo]] etter en kort tid på [[Tøyen barneskole]] fikk ta over bygningene.
Linje 6:		Linje 6:
	Særlig rektorbygningen ble ansett som en bygning med stor verneverdi. Antikvar [[Truls Aslaksby]] omtalte det som det første byggverk i Norge der den italienske høyrenessansen med hell ble forsøkt videreført, som et hovedverk i norsk arkitektur og som et berikende innslag i det lokale bybildet. Både [[Byantikvaren i Oslo]] og [[Riksantikvaren]] var klare i sine uttalelser; bygningen var verneverdig og de gikk mot rivingsplanene. Motstanden mot riving fikk også støtte fra mange som var frustrert etter riving av blant annet [[Militærhospitalet]] og [[Det engelske kvarter]]. Det kom inn omkring 11 000 protester til bystyret.<ref>«Siste forsøk på å unngå riving av skolen» i ''Aftenposten'' 1976-11-20. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19761120_117_540_2}}.</ref>		Særlig rektorbygningen ble ansett som en bygning med stor verneverdi. Antikvar [[Truls Aslaksby]] omtalte det som det første byggverk i Norge der den italienske høyrenessansen med hell ble forsøkt videreført, som et hovedverk i norsk arkitektur og som et berikende innslag i det lokale bybildet. Både [[Byantikvaren i Oslo]] og [[Riksantikvaren]] var klare i sine uttalelser; bygningen var verneverdig og de gikk mot rivingsplanene. Motstanden mot riving fikk også støtte fra mange som var frustrert etter riving av blant annet [[Militærhospitalet]] og [[Det engelske kvarter]]. Det kom inn omkring 11 000 protester til bystyret.<ref>«Siste forsøk på å unngå riving av skolen» i ''Aftenposten'' 1976-11-20. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19761120_117_540_2}}.</ref>

	Forsøksgym var en spesiell skole, der elevmassen var dominert av holdninger godt ute på den politiske venstresida. Da riving ble vedtatt oppfatta de det ikke bare som en trussel mot bybildet, men også mot skolen. Et flertall – trolig nesten alle – av elevene valgte derfor å okkupere skoleanlegget med start 15. november 1976. [[Hammersborg fritidsklubb]] og flere høgskoler hadde også lokaler der, og også folk derfra ble med på okkupasjonen. De slo ring rundt skolen~~, og hang~~ og bannere og paroler. Rivefirmaet og flyttebyråer ble nekta adgang.<ref>«– Skolen er vår, og vi skal inn!» i ''Aftenposten'' 1976-11-16. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19761116_117_532_2}}.</ref> Politiet gjorde flere utfall mot okkupantene, og brukte både politihester og køller. De holdt allikevel igjen noe de første dagene, ettersom Hammersborg fritidsklubb ikke hadde fått flyttet ut.<ref>«Fritidsklubben ut av Hammersborg» i ''Aftenposten'' 1976-11-17. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19761117_117_534_2}}.</ref>Til slutt ble fritidsklubben kasta ut av omkring førti politimenn som hadde med åtte hester.<ref>«200 politimenn mot okkupantene på Hammersborg i dag?» i ''Arbeiderbladet'' 1976-11-18. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19761118_1_268_1}}.</ref> 18. november tilspissa situasjonen seg da sjef for rivefirmaet [[Aage Spakmo]] mista besinnelsen. Han slo ned en ung demonstrant, og satte seg til motverge da politiet prøvde å roe ham ned. Dermed ble han pågrepet, og ble slept skrikende og sparkende vekk av politiet.<ref>«Krakilsk rivningssjef ble arrestert» i 'Dagbladet'' 1976-11-18. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19761118_108_268_1}}.</ref> Den 19. november gjennomførte de så den største politiaksjonen i Oslo siden [[andre verdenskrig]]. De stilte med omkring 150 mann, 6 motorsykler, 12 politibiler, en bil fra Forsvaret, hundrepatruljer med 10 hunder og mannskaper fra «Terrorpolitiet». Det siste ble benekta av politiet i avisene i dagene etter aksjonen, selv om det var dokumentert gjennom bilder at denne spesialavdelinga var tilstede.<ref>Haugen 1977: 130.</ref> I aviser var det også dokumentert underveis i okkupasjon at gruppa var tilstede.<ref>«Krakilsk rivningssjef ble arrestert» i 'Dagbladet'' 1976-11-18. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19761118_108_268_1}}.</ref>		Forsøksgym var en spesiell skole, der elevmassen var dominert av holdninger godt ute på den politiske venstresida. Da riving ble vedtatt oppfatta de det ikke bare som en trussel mot bybildet, men også mot skolen. Et flertall – trolig nesten alle – av elevene valgte derfor å okkupere skoleanlegget med start 15. november 1976. [[Hammersborg fritidsklubb]] og flere høgskoler hadde også lokaler der, og også folk derfra ble med på okkupasjonen. De slo ring rundt skolen og hengte opp bannere og paroler. Rivefirmaet og flyttebyråer ble nekta adgang.<ref>«– Skolen er vår, og vi skal inn!» i ''Aftenposten'' 1976-11-16. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19761116_117_532_2}}.</ref> Politiet gjorde flere utfall mot okkupantene, og brukte både politihester og køller. De holdt allikevel igjen noe de første dagene, ettersom Hammersborg fritidsklubb ikke hadde fått flyttet ut.<ref>«Fritidsklubben ut av Hammersborg» i ''Aftenposten'' 1976-11-17. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19761117_117_534_2}}.</ref>Til slutt ble fritidsklubben kasta ut av omkring førti politimenn som hadde med åtte hester.<ref>«200 politimenn mot okkupantene på Hammersborg i dag?» i ''Arbeiderbladet'' 1976-11-18. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19761118_1_268_1}}.</ref> 18. november tilspissa situasjonen seg da sjef for rivefirmaet [[Aage Spakmo]] mista besinnelsen. Han slo ned en ung demonstrant, og satte seg til motverge da politiet prøvde å roe ham ned. Dermed ble han pågrepet, og ble slept skrikende og sparkende vekk av politiet.<ref>«Krakilsk rivningssjef ble arrestert» i 'Dagbladet'' 1976-11-18. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19761118_108_268_1}}.</ref> Den 19. november gjennomførte de så den største politiaksjonen i Oslo siden [[andre verdenskrig]]. De stilte med omkring 150 mann, 6 motorsykler, 12 politibiler, en bil fra Forsvaret, hundrepatruljer med 10 hunder og mannskaper fra «Terrorpolitiet». Det siste ble benekta av politiet i avisene i dagene etter aksjonen, selv om det var dokumentert gjennom bilder at denne spesialavdelinga var tilstede.<ref>Haugen 1977: 130.</ref> I aviser var det også dokumentert underveis i okkupasjon at gruppa var tilstede.<ref>«Krakilsk rivningssjef ble arrestert» i 'Dagbladet'' 1976-11-18. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19761118_108_268_1}}.</ref>

	I møte med det enorme politioppbudet valgte noen av okkupantene å forlate skolen frivillig, mens andre gjorde passiv motstand. Et betydelig antall ble arrestert; det er uklart hvor mange, men tall på 100–150 er nevnt i ulike beretninger. Flere ble også skadd og måtte fraktes til legevakta, de fleste etter hundebitt.<ref>«– Okkupantene måtte regne med å bli bitt» i ''Dagbladet'' 1976-11-22. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19761122_108_271_1}}.</ref> Rydding av bygget begynte umiddelbart etter, og den 23. kunne selve rivinga finne sted. Politiet holdt i denne perioden vakt hele tida.		I møte med det enorme politioppbudet valgte noen av okkupantene å forlate skolen frivillig, mens andre gjorde passiv motstand. Et betydelig antall ble arrestert; det er uklart hvor mange, men tall på 100–150 er nevnt i ulike beretninger. Flere ble også skadd og måtte fraktes til legevakta, de fleste etter hundebitt.<ref>«– Okkupantene måtte regne med å bli bitt» i ''Dagbladet'' 1976-11-22. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19761122_108_271_1}}.</ref> Rydding av bygget begynte umiddelbart etter, og den 23. kunne selve rivinga finne sted. Politiet holdt i denne perioden vakt hele tida.

PaulVIF på 7. mar. 2019 kl. 09:11

2019-03-07T09:11:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2019 kl. 09:11
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Hammersborg skole 1898.jpg\|Bygningene som ble revet var oppført i 1869, og særlig rektorboligen ut mot Akersgata hadde høy verneverdi.\|~~Tannlege~~ Jensen / Oslo museum\|1898}}		{{thumb\|Hammersborg skole 1898.jpg\|Bygningene som ble revet var oppført i 1869, og særlig rektorboligen ut mot Akersgata hadde høy verneverdi.\|Gustav Jensen / Oslo museum\|1898}}
	'''[[Hammersborgaksjonen]]''' er et vanlig navn på både okkupasjonen av [[Hammersborg skole (bygning)\|Hammersborg skole]] i [[Akersgata]] 73A i [[Oslo]], på vernekampen omkring denne bygningen og på politiets aksjon for å kaste ut okkupantene og sikre riving høsten 1976. Rivingsvedtaket var resultatet av en avtale inngått mellom [[Frelsesarmeen]] og Oslo kommune i 1973, der en del av avtalen var at Frelsesarmeen skulle få bygge på tomta.		'''[[Hammersborgaksjonen]]''' er et vanlig navn på både okkupasjonen av [[Hammersborg skole (bygning)\|Hammersborg skole]] i [[Akersgata]] 73A i [[Oslo]], på vernekampen omkring denne bygningen og på politiets aksjon for å kaste ut okkupantene og sikre riving høsten 1976. Rivingsvedtaket var resultatet av en avtale inngått mellom [[Frelsesarmeen]] og Oslo kommune i 1973, der en del av avtalen var at Frelsesarmeen skulle få bygge på tomta.

Cnyborg: koord

2018-06-25T08:15:58Z

koord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2018 kl. 08:15
Linje 29:		Linje 29:
	[[Kategori:Hammersborg]]		[[Kategori:Hammersborg]]
	[[Kategori:1976]]		[[Kategori:1976]]
	{{bm}}		{{bm}}{{artikkelkoord\|59.9179402\|N\|10.7454714\|Ø}}

Cnyborg på 31. aug. 2017 kl. 12:26

2017-08-31T12:26:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2017 kl. 12:26
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[~~Hammerborgaksjonen~~]]''' er et vanlig navn på både okkupasjonen av [[Hammersborg skole (bygning)\|Hammersborg skole]] i [[Akersgata]] 73A i [[Oslo]], på vernekampen omkring denne bygningen og på politiets aksjon for å kaste ut okkupantene og sikre riving høsten 1976. Rivingsvedtaket var resultatet av en avtale inngått mellom [[Frelsesarmeen]] og Oslo kommune i 1973, der en del av avtalen var at Frelsesarmeen skulle få bygge på tomta.		{{thumb\|Hammersborg skole 1898.jpg\|Bygningene som ble revet var oppført i 1869, og særlig rektorboligen ut mot Akersgata hadde høy verneverdi.\|Tannlege Jensen / Oslo museum\|1898}}
			'''[[Hammersborgaksjonen]]''' er et vanlig navn på både okkupasjonen av [[Hammersborg skole (bygning)\|Hammersborg skole]] i [[Akersgata]] 73A i [[Oslo]], på vernekampen omkring denne bygningen og på politiets aksjon for å kaste ut okkupantene og sikre riving høsten 1976. Rivingsvedtaket var resultatet av en avtale inngått mellom [[Frelsesarmeen]] og Oslo kommune i 1973, der en del av avtalen var at Frelsesarmeen skulle få bygge på tomta.

	Skoleanlegget ble oppført i 1869 med [[J.W. Nordan]] som arkitekt. Den ble opprinnelig brukt av [[Oslo katedralskole\|Christiania katedralskole]], og siden av flere andre skoleinstitusjoner. I 1967 flytta de siste brukerne inn, da det nyetablerte [[Forsøksgymnaset i Oslo]] etter en kort tid på [[Tøyen barneskole]] fikk ta over bygningene.		Skoleanlegget ble oppført i 1869 med [[J.W. Nordan]] som arkitekt. Den ble opprinnelig brukt av [[Oslo katedralskole\|Christiania katedralskole]], og siden av flere andre skoleinstitusjoner. I 1967 flytta de siste brukerne inn, da det nyetablerte [[Forsøksgymnaset i Oslo]] etter en kort tid på [[Tøyen barneskole]] fikk ta over bygningene.

Cnyborg: Ny side: '''Hammerborgaksjonen''' er et vanlig navn på både okkupasjonen av Hammersborg skole (bygning)| i Akersgata 73A i Oslo, på vernekampen omkring denne bygningen og på p...

2017-08-31T12:25:20Z

Ny side: '''Hammerborgaksjonen''' er et vanlig navn på både okkupasjonen av Hammersborg skole (bygning) i Akersgata 73A i Oslo, på vernekampen omkring denne bygningen og på p...

Ny side

'''[[Hammerborgaksjonen]]''' er et vanlig navn på både okkupasjonen av [[Hammersborg skole (bygning)|Hammersborg skole]] i [[Akersgata]] 73A i [[Oslo]], på vernekampen omkring denne bygningen og på politiets aksjon for å kaste ut okkupantene og sikre riving høsten 1976. Rivingsvedtaket var resultatet av en avtale inngått mellom [[Frelsesarmeen]] og Oslo kommune i 1973, der en del av avtalen var at Frelsesarmeen skulle få bygge på tomta.

Skoleanlegget ble oppført i 1869 med [[J.W. Nordan]] som arkitekt. Den ble opprinnelig brukt av [[Oslo katedralskole|Christiania katedralskole]], og siden av flere andre skoleinstitusjoner. I 1967 flytta de siste brukerne inn, da det nyetablerte [[Forsøksgymnaset i Oslo]] etter en kort tid på [[Tøyen barneskole]] fikk ta over bygningene.

Særlig rektorbygningen ble ansett som en bygning med stor verneverdi. Antikvar [[Truls Aslaksby]] omtalte det som det første byggverk i Norge der den italienske høyrenessansen med hell ble forsøkt videreført, som et hovedverk i norsk arkitektur og som et berikende innslag i det lokale bybildet. Både [[Byantikvaren i Oslo]] og [[Riksantikvaren]] var klare i sine uttalelser; bygningen var verneverdig og de gikk mot rivingsplanene. Motstanden mot riving fikk også støtte fra mange som var frustrert etter riving av blant annet [[Militærhospitalet]] og [[Det engelske kvarter]]. Det kom inn omkring 11 000 protester til bystyret.<ref>«Siste forsøk på å unngå riving av skolen» i ''Aftenposten'' 1976-11-20. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19761120_117_540_2}}.</ref>

Forsøksgym var en spesiell skole, der elevmassen var dominert av holdninger godt ute på den politiske venstresida. Da riving ble vedtatt oppfatta de det ikke bare som en trussel mot bybildet, men også mot skolen. Et flertall – trolig nesten alle – av elevene valgte derfor å okkupere skoleanlegget med start 15. november 1976. [[Hammersborg fritidsklubb]] og flere høgskoler hadde også lokaler der, og også folk derfra ble med på okkupasjonen. De slo ring rundt skolen, og hang og bannere og paroler. Rivefirmaet og flyttebyråer ble nekta adgang.<ref>«– Skolen er vår, og vi skal inn!» i ''Aftenposten'' 1976-11-16. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19761116_117_532_2}}.</ref> Politiet gjorde flere utfall mot okkupantene, og brukte både politihester og køller. De holdt allikevel igjen noe de første dagene, ettersom Hammersborg fritidsklubb ikke hadde fått flyttet ut.<ref>«Fritidsklubben ut av Hammersborg» i ''Aftenposten'' 1976-11-17. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19761117_117_534_2}}.</ref>Til slutt ble fritidsklubben kasta ut av omkring førti politimenn som hadde med åtte hester.<ref>«200 politimenn mot okkupantene på Hammersborg i dag?» i ''Arbeiderbladet'' 1976-11-18. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19761118_1_268_1}}.</ref> 18. november tilspissa situasjonen seg da sjef for rivefirmaet [[Aage Spakmo]] mista besinnelsen. Han slo ned en ung demonstrant, og satte seg til motverge da politiet prøvde å roe ham ned. Dermed ble han pågrepet, og ble slept skrikende og sparkende vekk av politiet.<ref>«Krakilsk rivningssjef ble arrestert» i '*Dagbladet'' 1976-11-18. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19761118_108_268_1}}.</ref> Den 19. november gjennomførte de så den største politiaksjonen i Oslo siden [[andre verdenskrig]]. De stilte med omkring 150 mann, 6 motorsykler, 12 politibiler, en bil fra Forsvaret, hundrepatruljer med 10 hunder og mannskaper fra «Terrorpolitiet». Det siste ble benekta av politiet i avisene i dagene etter aksjonen, selv om det var dokumentert gjennom bilder at denne spesialavdelinga var tilstede.<ref>Haugen 1977: 130.</ref> I aviser var det også dokumentert underveis i okkupasjon at gruppa var tilstede.<ref>«Krakilsk rivningssjef ble arrestert» i '*Dagbladet'' 1976-11-18. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19761118_108_268_1}}.</ref>

I møte med det enorme politioppbudet valgte noen av okkupantene å forlate skolen frivillig, mens andre gjorde passiv motstand. Et betydelig antall ble arrestert; det er uklart hvor mange, men tall på 100–150 er nevnt i ulike beretninger. Flere ble også skadd og måtte fraktes til legevakta, de fleste etter hundebitt.<ref>«– Okkupantene måtte regne med å bli bitt» i ''Dagbladet'' 1976-11-22. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19761122_108_271_1}}.</ref> Rydding av bygget begynte umiddelbart etter, og den 23. kunne selve rivinga finne sted. Politiet holdt i denne perioden vakt hele tida.

Den brutale framferden da okkupantene ble kasta ut nådde førstesida i mange aviser, i en tid hvor det allerede var debatt om politivold.<ref>Jf. Mathiesen 1978: 87.</ref> Det førte også til overskrifter at pressefotografen [[Dag Lausund]], som på den tida var frilanser og fotograferte blant annet for ''[[Dag og Tid]]'', ble arrestert og fikk fotoustyret beslagslagt. Lausund var inne på skolen da politiaksjonen begynte, og hadde unikt bildemateriale. Da han etter flere dager fikk beskjed om at han kunne få tilbake utstyret og filmene møtte han på politikammeret. Der fikk han så vite at det ikke var noe kamera eller film blant det var som beslaglagt, og politiet mente at det nok var slik at fotograf Lausund ikke hadde hatt noe kamera.<ref>«Politiet nektar framleis å utlevere einaståande bilet-dokumentasjon» i ''Dag og Tid'' 1976-11-26. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_dagogtid_null_null_19761126_15_89_1}}.</ref> Arne Huuse sa noen dager tidligere til ''Dagbladet'' at han skulle få tilbake kameraet, men det måtte registreres, og de hadde tatt beslag i flere kameraer, så påstanden om at de ikke hadde noen kameraer i det beslaglagte materialet virker svært suspekt.<ref>«– Okkupantene måtte regne med å bli bitt» i ''Dagbladet'' 1976-11-22. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19761122_108_271_1}}.</ref>

==Referanser==

<references/>

==Litteratur==

* [https://byantikvaren.no/2016/01/29/rivingen-av-hammersborg-skole/ Rivingen av Hammersborg skole] på bloggen til Byantikvaren i Oslo.
* Aslakby, Truls: ''Ta vare på Oslo : byen vår i tekst og bilder''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1979. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012070405131}}
* Haugen, Aasmund: ''Oss menneskeforaktere imellom''. Utg. Sivle. Oslo. 1977. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014103007539}}.
* Mathiesen, Thomas: ''Politikrigen''. [Oslo]. 1978. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2016020209016}}.

[[Kategori:Husokkupasjon]]
[[Kategori:Bygningsvern]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]
[[Kategori:Hammersborg]]
[[Kategori:1976]]
{{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2022 kl. 09:49
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Hammersborg skole 1898.jpg\|Bygningene som ble revet var oppført i 1869, og særlig rektorboligen ut mot Akersgata hadde høy verneverdi.\|Gustav Jensen / Oslo museum\|1898}}		{{thumb\|Hammersborg skole 1898.jpg\|Bygningene som ble revet var oppført i 1869, og særlig rektorboligen ut mot Akersgata hadde høy verneverdi.\|Gustav Jensen / Oslo museum\|1898}}
			{{thumb\|Gul lliste 1976.jpg\|Utklippsmodell til minne om den revne Hammersborg skole på forsiden til Byantikvarens «gule liste» 1976.\|Lars Roede / Byantikvaren 1976}}
	'''[[Hammersborgaksjonen]]''' er et vanlig navn på både okkupasjonen av [[Hammersborg skole (bygning)\|Hammersborg skole]] i [[Akersgata]] 73A i [[Oslo]], på vernekampen omkring denne bygningen og på politiets aksjon for å kaste ut okkupantene og sikre riving høsten 1976. Rivingsvedtaket var resultatet av en avtale inngått mellom [[Frelsesarmeen]] og Oslo kommune i 1973, der en del av avtalen var at Frelsesarmeen skulle få bygge på tomta. Det gjorde de også, men forhuset mot Akersgata ble et rent forretningsbygg, og inntektene derfra brukte Frelsesarmeen til å bygge «Templet» i bakgården mot [[Kommandør T. I. Øgrims plass]].		'''[[Hammersborgaksjonen]]''' er et vanlig navn på både okkupasjonen av [[Hammersborg skole (bygning)\|Hammersborg skole]] i [[Akersgata]] 73A i [[Oslo]], på vernekampen omkring denne bygningen og på politiets aksjon for å kaste ut okkupantene og sikre riving høsten 1976. Rivingsvedtaket var resultatet av en avtale inngått mellom [[Frelsesarmeen]] og Oslo kommune i 1973, der en del av avtalen var at Frelsesarmeen skulle få bygge på tomta. Det gjorde de også, men forhuset mot Akersgata ble et rent forretningsbygg, og inntektene derfra brukte Frelsesarmeen til å bygge «Templet» i bakgården mot [[Kommandør T. I. Øgrims plass]].