Handelskompanier - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: omdir.fiks

2022-12-27T11:30:20Z

omdir.fiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2022 kl. 11:30
Linje 1:		Linje 1:
	#OMDIRIGERING [[~~Globalisering i det lange 1700-tallet~~#Handelskompanier]]		#OMDIRIGERING [[Verdenshandel 1500–1800#Handelskompanier]]

Kallrustad: Omdirigerte siden til Globalisering i det lange 1700-tallet#Handelskompanier

2022-11-11T10:37:53Z

Omdirigerte siden til Globalisering i det lange 1700-tallet#Handelskompanier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2022 kl. 10:37
Linje 1:		Linje 1:
	~~<onlyinclude>{{thumb\|Voc_logo.gif\|Vereenigde Oost-Indische Compagnie- VOC}}</onlyinclude>~~		#OMDIRIGERING [[Globalisering i det lange 1700-tallet#Handelskompanier]]
	~~{{toll globalisering}}~~
	~~<onlyinclude>'''~~[[Handelskompanier]]''' oppsto på 1600-tallet for å fordele risikoen ved de store, oversjøiske handelsekspedisjonene som var farefulle, og ikke minst dyre. Utgifter for skip, mannskap og last måtte dekkes, og ferden var lang. Det tok ofte flere år før skipene, hvis det returnerte, kom i havn med varer som kunne dekke utleggene.

	For å spre risikoen, men fremdeles sikre at det kom inn nok penger til å finansiere reisen, ble det utviklet en ny måte å organisere finansieringen på. Der det tidligere hadde vært en stor investor, ofte staten som stod bak, solgte man andeler i ekspedisjonen til privatpersoner. Slik fikk man inn mange små summer som til sammen dekket kostnadene. De som eide andeler fikk, når (og hvis) ekspedisjonen kom tilbake, tilsvarende andel av overskuddet. Kom det ingen skip tilbake, var tapet i det ~~minste blitt fordelt på mange.</onlyinclude>~~

	~~Det var nederlenderne som var først ute med den nye organiseringen. For å skaffe penger til å finansiere handelsekspedisjoner til Asia, ble det i 1602 solgt andeler i det Nederlandske Øst~~-Indiske handelskompaniet (Vereenigde Oost-Indische Compagnie- VOC). Etter hvert som handelskompani ble etablert også i andre land, ble de organisert på samme måten. Det samme gjaldt også andre foretak som krevde store investeringer for å realiseres. Handel i disse andelene utviklet seg også. I dag kjenner vi denne måten å organisere investeringer på som aksjeselskap, og stedene der andelene blir handlet for som børs.

	~~{{historisk toll}}~~

	~~[[Kategori:Handel~~]]
	~~{{F1}}~~

Cnyborg på 3. nov. 2015 kl. 09:05

2015-11-03T09:05:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2015 kl. 09:05
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Voc_logo.gif\|Vereenigde Oost-Indische Compagnie- VOC}}		<onlyinclude>{{thumb\|Voc_logo.gif\|Vereenigde Oost-Indische Compagnie- VOC}}</onlyinclude>
	'''[[Handelskompanier]]''' oppsto på 1600-tallet for å fordele risikoen ved de store, oversjøiske handelsekspedisjonene som var farefulle, og ikke minst dyre. Utgifter for skip, mannskap og last måtte dekkes, og ferden var lang. Det tok ofte flere år før skipene, hvis det returnerte, kom i havn med varer som kunne dekke utleggene.		{{toll globalisering}}
			<onlyinclude>'''[[Handelskompanier]]''' oppsto på 1600-tallet for å fordele risikoen ved de store, oversjøiske handelsekspedisjonene som var farefulle, og ikke minst dyre. Utgifter for skip, mannskap og last måtte dekkes, og ferden var lang. Det tok ofte flere år før skipene, hvis det returnerte, kom i havn med varer som kunne dekke utleggene.

	For å spre risikoen, men fremdeles sikre at det kom inn nok penger til å finansiere reisen, ble det utviklet en ny måte å organisere finansieringen på. Der det tidligere hadde vært en stor investor, ofte staten som stod bak, solgte man andeler i ekspedisjonen til privatpersoner. Slik fikk man inn mange små summer som til sammen dekket kostnadene. De som eide andeler fikk, når (og hvis) ekspedisjonen kom tilbake, tilsvarende andel av overskuddet. Kom det ingen skip tilbake, var tapet i det minste blitt fordelt på mange.</onlyinclude>		For å spre risikoen, men fremdeles sikre at det kom inn nok penger til å finansiere reisen, ble det utviklet en ny måte å organisere finansieringen på. Der det tidligere hadde vært en stor investor, ofte staten som stod bak, solgte man andeler i ekspedisjonen til privatpersoner. Slik fikk man inn mange små summer som til sammen dekket kostnadene. De som eide andeler fikk, når (og hvis) ekspedisjonen kom tilbake, tilsvarende andel av overskuddet. Kom det ingen skip tilbake, var tapet i det minste blitt fordelt på mange.</onlyinclude>

Cnyborg på 3. nov. 2015 kl. 08:31

2015-11-03T08:31:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2015 kl. 08:31
Linje 9:		Linje 9:

	[[Kategori:Handel]]		[[Kategori:Handel]]
			{{F1}}

Cnyborg på 3. nov. 2015 kl. 08:31

2015-11-03T08:31:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2015 kl. 08:31
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Voc_logo.gif\|Vereenigde Oost-Indische Compagnie- VOC}}		<onlyinclude>{{thumb\|Voc_logo.gif\|Vereenigde Oost-Indische Compagnie- VOC}}
	De store, oversjøiske handelsekspedisjonene var farefulle, ~~men~~ ikke minst dyre. Utgifter for skip, mannskap og last måtte dekkes, og ferden var lang. Det tok ofte flere år før skipene, hvis det returnerte, kom i havn med varer som kunne dekke utleggene.		'''[[Handelskompanier]]''' oppsto på 1600-tallet for å fordele risikoen ved de store, oversjøiske handelsekspedisjonene som var farefulle, og ikke minst dyre. Utgifter for skip, mannskap og last måtte dekkes, og ferden var lang. Det tok ofte flere år før skipene, hvis det returnerte, kom i havn med varer som kunne dekke utleggene.

	For å spre risikoen, men fremdeles sikre at det kom inn nok penger til å finansiere reisen, ble det utviklet en ny måte å organisere finansieringen på. Der det tidligere hadde vært en stor investor, ofte staten som stod bak, solgte man andeler i ekspedisjonen til privatpersoner. Slik fikk man inn mange små summer som til sammen dekket kostnadene. De som eide andeler fikk, når (og hvis) ekspedisjonen kom tilbake, tilsvarende andel av overskuddet. Kom det ingen skip tilbake, var tapet i det minste blitt fordelt på mange.		For å spre risikoen, men fremdeles sikre at det kom inn nok penger til å finansiere reisen, ble det utviklet en ny måte å organisere finansieringen på. Der det tidligere hadde vært en stor investor, ofte staten som stod bak, solgte man andeler i ekspedisjonen til privatpersoner. Slik fikk man inn mange små summer som til sammen dekket kostnadene. De som eide andeler fikk, når (og hvis) ekspedisjonen kom tilbake, tilsvarende andel av overskuddet. Kom det ingen skip tilbake, var tapet i det minste blitt fordelt på mange.</onlyinclude>

	Det var nederlenderne som var først ute med den nye organiseringen. For å skaffe penger til å finansiere handelsekspedisjoner til Asia, ble det i 1602 solgt andeler i det Nederlandske Øst-Indiske handelskompaniet (Vereenigde Oost-Indische Compagnie- VOC). Etter hvert som handelskompani ble etablert også i andre land, ble de organisert på samme måten. Det samme gjaldt også andre foretak som krevde store investeringer for å realiseres. Handel i disse andelene utviklet seg også. I dag kjenner vi denne måten å organisere investeringer på som aksjeselskap, og stedene der andelene blir handlet for som børs.		Det var nederlenderne som var først ute med den nye organiseringen. For å skaffe penger til å finansiere handelsekspedisjoner til Asia, ble det i 1602 solgt andeler i det Nederlandske Øst-Indiske handelskompaniet (Vereenigde Oost-Indische Compagnie- VOC). Etter hvert som handelskompani ble etablert også i andre land, ble de organisert på samme måten. Det samme gjaldt også andre foretak som krevde store investeringer for å realiseres. Handel i disse andelene utviklet seg også. I dag kjenner vi denne måten å organisere investeringer på som aksjeselskap, og stedene der andelene blir handlet for som børs.

Cnyborg på 22. okt. 2015 kl. 13:04

2015-10-22T13:04:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2015 kl. 13:04
Linje 1:		Linje 1:
	De store, oversjøiske handelsekspedisjonene var farefulle, men ikke minst dyre. Utgifter for skip, mannskap og last måtte dekkes, og ferden var lang. Det tok ~~{{thumb\|Voc_logo.gif\|beskrivelse\|fotograf/kilde}}~~ ofte flere år før skipene, hvis det returnerte, kom i havn med varer som kunne dekke utleggene.		{{thumb\|Voc_logo.gif\|Vereenigde Oost-Indische Compagnie- VOC}}
			De store, oversjøiske handelsekspedisjonene var farefulle, men ikke minst dyre. Utgifter for skip, mannskap og last måtte dekkes, og ferden var lang. Det tok ofte flere år før skipene, hvis det returnerte, kom i havn med varer som kunne dekke utleggene.

	For å spre risikoen, men fremdeles sikre at det kom inn nok penger til å finansiere reisen, ble det utviklet en ny måte å organisere finansieringen på. Der det tidligere hadde vært en stor investor, ofte staten som stod bak, solgte man andeler i ekspedisjonen til privatpersoner. Slik fikk man inn mange små summer som til sammen dekket kostnadene. De som eide andeler fikk, når (og hvis) ekspedisjonen kom tilbake, tilsvarende andel av overskuddet. Kom det ingen skip tilbake, var tapet i det minste blitt fordelt på mange.		For å spre risikoen, men fremdeles sikre at det kom inn nok penger til å finansiere reisen, ble det utviklet en ny måte å organisere finansieringen på. Der det tidligere hadde vært en stor investor, ofte staten som stod bak, solgte man andeler i ekspedisjonen til privatpersoner. Slik fikk man inn mange små summer som til sammen dekket kostnadene. De som eide andeler fikk, når (og hvis) ekspedisjonen kom tilbake, tilsvarende andel av overskuddet. Kom det ingen skip tilbake, var tapet i det minste blitt fordelt på mange.

Cnyborg på 20. okt. 2015 kl. 13:40

2015-10-20T13:40:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2015 kl. 13:40
Linje 4:		Linje 4:

	Det var nederlenderne som var først ute med den nye organiseringen. For å skaffe penger til å finansiere handelsekspedisjoner til Asia, ble det i 1602 solgt andeler i det Nederlandske Øst-Indiske handelskompaniet (Vereenigde Oost-Indische Compagnie- VOC). Etter hvert som handelskompani ble etablert også i andre land, ble de organisert på samme måten. Det samme gjaldt også andre foretak som krevde store investeringer for å realiseres. Handel i disse andelene utviklet seg også. I dag kjenner vi denne måten å organisere investeringer på som aksjeselskap, og stedene der andelene blir handlet for som børs.		Det var nederlenderne som var først ute med den nye organiseringen. For å skaffe penger til å finansiere handelsekspedisjoner til Asia, ble det i 1602 solgt andeler i det Nederlandske Øst-Indiske handelskompaniet (Vereenigde Oost-Indische Compagnie- VOC). Etter hvert som handelskompani ble etablert også i andre land, ble de organisert på samme måten. Det samme gjaldt også andre foretak som krevde store investeringer for å realiseres. Handel i disse andelene utviklet seg også. I dag kjenner vi denne måten å organisere investeringer på som aksjeselskap, og stedene der andelene blir handlet for som børs.

			{{historisk toll}}

			[[Kategori:Handel]]

Rahu på 20. okt. 2015 kl. 13:37

2015-10-20T13:37:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2015 kl. 13:37
Linje 1:		Linje 1:
	De store, oversjøiske handelsekspedisjonene var farefulle, men ikke minst dyre. Utgifter for skip, mannskap og last måtte dekkes, og ferden var lang. Det tok {{thumb\|~~VOC-Amsterdam~~.~~svg~~\|beskrivelse\|fotograf/kilde}}ofte flere år før skipene, hvis det returnerte, kom i havn med varer som kunne dekke utleggene.		De store, oversjøiske handelsekspedisjonene var farefulle, men ikke minst dyre. Utgifter for skip, mannskap og last måtte dekkes, og ferden var lang. Det tok {{thumb\|Voc_logo.gif\|beskrivelse\|fotograf/kilde}} ofte flere år før skipene, hvis det returnerte, kom i havn med varer som kunne dekke utleggene.

	For å spre risikoen, men fremdeles sikre at det kom inn nok penger til å finansiere reisen, ble det utviklet en ny måte å organisere finansieringen på. Der det tidligere hadde vært en stor investor, ofte staten som stod bak, solgte man andeler i ekspedisjonen til privatpersoner. Slik fikk man inn mange små summer som til sammen dekket kostnadene. De som eide andeler fikk, når (og hvis) ekspedisjonen kom tilbake, tilsvarende andel av overskuddet. Kom det ingen skip tilbake, var tapet i det minste blitt fordelt på mange.		For å spre risikoen, men fremdeles sikre at det kom inn nok penger til å finansiere reisen, ble det utviklet en ny måte å organisere finansieringen på. Der det tidligere hadde vært en stor investor, ofte staten som stod bak, solgte man andeler i ekspedisjonen til privatpersoner. Slik fikk man inn mange små summer som til sammen dekket kostnadene. De som eide andeler fikk, når (og hvis) ekspedisjonen kom tilbake, tilsvarende andel av overskuddet. Kom det ingen skip tilbake, var tapet i det minste blitt fordelt på mange.

	Det var nederlenderne som var først ute med den nye organiseringen. For å skaffe penger til å finansiere handelsekspedisjoner til Asia, ble det i 1602 solgt andeler i det Nederlandske Øst-Indiske handelskompaniet (Vereenigde Oost-Indische Compagnie- VOC). Etter hvert som handelskompani ble etablert også i andre land, ble de organisert på samme måten. Det samme gjaldt også andre foretak som krevde store investeringer for å realiseres. Handel i disse andelene utviklet seg også. I dag kjenner vi denne måten å organisere investeringer på som aksjeselskap, og stedene der andelene blir handlet for som børs.		Det var nederlenderne som var først ute med den nye organiseringen. For å skaffe penger til å finansiere handelsekspedisjoner til Asia, ble det i 1602 solgt andeler i det Nederlandske Øst-Indiske handelskompaniet (Vereenigde Oost-Indische Compagnie- VOC). Etter hvert som handelskompani ble etablert også i andre land, ble de organisert på samme måten. Det samme gjaldt også andre foretak som krevde store investeringer for å realiseres. Handel i disse andelene utviklet seg også. I dag kjenner vi denne måten å organisere investeringer på som aksjeselskap, og stedene der andelene blir handlet for som børs.

Rahu: Ny side: De store, oversjøiske handelsekspedisjonene var farefulle, men ikke minst dyre. Utgifter for skip, mannskap og last måtte dekkes, og ferden var lang. Det tok {{thumb|VOC-Amsterdam.svg|...

2015-10-20T13:34:23Z

Ny side: De store, oversjøiske handelsekspedisjonene var farefulle, men ikke minst dyre. Utgifter for skip, mannskap og last måtte dekkes, og ferden var lang. Det tok {{thumb|VOC-Amsterdam.svg|...

Ny side

De store, oversjøiske handelsekspedisjonene var farefulle, men ikke minst dyre. Utgifter for skip, mannskap og last måtte dekkes, og ferden var lang. Det tok {{thumb|VOC-Amsterdam.svg|beskrivelse|fotograf/kilde}}ofte flere år før skipene, hvis det returnerte, kom i havn med varer som kunne dekke utleggene.

For å spre risikoen, men fremdeles sikre at det kom inn nok penger til å finansiere reisen, ble det utviklet en ny måte å organisere finansieringen på. Der det tidligere hadde vært en stor investor, ofte staten som stod bak, solgte man andeler i ekspedisjonen til privatpersoner. Slik fikk man inn mange små summer som til sammen dekket kostnadene. De som eide andeler fikk, når (og hvis) ekspedisjonen kom tilbake, tilsvarende andel av overskuddet. Kom det ingen skip tilbake, var tapet i det minste blitt fordelt på mange.

Det var nederlenderne som var først ute med den nye organiseringen. For å skaffe penger til å finansiere handelsekspedisjoner til Asia, ble det i 1602 solgt andeler i det Nederlandske Øst-Indiske handelskompaniet (Vereenigde Oost-Indische Compagnie- VOC). Etter hvert som handelskompani ble etablert også i andre land, ble de organisert på samme måten. Det samme gjaldt også andre foretak som krevde store investeringer for å realiseres. Handel i disse andelene utviklet seg også. I dag kjenner vi denne måten å organisere investeringer på som aksjeselskap, og stedene der andelene blir handlet for som børs.