Handelsstedet Evenskjær (Skjærran) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: kategorijustering

2023-11-06T11:43:05Z

kategorijustering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2023 kl. 11:43
Linje 50:		Linje 50:
	[[Kategori:Skånland]]		[[Kategori:Skånland]]
	[[Kategori:Tjeldsund kommune]]		[[Kategori:Tjeldsund kommune]]
	[[Kategori:~~Handel~~]]		[[Kategori:Handelssteder]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2020-04-03T11:08:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2020 kl. 11:08
Linje 51:		Linje 51:
	[[Kategori:Tjeldsund kommune]]		[[Kategori:Tjeldsund kommune]]
	[[Kategori:Handel]]		[[Kategori:Handel]]
			{{bm}}

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Skånland kommune» til «Kategori:Skånland Kategori:Tjeldsund kommune»

2020-01-03T07:48:44Z

Teksterstatting – «Kategori:Skånland kommune» til «Kategori:Skånland Kategori:Tjeldsund kommune»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 07:48
Linje 48:		Linje 48:
	[[Lysaker, Trygve]] : ''Trondenes bygdebok. Skånland herred'', Harstad 1956.		[[Lysaker, Trygve]] : ''Trondenes bygdebok. Skånland herred'', Harstad 1956.

	[[Kategori:Skånland kommune]]		[[Kategori:Skånland]]
			[[Kategori:Tjeldsund kommune]]
	[[Kategori:Handel]]		[[Kategori:Handel]]

Gunnar E. Kristiansen: Trykkleif rettet

2015-03-06T09:30:54Z

Trykkleif rettet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2015 kl. 09:30
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Evenskjer.jpeg\|~~Evenskjær~~ tidlig på 1900-tallet.\|Ukjent}}		{{thumb\|Evenskjer.jpeg\|Evenskjer tidlig på 1900-tallet.\|Ukjent}}
	'''[[Handelsstedet Evenskjær (Skjærran)]]''' i [[Skånland kommune]] har fått sitt navn etter de tre skjærene, Evenskjærene, som lå nede ved havet på gården Skånland store. Hvem som har gitt navn til skjærene vet vi ikke, men ved folketellingen 1875 heter det Eyvindskjærene. Det ble fylt opp mellom det største av disse tre skjærene og den landtungen, Skjærranvalen, som strakk seg nedover mot skjærene. Her ble hovedbygningen lagt, og de to andre skjærene husker vi som "Eggeværet" til Nibe. I dagligtalen het hele dette området Skjærran.		'''[[Handelsstedet Evenskjær (Skjærran)]]''' i [[Skånland kommune]] har fått sitt navn etter de tre skjærene, Evenskjærene, som lå nede ved havet på gården Skånland store. Hvem som har gitt navn til skjærene vet vi ikke, men ved folketellingen 1875 heter det Eyvindskjærene. Det ble fylt opp mellom det største av disse tre skjærene og den landtungen, Skjærranvalen, som strakk seg nedover mot skjærene. Her ble hovedbygningen lagt, og de to andre skjærene husker vi som "Eggeværet" til Nibe. I dagligtalen het hele dette området Skjærran.
	Under Lofotfisket 1867 kom fiskere fra Stor-Skånland i snakk med den store trondhjemske handelsmann og fiskeoppkjøper (Rasmus) Tonning Lund (1831-1890), og de fortalte ham at en mann året før hadde tørket fisk på Evenskjærbergene. Lund var på utkikk etter høvelige tørkeplasser, og kom overens med skånlandkarene om å tørke fisk på Evenskjærene. Lund drev fiskeoppkjøp både i Lofoten og Finnmark med opp til 9 fartøyer, tørket og eksporterte klippfisk og eide hus med brygge i Trondheim. Allerede våren 1867 korn tre fartøyer som la ut fisk til tørk på Evenskjærene, Lille-Skånland og Steinsland. Hans betjent Mikkel Evertsen (f. 1834), kom nordover og hadde tilsyn med tilvirkningen, men dro sørover igjen da fisken var tørr. Evertsen drev litt handel fra Tonning Lunds galeas mens han lå på Evenskjer.		Under Lofotfisket 1867 kom fiskere fra Stor-Skånland i snakk med den store trondhjemske handelsmann og fiskeoppkjøper (Rasmus) Tonning Lund (1831-1890), og de fortalte ham at en mann året før hadde tørket fisk på Evenskjærbergene. Lund var på utkikk etter høvelige tørkeplasser, og kom overens med skånlandkarene om å tørke fisk på Evenskjærene. Lund drev fiskeoppkjøp både i Lofoten og Finnmark med opp til 9 fartøyer, tørket og eksporterte klippfisk og eide hus med brygge i Trondheim. Allerede våren 1867 korn tre fartøyer som la ut fisk til tørk på Evenskjærene, Lille-Skånland og Steinsland. Hans betjent Mikkel Evertsen (f. 1834), kom nordover og hadde tilsyn med tilvirkningen, men dro sørover igjen da fisken var tørr. Evertsen drev litt handel fra Tonning Lunds galeas mens han lå på Evenskjer.

Cnyborg: bilde

2015-03-06T09:25:51Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2015 kl. 09:25
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Evenskjer.jpeg\|Evenskjær tidlig på 1900-tallet.\|Ukjent}}

	'''[[Handelsstedet Evenskjær (Skjærran)]]''' i [[Skånland kommune]] har fått sitt navn etter de tre skjærene, Evenskjærene, som lå nede ved havet på gården Skånland store. Hvem som har gitt navn til skjærene vet vi ikke, men ved folketellingen 1875 heter det Eyvindskjærene. Det ble fylt opp mellom det største av disse tre skjærene og den landtungen, Skjærranvalen, som strakk seg nedover mot skjærene. Her ble hovedbygningen lagt, og de to andre skjærene husker vi som "Eggeværet" til Nibe. I dagligtalen het hele dette området Skjærran.		'''[[Handelsstedet Evenskjær (Skjærran)]]''' i [[Skånland kommune]] har fått sitt navn etter de tre skjærene, Evenskjærene, som lå nede ved havet på gården Skånland store. Hvem som har gitt navn til skjærene vet vi ikke, men ved folketellingen 1875 heter det Eyvindskjærene. Det ble fylt opp mellom det største av disse tre skjærene og den landtungen, Skjærranvalen, som strakk seg nedover mot skjærene. Her ble hovedbygningen lagt, og de to andre skjærene husker vi som "Eggeværet" til Nibe. I dagligtalen het hele dette området Skjærran.
	Under Lofotfisket 1867 kom fiskere fra Stor-Skånland i snakk med den store trondhjemske handelsmann og fiskeoppkjøper (Rasmus) Tonning Lund (1831-1890), og de fortalte ham at en mann året før hadde tørket fisk på Evenskjærbergene. Lund var på utkikk etter høvelige tørkeplasser, og kom overens med skånlandkarene om å tørke fisk på Evenskjærene. Lund drev fiskeoppkjøp både i Lofoten og Finnmark med opp til 9 fartøyer, tørket og eksporterte klippfisk og eide hus med brygge i Trondheim. Allerede våren 1867 korn tre fartøyer som la ut fisk til tørk på Evenskjærene, Lille-Skånland og Steinsland. Hans betjent Mikkel Evertsen (f. 1834), kom nordover og hadde tilsyn med tilvirkningen, men dro sørover igjen da fisken var tørr. Evertsen drev litt handel fra Tonning Lunds galeas mens han lå på Evenskjer.		Under Lofotfisket 1867 kom fiskere fra Stor-Skånland i snakk med den store trondhjemske handelsmann og fiskeoppkjøper (Rasmus) Tonning Lund (1831-1890), og de fortalte ham at en mann året før hadde tørket fisk på Evenskjærbergene. Lund var på utkikk etter høvelige tørkeplasser, og kom overens med skånlandkarene om å tørke fisk på Evenskjærene. Lund drev fiskeoppkjøp både i Lofoten og Finnmark med opp til 9 fartøyer, tørket og eksporterte klippfisk og eide hus med brygge i Trondheim. Allerede våren 1867 korn tre fartøyer som la ut fisk til tørk på Evenskjærene, Lille-Skånland og Steinsland. Hans betjent Mikkel Evertsen (f. 1834), kom nordover og hadde tilsyn med tilvirkningen, men dro sørover igjen da fisken var tørr. Evertsen drev litt handel fra Tonning Lunds galeas mens han lå på Evenskjer.

Kallrustad: geografisk presisering, kategori

2014-10-29T07:54:37Z

geografisk presisering, kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2014 kl. 07:54
Linje 1:		Linje 1:


	'''[[Handelsstedet Evenskjær (Skjærran)]]''' har fått sitt navn etter de tre skjærene, Evenskjærene, som lå nede ved havet på gården Skånland store. Hvem som har gitt navn til skjærene vet vi ikke, men ved folketellingen 1875 heter det Eyvindskjærene. Det ble fylt opp mellom det største av disse tre skjærene og den landtungen, Skjærranvalen, som strakk seg nedover mot skjærene. Her ble hovedbygningen lagt, og de to andre skjærene husker vi som "Eggeværet" til Nibe. I dagligtalen het hele dette området Skjærran.		'''[[Handelsstedet Evenskjær (Skjærran)]]''' i [[Skånland kommune]] har fått sitt navn etter de tre skjærene, Evenskjærene, som lå nede ved havet på gården Skånland store. Hvem som har gitt navn til skjærene vet vi ikke, men ved folketellingen 1875 heter det Eyvindskjærene. Det ble fylt opp mellom det største av disse tre skjærene og den landtungen, Skjærranvalen, som strakk seg nedover mot skjærene. Her ble hovedbygningen lagt, og de to andre skjærene husker vi som "Eggeværet" til Nibe. I dagligtalen het hele dette området Skjærran.
	Under Lofotfisket 1867 kom fiskere fra Stor-Skånland i snakk med den store trondhjemske handelsmann og fiskeoppkjøper (Rasmus) Tonning Lund (1831-1890), og de fortalte ham at en mann året før hadde tørket fisk på Evenskjærbergene. Lund var på utkikk etter høvelige tørkeplasser, og kom overens med skånlandkarene om å tørke fisk på Evenskjærene. Lund drev fiskeoppkjøp både i Lofoten og Finnmark med opp til 9 fartøyer, tørket og eksporterte klippfisk og eide hus med brygge i Trondheim. Allerede våren 1867 korn tre fartøyer som la ut fisk til tørk på Evenskjærene, Lille-Skånland og Steinsland. Hans betjent Mikkel Evertsen (f. 1834), kom nordover og hadde tilsyn med tilvirkningen, men dro sørover igjen da fisken var tørr. Evertsen drev litt handel fra Tonning Lunds galeas mens han lå på Evenskjer.		Under Lofotfisket 1867 kom fiskere fra Stor-Skånland i snakk med den store trondhjemske handelsmann og fiskeoppkjøper (Rasmus) Tonning Lund (1831-1890), og de fortalte ham at en mann året før hadde tørket fisk på Evenskjærbergene. Lund var på utkikk etter høvelige tørkeplasser, og kom overens med skånlandkarene om å tørke fisk på Evenskjærene. Lund drev fiskeoppkjøp både i Lofoten og Finnmark med opp til 9 fartøyer, tørket og eksporterte klippfisk og eide hus med brygge i Trondheim. Allerede våren 1867 korn tre fartøyer som la ut fisk til tørk på Evenskjærene, Lille-Skånland og Steinsland. Hans betjent Mikkel Evertsen (f. 1834), kom nordover og hadde tilsyn med tilvirkningen, men dro sørover igjen da fisken var tørr. Evertsen drev litt handel fra Tonning Lunds galeas mens han lå på Evenskjer.
	I 1869 kjøpte Lund Evenskjærene og en myrlendt strekning innenfor for 200 spd. av samtlige oppsittere på gården. Den utskilte parsellen var felleseie og fikk navnet Evenskjær, bruksnummer 7 under gårdsnummer 16, Skånland Store.		I 1869 kjøpte Lund Evenskjærene og en myrlendt strekning innenfor for 200 spd. av samtlige oppsittere på gården. Den utskilte parsellen var felleseie og fikk navnet Evenskjær, bruksnummer 7 under gårdsnummer 16, Skånland Store.
Linje 50:		Linje 50:

	[[Kategori:Skånland kommune]]		[[Kategori:Skånland kommune]]
	[[Kategori:~~Evenskjer~~]]		[[Kategori:Handel]]

Gunnar E. Kristiansen: Lenker, kursivert boktittel og korrigert og flyttet kategori til rett "posisjon"

2014-10-28T22:28:17Z

Lenker, kursivert boktittel og korrigert og flyttet kategori til rett "posisjon"

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2014 kl. 22:28
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Kategori:Skånland]]~~'''[[Handelsstedet Evenskjær (Skjærran)]]''' har fått sitt navn etter de tre skjærene, Evenskjærene, som lå nede ved havet på gården Skånland store. Hvem som har gitt navn til skjærene vet vi ikke, men ved folketellingen 1875 heter det Eyvindskjærene. Det ble fylt opp mellom det største av disse tre skjærene og den landtungen, Skjærranvalen, som strakk seg nedover mot skjærene. Her ble hovedbygningen lagt, og de to andre skjærene husker vi som "Eggeværet" til Nibe. I dagligtalen het hele dette området Skjærran.

			'''[[Handelsstedet Evenskjær (Skjærran)]]''' har fått sitt navn etter de tre skjærene, Evenskjærene, som lå nede ved havet på gården Skånland store. Hvem som har gitt navn til skjærene vet vi ikke, men ved folketellingen 1875 heter det Eyvindskjærene. Det ble fylt opp mellom det største av disse tre skjærene og den landtungen, Skjærranvalen, som strakk seg nedover mot skjærene. Her ble hovedbygningen lagt, og de to andre skjærene husker vi som "Eggeværet" til Nibe. I dagligtalen het hele dette området Skjærran.
	Under Lofotfisket 1867 kom fiskere fra Stor-Skånland i snakk med den store trondhjemske handelsmann og fiskeoppkjøper (Rasmus) Tonning Lund (1831-1890), og de fortalte ham at en mann året før hadde tørket fisk på Evenskjærbergene. Lund var på utkikk etter høvelige tørkeplasser, og kom overens med skånlandkarene om å tørke fisk på Evenskjærene. Lund drev fiskeoppkjøp både i Lofoten og Finnmark med opp til 9 fartøyer, tørket og eksporterte klippfisk og eide hus med brygge i Trondheim. Allerede våren 1867 korn tre fartøyer som la ut fisk til tørk på Evenskjærene, Lille-Skånland og Steinsland. Hans betjent Mikkel Evertsen (f. 1834), kom nordover og hadde tilsyn med tilvirkningen, men dro sørover igjen da fisken var tørr. Evertsen drev litt handel fra Tonning Lunds galeas mens han lå på Evenskjer.		Under Lofotfisket 1867 kom fiskere fra Stor-Skånland i snakk med den store trondhjemske handelsmann og fiskeoppkjøper (Rasmus) Tonning Lund (1831-1890), og de fortalte ham at en mann året før hadde tørket fisk på Evenskjærbergene. Lund var på utkikk etter høvelige tørkeplasser, og kom overens med skånlandkarene om å tørke fisk på Evenskjærene. Lund drev fiskeoppkjøp både i Lofoten og Finnmark med opp til 9 fartøyer, tørket og eksporterte klippfisk og eide hus med brygge i Trondheim. Allerede våren 1867 korn tre fartøyer som la ut fisk til tørk på Evenskjærene, Lille-Skånland og Steinsland. Hans betjent Mikkel Evertsen (f. 1834), kom nordover og hadde tilsyn med tilvirkningen, men dro sørover igjen da fisken var tørr. Evertsen drev litt handel fra Tonning Lunds galeas mens han lå på Evenskjer.
	I 1869 kjøpte Lund Evenskjærene og en myrlendt strekning innenfor for 200 spd. av samtlige oppsittere på gården. Den utskilte parsellen var felleseie og fikk navnet Evenskjær, bruksnummer 7 under gårdsnummer 16, Skånland Store.		I 1869 kjøpte Lund Evenskjærene og en myrlendt strekning innenfor for 200 spd. av samtlige oppsittere på gården. Den utskilte parsellen var felleseie og fikk navnet Evenskjær, bruksnummer 7 under gårdsnummer 16, Skånland Store.
Linje 45:		Linje 47:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	Trygve ~~Lysaker~~: Trondenes bygdebok. Skånland herred.		[[Lysaker, Trygve]] : ''Trondenes bygdebok. Skånland herred'', Harstad 1956.

			[[Kategori:Skånland kommune]]
			[[Kategori:Evenskjer]]

Hbbrun på 28. okt. 2014 kl. 20:27

2014-10-28T20:27:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2014 kl. 20:27
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Handelsstedet Evenskjær (Skjærran)]]''' har fått sitt navn etter de tre skjærene, Evenskjærene, som lå nede ved havet på gården Skånland store. Hvem som har gitt navn til skjærene vet vi ikke, men ved folketellingen 1875 heter det Eyvindskjærene. Det ble fylt opp mellom det største av disse tre skjærene og den landtungen, Skjærranvalen, som strakk seg nedover mot skjærene. Her ble hovedbygningen lagt, og de to andre skjærene husker vi som "Eggeværet" til Nibe. I dagligtalen het hele dette området Skjærran.		[[Kategori:Skånland]]'''[[Handelsstedet Evenskjær (Skjærran)]]''' har fått sitt navn etter de tre skjærene, Evenskjærene, som lå nede ved havet på gården Skånland store. Hvem som har gitt navn til skjærene vet vi ikke, men ved folketellingen 1875 heter det Eyvindskjærene. Det ble fylt opp mellom det største av disse tre skjærene og den landtungen, Skjærranvalen, som strakk seg nedover mot skjærene. Her ble hovedbygningen lagt, og de to andre skjærene husker vi som "Eggeværet" til Nibe. I dagligtalen het hele dette området Skjærran.
	Under Lofotfisket 1867 kom fiskere fra Stor-Skånland i snakk med den store trondhjemske handelsmann og fiskeoppkjøper (Rasmus) Tonning Lund (1831-1890), og de fortalte ham at en mann året før hadde tørket fisk på Evenskjærbergene. Lund var på utkikk etter høvelige tørkeplasser, og kom overens med skånlandkarene om å tørke fisk på Evenskjærene. Lund drev fiskeoppkjøp både i Lofoten og Finnmark med opp til 9 fartøyer, tørket og eksporterte klippfisk og eide hus med brygge i Trondheim. Allerede våren 1867 korn tre fartøyer som la ut fisk til tørk på Evenskjærene, Lille-Skånland og Steinsland. Hans betjent Mikkel Evertsen (f. 1834), kom nordover og hadde tilsyn med tilvirkningen, men dro sørover igjen da fisken var tørr. Evertsen drev litt handel fra Tonning Lunds galeas mens han lå på Evenskjer.		Under Lofotfisket 1867 kom fiskere fra Stor-Skånland i snakk med den store trondhjemske handelsmann og fiskeoppkjøper (Rasmus) Tonning Lund (1831-1890), og de fortalte ham at en mann året før hadde tørket fisk på Evenskjærbergene. Lund var på utkikk etter høvelige tørkeplasser, og kom overens med skånlandkarene om å tørke fisk på Evenskjærene. Lund drev fiskeoppkjøp både i Lofoten og Finnmark med opp til 9 fartøyer, tørket og eksporterte klippfisk og eide hus med brygge i Trondheim. Allerede våren 1867 korn tre fartøyer som la ut fisk til tørk på Evenskjærene, Lille-Skånland og Steinsland. Hans betjent Mikkel Evertsen (f. 1834), kom nordover og hadde tilsyn med tilvirkningen, men dro sørover igjen da fisken var tørr. Evertsen drev litt handel fra Tonning Lunds galeas mens han lå på Evenskjer.
	I 1869 kjøpte Lund Evenskjærene og en myrlendt strekning innenfor for 200 spd. av samtlige oppsittere på gården. Den utskilte parsellen var felleseie og fikk navnet Evenskjær, bruksnummer 7 under gårdsnummer 16, Skånland Store.		I 1869 kjøpte Lund Evenskjærene og en myrlendt strekning innenfor for 200 spd. av samtlige oppsittere på gården. Den utskilte parsellen var felleseie og fikk navnet Evenskjær, bruksnummer 7 under gårdsnummer 16, Skånland Store.

Hbbrun på 28. okt. 2014 kl. 20:27

2014-10-28T20:27:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2014 kl. 20:27
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Bruker:Hbbrun\|Hbbrun]] ([[Brukerdiskusjon:Hbbrun\|diskusjon]]) 28. okt 2014 kl. 21:17 (CET)[[Kategori:[[Kategori:]]]]~~'''[[Handelsstedet Evenskjær (Skjærran)]]''' har fått sitt navn etter de tre skjærene, Evenskjærene, som lå nede ved havet på gården Skånland store. Hvem som har gitt navn til skjærene vet vi ikke, men ved folketellingen 1875 heter det Eyvindskjærene. Det ble fylt opp mellom det største av disse tre skjærene og den landtungen, Skjærranvalen, som strakk seg nedover mot skjærene. Her ble hovedbygningen lagt, og de to andre skjærene husker vi som "Eggeværet" til Nibe. I dagligtalen het hele dette området Skjærran.		'''[[Handelsstedet Evenskjær (Skjærran)]]''' har fått sitt navn etter de tre skjærene, Evenskjærene, som lå nede ved havet på gården Skånland store. Hvem som har gitt navn til skjærene vet vi ikke, men ved folketellingen 1875 heter det Eyvindskjærene. Det ble fylt opp mellom det største av disse tre skjærene og den landtungen, Skjærranvalen, som strakk seg nedover mot skjærene. Her ble hovedbygningen lagt, og de to andre skjærene husker vi som "Eggeværet" til Nibe. I dagligtalen het hele dette området Skjærran.
	Under Lofotfisket 1867 kom fiskere fra Stor-Skånland i snakk med den store trondhjemske handelsmann og fiskeoppkjøper (Rasmus) Tonning Lund (1831-1890), og de fortalte ham at en mann året før hadde tørket fisk på Evenskjærbergene. Lund var på utkikk etter høvelige tørkeplasser, og kom overens med skånlandkarene om å tørke fisk på Evenskjærene. Lund drev fiskeoppkjøp både i Lofoten og Finnmark med opp til 9 fartøyer, tørket og eksporterte klippfisk og eide hus med brygge i Trondheim. Allerede våren 1867 korn tre fartøyer som la ut fisk til tørk på Evenskjærene, Lille-Skånland og Steinsland. Hans betjent Mikkel Evertsen (f. 1834), kom nordover og hadde tilsyn med tilvirkningen, men dro sørover igjen da fisken var tørr. Evertsen drev litt handel fra Tonning Lunds galeas mens han lå på Evenskjer.		Under Lofotfisket 1867 kom fiskere fra Stor-Skånland i snakk med den store trondhjemske handelsmann og fiskeoppkjøper (Rasmus) Tonning Lund (1831-1890), og de fortalte ham at en mann året før hadde tørket fisk på Evenskjærbergene. Lund var på utkikk etter høvelige tørkeplasser, og kom overens med skånlandkarene om å tørke fisk på Evenskjærene. Lund drev fiskeoppkjøp både i Lofoten og Finnmark med opp til 9 fartøyer, tørket og eksporterte klippfisk og eide hus med brygge i Trondheim. Allerede våren 1867 korn tre fartøyer som la ut fisk til tørk på Evenskjærene, Lille-Skånland og Steinsland. Hans betjent Mikkel Evertsen (f. 1834), kom nordover og hadde tilsyn med tilvirkningen, men dro sørover igjen da fisken var tørr. Evertsen drev litt handel fra Tonning Lunds galeas mens han lå på Evenskjer.
	I 1869 kjøpte Lund Evenskjærene og en myrlendt strekning innenfor for 200 spd. av samtlige oppsittere på gården. Den utskilte parsellen var felleseie og fikk navnet Evenskjær, bruksnummer 7 under gårdsnummer 16, Skånland Store.		I 1869 kjøpte Lund Evenskjærene og en myrlendt strekning innenfor for 200 spd. av samtlige oppsittere på gården. Den utskilte parsellen var felleseie og fikk navnet Evenskjær, bruksnummer 7 under gårdsnummer 16, Skånland Store.

Hbbrun på 28. okt. 2014 kl. 20:17

2014-10-28T20:17:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2014 kl. 20:17
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Handelsstedet Evenskjær (Skjærran)]]''' har fått sitt navn etter de tre skjærene, Evenskjærene, som lå nede ved havet på gården Skånland store. Hvem som har gitt navn til skjærene vet vi ikke, men ved folketellingen 1875 heter det Eyvindskjærene. Det ble fylt opp mellom det største av disse tre skjærene og den landtungen, Skjærranvalen, som strakk seg nedover mot skjærene. Her ble hovedbygningen lagt, og de to andre skjærene husker vi som "Eggeværet" til Nibe. I dagligtalen het hele dette området Skjærran.		[[Bruker:Hbbrun\|Hbbrun]] ([[Brukerdiskusjon:Hbbrun\|diskusjon]]) 28. okt 2014 kl. 21:17 (CET)[[Kategori:[[Kategori:]]]]'''[[Handelsstedet Evenskjær (Skjærran)]]''' har fått sitt navn etter de tre skjærene, Evenskjærene, som lå nede ved havet på gården Skånland store. Hvem som har gitt navn til skjærene vet vi ikke, men ved folketellingen 1875 heter det Eyvindskjærene. Det ble fylt opp mellom det største av disse tre skjærene og den landtungen, Skjærranvalen, som strakk seg nedover mot skjærene. Her ble hovedbygningen lagt, og de to andre skjærene husker vi som "Eggeværet" til Nibe. I dagligtalen het hele dette området Skjærran.
	Under Lofotfisket 1867 kom fiskere fra Stor-Skånland i snakk med den store trondhjemske handelsmann og fiskeoppkjøper (Rasmus) Tonning Lund (1831-1890), og de fortalte ham at en mann året før hadde tørket fisk på Evenskjærbergene. Lund var på utkikk etter høvelige tørkeplasser, og kom overens med skånlandkarene om å tørke fisk på Evenskjærene. Lund drev fiskeoppkjøp både i Lofoten og Finnmark med opp til 9 fartøyer, tørket og eksporterte klippfisk og eide hus med brygge i Trondheim. Allerede våren 1867 korn tre fartøyer som la ut fisk til tørk på Evenskjærene, Lille-Skånland og Steinsland. Hans betjent Mikkel Evertsen (f. 1834), kom nordover og hadde tilsyn med tilvirkningen, men dro sørover igjen da fisken var tørr. Evertsen drev litt handel fra Tonning Lunds galeas mens han lå på Evenskjer.		Under Lofotfisket 1867 kom fiskere fra Stor-Skånland i snakk med den store trondhjemske handelsmann og fiskeoppkjøper (Rasmus) Tonning Lund (1831-1890), og de fortalte ham at en mann året før hadde tørket fisk på Evenskjærbergene. Lund var på utkikk etter høvelige tørkeplasser, og kom overens med skånlandkarene om å tørke fisk på Evenskjærene. Lund drev fiskeoppkjøp både i Lofoten og Finnmark med opp til 9 fartøyer, tørket og eksporterte klippfisk og eide hus med brygge i Trondheim. Allerede våren 1867 korn tre fartøyer som la ut fisk til tørk på Evenskjærene, Lille-Skånland og Steinsland. Hans betjent Mikkel Evertsen (f. 1834), kom nordover og hadde tilsyn med tilvirkningen, men dro sørover igjen da fisken var tørr. Evertsen drev litt handel fra Tonning Lunds galeas mens han lå på Evenskjer.
	I 1869 kjøpte Lund Evenskjærene og en myrlendt strekning innenfor for 200 spd. av samtlige oppsittere på gården. Den utskilte parsellen var felleseie og fikk navnet Evenskjær, bruksnummer 7 under gårdsnummer 16, Skånland Store.		I 1869 kjøpte Lund Evenskjærene og en myrlendt strekning innenfor for 200 spd. av samtlige oppsittere på gården. Den utskilte parsellen var felleseie og fikk navnet Evenskjær, bruksnummer 7 under gårdsnummer 16, Skånland Store.