Handelsstevnet paa Harstad - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.juni +. juni)

2025-04-25T11:58:14Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.juni +. juni)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:58
Linje 42:		Linje 42:

	== Handelsstevne med kappseilas ==		== Handelsstevne med kappseilas ==
	1.juni 1888 fant man denne redaksjonelle betraktningen i Senjens Tidende:		1. juni 1888 fant man denne redaksjonelle betraktningen i Senjens Tidende:
	«Kapseilads. Som af bekjendtgjørelse i Dagsnummeret vil sees, indbydes der til Deltagelse i en Kapseilads under Handelsstevnet. Vi benytter Anledningen til at opfordre vor kjække Bygdebefolkning til at melde sig som Deltagere, forvissede om, at de vil gjøre alt, for at hindre Fremmede i at drage af med alle præmierne. For et Folk, der er saa fortrolig med Seilads, anser vi det imidlertid overflødig at paapege den Betydningen fredelig Kamp som denne har, hvor alle anstrenger sig for at lægge indsigt- Klogskap og Ærfaring for Dagen, hvorved enhver gives Anlegning til at sammenligne sin egen Færdighed med Andres. Vi skal indskrenke os til at anbefale Kapseiladsen til almindelig Tilslutning.		«Kapseilads. Som af bekjendtgjørelse i Dagsnummeret vil sees, indbydes der til Deltagelse i en Kapseilads under Handelsstevnet. Vi benytter Anledningen til at opfordre vor kjække Bygdebefolkning til at melde sig som Deltagere, forvissede om, at de vil gjøre alt, for at hindre Fremmede i at drage af med alle præmierne. For et Folk, der er saa fortrolig med Seilads, anser vi det imidlertid overflødig at paapege den Betydningen fredelig Kamp som denne har, hvor alle anstrenger sig for at lægge indsigt- Klogskap og Ærfaring for Dagen, hvorved enhver gives Anlegning til at sammenligne sin egen Færdighed med Andres. Vi skal indskrenke os til at anbefale Kapseiladsen til almindelig Tilslutning.
	Hr. Kaarbø giver nærmere Underretning.»		Hr. Kaarbø giver nærmere Underretning.»

Cnyborg: Teksterstatting – «Søren Hartvigsen» til «Søren Hartvigsen»

2025-01-22T09:39:38Z

Teksterstatting – «Søren Hartvigsen» til «Søren Hartvigsen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2025 kl. 09:39
Linje 18:		Linje 18:
	Det var første gang at det skulle være marked i Harstad, så naturlig nok var det knyttet både forventning, glede og bekymringer til et slikt arrangement. Mange steder skapte handelsstevnet, gjerne kalt marked, martna eller marten, store uroligheter i små lokalsamfunn.		Det var første gang at det skulle være marked i Harstad, så naturlig nok var det knyttet både forventning, glede og bekymringer til et slikt arrangement. Mange steder skapte handelsstevnet, gjerne kalt marked, martna eller marten, store uroligheter i små lokalsamfunn.

	Men her bød seg selvsagt muligheter også; det så blant andre [[Søren Hartvigsen]] som 2. mars 1888 annonserte i Senjens Tidende: «Handelsstevnet. De for Ilandbringelse og central Beligghenhed bedste og for en større Omsætning heldigste Tomter erholdes paa min Grund ”Harstadsjøen”. Liebhabere henvender sig snarest: Søren Hartvigsen.» I parentes skal vi anføre at Søren Hartvigsen er identisk med husmannssønnen som i [[1909]] fikk reist det vi seinere har kjent som Bothner-gården med adresse [[Rikard Kaarbøs plass]] 1.		Men her bød seg selvsagt muligheter også; det så blant andre [[Søren Hartvigsen (1839–1917)\|Søren Hartvigsen]] som 2. mars 1888 annonserte i Senjens Tidende: «Handelsstevnet. De for Ilandbringelse og central Beligghenhed bedste og for en større Omsætning heldigste Tomter erholdes paa min Grund ”Harstadsjøen”. Liebhabere henvender sig snarest: Søren Hartvigsen.» I parentes skal vi anføre at Søren Hartvigsen er identisk med husmannssønnen som i [[1909]] fikk reist det vi seinere har kjent som Bothner-gården med adresse [[Rikard Kaarbøs plass]] 1.
	[[Thore Jakobsen]], som ellers var skomaker, hadde og noe å reklamere for. 16. mars annonserte han blant annet følgende: «(…) 1 stor lys Kjælderbekvemmelighed, passende til en større forretning, 1 Sal med tilstødende Soveværelse og om ønskes med kost og Opvartning. 1 Tomt for telthandel.», til leie. At bekvemmeligheden lå ”midt i det befærdede strøg i Harstad”, var nok ingen bakdel, når man skulle friste med noe på strandstedets første handelsstevne.		[[Thore Jakobsen]], som ellers var skomaker, hadde og noe å reklamere for. 16. mars annonserte han blant annet følgende: «(…) 1 stor lys Kjælderbekvemmelighed, passende til en større forretning, 1 Sal med tilstødende Soveværelse og om ønskes med kost og Opvartning. 1 Tomt for telthandel.», til leie. At bekvemmeligheden lå ”midt i det befærdede strøg i Harstad”, var nok ingen bakdel, når man skulle friste med noe på strandstedets første handelsstevne.

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjon

2024-10-23T18:20:51Z

Satt inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2024 kl. 18:20
Linje 2:		Linje 2:
	<onlyinclude>Det var uro i folket før '''[[Handelsstevnet paa Harstad]]''' i [[1888]]. Det kom over 3000 besøkende på en dag til det første handelsstevnet på Harstad. Dette ga stoff til [[Senjens Tidende\|lokalavisa]]. Men ikke alle handlet.</onlyinclude>		<onlyinclude>Det var uro i folket før '''[[Handelsstevnet paa Harstad]]''' i [[1888]]. Det kom over 3000 besøkende på en dag til det første handelsstevnet på Harstad. Dette ga stoff til [[Senjens Tidende\|lokalavisa]]. Men ikke alle handlet.</onlyinclude>
	[[Fil:Annonse fra Handelsstevnet paa Harstad i Senjens Tidende 13.01.1888.jpg\|miniatyr\|Annonse fra [[Senjens Tidende]] 13. januar 1888.]]		[[Fil:Annonse fra Handelsstevnet paa Harstad i Senjens Tidende 13.01.1888.jpg\|miniatyr\|Annonse fra [[Senjens Tidende]] 13. januar 1888.]]
			[[Fil:Annonse for handelsstevnet for Senjen - i Harstad juni 1888 i Nordre Trondhjems Amtstidende 15. 05. 1888.jpg\|miniatyr\|Harstads første marked ble også annonsert i [[Nordre Trondhjems Amtstidende]],[[Levanger]] 15. mai 1888. Hvorvidt Levangers handelsstand så sitt snitt til å kapre markedsandeler på stedet som først i [[1893]] fikk status som bygningskommune, vites ikke.]]
	[[Fil:Redaktør P. O. Klinge.jpg\|miniatyr\|[[Peter Oluf Klinge]] var stifter og redaktør i [[Senjens Tidende]] og [[Tromsø Amtstidende]] - og aktiv medspiller for å få igang marked i Harstadsjøen.]]		[[Fil:Redaktør P. O. Klinge.jpg\|miniatyr\|[[Peter Oluf Klinge]] var stifter og redaktør i [[Senjens Tidende]] og [[Tromsø Amtstidende]] - og aktiv medspiller for å få igang marked i Harstadsjøen.]]
	<onlyinclude>All organisert handelsvirksomhet ved «Harstadsøen» var bannlyst fram til [[1870]]-åra, men med den nye [[handelsloven av 1868]], som ble sammenfallende med storsildinnsiget til [[Bjarkøy]] og seinere [[Trondenes]], var det som at loven løsnet et skred. De tre første handelsmenn som etablerte seg «paa Harstad» var P.H. Lie fra [[Tynset]], [[Jakob Klæbo]] fra [[Værøy]] og [[Ole Husby]] fra [[Trondheim]]. De kom til strandstedet i [[1870]] / [[1871]]. Og ved inngangen til [[1880]] så man konturene av et handels og knutepunkt på det som for de fleste enda fortonte seg som verdiløse bergknauser.		<onlyinclude>All organisert handelsvirksomhet ved «Harstadsøen» var bannlyst fram til [[1870]]-åra, men med den nye [[handelsloven av 1868]], som ble sammenfallende med storsildinnsiget til [[Bjarkøy]] og seinere [[Trondenes]], var det som at loven løsnet et skred. De tre første handelsmenn som etablerte seg «paa Harstad» var P.H. Lie fra [[Tynset]], [[Jakob Klæbo]] fra [[Værøy]] og [[Ole Husby]] fra [[Trondheim]]. De kom til strandstedet i [[1870]] / [[1871]]. Og ved inngangen til [[1880]] så man konturene av et handels og knutepunkt på det som for de fleste enda fortonte seg som verdiløse bergknauser.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T16:20:51Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 16:20
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Det første Handelsstevne på Harstad 12. 06. 1888.jpg\|Harstadsjøen 12. juni 1888. Handelsstevnet ga mange tilreisende handlende og stor tilstrømming av folk fra distriktet rundt det som skulle bli Harstad by i 1903.\|Foto: ukjent}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{Thumb\|Det første Handelsstevne på Harstad 12. 06. 1888.jpg\|Harstadsjøen 12. juni 1888. Handelsstevnet ga mange tilreisende handlende og stor tilstrømming av folk fra distriktet rundt det som skulle bli Harstad by i 1903.\|Foto: ukjent}}</onlyinclude>
	<onlyinclude>Det var uro i folket før '''[[Handelsstevnet paa Harstad]]''' i [[1888]]. Det kom over 3000 besøkende på en dag til det første handelsstevnet på Harstad. Dette ga stoff til [[Senjens Tidende\|lokalavisa]]. Men ikke alle handlet.</onlyinclude>		<onlyinclude>Det var uro i folket før '''[[Handelsstevnet paa Harstad]]''' i [[1888]]. Det kom over 3000 besøkende på en dag til det første handelsstevnet på Harstad. Dette ga stoff til [[Senjens Tidende\|lokalavisa]]. Men ikke alle handlet.</onlyinclude>
	[[Fil:Annonse fra Handelsstevnet paa Harstad i Senjens Tidende 13.01.1888.jpg\|miniatyr\|Annonse fra [[Senjens Tidende]] 13. januar 1888.]]		[[Fil:Annonse fra Handelsstevnet paa Harstad i Senjens Tidende 13.01.1888.jpg\|miniatyr\|Annonse fra [[Senjens Tidende]] 13. januar 1888.]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Handel» til «»

2023-10-25T12:25:36Z

Teksterstatting – «Kategori:Handel» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2023 kl. 12:25
Linje 72:		Linje 72:
	*[[Pettersen, Magnar]]: ''Harstad fra strandsted til by: 1870 – 1904'', Hovedoppgave i historie, [[Universitetet i Bergen]] høsten 1978.		*[[Pettersen, Magnar]]: ''Harstad fra strandsted til by: 1870 – 1904'', Hovedoppgave i historie, [[Universitetet i Bergen]] høsten 1978.
	*[[Simensen, Sigurd]]: ''Harstad gjennom 50 år'', Oslo 1953.		*[[Simensen, Sigurd]]: ''Harstad gjennom 50 år'', Oslo 1953.
	*[[Ytreberg, Nils A.]]: ''Tromsø bys historie'', annet bind, Tromsø 1962. ~~[[Kategori:Handel]]~~ [[Kategori:Marked]] [[Kategori:Harstad kommune]] [[Kategori:Trondenes (tidligere kommune)]] [[Kategori:1888]]		*[[Ytreberg, Nils A.]]: ''Tromsø bys historie'', annet bind, Tromsø 1962. [[Kategori:Marked]] [[Kategori:Harstad kommune]] [[Kategori:Trondenes (tidligere kommune)]] [[Kategori:1888]]
	{{bm}}{{F2}}‏		{{bm}}{{F2}}‏

Marianne Wiig: kat

2023-08-04T13:26:38Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2023 kl. 13:26
Linje 72:		Linje 72:
	*[[Pettersen, Magnar]]: ''Harstad fra strandsted til by: 1870 – 1904'', Hovedoppgave i historie, [[Universitetet i Bergen]] høsten 1978.		*[[Pettersen, Magnar]]: ''Harstad fra strandsted til by: 1870 – 1904'', Hovedoppgave i historie, [[Universitetet i Bergen]] høsten 1978.
	*[[Simensen, Sigurd]]: ''Harstad gjennom 50 år'', Oslo 1953.		*[[Simensen, Sigurd]]: ''Harstad gjennom 50 år'', Oslo 1953.
	*[[Ytreberg, Nils A.]]: ''Tromsø bys historie'', annet bind, Tromsø 1962.		*[[Ytreberg, Nils A.]]: ''Tromsø bys historie'', annet bind, Tromsø 1962. [[Kategori:Handel]] [[Kategori:Marked]] [[Kategori:Harstad kommune]] [[Kategori:Trondenes (tidligere kommune)]] [[Kategori:1888]]

	[[Kategori:~~Trondenes (tidligere kommune)~~]]
	[[Kategori:~~Harstad kommune~~]]
	[[Kategori:~~Marked~~]]
	[[Kategori:~~Næringsliv~~]]
	[[Kategori:1888]]
	{{bm}}{{F2}}‏		{{bm}}{{F2}}‏

Gunnar E. Kristiansen: /* Kilder */

2022-01-18T09:52:35Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2022 kl. 09:52
Linje 65:		Linje 65:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*Eidnes, Asbjørn: «Markedet i Harstad» i Årbok for Harstad 1990.		*[[Eidnes, Asbjørn]]: «Markedet i Harstad» i Årbok for Harstad 1990.
	*«Folkemødet i Melvik» i [[Senjens Tidende]] 27. januar 1888.		*«Folkemødet i Melvik» i [[Senjens Tidende]] 27. januar 1888.
	*«Handelsstevne i Harstad» i Senjens Tidende 2. mars 1888.		*«Handelsstevne i Harstad» i Senjens Tidende 2. mars 1888.
	*«Hvad er Meningen med Handelsstevnet i Harstad?» i Senjens Tidende 4. mai 1888.		*«Hvad er Meningen med Handelsstevnet i Harstad?» i Senjens Tidende 4. mai 1888.
	*Lysaker, Trygve: ''Trondenes bygdebok: Trondenes sogns historie'', 1958.		*[[Lysaker, Trygve]]: ''Trondenes bygdebok: Trondenes sogns historie'', 1958.
	*[[Pettersen, Magnar]]: ''Harstad fra strandsted til by: 1870 – 1904'', Hovedoppgave i historie, [[Universitetet i Bergen]] høsten 1978.		*[[Pettersen, Magnar]]: ''Harstad fra strandsted til by: 1870 – 1904'', Hovedoppgave i historie, [[Universitetet i Bergen]] høsten 1978.
	*Simensen, Sigurd: ''Harstad gjennom 50 år'', Oslo 1953.		*[[Simensen, Sigurd]]: ''Harstad gjennom 50 år'', Oslo 1953.
	*[[Ytreberg, Nils A.]]: ''Tromsø bys historie'', annet bind, Tromsø 1962.		*[[Ytreberg, Nils A.]]: ''Tromsø bys historie'', annet bind, Tromsø 1962.

Gunnar E. Kristiansen: /* Godt besøkt */

2022-01-18T09:51:22Z

Godt besøkt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2022 kl. 09:51
Linje 56:		Linje 56:
	Men i neste ukes avis, den 22. juni, meldes det at avisa [[Nationaltidende]] hadde kunngjort følgende telegram fra Harstad gjennom [[Høydahl Ohmes Telegrambureau]]: «Herredsstyrelsesvalget Trondenæs Venstrevalg. Handelsstevnet Harstad er besøgt af Masser af Folk og Baade; herligt Veir med Sol baade Nat og Dag. Fiskepriserne ganske antagelige. Regata i dag. Frants Brun og Fiskeriinspektøren holder Foredrag.»		Men i neste ukes avis, den 22. juni, meldes det at avisa [[Nationaltidende]] hadde kunngjort følgende telegram fra Harstad gjennom [[Høydahl Ohmes Telegrambureau]]: «Herredsstyrelsesvalget Trondenæs Venstrevalg. Handelsstevnet Harstad er besøgt af Masser af Folk og Baade; herligt Veir med Sol baade Nat og Dag. Fiskepriserne ganske antagelige. Regata i dag. Frants Brun og Fiskeriinspektøren holder Foredrag.»

	Det første markedet i Harstad ble altså omtalt i riksavisene – også etter at det var avsluttet. I 50-årsboka om Harstad, forfattet av Sigurd Simensen til by-jubileet i [[1953]] sies det at «Handelsstevnet brakte mange mennesker til byen. Fembøringene stevnet inn til stedet fullastet med folk. Robåtene fra de nærmeste distrikter ga også fra seg sin kvote, og hestekjøretøyer i alle slags utgaver stevnet mot strandstedet. Det ble arrangert regattaer for seilbåter og kapproing for småbåter. På åpne plasser og tun vokste handelsboder og kaffetelt opp som paddehatter.»		Det første markedet i Harstad ble altså omtalt i riksavisene – også etter at det var avsluttet. I 50-årsboka om Harstad, forfattet av [[Sigurd Simensen]] til by-jubileet i [[1953]] sies det at «Handelsstevnet brakte mange mennesker til byen. Fembøringene stevnet inn til stedet fullastet med folk. Robåtene fra de nærmeste distrikter ga også fra seg sin kvote, og hestekjøretøyer i alle slags utgaver stevnet mot strandstedet. Det ble arrangert regattaer for seilbåter og kapproing for småbåter. På åpne plasser og tun vokste handelsboder og kaffetelt opp som paddehatter.»

	[[Asbjørn Eidnes]] forteller og at det var Klinge som starta debatten, men at det var Rikard Kaarbø og klokker og kommunekasserer i Trondenes fra [[1881]] til [[1891]] O. K. Olsen, som sammen med flere andre tok initiativet til at stevnet kom i gang – i juli 1888, der vi ser at «juli» må være en ~~«trykkleif»~~.		[[Asbjørn Eidnes]] forteller og at det var Klinge som starta debatten, men at det var Rikard Kaarbø og klokker og kommunekasserer i Trondenes fra [[1881]] til [[1891]] O. K. Olsen, som sammen med flere andre tok initiativet til at stevnet kom i gang – i juli 1888, der vi ser at «juli» må være en trykkfeil.
	[[Fil:Annonse for handelsstevne på Harstad i Avisen (Harstad) 20.03. 1890.jpg\|miniatyr\|Da avisa [[Avisen Harstad\|Avisen]] kom ut i Harstad i 1890 - ble markedet også kunngjort der.]]		[[Fil:Annonse for handelsstevne på Harstad i Avisen (Harstad) 20.03. 1890.jpg\|miniatyr\|Da avisa [[Avisen (Harstad)\|Avisen]] kom ut i Harstad i 1890 - ble markedet også kunngjort der.]]

	== Ingen regatta ==		== Ingen regatta ==

Gunnar E. Kristiansen på 18. jan. 2022 kl. 09:47

2022-01-18T09:47:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2022 kl. 09:47
Linje 59:		Linje 59:

	[[Asbjørn Eidnes]] forteller og at det var Klinge som starta debatten, men at det var Rikard Kaarbø og klokker og kommunekasserer i Trondenes fra [[1881]] til [[1891]] O. K. Olsen, som sammen med flere andre tok initiativet til at stevnet kom i gang – i juli 1888, der vi ser at «juli» må være en «trykkleif».		[[Asbjørn Eidnes]] forteller og at det var Klinge som starta debatten, men at det var Rikard Kaarbø og klokker og kommunekasserer i Trondenes fra [[1881]] til [[1891]] O. K. Olsen, som sammen med flere andre tok initiativet til at stevnet kom i gang – i juli 1888, der vi ser at «juli» må være en «trykkleif».
	[[Fil:Annonse for handelsstevne på Harstad i Avisen (Harstad) 20.03. 1890.jpg\|miniatyr\|Da avisa Avisen kom ut i Harstad i 1890 - ble markedet også kunngjort der.]]		[[Fil:Annonse for handelsstevne på Harstad i Avisen (Harstad) 20.03. 1890.jpg\|miniatyr\|Da avisa [[Avisen Harstad\|Avisen]] kom ut i Harstad i 1890 - ble markedet også kunngjort der.]]

	== Ingen regatta ==		== Ingen regatta ==

Cnyborg: f-merka

2022-01-18T09:14:52Z

f-merka

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2022 kl. 09:14
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Det første Handelsstevne på Harstad 12. 06. 1888.jpg\|Harstadsjøen 12. juni 1888. Handelsstevnet ga mange tilreisende handlende og stor tilstrømming av folk fra distriktet rundt det som skulle bli Harstad by i 1903.\|Foto: ukjent}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Det første Handelsstevne på Harstad 12. 06. 1888.jpg\|Harstadsjøen 12. juni 1888. Handelsstevnet ga mange tilreisende handlende og stor tilstrømming av folk fra distriktet rundt det som skulle bli Harstad by i 1903.\|Foto: ukjent}}</onlyinclude>
	Det var uro i folket før '''Handelsstevnet paa Harstad''' i [[1888]]. Det kom over 3000 besøkende på en dag til det første handelsstevnet på Harstad. Dette ga stoff til [[Senjens Tidende\|lokalavisa]]. Men ikke alle handlet.		<onlyinclude>Det var uro i folket før '''[[Handelsstevnet paa Harstad]]''' i [[1888]]. Det kom over 3000 besøkende på en dag til det første handelsstevnet på Harstad. Dette ga stoff til [[Senjens Tidende\|lokalavisa]]. Men ikke alle handlet.</onlyinclude>
	[[Fil:Annonse fra Handelsstevnet paa Harstad i Senjens Tidende 13.01.1888.jpg\|miniatyr\|Annonse fra [[Senjens Tidende]] 13. januar 1888.]]		[[Fil:Annonse fra Handelsstevnet paa Harstad i Senjens Tidende 13.01.1888.jpg\|miniatyr\|Annonse fra [[Senjens Tidende]] 13. januar 1888.]]
	[[Fil:Redaktør P. O. Klinge.jpg\|miniatyr\|[[Peter Oluf Klinge]] var stifter og redaktør i [[Senjens Tidende]] og [[Tromsø Amtstidende]] - og aktiv medspiller for å få igang marked i Harstadsjøen.]]		[[Fil:Redaktør P. O. Klinge.jpg\|miniatyr\|[[Peter Oluf Klinge]] var stifter og redaktør i [[Senjens Tidende]] og [[Tromsø Amtstidende]] - og aktiv medspiller for å få igang marked i Harstadsjøen.]]
	All organisert handelsvirksomhet ved «Harstadsøen» var bannlyst fram til [[1870]]-åra, men med den nye [[handelsloven av 1868]], som ble sammenfallende med storsildinnsiget til [[Bjarkøy]] og seinere [[Trondenes]], var det som at loven løsnet et skred. De tre første handelsmenn som etablerte seg «paa Harstad» var P.H. Lie fra [[Tynset]], [[Jakob Klæbo]] fra [[Værøy]] og [[Ole Husby]] fra [[Trondheim]]. De kom til strandstedet i [[1870]] / [[1871]]. Og ved inngangen til [[1880]] så man konturene av et handels og knutepunkt på det som for de fleste enda fortonte seg som verdiløse bergknauser.		<onlyinclude>All organisert handelsvirksomhet ved «Harstadsøen» var bannlyst fram til [[1870]]-åra, men med den nye [[handelsloven av 1868]], som ble sammenfallende med storsildinnsiget til [[Bjarkøy]] og seinere [[Trondenes]], var det som at loven løsnet et skred. De tre første handelsmenn som etablerte seg «paa Harstad» var P.H. Lie fra [[Tynset]], [[Jakob Klæbo]] fra [[Værøy]] og [[Ole Husby]] fra [[Trondheim]]. De kom til strandstedet i [[1870]] / [[1871]]. Og ved inngangen til [[1880]] så man konturene av et handels og knutepunkt på det som for de fleste enda fortonte seg som verdiløse bergknauser.
	[[Fil:Rikard Kaarbo.jpg\|miniatyr\|Rikard Kaarbø - gründer med mange jern i ilden. Fotografi fra 1890-åra.]]		</onlyinclude>[[Fil:Rikard Kaarbo.jpg\|miniatyr\|Rikard Kaarbø - gründer med mange jern i ilden. Fotografi fra 1890-åra.]]
	== Virksom tid ==		== Virksom tid ==
			<onlyinclude>
	2. april [[1887]] kom Senjens Tidende med sin første avis. 13. januar 1888 meldte avisa at det skulle være folkemøte i [[Melvik skolehus]] søndag 22. januar «klokken 3 efterm». Vi kan se på dette som en forløper til [[Trondenes samtalelag]]. Mange av samtalelaga gjennomgikk små endringer, slik også leselag og ynglingeforeninger gjorde, før de ble til ungdomslag, gjerne knyttet til [[Noregs Ungdomslag]] – men det er en annen historie.		2. april [[1887]] kom Senjens Tidende med sin første avis. 13. januar 1888 meldte avisa at det skulle være folkemøte i [[Melvik skolehus]] søndag 22. januar «klokken 3 efterm». Vi kan se på dette som en forløper til [[Trondenes samtalelag]]. Mange av samtalelaga gjennomgikk små endringer, slik også leselag og ynglingeforeninger gjorde, før de ble til ungdomslag, gjerne knyttet til [[Noregs Ungdomslag]] – men det er en annen historie.

	Da møtet starta i [[Melvik]]a hin søndag var skolehuset fullt. Ja ikke bare sjølve skolestua, men også dens «Forværelse var fuldpakket». Møtet begynte som seg hør og bør en halv time etter annonsert start, og varte til halv åtte på kvelden.		Da møtet starta i [[Melvik]]a hin søndag var skolehuset fullt. Ja ikke bare sjølve skolestua, men også dens «Forværelse var fuldpakket». Møtet begynte som seg hør og bør en halv time etter annonsert start, og varte til halv åtte på kvelden.
	Man ble snart enige om dagsorden og valgte redaktør [[Peter Oluf Klinge]] til ordstyrer. Blant de seks saker som møtet tok opp til diskusjon ble «Handelsstevnet i Harstad» satt opp som sak nr. 3, som igjen avfødte følgende resolusjon:		Man ble snart enige om dagsorden og valgte redaktør [[Peter Oluf Klinge]] til ordstyrer. Blant de seks saker som møtet tok opp til diskusjon ble «Handelsstevnet i Harstad» satt opp som sak nr. 3, som igjen avfødte følgende resolusjon:
	«Forsamlingen henstiller til Fogden under anstundende Handelsstevne at forbyde Gjøglere og de saakaldte Kunstnere at tage ophold i Trondenæs, samt at der under Stevnet sørges for ordnet politihjelp».		«Forsamlingen henstiller til Fogden under anstundende Handelsstevne at forbyde Gjøglere og de saakaldte Kunstnere at tage ophold i Trondenæs, samt at der under Stevnet sørges for ordnet politihjelp».</onlyinclude>

	== Pro & contra ==		== Pro & contra ==
Linje 78:		Linje 79:
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:1888]]		[[Kategori:1888]]
	~~[[Kategori:F-merkingsforslag]]~~‏		{{bm}}{{F2}}‏

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2024 kl. 18:20
Linje 2:		Linje 2:
	<onlyinclude>Det var uro i folket før '''[[Handelsstevnet paa Harstad]]''' i [[1888]]. Det kom over 3000 besøkende på en dag til det første handelsstevnet på Harstad. Dette ga stoff til [[Senjens Tidende\|lokalavisa]]. Men ikke alle handlet.</onlyinclude>		<onlyinclude>Det var uro i folket før '''[[Handelsstevnet paa Harstad]]''' i [[1888]]. Det kom over 3000 besøkende på en dag til det første handelsstevnet på Harstad. Dette ga stoff til [[Senjens Tidende\|lokalavisa]]. Men ikke alle handlet.</onlyinclude>
	[[Fil:Annonse fra Handelsstevnet paa Harstad i Senjens Tidende 13.01.1888.jpg\|miniatyr\|Annonse fra [[Senjens Tidende]] 13. januar 1888.]]		[[Fil:Annonse fra Handelsstevnet paa Harstad i Senjens Tidende 13.01.1888.jpg\|miniatyr\|Annonse fra [[Senjens Tidende]] 13. januar 1888.]]
			[[Fil:Annonse for handelsstevnet for Senjen - i Harstad juni 1888 i Nordre Trondhjems Amtstidende 15. 05. 1888.jpg\|miniatyr\|Harstads første marked ble også annonsert i [[Nordre Trondhjems Amtstidende]],[[Levanger]] 15. mai 1888. Hvorvidt Levangers handelsstand så sitt snitt til å kapre markedsandeler på stedet som først i [[1893]] fikk status som bygningskommune, vites ikke.]]
	[[Fil:Redaktør P. O. Klinge.jpg\|miniatyr\|[[Peter Oluf Klinge]] var stifter og redaktør i [[Senjens Tidende]] og [[Tromsø Amtstidende]] - og aktiv medspiller for å få igang marked i Harstadsjøen.]]		[[Fil:Redaktør P. O. Klinge.jpg\|miniatyr\|[[Peter Oluf Klinge]] var stifter og redaktør i [[Senjens Tidende]] og [[Tromsø Amtstidende]] - og aktiv medspiller for å få igang marked i Harstadsjøen.]]
	<onlyinclude>All organisert handelsvirksomhet ved «Harstadsøen» var bannlyst fram til [[1870]]-åra, men med den nye [[handelsloven av 1868]], som ble sammenfallende med storsildinnsiget til [[Bjarkøy]] og seinere [[Trondenes]], var det som at loven løsnet et skred. De tre første handelsmenn som etablerte seg «paa Harstad» var P.H. Lie fra [[Tynset]], [[Jakob Klæbo]] fra [[Værøy]] og [[Ole Husby]] fra [[Trondheim]]. De kom til strandstedet i [[1870]] / [[1871]]. Og ved inngangen til [[1880]] så man konturene av et handels og knutepunkt på det som for de fleste enda fortonte seg som verdiløse bergknauser.		<onlyinclude>All organisert handelsvirksomhet ved «Harstadsøen» var bannlyst fram til [[1870]]-åra, men med den nye [[handelsloven av 1868]], som ble sammenfallende med storsildinnsiget til [[Bjarkøy]] og seinere [[Trondenes]], var det som at loven løsnet et skred. De tre første handelsmenn som etablerte seg «paa Harstad» var P.H. Lie fra [[Tynset]], [[Jakob Klæbo]] fra [[Værøy]] og [[Ole Husby]] fra [[Trondheim]]. De kom til strandstedet i [[1870]] / [[1871]]. Og ved inngangen til [[1880]] så man konturene av et handels og knutepunkt på det som for de fleste enda fortonte seg som verdiløse bergknauser.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 16:20
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Det første Handelsstevne på Harstad 12. 06. 1888.jpg\|Harstadsjøen 12. juni 1888. Handelsstevnet ga mange tilreisende handlende og stor tilstrømming av folk fra distriktet rundt det som skulle bli Harstad by i 1903.\|Foto: ukjent}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{Thumb\|Det første Handelsstevne på Harstad 12. 06. 1888.jpg\|Harstadsjøen 12. juni 1888. Handelsstevnet ga mange tilreisende handlende og stor tilstrømming av folk fra distriktet rundt det som skulle bli Harstad by i 1903.\|Foto: ukjent}}</onlyinclude>
	<onlyinclude>Det var uro i folket før '''[[Handelsstevnet paa Harstad]]''' i [[1888]]. Det kom over 3000 besøkende på en dag til det første handelsstevnet på Harstad. Dette ga stoff til [[Senjens Tidende\|lokalavisa]]. Men ikke alle handlet.</onlyinclude>		<onlyinclude>Det var uro i folket før '''[[Handelsstevnet paa Harstad]]''' i [[1888]]. Det kom over 3000 besøkende på en dag til det første handelsstevnet på Harstad. Dette ga stoff til [[Senjens Tidende\|lokalavisa]]. Men ikke alle handlet.</onlyinclude>
	[[Fil:Annonse fra Handelsstevnet paa Harstad i Senjens Tidende 13.01.1888.jpg\|miniatyr\|Annonse fra [[Senjens Tidende]] 13. januar 1888.]]		[[Fil:Annonse fra Handelsstevnet paa Harstad i Senjens Tidende 13.01.1888.jpg\|miniatyr\|Annonse fra [[Senjens Tidende]] 13. januar 1888.]]