Hanna Kvanmo - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Dømt for landssvik */ Ikke da, men senere

2026-02-23T10:51:19Z

Dømt for landssvik: Ikke da, men senere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2026 kl. 10:51
Linje 14:		Linje 14:
	I oktober [[1944]] flyttet hun fra Harstad og meldte seg til tjeneste som [[frontsøster]] for Tysk [[Røde Kors]] og arbeidet som sykepleier på [[Østfronten]], hvor hun pleiet soldater fra både Norge, [[Tyskland]] og øvrige skandinaviske og baltiske land som kjempet på tysk side. I krigens siste dager var hun i [[Berlin]].		I oktober [[1944]] flyttet hun fra Harstad og meldte seg til tjeneste som [[frontsøster]] for Tysk [[Røde Kors]] og arbeidet som sykepleier på [[Østfronten]], hvor hun pleiet soldater fra både Norge, [[Tyskland]] og øvrige skandinaviske og baltiske land som kjempet på tysk side. I krigens siste dager var hun i [[Berlin]].

	Ettersom hun var i tysk Røde Kors-tjeneste ble hun, selv om det dreide seg om humanitær virksomhet, dømt for [[landssvik]] i [[1948]], da pleie av stridende ble regnet som krigstjeneste og Tysk Røde Kors var fra 1937 fullstendig innlemmet i det nasjonalsosialistiske stats- og militærapparatet.		Ettersom hun var i tysk Røde Kors-tjeneste ble hun, selv om det dreide seg om humanitær virksomhet, dømt for [[landssvik]] i [[1948]], da pleie av stridende ble regnet som krigstjeneste og Tysk Røde Kors var fra 1937 fullstendig innlemmet i det nasjonalsosialistiske stats- og militærapparatet, og vervingen foregikk gjennom [[Waffen-SS]].

	Dommen lød på åtte måneders [[betinget fengsel]] og ti års tap av [[statsborgerlige rettigheter]]. [[Høyesterett]] opphevet senere fengselsdommen, men hun fikk ikke igjen statsborgerlige rettigheter før tiårsperiodens utløp i [[1958]]. Denne dommen mot henne og andre norske sykepleiere kom på tross av ~~kraftige~~ protester fra den internasjonale Røde Kors-komitéen som mente at det var deres plikt å hjelpe parter på begge sider av en konflikt, og påpekte at Røde Kors' virksomhet er beskyttet av internasjonale konvensjoner som Norge har undertegnet, og forfølgelsen av Røde Kors-personell er et brudd på [[Genèvekonvensjonene]].		Dommen lød på åtte måneders [[betinget fengsel]] og ti års tap av [[statsborgerlige rettigheter]]. [[Høyesterett]] opphevet senere fengselsdommen, men hun fikk ikke igjen statsborgerlige rettigheter før tiårsperiodens utløp i [[1958]]. Denne dommen mot henne og andre norske sykepleiere kom på tross av protester fra den internasjonale Røde Kors-komitéen som mente at det var deres plikt å hjelpe parter på begge sider av en konflikt, og påpekte at Røde Kors' virksomhet er beskyttet av internasjonale konvensjoner som Norge har undertegnet, og forfølgelsen av Røde Kors-personell er et brudd på [[Genèvekonvensjonene]].

	== Markant stortingsrepresentant ==		== Markant stortingsrepresentant ==

Aslak Kittelsen: /* Bakgrunn */

2025-11-07T12:16:28Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2025 kl. 12:16
Linje 4:		Linje 4:
	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	{{Thumb\|Trevarefabrikken.jpg\|Hanna Kvanmo bodde flere steder i sin barndoms Harstad - bl.a. her i den såkalte [[Trevarefabrikken]] i [[Tordenskioldsgate 12]] i Harstadhamn.\|Gunnar Reppen 2007.}}		{{Thumb\|Trevarefabrikken.jpg\|Hanna Kvanmo bodde flere steder i sin barndoms Harstad - bl.a. her i den såkalte [[Trevarefabrikken]] i [[Tordenskioldsgate 12]] i Harstadhamn.\|Gunnar Reppen 2007.}}
	<onlyinclude>Hanna Kvanmo var datter av fisker og frelsessoldat [[Kornelius Seberg Meyer Hansen]] fra [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]] og hermetikkfabrikkarbeider [[Johanna Katinka Klausen]] fra Garbogen ved [[Gryllefjord]] i [[Torsken kommune]].<noinclude><ref>Moren brukte bare Katinka som fornavn.</ref></noinclude> Foreldrene ble gift i [[1925]], og bodde de første årene sammen med hans familie i det såkalte «Tusenhjemmet» på [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]]. Fattigdom og trangboddhet ble for krevende for familien og førte til at Hanna og hennes mor flyttet for seg selv. De bodde på flere steder, deriblant i «[[Trevarefabrikken (Harstad)\|Trevarefabrikken]]» i [[Harstadhamn]], på ett rom hos familien Prestvann i et tilbygg til [[Kaffistova]]-gården i [[Rikard Kaarbøs gate]] 6. Tilbygget sto på pæler i sjøen. De bodde en kort tid på Samarabben før de flyttet til Skolegata 5 (tidligere hotell Scandia). I [[1936]] flyttet Hanna og moren til kjelleren på [[Sangerhallen (Harstad)\|Sangerhallen]] i Strandgaten 36, et hus som brant ned i 1943) Som voksen ble Hanna i [[1948]] enslig mor til en datter, og bodde da sammen med sin mor på en kvistleilighet i «Tonehuset» i [[Asbjørn Selsbanes gate (Harstad)\|Asbjørn Selsbanes gate]] før hun reiste til slektninger i [[Narvik]] og fullførte realskolen der. I 1952 giftet hun seg med Bjarne Kvanmo, og med ham fikk hun to sønner.</onlyinclude>		<onlyinclude>Hanna Kvanmo var datter av fisker og frelsessoldat [[Kornelius Seberg Meyer Hansen]] fra [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]] og hermetikkfabrikkarbeider [[Johanna Katinka Klausen]] fra Garbogen ved [[Gryllefjord]] i [[Torsken kommune]].<noinclude><ref>Moren brukte bare Katinka som fornavn.</ref></noinclude> Foreldrene ble gift i [[1925]], og bodde de første årene sammen med hans familie i det såkalte «Tusenhjemmet» på [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]]. Fattigdom og trangboddhet ble for krevende for familien og førte til at Hanna og hennes mor flyttet for seg selv. De bodde på flere steder, deriblant i «[[Trevarefabrikken (Harstad)\|Trevarefabrikken]]» i [[Harstadhamn]], på ett rom hos familien Prestvann i et tilbygg til [[Kaffistova]]-gården i [[Rikard Kaarbøs gate]] 6. Tilbygget sto på pæler i sjøen. De bodde en kort tid på Samarabben før de flyttet til Skolegata 5 (tidligere hotell Scandia). I [[1936]] flyttet Hanna og moren til kjelleren på [[Sangerhallen (Harstad)\|Sangerhallen]] i Strandgaten 36, et hus som brant ned i 1943. Som voksen ble Hanna i [[1948]] enslig mor til en datter, og bodde da sammen med sin mor på en kvistleilighet i «Tonehuset» i [[Asbjørn Selsbanes gate (Harstad)\|Asbjørn Selsbanes gate]] før hun reiste til slektninger i [[Narvik]] og fullførte realskolen der. I 1952 giftet hun seg med Bjarne Kvanmo, og med ham fikk hun to sønner.</onlyinclude>

	Faren var soldat i [[frelsesarméen]] og hadde ulønnet jobb som bud i [[Rikard Kaarbøs gate 10, Harstad\|Hotell Royal]] - og bodde på et kvistrom i hotellet. Senere flyttet han nordover til [[Båtsfjord]] og slo seg ned der.		Faren var soldat i [[frelsesarméen]] og hadde ulønnet jobb som bud i [[Rikard Kaarbøs gate 10, Harstad\|Hotell Royal]] - og bodde på et kvistrom i hotellet. Senere flyttet han nordover til [[Båtsfjord]] og slo seg ned der.

	== Dømt for landssvik ==		== Dømt for landssvik ==

Aslak Kittelsen på 7. nov. 2025 kl. 12:16

2025-11-07T12:16:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2025 kl. 12:16
Linje 4:		Linje 4:
	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	{{Thumb\|Trevarefabrikken.jpg\|Hanna Kvanmo bodde flere steder i sin barndoms Harstad - bl.a. her i den såkalte [[Trevarefabrikken]] i [[Tordenskioldsgate 12]] i Harstadhamn.\|Gunnar Reppen 2007.}}		{{Thumb\|Trevarefabrikken.jpg\|Hanna Kvanmo bodde flere steder i sin barndoms Harstad - bl.a. her i den såkalte [[Trevarefabrikken]] i [[Tordenskioldsgate 12]] i Harstadhamn.\|Gunnar Reppen 2007.}}
	<onlyinclude>Hanna Kvanmo var datter av fisker og frelsessoldat [[Kornelius Seberg Meyer Hansen]] fra [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]] og hermetikkfabrikkarbeider [[Johanna Katinka Klausen]] fra Garbogen ved [[Gryllefjord]] i [[Torsken kommune]]. Moren brukte bare Katinka som fornavn. Foreldrene ble gift i [[1925]], og bodde de første årene sammen med hans familie i det såkalte «Tusenhjemmet» på [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]]. Fattigdom og trangboddhet ble for krevende for familien og førte til at Hanna og hennes mor flyttet for seg selv. De bodde på flere steder, deriblant i «[[Trevarefabrikken (Harstad)\|Trevarefabrikken]]» i [[Harstadhamn]], på ett rom hos familien Prestvann i et tilbygg til [[Kaffistova]]-gården i [[Rikard Kaarbøs gate]] 6. Tilbygget sto på pæler i sjøen. De bodde en kort tid på Samarabben før de flyttet til Skolegata 5 (tidligere hotell Scandia). I [[1936]] flyttet Hanna og moren til kjelleren på [[Sangerhallen (Harstad)\|Sangerhallen]] i Strandgaten 36, et hus som brant ned i 1943) Som voksen ble Hanna i [[1948]] enslig mor til en datter, og bodde da sammen med sin mor på en kvistleilighet i «Tonehuset» i [[Asbjørn Selsbanes gate (Harstad)\|Asbjørn Selsbanes gate]] før hun reiste til slektninger i [[Narvik]] og fullførte realskolen der. I 1952 giftet hun seg med Bjarne Kvanmo, og med ham fikk hun to sønner.</onlyinclude>		<onlyinclude>Hanna Kvanmo var datter av fisker og frelsessoldat [[Kornelius Seberg Meyer Hansen]] fra [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]] og hermetikkfabrikkarbeider [[Johanna Katinka Klausen]] fra Garbogen ved [[Gryllefjord]] i [[Torsken kommune]].<noinclude><ref>Moren brukte bare Katinka som fornavn.</ref></noinclude> Foreldrene ble gift i [[1925]], og bodde de første årene sammen med hans familie i det såkalte «Tusenhjemmet» på [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]]. Fattigdom og trangboddhet ble for krevende for familien og førte til at Hanna og hennes mor flyttet for seg selv. De bodde på flere steder, deriblant i «[[Trevarefabrikken (Harstad)\|Trevarefabrikken]]» i [[Harstadhamn]], på ett rom hos familien Prestvann i et tilbygg til [[Kaffistova]]-gården i [[Rikard Kaarbøs gate]] 6. Tilbygget sto på pæler i sjøen. De bodde en kort tid på Samarabben før de flyttet til Skolegata 5 (tidligere hotell Scandia). I [[1936]] flyttet Hanna og moren til kjelleren på [[Sangerhallen (Harstad)\|Sangerhallen]] i Strandgaten 36, et hus som brant ned i 1943) Som voksen ble Hanna i [[1948]] enslig mor til en datter, og bodde da sammen med sin mor på en kvistleilighet i «Tonehuset» i [[Asbjørn Selsbanes gate (Harstad)\|Asbjørn Selsbanes gate]] før hun reiste til slektninger i [[Narvik]] og fullførte realskolen der. I 1952 giftet hun seg med Bjarne Kvanmo, og med ham fikk hun to sønner.</onlyinclude>

	Faren var soldat i [[frelsesarméen]] og hadde ulønnet jobb som bud i [[Rikard Kaarbøs gate 10, Harstad\|Hotell Royal]] - og bodde på et kvistrom i hotellet. Senere flyttet han nordover til [[Båtsfjord]] og slo seg ned der.		Faren var soldat i [[frelsesarméen]] og hadde ulønnet jobb som bud i [[Rikard Kaarbøs gate 10, Harstad\|Hotell Royal]] - og bodde på et kvistrom i hotellet. Senere flyttet han nordover til [[Båtsfjord]] og slo seg ned der.
Linje 34:		Linje 34:
	== Anekdote ==		== Anekdote ==

	Under okkupasjonstiden hadde tyskerne rekvirert Sangerhallen, og der hadde de ofte fester., til sjenanse for Hanna og hennes mor som bodde i kjelleren. Etter en fest i lokalet oppdaget de at det begynte å dryppe brennevin i hodet på dem. Noe måtte ha skjedd med brennevinslageret ovenpå. De edle dråpene ble møysommelig samlet opp i bøtter og spann, og deretter ble de silt rent for muselort og skitt. Fire flasker dyrebart brennevin ble det, som representerte en betydelig verdi på svarebørsmarkedet. For brennevinspengene kunne damene kjøpe to kåper, to kjoler, noe undertøy og to par strømper i silke og lin. (Fra Hanna Kvanmos bok ~~«Dommen»~~.)		Under okkupasjonstiden hadde tyskerne rekvirert Sangerhallen, og der hadde de ofte fester., til sjenanse for Hanna og hennes mor som bodde i kjelleren. Etter en fest i lokalet oppdaget de at det begynte å dryppe brennevin i hodet på dem. Noe måtte ha skjedd med brennevinslageret ovenpå. De edle dråpene ble møysommelig samlet opp i bøtter og spann, og deretter ble de silt rent for muselort og skitt. Fire flasker dyrebart brennevin ble det, som representerte en betydelig verdi på svarebørsmarkedet. For brennevinspengene kunne damene kjøpe to kåper, to kjoler, noe undertøy og to par strømper i silke og lin. <ref>Fra Hanna Kvanmos bok ''Dommen''.</ref>

			== Fotnoter ==
			<references/>

	==Kilder==		==Kilder==
Linje 40:		Linje 43:
	* Brox, Ottar: ''Hanna Kvanmo : en bok om Hanna Kvanmo, med flere av Norges ledende politikere som forfattere.'' Sosialistisk opplysningsforbund, 1989. ISBN 8256501200. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014040408355}}		* Brox, Ottar: ''Hanna Kvanmo : en bok om Hanna Kvanmo, med flere av Norges ledende politikere som forfattere.'' Sosialistisk opplysningsforbund, 1989. ISBN 8256501200. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014040408355}}
	* Gogstad, Anders Chr. «Gjemt eller glemt: Norske kvinner i tysk sanitetstjeneste under Den annen verdenskrig» i Michael, Det norske medicinske samfund 4/2008.		* Gogstad, Anders Chr. «Gjemt eller glemt: Norske kvinner i tysk sanitetstjeneste under Den annen verdenskrig» i Michael, Det norske medicinske samfund 4/2008.
	*{{WP-lenke\|Hanna Kvanmo\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Hanna Kvanmo\|nb}}.
	*[https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representant/?perid=HAKV Hanna Kvanmo] på Stortingets hjemmeside		* [https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representant/?perid=HAKV Hanna Kvanmo] på Stortingets hjemmeside

	{{DEFAULTSORT:Kvanmo, Hanna.}}		{{DEFAULTSORT:Kvanmo, Hanna.}}
Linje 52:		Linje 55:
	[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]		[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
	[[Kategori:SV-politikere]]		[[Kategori:SV-politikere]]

	{{F2}}		{{F2}}
	{{Kvinner i lokalhistoria}}		{{Kvinner i lokalhistoria}}
	{{bm}}		{{bm}}

Aslak Kittelsen på 7. nov. 2025 kl. 12:13

2025-11-07T12:13:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2025 kl. 12:13
Linje 4:		Linje 4:
	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	{{Thumb\|Trevarefabrikken.jpg\|Hanna Kvanmo bodde flere steder i sin barndoms Harstad - bl.a. her i den såkalte [[Trevarefabrikken]] i [[Tordenskioldsgate 12]] i Harstadhamn.\|Gunnar Reppen 2007.}}		{{Thumb\|Trevarefabrikken.jpg\|Hanna Kvanmo bodde flere steder i sin barndoms Harstad - bl.a. her i den såkalte [[Trevarefabrikken]] i [[Tordenskioldsgate 12]] i Harstadhamn.\|Gunnar Reppen 2007.}}
	<onlyinclude>~~Hun~~ var datter av fisker og frelsessoldat [[Kornelius Seberg Meyer Hansen]], [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]] og hermetikkfabrikkarbeider [[Johanna Katinka Klausen]] fra Garbogen ved [[Gryllefjord]] i [[Torsken kommune]]. ~~(Hun~~ brukte bare Katinka som fornavn). Foreldrene ble gift i [[1925]] og bodde de første årene sammen med hans familie i det såkalte «Tusenhjemmet» på [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]]. Fattigdom og trangboddhet ble for krevende for familien og førte til at Hanna og hennes mor flyttet for seg selv. De bodde på flere steder, ~~bl.a.~~ i «[[Trevarefabrikken (Harstad)\|Trevarefabrikken]]» i [[Harstadhamn]], på ett rom hos familien Prestvann i et tilbygg til [[Kaffistova]]-gården i [[Rikard Kaarbøs gate]] 6. Tilbygget sto på pæler i sjøen. De bodde en kort tid på Samarabben før de flyttet til Skolegata 5 (tidligere hotell Scandia). I [[1936]] flyttet Hanna og moren til kjelleren på [[Sangerhallen (Harstad)\|Sangerhallen]]~~. (Huset, som hadde adresse~~ Strandgaten 36, brant ned i 1943). Som voksen ble Hanna i [[1948]] enslig mor til en datter og bodde da sammen med sin mor på en kvistleilighet i «Tonehuset» i [[Asbjørn Selsbanes gate (Harstad)\|Asbjørn Selsbanes gate]] før hun reiste til slektninger i [[Narvik]] og fullførte realskolen der. I 1952 giftet hun seg med Bjarne Kvanmo~~. Med~~ ham fikk hun to sønner.</onlyinclude>		<onlyinclude>Hanna Kvanmo var datter av fisker og frelsessoldat [[Kornelius Seberg Meyer Hansen]] fra [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]] og hermetikkfabrikkarbeider [[Johanna Katinka Klausen]] fra Garbogen ved [[Gryllefjord]] i [[Torsken kommune]]. Moren brukte bare Katinka som fornavn. Foreldrene ble gift i [[1925]], og bodde de første årene sammen med hans familie i det såkalte «Tusenhjemmet» på [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]]. Fattigdom og trangboddhet ble for krevende for familien og førte til at Hanna og hennes mor flyttet for seg selv. De bodde på flere steder, deriblant i «[[Trevarefabrikken (Harstad)\|Trevarefabrikken]]» i [[Harstadhamn]], på ett rom hos familien Prestvann i et tilbygg til [[Kaffistova]]-gården i [[Rikard Kaarbøs gate]] 6. Tilbygget sto på pæler i sjøen. De bodde en kort tid på Samarabben før de flyttet til Skolegata 5 (tidligere hotell Scandia). I [[1936]] flyttet Hanna og moren til kjelleren på [[Sangerhallen (Harstad)\|Sangerhallen]] i Strandgaten 36, et hus som brant ned i 1943) Som voksen ble Hanna i [[1948]] enslig mor til en datter, og bodde da sammen med sin mor på en kvistleilighet i «Tonehuset» i [[Asbjørn Selsbanes gate (Harstad)\|Asbjørn Selsbanes gate]] før hun reiste til slektninger i [[Narvik]] og fullførte realskolen der. I 1952 giftet hun seg med Bjarne Kvanmo, og med ham fikk hun to sønner.</onlyinclude>

	Faren var soldat i [[frelsesarméen]] og hadde ulønnet jobb som bud i [[Rikard Kaarbøs gate 10, Harstad\|Hotell Royal]] - og bodde på et kvistrom i hotellet. Senere flyttet han nordover til [[Båtsfjord]] og slo seg ned der.		Faren var soldat i [[frelsesarméen]] og hadde ulønnet jobb som bud i [[Rikard Kaarbøs gate 10, Harstad\|Hotell Royal]] - og bodde på et kvistrom i hotellet. Senere flyttet han nordover til [[Båtsfjord]] og slo seg ned der.
Linje 34:		Linje 34:
	== Anekdote ==		== Anekdote ==

	Under okkupasjonstiden hadde tyskerne rekvirert Sangerhallen, og der hadde de ofte fester. ~~Dette~~ til sjenanse for Hanna og hennes mor som bodde i kjelleren. Etter en fest i lokalet oppdaget de at det begynte å dryppe brennevin i ~~hodene~~ på dem. Noe måtte ha skjedd med brennevinslageret ovenpå. ~~Dråpene~~ ble møysommelig samlet opp i bøtter og spann~~. Deretter~~ ble de silt rent for muselort og skitt. Fire flasker dyrebart brennevin ble det, som representerte en betydelig verdi på svarebørsmarkedet. For brennevinspengene kunne damene kjøpe to kåper, to kjoler, noe undertøy og to par strømper i silke og lin. (Fra Hanna Kvanmos bok «Dommen».)		Under okkupasjonstiden hadde tyskerne rekvirert Sangerhallen, og der hadde de ofte fester., til sjenanse for Hanna og hennes mor som bodde i kjelleren. Etter en fest i lokalet oppdaget de at det begynte å dryppe brennevin i hodet på dem. Noe måtte ha skjedd med brennevinslageret ovenpå. De edle dråpene ble møysommelig samlet opp i bøtter og spann, og deretter ble de silt rent for muselort og skitt. Fire flasker dyrebart brennevin ble det, som representerte en betydelig verdi på svarebørsmarkedet. For brennevinspengene kunne damene kjøpe to kåper, to kjoler, noe undertøy og to par strømper i silke og lin. (Fra Hanna Kvanmos bok «Dommen».)

	==Kilder==		==Kilder==

Aslak Kittelsen på 7. nov. 2025 kl. 12:05

2025-11-07T12:05:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2025 kl. 12:05
Linje 4:		Linje 4:
	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	{{Thumb\|Trevarefabrikken.jpg\|Hanna Kvanmo bodde flere steder i sin barndoms Harstad - bl.a. her i den såkalte [[Trevarefabrikken]] i [[Tordenskioldsgate 12]] i Harstadhamn.\|Gunnar Reppen 2007.}}		{{Thumb\|Trevarefabrikken.jpg\|Hanna Kvanmo bodde flere steder i sin barndoms Harstad - bl.a. her i den såkalte [[Trevarefabrikken]] i [[Tordenskioldsgate 12]] i Harstadhamn.\|Gunnar Reppen 2007.}}
	<onlyinclude>Hun var datter av fisker og frelsessoldat [[Kornelius Seberg Meyer Hansen]], [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]] og hermetikkfabrikkarbeider [[Johanna Katinka Klausen]] fra Garbogen ved [[Gryllefjord]] i [[Torsken kommune]]. (Hun brukte bare Katinka som fornavn). Foreldrene ble gift i [[1925]] og bodde de første årene sammen med hans familie i det såkalte «Tusenhjemmet» på [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]]. Fattigdom og trangboddhet ble for krevende for familien og førte til at Hanna og hennes mor flyttet for seg selv. De bodde på flere steder, bl.a. i «[[Trevarefabrikken (Harstad)\|Trevarefabrikken]]» i [[Harstadhamn]], på ett rom hos familien Prestvann i et tilbygg til [[Kaffistova]]-gården i [[Rikard Kaarbøs gate]] 6. Tilbygget sto på pæler i sjøen. De bodde en kort tid på Samarabben før de flyttet til Skolegata 5 (tidligere hotell Scandia). I [[1936]] flyttet Hanna og moren til kjelleren på [[Sangerhallen (Harstad)\|Sangerhallen]]. (Huset, som hadde adresse Strandgaten 36, brant ned i 1943). Som voksen ble Hanna i [[1948]] enslig mor til en datter og bodde da sammen med sin mor på en kvistleilighet i «Tonehuset» i [[Asbjørn Selsbanes gate (Harstad)\|Asbjørn Selsbanes gate]] før hun reiste til slektninger i [[Narvik]] og fullførte realskolen der. I 1952 giftet hun seg med Bjarne Kvanmo. Med ham fikk hun to sønner.		<onlyinclude>Hun var datter av fisker og frelsessoldat [[Kornelius Seberg Meyer Hansen]], [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]] og hermetikkfabrikkarbeider [[Johanna Katinka Klausen]] fra Garbogen ved [[Gryllefjord]] i [[Torsken kommune]]. (Hun brukte bare Katinka som fornavn). Foreldrene ble gift i [[1925]] og bodde de første årene sammen med hans familie i det såkalte «Tusenhjemmet» på [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]]. Fattigdom og trangboddhet ble for krevende for familien og førte til at Hanna og hennes mor flyttet for seg selv. De bodde på flere steder, bl.a. i «[[Trevarefabrikken (Harstad)\|Trevarefabrikken]]» i [[Harstadhamn]], på ett rom hos familien Prestvann i et tilbygg til [[Kaffistova]]-gården i [[Rikard Kaarbøs gate]] 6. Tilbygget sto på pæler i sjøen. De bodde en kort tid på Samarabben før de flyttet til Skolegata 5 (tidligere hotell Scandia). I [[1936]] flyttet Hanna og moren til kjelleren på [[Sangerhallen (Harstad)\|Sangerhallen]]. (Huset, som hadde adresse Strandgaten 36, brant ned i 1943). Som voksen ble Hanna i [[1948]] enslig mor til en datter og bodde da sammen med sin mor på en kvistleilighet i «Tonehuset» i [[Asbjørn Selsbanes gate (Harstad)\|Asbjørn Selsbanes gate]] før hun reiste til slektninger i [[Narvik]] og fullførte realskolen der. I 1952 giftet hun seg med Bjarne Kvanmo. Med ham fikk hun to sønner.</onlyinclude>

	Faren var soldat i [[frelsesarméen]] og hadde ulønnet jobb som bud i [[Rikard Kaarbøs gate 10, Harstad\|Hotell Royal]] - og bodde på et kvistrom i hotellet. Senere flyttet han nordover til [[Båtsfjord]] og slo seg ned der.~~</onlyinclude>~~		Faren var soldat i [[frelsesarméen]] og hadde ulønnet jobb som bud i [[Rikard Kaarbøs gate 10, Harstad\|Hotell Royal]] - og bodde på et kvistrom i hotellet. Senere flyttet han nordover til [[Båtsfjord]] og slo seg ned der.

	== Dømt for landssvik ==		== Dømt for landssvik ==

Aslak Kittelsen: ingress

2025-11-07T12:05:03Z

ingress

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2025 kl. 12:05
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Hanna Kvanmo.jpg\|Hanna Kvanmo.}}~~</onlyinclude>~~		<onlyinclude>{{thumb\|Hanna Kvanmo.jpg\|Hanna Kvanmo.}}
	~~{{Thumb\|Trevarefabrikken.jpg\|Hanna Kvanmo bodde flere steder i sin barndoms Harstad - bl.a. her i den såkalte [[Trevarefabrikken]] i [[Tordenskioldsgate 12]] i Harstadhamn.\|Gunnar Reppen 2007.}}~~		'''[[Hanna Kvanmo\|Hanna Kristine Kvanmo]]''' (født 14. juni [[1926]] i [[Harstad]], død [[23. juni]] [[2005]] i [[Arendal]]) var politiker for [[Harstad SV\|SV]] ([[Sosialistisk Valgforbund]]/[[Sosialistisk Venstreparti]]). Hun representerte [[Nordland fylke\|Nordland]] på [[Stortinget]] i perioden 1973-1989, fra 1977 var hun også parlamentarisk leder. Kvanmo var dessuten delegat til FNs generalforsamling i 1975 og 1981, og medlem av [[Den norske Nobelkomité]] i perioden 1991-2002. Hun var populær også utenfor eget parti, og ifølge en leseravstemning i ''[[Dagbladet]]'' i 1985 var hun den norske kvinnen flest beundret. </onlyinclude>
	~~<onlyinclude>~~'''[[Hanna Kvanmo\|Hanna Kristine Kvanmo]]''' (født 14. juni [[1926]] i [[Harstad]], død [[23. juni]] [[2005]] i [[Arendal]]) var politiker for [[Harstad SV\|SV]] ~~</onlyinclude>~~ ([[Sosialistisk Valgforbund]]/[[Sosialistisk Venstreparti]]).

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
			{{Thumb\|Trevarefabrikken.jpg\|Hanna Kvanmo bodde flere steder i sin barndoms Harstad - bl.a. her i den såkalte [[Trevarefabrikken]] i [[Tordenskioldsgate 12]] i Harstadhamn.\|Gunnar Reppen 2007.}}
	<onlyinclude>Hun var datter av fisker og frelsessoldat [[Kornelius Seberg Meyer Hansen]], [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]] og hermetikkfabrikkarbeider [[Johanna Katinka Klausen]] fra Garbogen ved [[Gryllefjord]] i [[Torsken kommune]]. (Hun brukte bare Katinka som fornavn). Foreldrene ble gift i [[1925]] og bodde de første årene sammen med hans familie i det såkalte «Tusenhjemmet» på [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]]. Fattigdom og trangboddhet ble for krevende for familien og førte til at Hanna og hennes mor flyttet for seg selv. De bodde på flere steder, bl.a. i «[[Trevarefabrikken (Harstad)\|Trevarefabrikken]]» i [[Harstadhamn]], på ett rom hos familien Prestvann i et tilbygg til [[Kaffistova]]-gården i [[Rikard Kaarbøs gate]] 6. Tilbygget sto på pæler i sjøen. De bodde en kort tid på Samarabben før de flyttet til Skolegata 5 (tidligere hotell Scandia). I [[1936]] flyttet Hanna og moren til kjelleren på [[Sangerhallen (Harstad)\|Sangerhallen]]. (Huset, som hadde adresse Strandgaten 36, brant ned i 1943). Som voksen ble Hanna i [[1948]] enslig mor til en datter og bodde da sammen med sin mor på en kvistleilighet i «Tonehuset» i [[Asbjørn Selsbanes gate (Harstad)\|Asbjørn Selsbanes gate]] før hun reiste til slektninger i [[Narvik]] og fullførte realskolen der. I 1952 giftet hun seg med Bjarne Kvanmo. Med ham fikk hun to sønner.		<onlyinclude>Hun var datter av fisker og frelsessoldat [[Kornelius Seberg Meyer Hansen]], [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]] og hermetikkfabrikkarbeider [[Johanna Katinka Klausen]] fra Garbogen ved [[Gryllefjord]] i [[Torsken kommune]]. (Hun brukte bare Katinka som fornavn). Foreldrene ble gift i [[1925]] og bodde de første årene sammen med hans familie i det såkalte «Tusenhjemmet» på [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]]. Fattigdom og trangboddhet ble for krevende for familien og førte til at Hanna og hennes mor flyttet for seg selv. De bodde på flere steder, bl.a. i «[[Trevarefabrikken (Harstad)\|Trevarefabrikken]]» i [[Harstadhamn]], på ett rom hos familien Prestvann i et tilbygg til [[Kaffistova]]-gården i [[Rikard Kaarbøs gate]] 6. Tilbygget sto på pæler i sjøen. De bodde en kort tid på Samarabben før de flyttet til Skolegata 5 (tidligere hotell Scandia). I [[1936]] flyttet Hanna og moren til kjelleren på [[Sangerhallen (Harstad)\|Sangerhallen]]. (Huset, som hadde adresse Strandgaten 36, brant ned i 1943). Som voksen ble Hanna i [[1948]] enslig mor til en datter og bodde da sammen med sin mor på en kvistleilighet i «Tonehuset» i [[Asbjørn Selsbanes gate (Harstad)\|Asbjørn Selsbanes gate]] før hun reiste til slektninger i [[Narvik]] og fullførte realskolen der. I 1952 giftet hun seg med Bjarne Kvanmo. Med ham fikk hun to sønner.

	Faren var soldat i [[frelsesarméen]] og hadde ulønnet jobb som bud i [[Rikard Kaarbøs gate 10, Harstad\|Hotell Royal]] - og bodde på et kvistrom i hotellet. Senere flyttet han nordover til [[Båtsfjord]] og slo seg ned der.</onlyinclude>		Faren var soldat i [[frelsesarméen]] og hadde ulønnet jobb som bud i [[Rikard Kaarbøs gate 10, Harstad\|Hotell Royal]] - og bodde på et kvistrom i hotellet. Senere flyttet han nordover til [[Båtsfjord]] og slo seg ned der.</onlyinclude>
Linje 23:		Linje 22:
	I perioden [[1962]]-[[1973]] arbeidet Hanna Kvanmo som lærer ved [[Rana gymnas]] og ble valgt inn i formannskapet i [[Rana kommune]] fra [[1967]] til [[1975]] og som [[stortingsrepresentant]] for [[SV]] 1973-89. Da kom landssvikdommen opp igjen, og ble av enkelte brukt mot henne og partiet. I [[1990]] skrev hun boken ''Dommen'', som fortalte om hennes oppvekst i Harstad, grunner for å gå inn i Røde Kors og om hvordan hun opplevde rettsoppgjøret.		I perioden [[1962]]-[[1973]] arbeidet Hanna Kvanmo som lærer ved [[Rana gymnas]] og ble valgt inn i formannskapet i [[Rana kommune]] fra [[1967]] til [[1975]] og som [[stortingsrepresentant]] for [[SV]] 1973-89. Da kom landssvikdommen opp igjen, og ble av enkelte brukt mot henne og partiet. I [[1990]] skrev hun boken ''Dommen'', som fortalte om hennes oppvekst i Harstad, grunner for å gå inn i Røde Kors og om hvordan hun opplevde rettsoppgjøret.

	Men hun var en meget respektert politiker og fikk tverrpolitisk støtte i denne saken. I [[1977]]-[[1989]] var hun parlamentarisk leder for SV. Hun ble medlem av [[Den ~~Norske~~ Nobelkomité]] fra [[1991]] til [[2002]], og var viseformann mellom [[1993]] og [[1998]].		Men hun var en meget respektert politiker og fikk tverrpolitisk støtte i denne saken. I [[1977]]-[[1989]] var hun parlamentarisk leder for SV. Hun ble medlem av [[Den norske Nobelkomité]] fra [[1991]] til [[2002]], og var viseformann mellom [[1993]] og [[1998]].

	Hanna Kvanmo, som snakket flytende tysk og engelsk, var også delegat til FNs generalforsamling (1975 og 1981). Til tross for at SV i hennes stortingsperiode hadde den laveste oppslutning i partiets historie, var Hanna Kvanmo på samme tid en av venstresidens mest markante politikere. Hun oppnådde på [[1980-tallet]] stor personlig popularitet, også utenfor eget parti. I en leseravstemning i [[Dagbladet]] i [[1985]] ble hun kåret til den norske kvinnen som flest beundret.</onlyinclude>		Hanna Kvanmo, som snakket flytende tysk og engelsk, var også delegat til FNs generalforsamling (1975 og 1981). Til tross for at SV i hennes stortingsperiode hadde den laveste oppslutning i partiets historie, var Hanna Kvanmo på samme tid en av venstresidens mest markante politikere. Hun oppnådde på [[1980-tallet]] stor personlig popularitet, også utenfor eget parti. I en leseravstemning i ''[[Dagbladet]]'' i [[1985]] ble hun kåret til den norske kvinnen som flest beundret.</onlyinclude>

	== Bokutgivelser ==		== Bokutgivelser ==

Cnyborg på 8. apr. 2025 kl. 12:31

2025-04-08T12:31:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2025 kl. 12:31
Linje 41:		Linje 41:
	* Brox, Ottar: ''Hanna Kvanmo : en bok om Hanna Kvanmo, med flere av Norges ledende politikere som forfattere.'' Sosialistisk opplysningsforbund, 1989. ISBN 8256501200. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014040408355}}		* Brox, Ottar: ''Hanna Kvanmo : en bok om Hanna Kvanmo, med flere av Norges ledende politikere som forfattere.'' Sosialistisk opplysningsforbund, 1989. ISBN 8256501200. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014040408355}}
	* Gogstad, Anders Chr. «Gjemt eller glemt: Norske kvinner i tysk sanitetstjeneste under Den annen verdenskrig» i Michael, Det norske medicinske samfund 4/2008.		* Gogstad, Anders Chr. «Gjemt eller glemt: Norske kvinner i tysk sanitetstjeneste under Den annen verdenskrig» i Michael, Det norske medicinske samfund 4/2008.
	*{{Wp-lenke\|Hanna Kvanmo\|nb}}.		*{{WP-lenke\|Hanna Kvanmo\|nb}}.
	*[https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representant/?perid=HAKV Hanna Kvanmo] på Stortingets hjemmeside		*[https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representant/?perid=HAKV Hanna Kvanmo] på Stortingets hjemmeside

Cnyborg på 8. apr. 2025 kl. 12:31

2025-04-08T12:31:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2025 kl. 12:31
Linje 40:		Linje 40:
	* {{Hbr1-1\|pc00000003329271\|Hanna Kvanmo}}.		* {{Hbr1-1\|pc00000003329271\|Hanna Kvanmo}}.
	* Brox, Ottar: ''Hanna Kvanmo : en bok om Hanna Kvanmo, med flere av Norges ledende politikere som forfattere.'' Sosialistisk opplysningsforbund, 1989. ISBN 8256501200. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014040408355}}		* Brox, Ottar: ''Hanna Kvanmo : en bok om Hanna Kvanmo, med flere av Norges ledende politikere som forfattere.'' Sosialistisk opplysningsforbund, 1989. ISBN 8256501200. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014040408355}}
	* ~~{{Kilde artikkel\|forfatter=~~Gogstad, Anders Chr.~~\|tittel=Gjemt~~ eller glemt: Norske kvinner i tysk sanitetstjeneste under Den annen ~~verdenskrig\|publikasjon=~~Michael, Det norske medicinske samfund~~\|utgivelsesår=2008\|nummer=~~4~~\|side=333\|url=http:~~/~~/michaelquarterly.no/index.php?seks_id=72709&treeRoot=72517&element=Subsek3&a=1\|besøksdato=26~~. ~~juli 2015}}~~		* Gogstad, Anders Chr. «Gjemt eller glemt: Norske kvinner i tysk sanitetstjeneste under Den annen verdenskrig» i Michael, Det norske medicinske samfund 4/2008.
	*~~[http://no.wikipedia.org/wiki/Hanna_Kvanmo~~ Hanna Kvanmo~~] på no.wikipedia~~.~~org~~		*{{Wp-lenke\|Hanna Kvanmo\|nb}}.
	*[https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representant/?perid=HAKV Hanna Kvanmo] på Stortingets hjemmeside		*[https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representant/?perid=HAKV Hanna Kvanmo] på Stortingets hjemmeside

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:39:25Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:39
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Hanna Kvanmo.jpg\|Hanna Kvanmo.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Hanna Kvanmo.jpg\|Hanna Kvanmo.}}</onlyinclude>
	{{~~thumb høyre~~\|Trevarefabrikken.jpg\|Hanna Kvanmo bodde flere steder i sin barndoms Harstad - bl.a. her i den såkalte [[Trevarefabrikken]] i [[Tordenskioldsgate 12]] i Harstadhamn.\|Gunnar Reppen 2007.}}		{{Thumb\|Trevarefabrikken.jpg\|Hanna Kvanmo bodde flere steder i sin barndoms Harstad - bl.a. her i den såkalte [[Trevarefabrikken]] i [[Tordenskioldsgate 12]] i Harstadhamn.\|Gunnar Reppen 2007.}}
	<onlyinclude>'''[[Hanna Kvanmo\|Hanna Kristine Kvanmo]]''' (født 14. juni [[1926]] i [[Harstad]], død [[23. juni]] [[2005]] i [[Arendal]]) var politiker for [[Harstad SV\|SV]] </onlyinclude> ([[Sosialistisk Valgforbund]]/[[Sosialistisk Venstreparti]]).		<onlyinclude>'''[[Hanna Kvanmo\|Hanna Kristine Kvanmo]]''' (født 14. juni [[1926]] i [[Harstad]], død [[23. juni]] [[2005]] i [[Arendal]]) var politiker for [[Harstad SV\|SV]] </onlyinclude> ([[Sosialistisk Valgforbund]]/[[Sosialistisk Venstreparti]]).

Cnyborg: Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

2023-11-30T09:51:28Z

Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 09:51
Linje 28:		Linje 28:

	== Bokutgivelser ==		== Bokutgivelser ==
	* Kvanmo, Hanna: ''Derfor.'' [[Cappelen forlag]] 1985. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2007080301038}}		* Kvanmo, Hanna: ''Derfor.'' [[Cappelen forlag]] 1985. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007080301038}}
	* Kvanmo, Hanna: ''Glis.'' [[Samlaget]] 1986. ISBN: 9788252126495. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2013052906016}}		* Kvanmo, Hanna: ''Glis.'' [[Samlaget]] 1986. ISBN: 9788252126495. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013052906016}}
	* Kvanmo, Hanna: ''Dommen.'' Gyldendahl 1990. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2007091204021}}		* Kvanmo, Hanna: ''Dommen.'' Gyldendahl 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007091204021}}
	* Kvanmo, Hanna og A. Rygnestad: ''Anders Langes saga''. 1993. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2010120906039}}		* Kvanmo, Hanna og A. Rygnestad: ''Anders Langes saga''. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010120906039}}

	== Anekdote ==		== Anekdote ==
Linje 39:		Linje 39:
	==Kilder==		==Kilder==
	* {{Hbr1-1\|pc00000003329271\|Hanna Kvanmo}}.		* {{Hbr1-1\|pc00000003329271\|Hanna Kvanmo}}.
	* Brox, Ottar: ''Hanna Kvanmo : en bok om Hanna Kvanmo, med flere av Norges ledende politikere som forfattere.'' Sosialistisk opplysningsforbund, 1989. ISBN 8256501200. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2014040408355}}		* Brox, Ottar: ''Hanna Kvanmo : en bok om Hanna Kvanmo, med flere av Norges ledende politikere som forfattere.'' Sosialistisk opplysningsforbund, 1989. ISBN 8256501200. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014040408355}}
	* {{Kilde artikkel\|forfatter=Gogstad, Anders Chr.\|tittel=Gjemt eller glemt: Norske kvinner i tysk sanitetstjeneste under Den annen verdenskrig\|publikasjon=Michael, Det norske medicinske samfund\|utgivelsesår=2008\|nummer=4\|side=333\|url=http://michaelquarterly.no/index.php?seks_id=72709&treeRoot=72517&element=Subsek3&a=1\|besøksdato=26. juli 2015}}		* {{Kilde artikkel\|forfatter=Gogstad, Anders Chr.\|tittel=Gjemt eller glemt: Norske kvinner i tysk sanitetstjeneste under Den annen verdenskrig\|publikasjon=Michael, Det norske medicinske samfund\|utgivelsesår=2008\|nummer=4\|side=333\|url=http://michaelquarterly.no/index.php?seks_id=72709&treeRoot=72517&element=Subsek3&a=1\|besøksdato=26. juli 2015}}
	*[http://no.wikipedia.org/wiki/Hanna_Kvanmo Hanna Kvanmo] på no.wikipedia.org		*[http://no.wikipedia.org/wiki/Hanna_Kvanmo Hanna Kvanmo] på no.wikipedia.org

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:39
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Hanna Kvanmo.jpg\|Hanna Kvanmo.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Hanna Kvanmo.jpg\|Hanna Kvanmo.}}</onlyinclude>
	{{~~thumb høyre~~\|Trevarefabrikken.jpg\|Hanna Kvanmo bodde flere steder i sin barndoms Harstad - bl.a. her i den såkalte [[Trevarefabrikken]] i [[Tordenskioldsgate 12]] i Harstadhamn.\|Gunnar Reppen 2007.}}		{{Thumb\|Trevarefabrikken.jpg\|Hanna Kvanmo bodde flere steder i sin barndoms Harstad - bl.a. her i den såkalte [[Trevarefabrikken]] i [[Tordenskioldsgate 12]] i Harstadhamn.\|Gunnar Reppen 2007.}}
	<onlyinclude>'''[[Hanna Kvanmo\|Hanna Kristine Kvanmo]]''' (født 14. juni [[1926]] i [[Harstad]], død [[23. juni]] [[2005]] i [[Arendal]]) var politiker for [[Harstad SV\|SV]] </onlyinclude> ([[Sosialistisk Valgforbund]]/[[Sosialistisk Venstreparti]]).		<onlyinclude>'''[[Hanna Kvanmo\|Hanna Kristine Kvanmo]]''' (født 14. juni [[1926]] i [[Harstad]], død [[23. juni]] [[2005]] i [[Arendal]]) var politiker for [[Harstad SV\|SV]] </onlyinclude> ([[Sosialistisk Valgforbund]]/[[Sosialistisk Venstreparti]]).