Hanna Mustaparta (1906–1993) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.desember +. desember)

2025-04-25T12:25:55Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.desember +. desember)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:25
Linje 12:		Linje 12:
	god og praktisk innsikt, som kom til god nytte under medisinsk embetseksamen i [[1936]], og senere i hennes virke som lege.		god og praktisk innsikt, som kom til god nytte under medisinsk embetseksamen i [[1936]], og senere i hennes virke som lege.

	Etter avsluttede studier kom hun tilbake til Harstad og hadde en tid legekontor i Strandgata 8 (over Harstad Bokhandel). Hun giftet seg i [[1940]] med Andreas Hernes. De bodde i Klæbo-gården, [[Strandgata 22]], der de også en tid hadde kontor for hver sin privatpraksis. Hun som lege og han som veterinær. Som kvinnelig lege var hun avholdt og verdsatt, og pasientene kunne komme helt fra [[Lofoten]] og [[Vesterålen]] for å konsultere henne. I [[1949]] flyttet ekteparet med sønnen til Bodø og fortsatte praksisene sine der. De hadde da tre barn: Johan Andreas Hernes, født [[2.desember]] [[1941]], Guttorm Hernes, født [[23. mai]] [[1946]] – død [[23. juli]] 2007 og Brynjulf Hernes, født [[11. januar]] [[1948]] - død [[10. mai]] [[2006]].		Etter avsluttede studier kom hun tilbake til Harstad og hadde en tid legekontor i Strandgata 8 (over Harstad Bokhandel). Hun giftet seg i [[1940]] med Andreas Hernes. De bodde i Klæbo-gården, [[Strandgata 22]], der de også en tid hadde kontor for hver sin privatpraksis. Hun som lege og han som veterinær. Som kvinnelig lege var hun avholdt og verdsatt, og pasientene kunne komme helt fra [[Lofoten]] og [[Vesterålen]] for å konsultere henne. I [[1949]] flyttet ekteparet med sønnen til Bodø og fortsatte praksisene sine der. De hadde da tre barn: Johan Andreas Hernes, født [[2. desember]] [[1941]], Guttorm Hernes, født [[23. mai]] [[1946]] – død [[23. juli]] 2007 og Brynjulf Hernes, født [[11. januar]] [[1948]] - død [[10. mai]] [[2006]].

	Da [[Finland]] kom i krig i [[1939]] hadde norske kvinner organisert hjelpearbeid. Nå følte man at også Norge kunne bli dratt med i krigen, og [[Harstad Kvinneråd]] ble opprettet for å gjøre sin del av forberedelsene til den sivile beredskapen. Hanna Mustaparta og [[Bergljot Trolie]] var blant initiativtakerne. På kort tid meldte det seg 350 frivillige kvinner, som ble organisert i spesialgrupper for ulike oppdrag. Mottoet var: «Det er for sent å organisere hjelpen i det øyeblikk man trenger den.»		Da [[Finland]] kom i krig i [[1939]] hadde norske kvinner organisert hjelpearbeid. Nå følte man at også Norge kunne bli dratt med i krigen, og [[Harstad Kvinneråd]] ble opprettet for å gjøre sin del av forberedelsene til den sivile beredskapen. Hanna Mustaparta og [[Bergljot Trolie]] var blant initiativtakerne. På kort tid meldte det seg 350 frivillige kvinner, som ble organisert i spesialgrupper for ulike oppdrag. Mottoet var: «Det er for sent å organisere hjelpen i det øyeblikk man trenger den.»

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.juli +. juli)

2025-04-25T12:08:15Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.juli +. juli)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:08
Linje 12:		Linje 12:
	god og praktisk innsikt, som kom til god nytte under medisinsk embetseksamen i [[1936]], og senere i hennes virke som lege.		god og praktisk innsikt, som kom til god nytte under medisinsk embetseksamen i [[1936]], og senere i hennes virke som lege.

	Etter avsluttede studier kom hun tilbake til Harstad og hadde en tid legekontor i Strandgata 8 (over Harstad Bokhandel). Hun giftet seg i [[1940]] med Andreas Hernes. De bodde i Klæbo-gården, [[Strandgata 22]], der de også en tid hadde kontor for hver sin privatpraksis. Hun som lege og han som veterinær. Som kvinnelig lege var hun avholdt og verdsatt, og pasientene kunne komme helt fra [[Lofoten]] og [[Vesterålen]] for å konsultere henne. I [[1949]] flyttet ekteparet med sønnen til Bodø og fortsatte praksisene sine der. De hadde da tre barn: Johan Andreas Hernes, født [[2.desember]] [[1941]], Guttorm Hernes, født [[23. mai]] [[1946]] – død [[23.juli]] 2007 og Brynjulf Hernes, født [[11. januar]] [[1948]] - død [[10. mai]] [[2006]].		Etter avsluttede studier kom hun tilbake til Harstad og hadde en tid legekontor i Strandgata 8 (over Harstad Bokhandel). Hun giftet seg i [[1940]] med Andreas Hernes. De bodde i Klæbo-gården, [[Strandgata 22]], der de også en tid hadde kontor for hver sin privatpraksis. Hun som lege og han som veterinær. Som kvinnelig lege var hun avholdt og verdsatt, og pasientene kunne komme helt fra [[Lofoten]] og [[Vesterålen]] for å konsultere henne. I [[1949]] flyttet ekteparet med sønnen til Bodø og fortsatte praksisene sine der. De hadde da tre barn: Johan Andreas Hernes, født [[2.desember]] [[1941]], Guttorm Hernes, født [[23. mai]] [[1946]] – død [[23. juli]] 2007 og Brynjulf Hernes, født [[11. januar]] [[1948]] - død [[10. mai]] [[2006]].

	Da [[Finland]] kom i krig i [[1939]] hadde norske kvinner organisert hjelpearbeid. Nå følte man at også Norge kunne bli dratt med i krigen, og [[Harstad Kvinneråd]] ble opprettet for å gjøre sin del av forberedelsene til den sivile beredskapen. Hanna Mustaparta og [[Bergljot Trolie]] var blant initiativtakerne. På kort tid meldte det seg 350 frivillige kvinner, som ble organisert i spesialgrupper for ulike oppdrag. Mottoet var: «Det er for sent å organisere hjelpen i det øyeblikk man trenger den.»		Da [[Finland]] kom i krig i [[1939]] hadde norske kvinner organisert hjelpearbeid. Nå følte man at også Norge kunne bli dratt med i krigen, og [[Harstad Kvinneråd]] ble opprettet for å gjøre sin del av forberedelsene til den sivile beredskapen. Hanna Mustaparta og [[Bergljot Trolie]] var blant initiativtakerne. På kort tid meldte det seg 350 frivillige kvinner, som ble organisert i spesialgrupper for ulike oppdrag. Mottoet var: «Det er for sent å organisere hjelpen i det øyeblikk man trenger den.»

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:49:40Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:49
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Hanna Mustaparta (1906).JPG \|Lege Hanna Mustaparta. \|1940}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{Thumb\|Hanna Mustaparta (1906).JPG \|Lege Hanna Mustaparta. \|1940}}</onlyinclude>
	{{~~thumb høyre~~\|Lege Hanna Mustaparta 2.JPG\|Hanna Mustaparta og medstudenter med hestedratt sykevogn.\|1933}}		{{Thumb\|Lege Hanna Mustaparta 2.JPG\|Hanna Mustaparta og medstudenter med hestedratt sykevogn.\|1933}}
	<onlyinclude>'''[[Hanna Mustaparta (1906–1993)\|Hanna Mustaparta Hernes]]''' (født [[2. juni]] [[1906]] i [[Vadsø]], død [[6. mai]] [[1993]] i [[Bodø]]) var en av Norges kvinnelige pionerer innen medisinfaget og praktiserte som lege i [[Harstad]] og [[Bodø]]. Gift 1940 med veterinær Andreas Hernes (1906-1982).		<onlyinclude>'''[[Hanna Mustaparta (1906–1993)\|Hanna Mustaparta Hernes]]''' (født [[2. juni]] [[1906]] i [[Vadsø]], død [[6. mai]] [[1993]] i [[Bodø]]) var en av Norges kvinnelige pionerer innen medisinfaget og praktiserte som lege i [[Harstad]] og [[Bodø]]. Gift 1940 med veterinær Andreas Hernes (1906-1982).

Cnyborg: korr

2020-12-07T07:54:18Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2020 kl. 07:54
Linje 12:		Linje 12:
	god og praktisk innsikt, som kom til god nytte under medisinsk embetseksamen i [[1936]], og senere i hennes virke som lege.		god og praktisk innsikt, som kom til god nytte under medisinsk embetseksamen i [[1936]], og senere i hennes virke som lege.

	Etter avsluttede studier kom hun tilbake til Harstad og hadde en tid legekontor i Strandgata 8 (over Harstad Bokhandel). Hun giftet seg i [[1940]] med Andreas Hernes. De bodde i Klæbo-gården, [[Strandgata 22]], der de også en tid hadde kontor for hver sin privatpraksis. Hun som lege og han som veterinær. Som kvinnelig lege var hun avholdt og verdsatt, og pasientene kunne komme helt fra [[Lofoten]] og [[Vesterålen]] for å konsultere henne. I [[1949]] flyttet ekteparet med sønnen til Bodø og fortsatte praksisene sine der. De hadde da tre barn: Johan Andreas Hernes, født [[2.desember]] [[1941]], Guttorm Hernes, født [[23. mai]] [[1946]] – død [[23.juli]] 2007 og Brynjulf Hernes, født [[11. januar]] [[1948]] - død [[10.mai]] [[2006]].		Etter avsluttede studier kom hun tilbake til Harstad og hadde en tid legekontor i Strandgata 8 (over Harstad Bokhandel). Hun giftet seg i [[1940]] med Andreas Hernes. De bodde i Klæbo-gården, [[Strandgata 22]], der de også en tid hadde kontor for hver sin privatpraksis. Hun som lege og han som veterinær. Som kvinnelig lege var hun avholdt og verdsatt, og pasientene kunne komme helt fra [[Lofoten]] og [[Vesterålen]] for å konsultere henne. I [[1949]] flyttet ekteparet med sønnen til Bodø og fortsatte praksisene sine der. De hadde da tre barn: Johan Andreas Hernes, født [[2.desember]] [[1941]], Guttorm Hernes, født [[23. mai]] [[1946]] – død [[23.juli]] 2007 og Brynjulf Hernes, født [[11. januar]] [[1948]] - død [[10. mai]] [[2006]].

	Da [[Finland]] kom i krig i [[1939]] hadde norske kvinner organisert hjelpearbeid. Nå følte man at også Norge kunne bli dratt med i krigen, og [[Harstad Kvinneråd]] ble opprettet for å gjøre sin del av forberedelsene til den sivile beredskapen. Hanna Mustaparta og [[Bergljot Trolie]] var blant initiativtakerne. På kort tid meldte det seg 350 frivillige kvinner, som ble organisert i spesialgrupper for ulike oppdrag. Mottoet var: «Det er for sent å organisere hjelpen i det øyeblikk man trenger den.»		Da [[Finland]] kom i krig i [[1939]] hadde norske kvinner organisert hjelpearbeid. Nå følte man at også Norge kunne bli dratt med i krigen, og [[Harstad Kvinneråd]] ble opprettet for å gjøre sin del av forberedelsene til den sivile beredskapen. Hanna Mustaparta og [[Bergljot Trolie]] var blant initiativtakerne. På kort tid meldte det seg 350 frivillige kvinner, som ble organisert i spesialgrupper for ulike oppdrag. Mottoet var: «Det er for sent å organisere hjelpen i det øyeblikk man trenger den.»

JhsBot: bot: Retter artikkelnavn i oppslagsord

2020-11-30T13:59:31Z

bot: Retter artikkelnavn i oppslagsord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2020 kl. 13:59
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Hanna Mustaparta (1906).JPG \|Lege Hanna Mustaparta. \|1940}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Hanna Mustaparta (1906).JPG \|Lege Hanna Mustaparta. \|1940}}</onlyinclude>
	{{thumb høyre\|Lege Hanna Mustaparta 2.JPG\|Hanna Mustaparta og medstudenter med hestedratt sykevogn.\|1933}}		{{thumb høyre\|Lege Hanna Mustaparta 2.JPG\|Hanna Mustaparta og medstudenter med hestedratt sykevogn.\|1933}}
	<onlyinclude>'''[[Hanna Mustaparta (~~1906-1993~~)\|Hanna Mustaparta Hernes]]''' (født [[2. juni]] [[1906]] i [[Vadsø]], død [[6. mai]] [[1993]] i [[Bodø]]) var en av Norges kvinnelige pionerer innen medisinfaget og praktiserte som lege i [[Harstad]] og [[Bodø]]. Gift 1940 med veterinær Andreas Hernes (1906-1982).		<onlyinclude>'''[[Hanna Mustaparta (1906–1993)\|Hanna Mustaparta Hernes]]''' (født [[2. juni]] [[1906]] i [[Vadsø]], død [[6. mai]] [[1993]] i [[Bodø]]) var en av Norges kvinnelige pionerer innen medisinfaget og praktiserte som lege i [[Harstad]] og [[Bodø]]. Gift 1940 med veterinær Andreas Hernes (1906-1982).

	Hun kom til Harstad 12 år gammel da hennes foreldre, Frans Emil Mustaparta (1875-1948) og Hanna Mustaparta, født Harila (1876-1950), kjøpte [[Langnes gård]] på [[Berg (Harstad)\|Berg]] i daværende [[Trondenes kommune]] i [[1918]]. De kom fra Vadsø, og Frans drev fiske med eget fartøy – først med «Varangerfjord» og senere landnot med «Musta-Gavelen» ved siden av gårdsbruket. Han bygde også kai og brygge, fjøs, uthus og bolighus og brøt opp nye jordstykker.</onlyinclude>		Hun kom til Harstad 12 år gammel da hennes foreldre, Frans Emil Mustaparta (1875-1948) og Hanna Mustaparta, født Harila (1876-1950), kjøpte [[Langnes gård]] på [[Berg (Harstad)\|Berg]] i daværende [[Trondenes kommune]] i [[1918]]. De kom fra Vadsø, og Frans drev fiske med eget fartøy – først med «Varangerfjord» og senere landnot med «Musta-Gavelen» ved siden av gårdsbruket. Han bygde også kai og brygge, fjøs, uthus og bolighus og brøt opp nye jordstykker.</onlyinclude>

JhsBot: JhsBot flyttet siden Hanna Mustaparta (1906-1993) til Hanna Mustaparta (1906–1993): Robot: Flyttet side

2020-11-30T11:40:18Z

JhsBot flyttet siden Hanna Mustaparta (1906-1993) til Hanna Mustaparta (1906–1993): Robot: Flyttet side

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 30. nov. 2020 kl. 11:40
(Ingen forskjell)

Gunnar E. Kristiansen på 7. des. 2019 kl. 12:27

2019-12-07T12:27:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2019 kl. 12:27
Linje 42:		Linje 42:
	[[Kategori:Dødsfall i 1993]]		[[Kategori:Dødsfall i 1993]]
	[[Kategori:Leger]]		[[Kategori:Leger]]
			[[Kategori:Harstad Kvinneråd]]
	[[Kategori:NKP-politikere]]		[[Kategori:NKP-politikere]]
	{{f1}}		{{f1}}
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2019-05-29T20:17:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2019 kl. 20:17
Linje 45:		Linje 45:
	{{f1}}		{{f1}}
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
			{{bm}}

Gunnar Reppen på 19. okt. 2018 kl. 09:37

2018-10-19T09:37:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2018 kl. 09:37
Linje 25:		Linje 25:
	== Anekdote ==		== Anekdote ==
	Hanna Mustaparta var en av de få i Harstad som hadde egen bil (en Opel Olympia) før krigen i 1940. Det var oppsiktsvekkende i seg selv, men enda mer uvanlig var det nok for folk at en dame var i stand til å beherske den vanskelige kunsten å håndtere en bil. Vegene i Harstad og omegn var dårlige og så smale at to biler som regel ikke kunne møtes uten at den ene stoppet. Drosjene var i flertall, og der laget man regler om at de som var på veg ut av byen, hadde forkjørsrett.		Hanna Mustaparta var en av de få i Harstad som hadde egen bil (en Opel Olympia) før krigen i 1940. Det var oppsiktsvekkende i seg selv, men enda mer uvanlig var det nok for folk at en dame var i stand til å beherske den vanskelige kunsten å håndtere en bil. Vegene i Harstad og omegn var dårlige og så smale at to biler som regel ikke kunne møtes uten at den ene stoppet. Drosjene var i flertall, og der laget man regler om at de som var på veg ut av byen, hadde forkjørsrett.

			==Kvinners rett til å bli lege==
			Den første kvinnen i landet som utdannet seg til lege, måtte kjempe seg til den rette. Hun het [[Marie Spångberg Holth]]. Hun ble utdannet i 1893 etter at Stortinget i 1884 endelig vedtok loven som ga kvinner rett til å ta eksamen ved alle fakulteter og universiteteter.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Siri J: omlenking fra pekerside

2018-02-05T00:29:02Z

omlenking fra pekerside

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2018 kl. 00:29
Linje 3:		Linje 3:
	<onlyinclude>'''[[Hanna Mustaparta (1906-1993)\|Hanna Mustaparta Hernes]]''' (født [[2. juni]] [[1906]] i [[Vadsø]], død [[6. mai]] [[1993]] i [[Bodø]]) var en av Norges kvinnelige pionerer innen medisinfaget og praktiserte som lege i [[Harstad]] og [[Bodø]]. Gift 1940 med veterinær Andreas Hernes (1906-1982).		<onlyinclude>'''[[Hanna Mustaparta (1906-1993)\|Hanna Mustaparta Hernes]]''' (født [[2. juni]] [[1906]] i [[Vadsø]], død [[6. mai]] [[1993]] i [[Bodø]]) var en av Norges kvinnelige pionerer innen medisinfaget og praktiserte som lege i [[Harstad]] og [[Bodø]]. Gift 1940 med veterinær Andreas Hernes (1906-1982).

	Hun kom til Harstad 12 år gammel da hennes foreldre, Frans Emil Mustaparta (1875-1948) og Hanna Mustaparta, født Harila (1876-1950), kjøpte [[Langnes gård]] på [[Berg]] i daværende [[Trondenes kommune]] i [[1918]]. De kom fra Vadsø, og Frans drev fiske med eget fartøy – først med «Varangerfjord» og senere landnot med «Musta-Gavelen» ved siden av gårdsbruket. Han bygde også kai og brygge, fjøs, uthus og bolighus og brøt opp nye jordstykker.</onlyinclude>		Hun kom til Harstad 12 år gammel da hennes foreldre, Frans Emil Mustaparta (1875-1948) og Hanna Mustaparta, født Harila (1876-1950), kjøpte [[Langnes gård]] på [[Berg (Harstad)\|Berg]] i daværende [[Trondenes kommune]] i [[1918]]. De kom fra Vadsø, og Frans drev fiske med eget fartøy – først med «Varangerfjord» og senere landnot med «Musta-Gavelen» ved siden av gårdsbruket. Han bygde også kai og brygge, fjøs, uthus og bolighus og brøt opp nye jordstykker.</onlyinclude>

	Frans Emil og Hanna hadde to døtre (Anna og Hanna) og en sønn (Johan Mustaparta). Barna gikk på [[Ervik skole]] hos lærer [[Nils Reppen]]. Døtrene tok middelskoleeksamen i Harstad i 1922. Etter foreldrenes ønske reiste begge til [[Nordfjordeid landsgymnas]] og tok eksamen der 1924, mens sønnen Johan var den som skulle overta gården og notbruket. Anna var hele sitt yrkesaktive liv ansatt ved sorenskrivekontoret i Bodø og var gift med Nils Amundsen.		Frans Emil og Hanna hadde to døtre (Anna og Hanna) og en sønn (Johan Mustaparta). Barna gikk på [[Ervik skole]] hos lærer [[Nils Reppen]]. Døtrene tok middelskoleeksamen i Harstad i 1922. Etter foreldrenes ønske reiste begge til [[Nordfjordeid landsgymnas]] og tok eksamen der 1924, mens sønnen Johan var den som skulle overta gården og notbruket. Anna var hele sitt yrkesaktive liv ansatt ved sorenskrivekontoret i Bodø og var gift med Nils Amundsen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:49
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Hanna Mustaparta (1906).JPG \|Lege Hanna Mustaparta. \|1940}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{Thumb\|Hanna Mustaparta (1906).JPG \|Lege Hanna Mustaparta. \|1940}}</onlyinclude>
	{{~~thumb høyre~~\|Lege Hanna Mustaparta 2.JPG\|Hanna Mustaparta og medstudenter med hestedratt sykevogn.\|1933}}		{{Thumb\|Lege Hanna Mustaparta 2.JPG\|Hanna Mustaparta og medstudenter med hestedratt sykevogn.\|1933}}
	<onlyinclude>'''[[Hanna Mustaparta (1906–1993)\|Hanna Mustaparta Hernes]]''' (født [[2. juni]] [[1906]] i [[Vadsø]], død [[6. mai]] [[1993]] i [[Bodø]]) var en av Norges kvinnelige pionerer innen medisinfaget og praktiserte som lege i [[Harstad]] og [[Bodø]]. Gift 1940 med veterinær Andreas Hernes (1906-1982).		<onlyinclude>'''[[Hanna Mustaparta (1906–1993)\|Hanna Mustaparta Hernes]]''' (født [[2. juni]] [[1906]] i [[Vadsø]], død [[6. mai]] [[1993]] i [[Bodø]]) var en av Norges kvinnelige pionerer innen medisinfaget og praktiserte som lege i [[Harstad]] og [[Bodø]]. Gift 1940 med veterinær Andreas Hernes (1906-1982).

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2020 kl. 13:59
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Hanna Mustaparta (1906).JPG \|Lege Hanna Mustaparta. \|1940}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Hanna Mustaparta (1906).JPG \|Lege Hanna Mustaparta. \|1940}}</onlyinclude>
	{{thumb høyre\|Lege Hanna Mustaparta 2.JPG\|Hanna Mustaparta og medstudenter med hestedratt sykevogn.\|1933}}		{{thumb høyre\|Lege Hanna Mustaparta 2.JPG\|Hanna Mustaparta og medstudenter med hestedratt sykevogn.\|1933}}
	<onlyinclude>'''[[Hanna Mustaparta (~~1906-1993~~)\|Hanna Mustaparta Hernes]]''' (født [[2. juni]] [[1906]] i [[Vadsø]], død [[6. mai]] [[1993]] i [[Bodø]]) var en av Norges kvinnelige pionerer innen medisinfaget og praktiserte som lege i [[Harstad]] og [[Bodø]]. Gift 1940 med veterinær Andreas Hernes (1906-1982).		<onlyinclude>'''[[Hanna Mustaparta (1906–1993)\|Hanna Mustaparta Hernes]]''' (født [[2. juni]] [[1906]] i [[Vadsø]], død [[6. mai]] [[1993]] i [[Bodø]]) var en av Norges kvinnelige pionerer innen medisinfaget og praktiserte som lege i [[Harstad]] og [[Bodø]]. Gift 1940 med veterinær Andreas Hernes (1906-1982).

	Hun kom til Harstad 12 år gammel da hennes foreldre, Frans Emil Mustaparta (1875-1948) og Hanna Mustaparta, født Harila (1876-1950), kjøpte [[Langnes gård]] på [[Berg (Harstad)\|Berg]] i daværende [[Trondenes kommune]] i [[1918]]. De kom fra Vadsø, og Frans drev fiske med eget fartøy – først med «Varangerfjord» og senere landnot med «Musta-Gavelen» ved siden av gårdsbruket. Han bygde også kai og brygge, fjøs, uthus og bolighus og brøt opp nye jordstykker.</onlyinclude>		Hun kom til Harstad 12 år gammel da hennes foreldre, Frans Emil Mustaparta (1875-1948) og Hanna Mustaparta, født Harila (1876-1950), kjøpte [[Langnes gård]] på [[Berg (Harstad)\|Berg]] i daværende [[Trondenes kommune]] i [[1918]]. De kom fra Vadsø, og Frans drev fiske med eget fartøy – først med «Varangerfjord» og senere landnot med «Musta-Gavelen» ved siden av gårdsbruket. Han bygde også kai og brygge, fjøs, uthus og bolighus og brøt opp nye jordstykker.</onlyinclude>