Hanna Winsnes - Sideversjonshistorikk

Eivind Moskvil på 18. jul. 2025 kl. 10:47

2025-07-18T10:47:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jul. 2025 kl. 10:47
Linje 46:		Linje 46:
	En samling selvbiografiske opptegnelser befinner seg i [[Nasjonalbiblioteket]]s håndskriftsamling.		En samling selvbiografiske opptegnelser befinner seg i [[Nasjonalbiblioteket]]s håndskriftsamling.
	==Ettermæle==		==Ettermæle==
	[[Fil:Winsnes frimerke.jpg\|rammeløs\|venstre\|Hanna Winsnes er avbildet på dette frimerket utgitt i 1989]]Hanna Winsnes er en sentral skikkelse for utviklinga i norske hushold. Men hun gikk heller ikke fri for kritikk, og mest kjent er [[Arne Garborg]] kritiske anmeldelse av hennes kokebok i ''[[Samtiden]]'' i 1890. Han beskriver idyllen på prestegården, og skriver at «man tager ... tager ... tager ... og plages ikke af spørgsmålet om, hvor man skal tage det fra. Thi verden er i orden.».		[[Fil:Winsnes frimerke.jpg\|rammeløs\|venstre\|Hanna Winsnes er avbildet på dette frimerket utgitt i 1989\|290x290pk]]Hanna Winsnes er en sentral skikkelse for utviklinga i norske hushold. Men hun gikk heller ikke fri for kritikk, og mest kjent er [[Arne Garborg]] kritiske anmeldelse av hennes kokebok i ''[[Samtiden]]'' i 1890. Han beskriver idyllen på prestegården, og skriver at «man tager ... tager ... tager ... og plages ikke af spørgsmålet om, hvor man skal tage det fra. Thi verden er i orden.».

	Her må det minnes om at Winsnes selv innså at hennes første kokebok hadde oppskrifter som var avhengig av at man hadde god økonomi, og at hun senere skrev et par bøker for de som var dårligere stilt. I vår tid kan det oppfattes som nokså nedlatende å skrive kokebøker for «tarvelige Familier», men i hennes egen tid ble det nok mer oppfatta som en utstrakt hånd.		Her må det minnes om at Winsnes selv innså at hennes første kokebok hadde oppskrifter som var avhengig av at man hadde god økonomi, og at hun senere skrev et par bøker for de som var dårligere stilt. I vår tid kan det oppfattes som nokså nedlatende å skrive kokebøker for «tarvelige Familier», men i hennes egen tid ble det nok mer oppfatta som en utstrakt hånd.

Eivind Moskvil: Litt korrektur

2025-07-18T10:32:24Z

Litt korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jul. 2025 kl. 10:32
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Hanna Winsnes 1860-1870.jpg\|Kokebokforfatteren Hanna Winsnes}}'''[[Hanna Winsnes]]''' ([[1789]]-[[1872]]), født ''Hanna Olava Strøm'' var husmor og forfatter av både husholdningsbøker og skjønnlitterære bøker. Hun skrev ''Lærebog i de ~~forskellige grene~~ af ~~husholdningen~~'' og regnes som sentral for profesjonaliseringa av husmoryrket. Mindre kjent er det at hun også er Norges første kvinnelige krimforfatter.</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Hanna Winsnes 1860-1870.jpg\|Kokebokforfatteren Hanna Winsnes}}'''[[Hanna Winsnes]]''' ([[1789]]-[[1872]]), født ''Hanna Olava Strøm'' var husmor og forfatter av både husholdningsbøker og skjønnlitterære bøker. Hun skrev ''Lærebog i de forskjellige Grene af Huusholdningen'' og regnes som sentral for profesjonaliseringa av husmoryrket. Mindre kjent er det at hun også er Norges første kvinnelige krimforfatter.</onlyinclude>

	==Barndom og oppvekst==		==Barndom og oppvekst==
Linje 38:		Linje 38:

	== Hanna Winsnes' kokebok ==		== Hanna Winsnes' kokebok ==
	''Lærebog i de forskjellige Grene av ~~Husholdningen~~'' ble utgitt første gang i 1845, og kom i nye utgaver helt til 1921. Kokeboken gjorde henne til en av de mest omtalte kvinnene på 1800-tallet.		''Lærebog i de forskjellige Grene av Huusholdningen'' ble utgitt første gang i 1845, og kom i nye utgaver helt til 1921. Kokeboken gjorde henne til en av de mest omtalte kvinnene på 1800-tallet.

	Det kom også flere andre nyttige bøker fra hennes hånd, som ''Væver-Bog, eller Underviisning i Dreiels- og Mønstervævning med simple Væverstole'' fra 1850, ''For Tjenestepiger. Til Nytte og Fornøielse'' fra 1851, ''For fattige husmødre'' fra 1857 og ''Husholdningsbog for tarvelige Familier i By og Bygd'' fra 1862.		Det kom også flere andre nyttige bøker fra hennes hånd, som ''Væver-Bog, eller Underviisning i Dreiels- og Mønstervævning med simple Væverstole'' fra 1850, ''For Tjenestepiger. Til Nytte og Fornøielse'' fra 1851, ''For fattige husmødre'' fra 1857 og ''Husholdningsbog for tarvelige Familier i By og Bygd'' fra 1862.
Linje 46:		Linje 46:
	En samling selvbiografiske opptegnelser befinner seg i [[Nasjonalbiblioteket]]s håndskriftsamling.		En samling selvbiografiske opptegnelser befinner seg i [[Nasjonalbiblioteket]]s håndskriftsamling.
	==Ettermæle==		==Ettermæle==
	[[Fil:Winsnes frimerke.jpg\|rammeløs\|venstre\|Hanna Winsnes er avbildet på dette frimerket utgitt i 1989~~\|lenke=https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Fil:Winsnes_frimerke.jpg~~]]Hanna Winsnes er en sentral skikkelse for utviklinga i norske hushold. Men hun gikk heller ikke fri for kritikk, og mest kjent er [[Arne Garborg]] kritiske anmeldelse av hennes kokebok i ''[[Samtiden]]'' i 1890. Han beskriver idyllen på prestegården, og skriver at «man tager ... tager ... tager ... og plages ikke af spørgsmålet om, hvor man skal tage det fra. Thi verden er i orden.».		[[Fil:Winsnes frimerke.jpg\|rammeløs\|venstre\|Hanna Winsnes er avbildet på dette frimerket utgitt i 1989]]Hanna Winsnes er en sentral skikkelse for utviklinga i norske hushold. Men hun gikk heller ikke fri for kritikk, og mest kjent er [[Arne Garborg]] kritiske anmeldelse av hennes kokebok i ''[[Samtiden]]'' i 1890. Han beskriver idyllen på prestegården, og skriver at «man tager ... tager ... tager ... og plages ikke af spørgsmålet om, hvor man skal tage det fra. Thi verden er i orden.».

	Her må det minnes om at Winsnes selv innså at hennes første kokebok hadde oppskrifter som var avhengig av at man hadde god økonomi, og at hun senere skrev et par bøker for de som var dårligere stilt. I vår tid kan det oppfattes som nokså nedlatende å skrive kokebøker for «tarvelige Familier», men i hennes egen tid ble det nok mer oppfatta som en utstrakt hånd.		Her må det minnes om at Winsnes selv innså at hennes første kokebok hadde oppskrifter som var avhengig av at man hadde god økonomi, og at hun senere skrev et par bøker for de som var dårligere stilt. I vår tid kan det oppfattes som nokså nedlatende å skrive kokebøker for «tarvelige Familier», men i hennes egen tid ble det nok mer oppfatta som en utstrakt hånd.
Linje 70:		Linje 70:
	* ''Det første Skridt'' (som Hugo Schwartz). 1844. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009111110004}}		* ''Det første Skridt'' (som Hugo Schwartz). 1844. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009111110004}}
	* ''Bibelhistorien udsat paa Vers''. 1845. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009111912009}}		* ''Bibelhistorien udsat paa Vers''. 1845. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009111912009}}
	* ''Lærebog i de ~~forskellige~~ Grene af Huusholdningen''. 1845. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009112613001}}		* ''Lærebog i de forskjellige Grene af Huusholdningen''. 1845. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009112613001}}
	* ''Gaader med hosføiet Opløsning''. 1845. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009111310002}}		* ''Gaader med hosføiet Opløsning''. 1845. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009111310002}}
	* ''Smaa-Digte''. 1848. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009111912011}}		* ''Smaa-Digte''. 1848. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009111912011}}

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:26:33Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

Cnyborg: Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

2023-11-30T09:55:27Z

Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T13:05:15Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 13:05
Linje 95:		Linje 95:
	{{DEFAULTSORT:Winsnes, Hanna}}		{{DEFAULTSORT:Winsnes, Hanna}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
	[[Kategori:Hamar kommune]]		[[Kategori:Hamar kommune]]
	[[Kategori:Forfattere]]		[[Kategori:Forfattere]]

Marthe Glad: fjerner under arbeid-merke

2022-05-11T11:24:43Z

fjerner under arbeid-merke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2022 kl. 11:24
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid}}~~<onlyinclude>{{thumb\|Hanna Winsnes 1860-1870.jpg\|Kokebokforfatteren Hanna Winsnes}}'''[[Hanna Winsnes]]''' ([[1789]]-[[1872]]), født ''Hanna Olava Strøm'' var husmor og forfatter av både husholdningsbøker og skjønnlitterære bøker. Hun skrev ''Lærebog i de forskellige grene af husholdningen'' og regnes som sentral for profesjonaliseringa av husmoryrket. Mindre kjent er det at hun også er Norges første kvinnelige krimforfatter.</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Hanna Winsnes 1860-1870.jpg\|Kokebokforfatteren Hanna Winsnes}}'''[[Hanna Winsnes]]''' ([[1789]]-[[1872]]), født ''Hanna Olava Strøm'' var husmor og forfatter av både husholdningsbøker og skjønnlitterære bøker. Hun skrev ''Lærebog i de forskellige grene af husholdningen'' og regnes som sentral for profesjonaliseringa av husmoryrket. Mindre kjent er det at hun også er Norges første kvinnelige krimforfatter.</onlyinclude>

	==Barndom og oppvekst==		==Barndom og oppvekst==

Marthe Glad: sånn, der. Mye rom for å utvide denne artikkelen, men nå er de to artiklene ordentlig fletta.

2022-05-11T11:24:21Z

sånn, der. Mye rom for å utvide denne artikkelen, men nå er de to artiklene ordentlig fletta.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2022 kl. 11:24
Linje 35:		Linje 35:
	Hanna Winsnes hadde ikke fått noen formell utdannelse, og hadde et stort ønske om å få lest mer. Men med den store barneflokken og med de forpliktelser som følger med å være prestefrue var det ikke alltid lett å få tida til å strekke til. Allikevel klarte hun altså å sette i gang med et forfatterskap som romma både skjønn- og faglitteratur.		Hanna Winsnes hadde ikke fått noen formell utdannelse, og hadde et stort ønske om å få lest mer. Men med den store barneflokken og med de forpliktelser som følger med å være prestefrue var det ikke alltid lett å få tida til å strekke til. Allikevel klarte hun altså å sette i gang med et forfatterskap som romma både skjønn- og faglitteratur.

	Debuten kom med en [[katekisme]] på verseform i 1831. Det gikk så ti år før neste nok kom. ''Grevens datter'' fra 1841 var hennes skjønnlitterære debut. Men at hun var forfatteren var det få som visste, siden Hanna Winsnes skrev under dekknavnet Hugo Schwartz. Det sømmet seg ikke en kvinne å skrive den slags romaner, og spesielt ikke kona til en prest. ~~Tre år senere~~, i 1844~~, brukte~~ hun ~~det samme pseudonymet da hun ga~~ ut ''Det første Skridt''~~, som var en kriminalroman~~. Det varierer litt hva som regnes som den første kriminalromanen; ''Grevens datter'' passer ikke helt inn i sjangeren – men uansett kommer hun rett etter [[Maurits Hansen]] som ga ut den første norske kriminalromanen 1839/1840. Hun publiserte også femten historier under samme pseudonym i ''[[Nat og Dag (tidsskrift)\|Nat og Dag]]''. I disse spenningshistoriene får de slemme sin straff, og leserne underholdes med til dels bloddryppende fortellinger.		Debuten kom med en [[katekisme]] på verseform i 1831. Det gikk så ti år før neste nok kom. ''Grevens datter'' fra 1841 var hennes skjønnlitterære debut. Men at hun var forfatteren var det få som visste, siden Hanna Winsnes skrev under dekknavnet Hugo Schwartz. Det sømmet seg ikke en kvinne å skrive den slags romaner, og spesielt ikke kona til en prest. De neste årene ga ut ut en hel rekke noveller under samme pseudonym. I disse spenningshistoriene får de slemme sin straff, og leserne underholdes med til dels bloddryppende fortellinger. I 1844 ga hun ut den siste Hugo Schwartz-utgivelsen, kriminalromanen ''Det første Skridt''. Det varierer litt hva som regnes som den første kriminalromanen; ''Grevens datter'' passer ikke helt inn i sjangeren – men uansett kommer hun rett etter [[Maurits Hansen]] som ga ut den første norske kriminalromanen 1839/1840.

	== Hanna Winsnes' kokebok ==		== Hanna Winsnes' kokebok ==

Marthe Glad: fylt ut bibliografi

2022-05-11T11:19:53Z

fylt ut bibliografi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2022 kl. 11:19
Linje 3:		Linje 3:
	==Barndom og oppvekst==		==Barndom og oppvekst==

	Hanna Olava Strøm ble født [[23. august]] [[1789]] på [[Bragernes]] ved [[Drammen]]. Hun var datter av ~~borgermester~~ [[Jens Henrich Strøm (1729–1800)\|Jens Henrich Strøm]] ~~(1729–1800)~~ og [[Kari Tyrholm Plahte (1755–1805)\|Kari Tyrholm Plahte]]. ~~Hun~~ var ~~niese av~~ forfatter og vitenskapsmannen [[Hans Strøm]]. Faren var prestesønn fra [[Sunnmøre]]. Etter teologistudium i [[København]], flere år ved universiteter i [[Tyskland]] og ti år som lærer ved hoffet på [[Christiansborg slott]], kom Strøm kommet tilbake til Norge med hodet fult av opplysningstidens idealer. Da Hanna ble født, var ~~han~~ 60 år gammel og hadde allerede vært borgermester på [[Bragernes]] i flere år~~. Moren var datter av [[Leksikon:Birk\|overbirkedommer]]en i [[Jarlsberg]] og het [[Karen Tyrholm Plathe]]. Hun var omtrent halvparten så gammel som sin mann~~. Begge foreldre kom altså fra embetsmannsfamilier, og hun starta livet med gode kår.		Hanna Olava Strøm ble født [[23. august]] [[1789]] på [[Bragernes]] ved [[Drammen]]. Hun var datter av [[Jens Henrich Strøm (1729–1800)\|Jens Henrich Strøm]] og [[Kari Tyrholm Plahte (1755–1805)\|Kari Tyrholm Plahte]]. Onkelen hennes var forfatter og vitenskapsmannen [[Hans Strøm]]. Da Hanna ble født, var faren 60 år gammel og hadde allerede vært borgermester på [[Bragernes]] i flere år. Begge foreldre kom altså fra embetsmannsfamilier, og hun starta livet med gode kår.

	Familien bodde til leie i et toetasjes trehus ved [[Drammenselva]] med tre rom nede og tilsvarende oppe. Mens faren hver dag gikk til rådstuen for å styre byens økonomi og sørge for innbyggernes ve og vel, var moren stadig syk og sengeliggende. Et par tjenestepiker tok seg av husholdningen.		Familien bodde til leie i et toetasjes trehus ved [[Drammenselva]] med tre rom nede og tilsvarende oppe. Mens faren hver dag gikk til rådstuen for å styre byens økonomi og sørge for innbyggernes ve og vel, var moren stadig syk og sengeliggende. Et par tjenestepiker tok seg av husholdningen.

	~~'''Hanna~~ var ~~yngst av fire søsken~~.~~'''~~		Lille frøken Strøm klatret på bordstablene som lå lagret langs elva og bygget hytter av plankerester hun fant. Ikke helt vanlige sysler for et pikebarn av embetsstanden. Den største drømmen var å bestige [[Bragernesåsen]], for å se hva som lå bak, men der gikk grensen for hennes frihet.

	~~'''Med en søster~~ og ~~en bror''', henholdsvis 10 og 8 år eldre enn henne, vokste Hanna opp nærmest som enebarn~~. ~~Lille frøken Strøm klatret på bordstablene som lå lagret langs elva og bygget hytter av plankerester~~ hun ~~fant~~. ~~Ikke helt vanlige sysler~~ for ~~et pikebarn av embetsstanden. Den største drømmen~~ var ~~å bestige [[Bragernesåsen]], for å se hva~~ som ~~lå bak, men der gikk grensen for hennes frihet~~.		Som ganske liten hadde hun kopper og ansiktet ble sterkt arret. Tidlig merket hun at folk skvatt litt tilbake når de så henne. Komplekser for eget useende var noe som skulle følge henne gjennom livet.

	~~Som ganske liten hadde~~ hun ~~kopper Hanna blitt smittet av kopper~~ og ~~ansiktet ble sterkt arret. Tidlig merket hun at folk skvatt litt tilbake når de så henne. Hun følte seg stygg~~.		Borgermesterens datter var et oppvakt barn. Men faren, som også var hennes lærer, døde i 1800, da hun bare var ti år gammel og all undervisning opphørte.

	~~Da hun var ti år gammel døde faren, og mora tok henne med til [[København]]. Fem år senere døde også mora.~~		Året etter flyttet moren med datteren og en kokkepike til København. Men morens helse ble ikke bedre i den danske hovedstaden og etter fire år var Hanna foreldreløs. Femtenåringen reiste alene tilbake til [[Drammen]] og fikk tjeneste som hushjelp eller husholderske hos sin gifte søster. Hun måtte lære alt fra bunnen av. De tolv årene i søsteren [[Petronelle Kirkgaard\|Petronelle Kirkgaards]] hus på Bragernes dannet grunnlaget for den læreboken hun en gang skulle skrive.

	~~Borgermesterens datter var et oppvakt barn. Men faren, som også var hennes lærer, døde i 1800, da hun bare var ti år gammel og all undervisning opphørte.~~ Året etter flyttet moren med datteren og en kokkepike til København. Men morens helse ble ikke bedre i den danske hovedstaden og etter fire år var Hanna foreldreløs. Femtenåringen reiste alene tilbake til [[Drammen]] og fikk tjeneste som hushjelp eller husholderske hos sin gifte søster. Hun måtte lære alt fra bunnen av. De tolv årene i søsteren [[Petronelle Kirkgaard\|Petronelle Kirkgaards]] hus på Bragernes dannet grunnlaget for den læreboken hun en gang skulle skrive.

	De neste årene var hun husjomfru hos sin søster [[Petronelle Susanne Karine Kirkgaard]] i Drammen, inntil hun gifta seg i 1817.		De neste årene var hun husjomfru hos sin søster [[Petronelle Susanne Karine Kirkgaard]] i Drammen, inntil hun gifta seg i 1817.
Linje 59:		Linje 57:

	== Bibliografi ==		== Bibliografi ==
			* ''Præstedatteren i Elverum, en vers-idyl''. 1830.
	* ''Catechismi fem Parter, udsatte i Vers''. 1831. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010042003002}}		* ''Catechismi fem Parter, udsatte i Vers''. 1831. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010042003002}}
	* ''Grevens datter'' (som Hugo Schwartz). 1841. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2009110212001}}		* ''Grevens datter'' (som Hugo Schwartz). 1841. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2009110212001}}
			* ''En fuglestrid'' (dikt) (som Hugo Schwartz) (I ''Nat og dag'', bind 4) 1842
			* ''Præstegaarden paa Landet'' (som Hugo Schwartz) (I ''Nat og dag'', bind 4) 1842
			* ''Tyrolersangeren'' (som Hugo Schwartz) (I ''Nat og dag, bind 4)'' 1842
			* ''Skipperkongen'' (som Hugo Schwartz) (I ''Nat og dag'', bind 5) 1842
			* ''Indianerinden'' (som Hugo Schwartz) (I ''Nat og dag'', bind 6) 1843
			* ''Presten i Särna (som Hugo Schwartz) (I Nat og dag, bind 7)'' 1843
			* ''Stjernegutten, en julefortelling'' (som Hugo Schwartz) (I ''Skillings-magazin)'' 1843
			* ''Actrisen'' (som Hugo Schwartz) (I ''Nat og dag, bind 8'') 1844
	* ''Det første Skridt'' (som Hugo Schwartz). 1844. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2009111110004}}		* ''Det første Skridt'' (som Hugo Schwartz). 1844. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2009111110004}}
	* ''Bibelhistorien udsat paa Vers''. 1845. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2009111912009}}		* ''Bibelhistorien udsat paa Vers''. 1845. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2009111912009}}
Linje 70:		Linje 77:
	* ''Aftnerne på Egelund''. 1852. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010042703004}}		* ''Aftnerne på Egelund''. 1852. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010042703004}}
	* ''For fattige husmødre''. 1857.		* ''For fattige husmødre''. 1857.
			* ''Julegaven'' (i ''Folkevennen'') 1857
	* ''Husholdningsbok for tarvelige Familier i By og Bygd'' {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012091208044}}		* ''Husholdningsbok for tarvelige Familier i By og Bygd'' {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012091208044}}
	* ''Til ~~Jul~~. To Smaastykker''. 1869.		*''Til Juul. To Smaastykker''. 1869.
	* ''Om husjomfruer'' (utg. posthumt av Maren Winsnes). 1877. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2009111310001}}		* ''Om husjomfruer'' (utg. posthumt av Maren Winsnes). 1877. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2009111310001}}

Marthe Glad: ferdig fletta - et par ting må sjekkes opp før jeg fjerner taggen

2022-05-11T09:16:02Z

ferdig fletta - et par ting må sjekkes opp før jeg fjerner taggen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2022 kl. 09:16
Linje 19:		Linje 19:
	De neste årene var hun husjomfru hos sin søster [[Petronelle Susanne Karine Kirkgaard]] i Drammen, inntil hun gifta seg i 1817.		De neste årene var hun husjomfru hos sin søster [[Petronelle Susanne Karine Kirkgaard]] i Drammen, inntil hun gifta seg i 1817.

	== ~~Familie~~ ==		== Prestefrue ==
	Som 28-årig, den 9. november 1817, giftet ~~hun seg i Bragernes kirke~~ med ~~presten~~ [[~~Paul Winsnes (1794–1889)\|~~Paul Winsnes]] ~~(1794–1889)~~ fra ~~slekta~~ [[~~Winsnes~~]].		Som 28-årig, den 9. november 1817, giftet Hanna Strøm med den fem år yngre teologen [[Paul Winsnes]], en kjøpmannssønn fra Drammen. Bryllupet sto i [[Bragernes kirke]].

	~~I 1817 giftet Hanna Strøm seg~~ i [[~~Bragernes kirke~~]] ~~med den fem år yngre teologen~~ [[~~Paul Winsnes~~]]~~, en kjøpmannssønn~~ fra ~~Drammen~~. Ekteparet fikk åtte barn i løpet av ti år. Ett av barna ble bare noen dager gammelt. De som vokste opp var:		Livet som prestefrue medførte en del flytting etter hvert som han fikk nye prestekall. De to stedene de var lengst var i [[Tanum prestegjeld (Larvik)\|Tanum prestegjeld]] ved [[Larvik]] fra 1830 til 1845 og [[Vang prestegjeld (Hedmark)\|Vang]] på [[Hedmarken]] fra 1845 til hennes død.

			Ekteparet fikk åtte barn i løpet av ti år. Ett av barna ble bare noen dager gammelt. De som vokste opp var:

	* [[Anna Katharina Cappelen Winsnes (1818–1894)\|Anna Katharina Cappelen Winsnes]] (1818–1894).		* [[Anna Katharina Cappelen Winsnes (1818–1894)\|Anna Katharina Cappelen Winsnes]] (1818–1894).
Linje 31:		Linje 33:
	* [[Maren Pauline Winsnes (1826–1910)\|Maren Pauline Winsnes]] (1826–1910).		* [[Maren Pauline Winsnes (1826–1910)\|Maren Pauline Winsnes]] (1826–1910).
	* [[Svend Borchmann Hersleb Winsnes (1827–1898)\|Svend Borchmann Hersleb Winsnes]] (1827–1898), sokneprest til [[Fåberg prestegjeld\|Fåberg]].		* [[Svend Borchmann Hersleb Winsnes (1827–1898)\|Svend Borchmann Hersleb Winsnes]] (1827–1898), sokneprest til [[Fåberg prestegjeld\|Fåberg]].
			==Hugo Schwartz==

			Hanna Winsnes hadde ikke fått noen formell utdannelse, og hadde et stort ønske om å få lest mer. Men med den store barneflokken og med de forpliktelser som følger med å være prestefrue var det ikke alltid lett å få tida til å strekke til. Allikevel klarte hun altså å sette i gang med et forfatterskap som romma både skjønn- og faglitteratur.

	~~==Liv~~ og ~~virke==~~		Debuten kom med en [[katekisme]] på verseform i 1831. Det gikk så ti år før neste nok kom. ''Grevens datter'' fra 1841 var hennes skjønnlitterære debut. Men at hun var forfatteren var det få som visste, siden Hanna Winsnes skrev under dekknavnet Hugo Schwartz. Det sømmet seg ikke en kvinne å skrive den slags romaner, og spesielt ikke kona til en prest. Tre år senere, i 1844, brukte hun det samme pseudonymet da hun ga ut ''Det første Skridt'', som var en kriminalroman. Det varierer litt hva som regnes som den første kriminalromanen; ''Grevens datter'' passer ikke helt inn i sjangeren – men uansett kommer hun rett etter [[Maurits Hansen]] som ga ut den første norske kriminalromanen 1839/1840. Hun publiserte også femten historier under samme pseudonym i ''[[Nat og Dag (tidsskrift)\|Nat og Dag]]''. I disse spenningshistoriene får de slemme sin straff, og leserne underholdes med til dels bloddryppende fortellinger.



	~~Livet~~ som ~~prestefrue medførte~~ en ~~del flytting etter hvert~~ som ~~han fikk nye prestekall. De to stedene de var lengst var~~ i [[~~Tanum prestegjeld (Larvik)\|Tanum prestegjeld~~]] ~~ved~~ [[~~Larvik]] fra 1830 til 1845~~ og ~~[[Vang prestegjeld~~ (~~Hedmark~~)\|~~Vang~~]] ~~på [[Hedmarken]] fra 1845~~ til ~~hennes død~~.

	~~Hun hadde ikke fått noen formell utdannelse~~, og ~~hadde et stort ønske om å få lest mer~~. ~~Men med den store barneflokken og med~~ de ~~forpliktelser som følger med å være prestefrue var det ikke alltid lett å få tida til å strekke til. Allikevel klarte hun altså å sette i gang med et forfatterskap som romma både skjønn~~- ~~og faglitteratur~~.		== Hanna Winsnes' kokebok ==
			''Lærebog i de forskjellige Grene av Husholdningen'' ble utgitt første gang i 1845, og kom i nye utgaver helt til 1921. Kokeboken gjorde henne til en av de mest omtalte kvinnene på 1800-tallet.

	~~Debuten kom med en [[katekisme]] på verseform i 1831.~~ Det ~~gikk så ti år før neste nok~~ kom. ''~~Grevens datter~~'' fra ~~1841 var hennes skjønnlitterære debut. Men at hun var forfatteren var det få som visste~~, ~~siden Hanna Winsnes skrev under dekknavnet Hugo Schwartz~~. ~~Det sømmet seg ikke en kvinne å skrive den slags romaner,~~ og ~~spesielt ikke kona til en prest. Tre år senere, i 1844, brukte hun det samme pseudonymet da hun ga ut~~ ''~~Det første Skridt~~''~~, som var en kriminalroman. Det varierer litt hva som regnes som den første kriminalromanen;~~ ''~~Grevens datter~~'' passer ikke helt inn i sjangeren – men uansett kommer hun rett etter [[Maurits Hansen]] som ga ut den første norske kriminalromanen 1839/1840. Hun publiserte også femten historier under samme pseudonym i ~~''[[Nat og Dag (tidsskrift)\|Nat~~ og ~~Dag]]~~''~~. I disse spenningshistoriene får de slemme sin straff, og leserne underholdes med til dels bloddryppende fortellinger~~.		Det kom også flere andre nyttige bøker fra hennes hånd, som ''Væver-Bog, eller Underviisning i Dreiels- og Mønstervævning med simple Væverstole'' fra 1850, ''For Tjenestepiger. Til Nytte og Fornøielse'' fra 1851, ''For fattige husmødre'' fra 1857 og ''Husholdningsbog for tarvelige Familier i By og Bygd'' fra 1862.

	''Lærebog i de forskjellige Grene av Husholdningen'' ble utgitt første gang i 1845, og kom i nye utgaver helt til 1921. Og en ting fra hennes kokebøker henger igjen fortsatt: Hun brukte stadig uttrykket «Man tager...». Det kom også flere andre nyttige bøker fra hennes hånd, som ''Væver-Bog, eller Underviisning i Dreiels- og Mønstervævning med simple Væverstole'' fra 1850, ''For Tjenestepiger. Til Nytte og Fornøielse'' fra 1851, ''For fattige husmødre'' fra 1857 og ''Husholdningsbog for tarvelige Familier i By og Bygd'' fra 1862. Debuten i 1831 ble også fulgt opp med ''Bibelhistorien udsat paa Vers'' fra 1845. Hun ga også ut dikt og småstykker. Denne delen av hennes forfatterskap ble utgitt under eget navn.		Debuten i 1831 ble også fulgt opp med ''Bibelhistorien udsat paa Vers'' fra 1845. Hun ga også ut dikt og småstykker. Denne delen av hennes forfatterskap ble utgitt under eget navn.

	En samling selvbiografiske opptegnelser befinner seg i [[Nasjonalbiblioteket]]s håndskriftsamling.		En samling selvbiografiske opptegnelser befinner seg i [[Nasjonalbiblioteket]]s håndskriftsamling.


	~~Død [[19. oktober]] [[1872]] på [[Vang på Hedmarken]]),~~

	~~== Forfatterkarriere ==~~
	Det er ''"Kokeboken"'' eller som den egentlig het [https://www.nb.no/nbsok/nb/3c0e6b92748a9b6fc9aea15c3fa3f7b2?lang=no#0 ''Lærebog i de forskjellige Grene af Huusholdningen''] fra 1845 vi husker Hanna Winsnes for og som gjorde henne til en av de mest omtalte kvinnene på 1800-tallet. Men det var ikke den eneste boken hun utga. Hun skrev også en kokebok for mindre husholdninger; '''[https://www.nb.no/nbsok/nb/b4eea99564818c89e239c97c930f8dd4?index=1#0 'For tarvelige Familier i By og Bygd]'''', en bok med gåter, en diktsamling, en barnebok; ''[https://www.nb.no/nbsok/nb/fa65d3fdf84021793e0dfb634a01362b?lang=no#0 Aftenerne paa Egelund]'', en instruksjonsbok for veving, en for tjenestepiker og flere skrifter til hjelp for de fattige.

	Som prestefrue måtte hun flytte fra sted til sted: Christiania, Vang, Trysil, Hurdalen, Nord-Aurdal, Brunlanes ved Larvik før hun igjen kom til Vang. Hanna Winsnes hadde forlatt hjembyen, men besøkte Drammen i sine skjønnlitterære fortellinger som hun utga fra 1841-44, under pseudonymet [[Hugo Schwarz]].

	==Ettermæle==		==Ettermæle==
	[[Fil:Winsnes frimerke.jpg\|rammeløs\|venstre\|Hanna Winsnes er avbildet på dette frimerket utgitt i 1989\|lenke=https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Fil:Winsnes_frimerke.jpg]]Hanna Winsnes er en sentral skikkelse for utviklinga i norske hushold. Men hun gikk heller ikke fri for kritikk, og mest kjent er [[Arne Garborg]] kritiske anmeldelse av hennes kokebok i ''[[Samtiden]]'' i 1890. Han beskriver idyllen på prestegården, og skriver at «man tager ... tager ... tager ... og plages ikke af spørgsmålet om, hvor man skal tage det fra. Thi verden er i orden.».		[[Fil:Winsnes frimerke.jpg\|rammeløs\|venstre\|Hanna Winsnes er avbildet på dette frimerket utgitt i 1989\|lenke=https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Fil:Winsnes_frimerke.jpg]]Hanna Winsnes er en sentral skikkelse for utviklinga i norske hushold. Men hun gikk heller ikke fri for kritikk, og mest kjent er [[Arne Garborg]] kritiske anmeldelse av hennes kokebok i ''[[Samtiden]]'' i 1890. Han beskriver idyllen på prestegården, og skriver at «man tager ... tager ... tager ... og plages ikke af spørgsmålet om, hvor man skal tage det fra. Thi verden er i orden.».
Linje 64:		Linje 56:
	[[Ingrid Andersen (lærer)\|Ingrid Andersen]] på [[Stord lærerskole]] ga i 1966 ut boka ''Hanna Winsnes på nytt'', der hun tar for seg mange av rådene og oppskriftene fra Winsnes' bøker og oppdaterer dem. Dette ble fulgt opp av ei kokebok med utvalgte oppskrifter av Winsnes, forfatta av [[Hilde Diesen]] i 2004.		[[Ingrid Andersen (lærer)\|Ingrid Andersen]] på [[Stord lærerskole]] ga i 1966 ut boka ''Hanna Winsnes på nytt'', der hun tar for seg mange av rådene og oppskriftene fra Winsnes' bøker og oppdaterer dem. Dette ble fulgt opp av ei kokebok med utvalgte oppskrifter av Winsnes, forfatta av [[Hilde Diesen]] i 2004.

	Hun har fått en vei oppkalt etter seg i [[Bragernesåsen]], dit hun ikke fikk lov å gå alene som barn. Hanna Winsnes, opplysningskvinnen fra Drammen, døde 83 år gammel på Vang prestegård i 1872.		Hun har fått en vei oppkalt etter seg i [[Bragernesåsen]], dit hun ikke fikk lov å gå alene som barn. Hanna Winsnes, opplysningskvinnen fra Drammen, døde 83 år gammel på [[Vang prestegård (Hedmark)\|Vang prestegård]] i 1872.

	== Bibliografi ==		== Bibliografi ==

	* ''Catechismi fem Parter, udsatte i Vers''. 1831. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010042003002}}		* ''Catechismi fem Parter, udsatte i Vers''. 1831. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010042003002}}
	* ''Grevens datter'' (som Hugo Schwartz). 1841. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2009110212001}}		* ''Grevens datter'' (som Hugo Schwartz). 1841. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2009110212001}}

Marthe Glad: gjør ferdig i morgen

2022-05-05T13:24:25Z

gjør ferdig i morgen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2022 kl. 13:24
Linje 13:		Linje 13:
	Som ganske liten hadde hun kopper Hanna blitt smittet av kopper og ansiktet ble sterkt arret. Tidlig merket hun at folk skvatt litt tilbake når de så henne. Hun følte seg stygg.		Som ganske liten hadde hun kopper Hanna blitt smittet av kopper og ansiktet ble sterkt arret. Tidlig merket hun at folk skvatt litt tilbake når de så henne. Hun følte seg stygg.

	Da hun var ti år gammel døde faren, og mora tok henne med til [[København]]. ~~Der~~ døde ~~hun~~ også ~~bare fem år senere~~.		Da hun var ti år gammel døde faren, og mora tok henne med til [[København]]. Fem år senere døde også mora.


	Borgermesterens datter var et oppvakt barn. Men faren, som også var hennes lærer, døde i 1800, da hun bare var ti år gammel og all undervisning opphørte. Året etter flyttet moren med datteren og en kokkepike til København. Men morens helse ble ikke bedre i den danske hovedstaden og etter fire år var Hanna foreldreløs. Femtenåringen reiste alene tilbake til [[Drammen]] og fikk tjeneste som hushjelp eller husholderske hos sin gifte søster. Hun måtte lære alt fra bunnen av. De tolv årene i søsteren [[Petronelle Kirkgaard\|Petronelle Kirkgaards]] hus på Bragernes dannet grunnlaget for den læreboken hun en gang skulle skrive.		Borgermesterens datter var et oppvakt barn. Men faren, som også var hennes lærer, døde i 1800, da hun bare var ti år gammel og all undervisning opphørte. Året etter flyttet moren med datteren og en kokkepike til København. Men morens helse ble ikke bedre i den danske hovedstaden og etter fire år var Hanna foreldreløs. Femtenåringen reiste alene tilbake til [[Drammen]] og fikk tjeneste som hushjelp eller husholderske hos sin gifte søster. Hun måtte lære alt fra bunnen av. De tolv årene i søsteren [[Petronelle Kirkgaard\|Petronelle Kirkgaards]] hus på Bragernes dannet grunnlaget for den læreboken hun en gang skulle skrive.
Linje 21:		Linje 20:

	== Familie ==		== Familie ==
	Som 28-årig, den 9. november 1817, giftet hun seg i Bragernes kirke med presten [[Paul Winsnes (1794–1889)\|Paul Winsnes]] (1794–1889) fra slekta [[Winsnes]]. ~~Paret~~ fikk åtte barn i løpet av ti år. Et av ~~dem døde~~ bare noen dager gammelt. ~~Vi har oversikt over de andre~~:		Som 28-årig, den 9. november 1817, giftet hun seg i Bragernes kirke med presten [[Paul Winsnes (1794–1889)\|Paul Winsnes]] (1794–1889) fra slekta [[Winsnes]].

			I 1817 giftet Hanna Strøm seg i [[Bragernes kirke]] med den fem år yngre teologen [[Paul Winsnes]], en kjøpmannssønn fra Drammen. Ekteparet fikk åtte barn i løpet av ti år. Ett av barna ble bare noen dager gammelt. De som vokste opp var:

	* [[Anna Katharina Cappelen Winsnes (1818–1894)\|Anna Katharina Cappelen Winsnes]] (1818–1894).		* [[Anna Katharina Cappelen Winsnes (1818–1894)\|Anna Katharina Cappelen Winsnes]] (1818–1894).
Linje 30:		Linje 31:
	* [[Maren Pauline Winsnes (1826–1910)\|Maren Pauline Winsnes]] (1826–1910).		* [[Maren Pauline Winsnes (1826–1910)\|Maren Pauline Winsnes]] (1826–1910).
	* [[Svend Borchmann Hersleb Winsnes (1827–1898)\|Svend Borchmann Hersleb Winsnes]] (1827–1898), sokneprest til [[Fåberg prestegjeld\|Fåberg]].		* [[Svend Borchmann Hersleb Winsnes (1827–1898)\|Svend Borchmann Hersleb Winsnes]] (1827–1898), sokneprest til [[Fåberg prestegjeld\|Fåberg]].


	==Liv og virke==		==Liv og virke==

	I 1817 giftet Hanna Strøm seg i [[Bragernes kirke]] med den fem år yngre teologen [[Paul Winsnes]], en kjøpmannssønn fra Drammen. Ekteparet fikk 8 barn i løpet av 10 år. Ett av dem døde bare noen dager gammelt.

	Livet som prestefrue medførte en del flytting etter hvert som han fikk nye prestekall. De to stedene de var lengst var i [[Tanum prestegjeld (Larvik)\|Tanum prestegjeld]] ved [[Larvik]] fra 1830 til 1845 og [[Vang prestegjeld (Hedmark)\|Vang]] på [[Hedmarken]] fra 1845 til hennes død.		Livet som prestefrue medførte en del flytting etter hvert som han fikk nye prestekall. De to stedene de var lengst var i [[Tanum prestegjeld (Larvik)\|Tanum prestegjeld]] ved [[Larvik]] fra 1830 til 1845 og [[Vang prestegjeld (Hedmark)\|Vang]] på [[Hedmarken]] fra 1845 til hennes død.
Linje 80:		Linje 82:
	* ''Til Jul. To Smaastykker''. 1869.		* ''Til Jul. To Smaastykker''. 1869.
	* ''Om husjomfruer'' (utg. posthumt av Maren Winsnes). 1877. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2009111310001}}		* ''Om husjomfruer'' (utg. posthumt av Maren Winsnes). 1877. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2009111310001}}

			==Digitalisert arkivmateriale==
			* Håndskrevet kokebok, "Koge Bog for Barbara Winsnes, Tanum Præstegaard den 22. April 1839" {{bokhylla\|NBN:no-nb_digimanus_54662}}

	== Litteratur og kilder==		== Litteratur og kilder==
	*[http://www.dokpro.uio.no/litteratur/winsnes/frames.htm Lærebog i de forskjellige Grene af Husholdningen]		* {{hbr1-1\|pd00000005091866\|Hanna Olava Winsnes, f. Strøm}}.
	* {{hbr1-1\|pd00000005091866\|Hanna Winsnes}}.
	* Andersen, Ingrid: ''Hanna Winsnes på nytt''. [Stord]. 1966. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014032808046}}.		* Andersen, Ingrid: ''Hanna Winsnes på nytt''. [Stord]. 1966. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014032808046}}.
	* Diesen, Hilde: ''Man tager Hanna Winsnes' kokebok''. Utg. Kagge. Oslo. 2004. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013091638012}}.		* Diesen, Hilde: ''Man tager Hanna Winsnes' kokebok''. Utg. Kagge. Oslo. 2004. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013091638012}}.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:26
Linje 58:		Linje 58:
	== Bibliografi ==		== Bibliografi ==
	* ''Præstedatteren i Elverum, en vers-idyl''. 1830.		* ''Præstedatteren i Elverum, en vers-idyl''. 1830.
	* ''Catechismi fem Parter, udsatte i Vers''. 1831. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2010042003002}}		* ''Catechismi fem Parter, udsatte i Vers''. 1831. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010042003002}}
	* ''Grevens datter'' (som Hugo Schwartz). 1841. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009110212001}}		* ''Grevens datter'' (som Hugo Schwartz). 1841. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009110212001}}
	* ''En fuglestrid'' (dikt) (som Hugo Schwartz) (I ''Nat og dag'', bind 4) 1842		* ''En fuglestrid'' (dikt) (som Hugo Schwartz) (I ''Nat og dag'', bind 4) 1842
Linje 68:		Linje 68:
	* ''Stjernegutten, en julefortelling'' (som Hugo Schwartz) (I ''Skillings-magazin)'' 1843		* ''Stjernegutten, en julefortelling'' (som Hugo Schwartz) (I ''Skillings-magazin)'' 1843
	* ''Actrisen'' (som Hugo Schwartz) (I ''Nat og dag, bind 8'') 1844		* ''Actrisen'' (som Hugo Schwartz) (I ''Nat og dag, bind 8'') 1844
	* ''Det første Skridt'' (som Hugo Schwartz). 1844. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2009111110004}}		* ''Det første Skridt'' (som Hugo Schwartz). 1844. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009111110004}}
	* ''Bibelhistorien udsat paa Vers''. 1845. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2009111912009}}		* ''Bibelhistorien udsat paa Vers''. 1845. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009111912009}}
	* ''Lærebog i de forskellige Grene af Huusholdningen''. 1845. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009112613001}}		* ''Lærebog i de forskellige Grene af Huusholdningen''. 1845. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009112613001}}
	* ''Gaader med hosføiet Opløsning''. 1845. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2009111310002}}		* ''Gaader med hosføiet Opløsning''. 1845. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009111310002}}
	* ''Smaa-Digte''. 1848. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2009111912011}}		* ''Smaa-Digte''. 1848. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009111912011}}
	* ''Væver-Bog, eller Underviisning i Dreiels- og Mønstervævning med simple Væverstole''. 1850. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2009111812008}}		* ''Væver-Bog, eller Underviisning i Dreiels- og Mønstervævning med simple Væverstole''. 1850. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009111812008}}
	* ''For Tjenestepiger. Til Nytte og Fornøielse.'' 1851. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2009111110003}}		* ''For Tjenestepiger. Til Nytte og Fornøielse.'' 1851. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009111110003}}
	* ''Aftnerne på Egelund''. 1852. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010042703004}}		* ''Aftnerne på Egelund''. 1852. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010042703004}}
	* ''For fattige husmødre''. 1857.		* ''For fattige husmødre''. 1857.
Linje 80:		Linje 80:
	* ''Husholdningsbok for tarvelige Familier i By og Bygd'' {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012091208044}}		* ''Husholdningsbok for tarvelige Familier i By og Bygd'' {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012091208044}}
	*''Til Juul. To Smaastykker''. 1869.		*''Til Juul. To Smaastykker''. 1869.
	* ''Om husjomfruer'' (utg. posthumt av Maren Winsnes). 1877. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2009111310001}}		* ''Om husjomfruer'' (utg. posthumt av Maren Winsnes). 1877. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009111310001}}

	==Digitalisert arkivmateriale==		==Digitalisert arkivmateriale==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 09:55
Linje 59:		Linje 59:
	* ''Præstedatteren i Elverum, en vers-idyl''. 1830.		* ''Præstedatteren i Elverum, en vers-idyl''. 1830.
	* ''Catechismi fem Parter, udsatte i Vers''. 1831. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010042003002}}		* ''Catechismi fem Parter, udsatte i Vers''. 1831. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010042003002}}
	* ''Grevens datter'' (som Hugo Schwartz). 1841. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2009110212001}}		* ''Grevens datter'' (som Hugo Schwartz). 1841. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009110212001}}
	* ''En fuglestrid'' (dikt) (som Hugo Schwartz) (I ''Nat og dag'', bind 4) 1842		* ''En fuglestrid'' (dikt) (som Hugo Schwartz) (I ''Nat og dag'', bind 4) 1842
	* ''Præstegaarden paa Landet'' (som Hugo Schwartz) (I ''Nat og dag'', bind 4) 1842		* ''Præstegaarden paa Landet'' (som Hugo Schwartz) (I ''Nat og dag'', bind 4) 1842
Linje 70:		Linje 70:
	* ''Det første Skridt'' (som Hugo Schwartz). 1844. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2009111110004}}		* ''Det første Skridt'' (som Hugo Schwartz). 1844. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2009111110004}}
	* ''Bibelhistorien udsat paa Vers''. 1845. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2009111912009}}		* ''Bibelhistorien udsat paa Vers''. 1845. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2009111912009}}
	* ''Lærebog i de forskellige Grene af Huusholdningen''. 1845. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2009112613001}}		* ''Lærebog i de forskellige Grene af Huusholdningen''. 1845. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009112613001}}
	* ''Gaader med hosføiet Opløsning''. 1845. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2009111310002}}		* ''Gaader med hosføiet Opløsning''. 1845. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2009111310002}}
	* ''Smaa-Digte''. 1848. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2009111912011}}		* ''Smaa-Digte''. 1848. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2009111912011}}
	* ''Væver-Bog, eller Underviisning i Dreiels- og Mønstervævning med simple Væverstole''. 1850. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2009111812008}}		* ''Væver-Bog, eller Underviisning i Dreiels- og Mønstervævning med simple Væverstole''. 1850. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2009111812008}}
	* ''For Tjenestepiger. Til Nytte og Fornøielse.'' 1851. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2009111110003}}		* ''For Tjenestepiger. Til Nytte og Fornøielse.'' 1851. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2009111110003}}
	* ''Aftnerne på Egelund''. 1852. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2010042703004}}		* ''Aftnerne på Egelund''. 1852. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010042703004}}
	* ''For fattige husmødre''. 1857.		* ''For fattige husmødre''. 1857.
	* ''Julegaven'' (i ''Folkevennen'') 1857		* ''Julegaven'' (i ''Folkevennen'') 1857
	* ''Husholdningsbok for tarvelige Familier i By og Bygd'' {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012091208044}}		* ''Husholdningsbok for tarvelige Familier i By og Bygd'' {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012091208044}}
	*''Til Juul. To Smaastykker''. 1869.		*''Til Juul. To Smaastykker''. 1869.
	* ''Om husjomfruer'' (utg. posthumt av Maren Winsnes). 1877. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2009111310001}}		* ''Om husjomfruer'' (utg. posthumt av Maren Winsnes). 1877. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2009111310001}}

	==Digitalisert arkivmateriale==		==Digitalisert arkivmateriale==
	* Håndskrevet kokebok, "Koge Bog for Barbara Winsnes, Tanum Præstegaard den 22. April 1839" {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digimanus_54662}}		* Håndskrevet kokebok, "Koge Bog for Barbara Winsnes, Tanum Præstegaard den 22. April 1839" {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_54662}}

	== Litteratur og kilder==		== Litteratur og kilder==
	* {{hbr1-1\|pd00000005091866\|Hanna Olava Winsnes, f. Strøm}}.		* {{hbr1-1\|pd00000005091866\|Hanna Olava Winsnes, f. Strøm}}.
	* Andersen, Ingrid: ''Hanna Winsnes på nytt''. [Stord]. 1966. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2014032808046}}.		* Andersen, Ingrid: ''Hanna Winsnes på nytt''. [Stord]. 1966. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014032808046}}.
	* Diesen, Hilde: ''Man tager Hanna Winsnes' kokebok''. Utg. Kagge. Oslo. 2004. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2013091638012}}.		* Diesen, Hilde: ''Man tager Hanna Winsnes' kokebok''. Utg. Kagge. Oslo. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013091638012}}.
	* Hareide, Jorun: [https://nbl.snl.no/Hanna_Winsnes Hanna Winsnes] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Hareide, Jorun: [https://nbl.snl.no/Hanna_Winsnes Hanna Winsnes] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	* {{WP-lenke\|Hanna Winsnes\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Hanna Winsnes\|nb}}.