Hans Angell Gude (1771–1814) - Sideversjonshistorikk

Finnrind: /* Karriere */ lenke

2024-11-10T13:53:38Z

Karriere: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2024 kl. 13:53
Linje 16:		Linje 16:
	Den 30. april 1810 kjøpte han [[Torsø herregård]] av krigsråd [[Lorentz Caspar Schnitler]] for 80 000 riksdaler, så forretningene må ha godt bra for ham.		Den 30. april 1810 kjøpte han [[Torsø herregård]] av krigsråd [[Lorentz Caspar Schnitler]] for 80 000 riksdaler, så forretningene må ha godt bra for ham.

	I 1814 var han valgmann for [[Borge prestegjeld]] i [[Valet til Riksforsamlinga 1814\|valget til Riksforsamlinga]].<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39775/143/ Adresse og fullmakt for Borge prestegjeld], Statsrådssekretariatet, Bilag til forhandlingsprotokoller, journalsaker, fullmakter til Eidsvollsrepresentantene m.m., stykke 7 (RA/S-1001/D/Db/L0007), 1814-1814 (Riksarkivet).</ref>		I 1814 var han valgmann for [[Borge prestegjeld (Østfold)\|Borge prestegjeld]] i [[Valet til Riksforsamlinga 1814\|valget til Riksforsamlinga]].<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39775/143/ Adresse og fullmakt for Borge prestegjeld], Statsrådssekretariatet, Bilag til forhandlingsprotokoller, journalsaker, fullmakter til Eidsvollsrepresentantene m.m., stykke 7 (RA/S-1001/D/Db/L0007), 1814-1814 (Riksarkivet).</ref>

	==Forsvinningssaken==		==Forsvinningssaken==

PaulVIF: /* Karriere */

2024-05-10T17:46:39Z

Karriere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2024 kl. 17:46
Linje 10:		Linje 10:
	==Karriere==		==Karriere==

	I 1790 ble Hans Angell Gude elev ved [[Den kongelige militære matematiske skole]] i [[Oslo\|Christiania]], og der var han til 1794. Han ble fenrik ''a la suite'' ved [[Norske Jægerkorps]] i april 1792. Det lå an til en militær karriere, men i 1794 kom han i klammeri med en fenrik Plessen. Ifølge saksdokumentene hadde han gått fullstendig berserk overfor Plessen.<ref>Generalauditoriatets justisprotokoll nr. 23 pag. 18 (Riksarkivet), referert i Jansen 1930: 23.</ref> Den 27. september 1794 fikk han avskjed i unåde ved krigsrettsdom.		I 1790 ble Hans Angell Gude elev ved [[Den kongelige militære matematiske skole]] i [[Oslo\|Christiania]], og der var han til 1794. Han ble [[fenrik]] [[a la suite]] ved [[Norske Jægerkorps]] i april 1792. Det lå an til en militær karriere, men i 1794 kom han i klammeri med en fenrik Plessen. Ifølge saksdokumentene hadde han gått fullstendig berserk overfor Plessen.<ref>Generalauditoriatets justisprotokoll nr. 23 pag. 18 (Riksarkivet), referert i Jansen 1930: 23.</ref> Den 27. september 1794 fikk han avskjed i unåde ved krigsrettsdom.

	Dermed ble det en embetsmannskarriere i stedet. Gude ble volontør ved [[Generaltollkammeret]]s sekretariat. I 1797 ble han så tredje kopist ved tollkontoret i [[København]]. Så må han ha fått helseproblemer, for i 1799 ble han av helsemessige årsaker gitt [[vartpenger]]. I 1802 var han i gang igjen; da ble han dansk-norsk konsul i Sevilla. Det var ikke spesielt lønnsomt, og i 1805 søkte og fikk han avskjed og begynte som grosserer.		Dermed ble det en embetsmannskarriere i stedet. Gude ble volontør ved [[Generaltollkammeret]]s sekretariat. I 1797 ble han så tredje kopist ved tollkontoret i [[København]]. Så må han ha fått helseproblemer, for i 1799 ble han av helsemessige årsaker gitt [[vartpenger]]. I 1802 var han i gang igjen; da ble han dansk-norsk konsul i Sevilla. Det var ikke spesielt lønnsomt, og i 1805 søkte og fikk han avskjed og begynte som grosserer.

	Den 30. april 1810 kjøpte han Torsø herregård av krigsråd [[Lorentz Caspar Schnitler]] for 80 000 riksdaler, så forretningene må ha godt bra for ham.		Den 30. april 1810 kjøpte han [[Torsø herregård]] av krigsråd [[Lorentz Caspar Schnitler]] for 80 000 riksdaler, så forretningene må ha godt bra for ham.

	I 1814 var han valgmann for [[Borge prestegjeld]] i [[Valet til Riksforsamlinga 1814\|valget til Riksforsamlinga]].<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39775/143/ Adresse og fullmakt for Borge prestegjeld], Statsrådssekretariatet, Bilag til forhandlingsprotokoller, journalsaker, fullmakter til Eidsvollsrepresentantene m.m., stykke 7 (RA/S-1001/D/Db/L0007), 1814-1814 (Riksarkivet).</ref>		I 1814 var han valgmann for [[Borge prestegjeld]] i [[Valet til Riksforsamlinga 1814\|valget til Riksforsamlinga]].<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39775/143/ Adresse og fullmakt for Borge prestegjeld], Statsrådssekretariatet, Bilag til forhandlingsprotokoller, journalsaker, fullmakter til Eidsvollsrepresentantene m.m., stykke 7 (RA/S-1001/D/Db/L0007), 1814-1814 (Riksarkivet).</ref>

Kallrustad: retter lenke, {{bm}}

2022-01-26T12:35:01Z

retter lenke, {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2022 kl. 12:35
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Thorsøe.jpg\|Hans Angell Gude eide Torsø herregård fra 1810, og forsvant sporløst derfra i oktober 1814. Bildet er tatt før herregården ble ramma av brann i 1899, så dette er huset Gude bodde i.\|Fra ''Norske Storgaarder'', utgitt 1920}}		{{thumb\|Thorsøe.jpg\|Hans Angell Gude eide Torsø herregård fra 1810, og forsvant sporløst derfra i oktober 1814. Bildet er tatt før herregården ble ramma av brann i 1899, så dette er huset Gude bodde i.\|Fra ''Norske Storgaarder'', utgitt 1920}}
	'''[[Hans Angell Gude (1771–1814)\|Hans Angell Gude]]''' (født [[24. desember]] [[1771]] i [[Moss]], antatt død [[26. oktober]] [[1814]] i [[Borge (Østfold)\|Borge]]) var [[overkrigskommissær]] og eier av [[Torsø herregård]] i Borge, som nå er en del av [[Fredrikstad kommune]]. I oktober 1814 ble han meldt savna, og han ble aldri funnet. Det ble antatt at han var blitt drept og at liket hadde blitt dumpa i [[Tosekilen]]. Det har aldri kommet noen løsning på denne forsvinningsgåta, som er kjent som «Torsømordet» eller «Tosemordet».		'''[[Hans Angell Gude (1771–1814)\|Hans Angell Gude]]''' (født [[24. desember]] [[1771]] i [[Moss]], antatt død [[26. oktober]] [[1814]] i [[Borge kommune (Østfold)\|Borge]]) var [[overkrigskommissær]] og eier av [[Torsø herregård]] i Borge, som nå er en del av [[Fredrikstad kommune]]. I oktober 1814 ble han meldt savna, og han ble aldri funnet. Det ble antatt at han var blitt drept og at liket hadde blitt dumpa i [[Tosekilen]]. Det har aldri kommet noen løsning på denne forsvinningsgåta, som er kjent som «Torsømordet» eller «Tosemordet».

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==
Linje 97:		Linje 97:
	[[Kategori:Fødsler i 1771]]		[[Kategori:Fødsler i 1771]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1814]]		[[Kategori:Dødsfall i 1814]]
			{{bm}}

Marthe Glad: /* Slekt og familie */ fiksa

2018-07-19T10:33:17Z

Slekt og familie: fiksa

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jul. 2018 kl. 10:33
Linje 6:		Linje 6:
	Han var sønn av kjøpmann på Moss [[Just Herman Gude (1728–1799)\|Just Herman Gude]] (1728–1799) og hans andre kone [[Ursula Catherine Angell (1736–1818)\|Ursula Catherine Angell]] (1736–1818). Mora tilhørte slekta [[Angell]], mens faren var fra slekta [[Gude]]. Maleren [[Hans Gude]] var sønnesønn av Hans Angell Gudes halvbror [[Hans Gude (1754–1817)\|Hans Gude]] (1754–1817).		Han var sønn av kjøpmann på Moss [[Just Herman Gude (1728–1799)\|Just Herman Gude]] (1728–1799) og hans andre kone [[Ursula Catherine Angell (1736–1818)\|Ursula Catherine Angell]] (1736–1818). Mora tilhørte slekta [[Angell]], mens faren var fra slekta [[Gude]]. Maleren [[Hans Gude]] var sønnesønn av Hans Angell Gudes halvbror [[Hans Gude (1754–1817)\|Hans Gude]] (1754–1817).

	Den 11. november 1804 ble han gift i Moss med [[Karen Resch (f. 1783)\|Karen Resch]] (f. 1783). De fikk sju barn: Julie Gude, Ursula Cathrine Gude, Camilla Gude, Else Coll Gude, Marqvard Gude, Albrecht Gude, samt Hans Angell Gude (f.1815). ~~Han~~ ble født 23. juli 1815, ~~så Kaja~~ var nylig blitt gravid da Hans Angell Gude forsvant.		Den 11. november 1804 ble han gift i Moss med [[Karen Resch (f. 1783)\|Karen Resch]] (f. 1783). De fikk sju barn: Julie Gude, Ursula Cathrine Gude, Camilla Gude, Else Coll Gude, Marqvard Gude, Albrecht Gude, samt Hans Angell Gude (f.1815). Yngstemann ble født 23. juli 1815, og Karen var altså nylig blitt gravid da Hans Angell Gude forsvant.

	==Karriere==		==Karriere==

Marthe Glad: /* Slekt og familie */ la til barna

2018-07-19T10:32:22Z

Slekt og familie: la til barna

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jul. 2018 kl. 10:32
Linje 6:		Linje 6:
	Han var sønn av kjøpmann på Moss [[Just Herman Gude (1728–1799)\|Just Herman Gude]] (1728–1799) og hans andre kone [[Ursula Catherine Angell (1736–1818)\|Ursula Catherine Angell]] (1736–1818). Mora tilhørte slekta [[Angell]], mens faren var fra slekta [[Gude]]. Maleren [[Hans Gude]] var sønnesønn av Hans Angell Gudes halvbror [[Hans Gude (1754–1817)\|Hans Gude]] (1754–1817).		Han var sønn av kjøpmann på Moss [[Just Herman Gude (1728–1799)\|Just Herman Gude]] (1728–1799) og hans andre kone [[Ursula Catherine Angell (1736–1818)\|Ursula Catherine Angell]] (1736–1818). Mora tilhørte slekta [[Angell]], mens faren var fra slekta [[Gude]]. Maleren [[Hans Gude]] var sønnesønn av Hans Angell Gudes halvbror [[Hans Gude (1754–1817)\|Hans Gude]] (1754–1817).

	Den 11. november 1804 ble han gift i Moss med [[Karen Resch (f. 1783)\|Karen Resch]] (f. 1783). De fikk sju barn~~; det siste~~ ble født 23. juli 1815, så ~~kona~~ var nylig blitt gravid da Hans Angell Gude forsvant.		Den 11. november 1804 ble han gift i Moss med [[Karen Resch (f. 1783)\|Karen Resch]] (f. 1783). De fikk sju barn: Julie Gude, Ursula Cathrine Gude, Camilla Gude, Else Coll Gude, Marqvard Gude, Albrecht Gude, samt Hans Angell Gude (f.1815). Han ble født 23. juli 1815, så Kaja var nylig blitt gravid da Hans Angell Gude forsvant.

	==Karriere==		==Karriere==

Cnyborg: /* Karriere */

2016-05-02T16:22:11Z

Karriere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2016 kl. 16:22
Linje 10:		Linje 10:
	==Karriere==		==Karriere==

	I 1790 ble Hans Angell Gude elev ved [[Den kongelige militære matematiske skole]] i [[Oslo\|Christiania]], og der var han til 1794. Han ble fenrik ''a la suite'' ved [[Norske Jægerkorps]] i april 1792. Det lå an til en militær karriere, men i 1794 kom han i klammeri med en fenrik Plessen. Ifølge saksdokumentene hadde han gått fullstendig berserk overfor Plessen.<ref>Generalauditoriatets justisprotokoll nr. 23 pag. 18 (Riksarkivet), referert i Jansen 1930: 23.</ref> Den 27. september fikk han avskjed i unåde ved krigsrettsdom.		I 1790 ble Hans Angell Gude elev ved [[Den kongelige militære matematiske skole]] i [[Oslo\|Christiania]], og der var han til 1794. Han ble fenrik ''a la suite'' ved [[Norske Jægerkorps]] i april 1792. Det lå an til en militær karriere, men i 1794 kom han i klammeri med en fenrik Plessen. Ifølge saksdokumentene hadde han gått fullstendig berserk overfor Plessen.<ref>Generalauditoriatets justisprotokoll nr. 23 pag. 18 (Riksarkivet), referert i Jansen 1930: 23.</ref> Den 27. september 1794 fikk han avskjed i unåde ved krigsrettsdom.

	Dermed ble det en embetsmannskarriere i stedet. Gude ble volontør ved [[Generaltollkammeret]]s sekretariat. I 1797 ble han så tredje kopist ved tollkontoret i [[København]]. Så må han ha fått helseproblemer, for i 1799 ble han av helsemessige årsaker gitt [[vartpenger]]. I 1802 var han i gang igjen; da ble han dansk-norsk konsul i Sevilla. Det var ikke spesielt lønnsomt, og i 1805 søkte og fikk han avskjed og begynte som grosserer.		Dermed ble det en embetsmannskarriere i stedet. Gude ble volontør ved [[Generaltollkammeret]]s sekretariat. I 1797 ble han så tredje kopist ved tollkontoret i [[København]]. Så må han ha fått helseproblemer, for i 1799 ble han av helsemessige årsaker gitt [[vartpenger]]. I 1802 var han i gang igjen; da ble han dansk-norsk konsul i Sevilla. Det var ikke spesielt lønnsomt, og i 1805 søkte og fikk han avskjed og begynte som grosserer.

Cnyborg: /* Liv */

2016-05-02T16:21:59Z

Liv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2016 kl. 16:21
Linje 8:		Linje 8:
	Den 11. november 1804 ble han gift i Moss med [[Karen Resch (f. 1783)\|Karen Resch]] (f. 1783). De fikk sju barn; det siste ble født 23. juli 1815, så kona var nylig blitt gravid da Hans Angell Gude forsvant.		Den 11. november 1804 ble han gift i Moss med [[Karen Resch (f. 1783)\|Karen Resch]] (f. 1783). De fikk sju barn; det siste ble født 23. juli 1815, så kona var nylig blitt gravid da Hans Angell Gude forsvant.

	==~~Liv~~==		==Karriere==

	I 1790 ble Hans Angell Gude elev ved [[Den kongelige militære matematiske skole]] i [[Oslo\|Christiania]], og der var han til 1794. Han ble fenrik ''a la suite'' ved [[Norske Jægerkorps]] i april 1792. Det lå an til en militær karriere, men i 1794 kom han i klammeri med en fenrik Plessen. Ifølge saksdokumentene hadde han gått fullstendig berserk overfor Plessen.<ref>Generalauditoriatets justisprotokoll nr. 23 pag. 18 (Riksarkivet), referert i Jansen 1930: 23.</ref> ~~og den~~ 27. september fikk han avskjed i unåde ved krigsrettsdom.		I 1790 ble Hans Angell Gude elev ved [[Den kongelige militære matematiske skole]] i [[Oslo\|Christiania]], og der var han til 1794. Han ble fenrik ''a la suite'' ved [[Norske Jægerkorps]] i april 1792. Det lå an til en militær karriere, men i 1794 kom han i klammeri med en fenrik Plessen. Ifølge saksdokumentene hadde han gått fullstendig berserk overfor Plessen.<ref>Generalauditoriatets justisprotokoll nr. 23 pag. 18 (Riksarkivet), referert i Jansen 1930: 23.</ref> Den 27. september fikk han avskjed i unåde ved krigsrettsdom.

	Dermed ble det en embetsmannskarriere i stedet. Gude ble volontør ved [[Generaltollkammeret]]s sekretariat. I 1797 ble han så tredje kopist ved tollkontoret i [[København]]. Så må han ha fått helseproblemer, for i 1799 ble han av helsemessige årsaker gitt [[vartpenger]]. I 1802 var han i gang igjen; da ble han dansk-norsk konsul i Sevilla. Det var ikke spesielt lønnsomt, og i 1805 søkte og fikk han avskjed og begynte som grosserer.		Dermed ble det en embetsmannskarriere i stedet. Gude ble volontør ved [[Generaltollkammeret]]s sekretariat. I 1797 ble han så tredje kopist ved tollkontoret i [[København]]. Så må han ha fått helseproblemer, for i 1799 ble han av helsemessige årsaker gitt [[vartpenger]]. I 1802 var han i gang igjen; da ble han dansk-norsk konsul i Sevilla. Det var ikke spesielt lønnsomt, og i 1805 søkte og fikk han avskjed og begynte som grosserer.

Cnyborg på 2. mai 2016 kl. 16:14

2016-05-02T16:14:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2016 kl. 16:14
Linje 21:		Linje 21:

	{{thumb\|Mathias Otto Leth Sommerhielm.jpg\|Amtmann Mathias Otto Leth Sommerhielm starta etterforskninga etter Gudes forsvinning.\|Eidsvoll 1814}}		{{thumb\|Mathias Otto Leth Sommerhielm.jpg\|Amtmann Mathias Otto Leth Sommerhielm starta etterforskninga etter Gudes forsvinning.\|Eidsvoll 1814}}
	På kvelden den 26. oktober 1814 klarte man ikke å finne Gude. Det ble lett i området rundt herregården, uten resultater. Den 3. november skrev broren [[Johann Jørgen Gude (1760–1843)\|Johann Jørgen Gude]] (1760–1843) et kort brev til amtmann [[Mathias Otto Leth Sommerhielm]]. Johann Gude mente at broren måtte ha blitt drept: «det synes rimeligst at han ved Morder maae være taget af Dage».<ref>~~Siter~~ fra Jansen 1930: 24.</ref>		På kvelden den 26. oktober 1814 klarte man ikke å finne Gude. Det ble lett i området rundt herregården, uten resultater. Den 3. november skrev broren [[Johann Jørgen Gude (1760–1843)\|Johann Jørgen Gude]] (1760–1843) et kort brev til amtmann [[Mathias Otto Leth Sommerhielm]]. Johann Gude mente at broren måtte ha blitt drept: «det synes rimeligst at han ved Morder maae være taget af Dage».<ref>Sitert fra Jansen 1930: 24.</ref>

	Samme dag som brevet ble skrevet beordra amtmannen forhør. Det var sorenskriveren i [[Tune og Vembe sorenskriverembete\|Tune og Vembe]], [[Mogens Winsnes]], som fikk oppdraget. Den 7. og 9. november holdt sorenskriverens fullmektige, Ebbell, rettslig forhør på Torsø herregård. Fru Gude, gårdsforvalter Engelhart, tjenestefolket, husmennene og noen svenske husarer som var innkvartert der ble avhørt.		Samme dag som brevet ble skrevet beordra amtmannen forhør. Det var sorenskriveren i [[Tune og Vembe sorenskriverembete\|Tune og Vembe]], [[Mogens Winsnes]], som fikk oppdraget. Den 7. og 9. november holdt sorenskriverens fullmektige, Ebbell, rettslig forhør på Torsø herregård. Fru Gude, gårdsforvalter Engelhart, tjenestefolket, husmennene og noen svenske husarer som var innkvartert der ble avhørt.

Cnyborg: /* Forsvinningssaken */

2016-05-02T16:14:30Z

Forsvinningssaken

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2016 kl. 16:14
Linje 47:		Linje 47:
	Noe av det viktigste som kom fram var at Christian Olsen fortalte at det hadde vært blodspor i gangen ved løytnantens rom, men at disse hadde forsvunnet i søle som ble trukket inn da folk fikk i gangen. Man fant ikke noen god forklaring på dette, men flere vitner kunne fortelle av huder ikke ble båret den veien.		Noe av det viktigste som kom fram var at Christian Olsen fortalte at det hadde vært blodspor i gangen ved løytnantens rom, men at disse hadde forsvunnet i søle som ble trukket inn da folk fikk i gangen. Man fant ikke noen god forklaring på dette, men flere vitner kunne fortelle av huder ikke ble båret den veien.

			{{thumb\|Valentin Christian Wilhelm Sibbern 8548280242 a5d93ff88c o.jpg\|Valentin Christian Wilhelm Sibbern ble amtmann kort etter at etterforskninga starta, og involverte seg personlig i nye forhør. Tegna av C. C. Nordgren pinx, I. W. Tegner & Kittendorfs lith. Inst. (ukjent år)}}
	Like etter det første avhøret hadde amtmann Sommerhjelm gått av, og [[Valentin Christian Wilhelm Sibbern]] hadde blitt ny amtmann. Han var ikke fornøyd med jobben sorenskriveren gjorde, og krevde svar på flere spørsmål. Dermed ble det enda et forhør den 25. februar 1815, der amtmann Sibbern møtte personlig. Her kunne dagarbeider Morten Henrichsen, forvalter Engelhardt, husmannen Michel Andersen Branstorp, Christian Olsen og Lars Christensen fortelle at løytnanten til tider var ute og fiska, og at han da gjerne hadde med seg et par husarer og husmannen [[Hans Knudsen Møllerplassen]]. Slik kunne han ha mista ringen på brygga. Men Engelhardt kunne også fortelle at løytnanten ikke hadde vært ute på sjøen den uka Gude forsvant; Christian Olsen mente det var minst et par-tre dager siden siste gang han var ute. Verken Morten Henrichsen, Engelhart, Kristine Friderischsdatter eller fru Gude hadde hørt noe om at han hadde mista en ring. Jomfru Hvidt talte til løytnantens fordel, for hun kunne fortelle at hun flere dager før Gude forsvant la merke til et merke etter en ring på fingeren hans. Hun spurte ham om han hadde mista en ring, men rakk aldri å få noe svar ettersom fru Gude ropte på henne. Dersom det stemmer at ringen var borte flere dager tidligere hadde ikke den noe med forsvinninga å gjøre. Så kunne både Michel Andersen Branstorp, som fant ringen, og Ole Jensen fortelle at de nok burde ha sett ringen dagen før om den hadde ligget der, så da var mistanken tilbake.		Like etter det første avhøret hadde amtmann Sommerhjelm gått av, og [[Valentin Christian Wilhelm Sibbern]] hadde blitt ny amtmann. Han var ikke fornøyd med jobben sorenskriveren gjorde, og krevde svar på flere spørsmål. Dermed ble det enda et forhør den 25. februar 1815, der amtmann Sibbern møtte personlig. Her kunne dagarbeider Morten Henrichsen, forvalter Engelhardt, husmannen Michel Andersen Branstorp, Christian Olsen og Lars Christensen fortelle at løytnanten til tider var ute og fiska, og at han da gjerne hadde med seg et par husarer og husmannen [[Hans Knudsen Møllerplassen]]. Slik kunne han ha mista ringen på brygga. Men Engelhardt kunne også fortelle at løytnanten ikke hadde vært ute på sjøen den uka Gude forsvant; Christian Olsen mente det var minst et par-tre dager siden siste gang han var ute. Verken Morten Henrichsen, Engelhart, Kristine Friderischsdatter eller fru Gude hadde hørt noe om at han hadde mista en ring. Jomfru Hvidt talte til løytnantens fordel, for hun kunne fortelle at hun flere dager før Gude forsvant la merke til et merke etter en ring på fingeren hans. Hun spurte ham om han hadde mista en ring, men rakk aldri å få noe svar ettersom fru Gude ropte på henne. Dersom det stemmer at ringen var borte flere dager tidligere hadde ikke den noe med forsvinninga å gjøre. Så kunne både Michel Andersen Branstorp, som fant ringen, og Ole Jensen fortelle at de nok burde ha sett ringen dagen før om den hadde ligget der, så da var mistanken tilbake.

Cnyborg på 2. mai 2016 kl. 16:13

2016-05-02T16:13:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2016 kl. 16:13
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Thorsøe.jpg\|Hans Angell Gude eide Torsø herregård fra 1810, og forsvant sporløst derfra i oktober 1814.\|Fra ''Norske Storgaarder'', utgitt 1920}}		{{thumb\|Thorsøe.jpg\|Hans Angell Gude eide Torsø herregård fra 1810, og forsvant sporløst derfra i oktober 1814. Bildet er tatt før herregården ble ramma av brann i 1899, så dette er huset Gude bodde i.\|Fra ''Norske Storgaarder'', utgitt 1920}}
	'''[[Hans Angell Gude (1771–1814)\|Hans Angell Gude]]''' (født [[24. desember]] [[1771]] i [[Moss]], antatt død [[26. oktober]] [[1814]] i [[Borge (Østfold)\|Borge]]) var [[overkrigskommissær]] og eier av [[Torsø herregård]] i Borge, som nå er en del av [[Fredrikstad kommune]]. I oktober 1814 ble han meldt savna, og han ble aldri funnet. Det ble antatt at han var blitt drept og at liket hadde blitt dumpa i [[Tosekilen]]. Det har aldri kommet noen løsning på denne forsvinningsgåta, som er kjent som «Torsømordet» eller «Tosemordet».		'''[[Hans Angell Gude (1771–1814)\|Hans Angell Gude]]''' (født [[24. desember]] [[1771]] i [[Moss]], antatt død [[26. oktober]] [[1814]] i [[Borge (Østfold)\|Borge]]) var [[overkrigskommissær]] og eier av [[Torsø herregård]] i Borge, som nå er en del av [[Fredrikstad kommune]]. I oktober 1814 ble han meldt savna, og han ble aldri funnet. Det ble antatt at han var blitt drept og at liket hadde blitt dumpa i [[Tosekilen]]. Det har aldri kommet noen løsning på denne forsvinningsgåta, som er kjent som «Torsømordet» eller «Tosemordet».

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2016 kl. 16:14
Linje 21:		Linje 21:

	{{thumb\|Mathias Otto Leth Sommerhielm.jpg\|Amtmann Mathias Otto Leth Sommerhielm starta etterforskninga etter Gudes forsvinning.\|Eidsvoll 1814}}		{{thumb\|Mathias Otto Leth Sommerhielm.jpg\|Amtmann Mathias Otto Leth Sommerhielm starta etterforskninga etter Gudes forsvinning.\|Eidsvoll 1814}}
	På kvelden den 26. oktober 1814 klarte man ikke å finne Gude. Det ble lett i området rundt herregården, uten resultater. Den 3. november skrev broren [[Johann Jørgen Gude (1760–1843)\|Johann Jørgen Gude]] (1760–1843) et kort brev til amtmann [[Mathias Otto Leth Sommerhielm]]. Johann Gude mente at broren måtte ha blitt drept: «det synes rimeligst at han ved Morder maae være taget af Dage».<ref>~~Siter~~ fra Jansen 1930: 24.</ref>		På kvelden den 26. oktober 1814 klarte man ikke å finne Gude. Det ble lett i området rundt herregården, uten resultater. Den 3. november skrev broren [[Johann Jørgen Gude (1760–1843)\|Johann Jørgen Gude]] (1760–1843) et kort brev til amtmann [[Mathias Otto Leth Sommerhielm]]. Johann Gude mente at broren måtte ha blitt drept: «det synes rimeligst at han ved Morder maae være taget af Dage».<ref>Sitert fra Jansen 1930: 24.</ref>

	Samme dag som brevet ble skrevet beordra amtmannen forhør. Det var sorenskriveren i [[Tune og Vembe sorenskriverembete\|Tune og Vembe]], [[Mogens Winsnes]], som fikk oppdraget. Den 7. og 9. november holdt sorenskriverens fullmektige, Ebbell, rettslig forhør på Torsø herregård. Fru Gude, gårdsforvalter Engelhart, tjenestefolket, husmennene og noen svenske husarer som var innkvartert der ble avhørt.		Samme dag som brevet ble skrevet beordra amtmannen forhør. Det var sorenskriveren i [[Tune og Vembe sorenskriverembete\|Tune og Vembe]], [[Mogens Winsnes]], som fikk oppdraget. Den 7. og 9. november holdt sorenskriverens fullmektige, Ebbell, rettslig forhør på Torsø herregård. Fru Gude, gårdsforvalter Engelhart, tjenestefolket, husmennene og noen svenske husarer som var innkvartert der ble avhørt.