Hans Blom Olsen (1854-1906) - Sideversjonshistorikk

Mbakkel2: /* Familie og bosteder */

2025-10-08T03:28:25Z

Familie og bosteder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2025 kl. 03:28
Linje 4:		Linje 4:

	== Familie og bosteder ==		== Familie og bosteder ==
	Foreldrene var sakfører Thorvald Olsen (1820–1882) og kone Marie Severine f. Blom (1825–1913). Faren ble født i Christiania, og moren ble født i [[Skien]]. Ifølge [[folketellingen 1865]] bodde Olsen på [[Langestrand (Larvik)\|Langestrand]] (Gårdens nummer var 23) sammen med sine foreldre~~, to eldre brødre, en yngre bror~~ og ~~tre yngre søstre~~.<ref>{{folketelling\|pf01038107000282\|Hans Blom Olsen\|1865\|Larvik prestegjeld}}.</ref> [[Folketellingen 1870]] anga at de ~~samme personene~~ bodde i Nedre Fritzøbakkens Gade 336/284 i samme bydel.<ref>{{folketelling\|pf0105333900371\|Hans Blom Olsen\|1870\|Larvik kjøpstad}}.</ref>		Foreldrene var sakfører Thorvald Olsen (1820–1882) og kone Marie Severine f. Blom (1825–1913). Faren ble født i Christiania, og moren ble født i [[Skien]]. Ifølge [[folketellingen 1865]] bodde Olsen på [[Langestrand (Larvik)\|Langestrand]] (Gårdens nummer var 23) sammen med sine foreldre og søsken.<ref>{{folketelling\|pf01038107000282\|Hans Blom Olsen\|1865\|Larvik prestegjeld}}.</ref> [[Folketellingen 1870]] anga at de bodde i Nedre Fritzøbakkens Gade 336/284 i samme bydel.<ref>{{folketelling\|pf0105333900371\|Hans Blom Olsen\|1870\|Larvik kjøpstad}}.</ref>

	Thorvald Olsen var sorenskriver i [[Flekkefjord]] 1873–1880, og [[folketellingen 1875]] oppga at Hans Blom Olsen bodde sammen med moren, faren og sine tre yngre søstre i Kirkegade 36 i den byen.<ref>{{folketelling\|pf01052213001746\|Hans Blom Olsen\|1875\|Larvik kjøpstad}}.</ref>		Thorvald Olsen var sorenskriver i [[Flekkefjord]] 1873–1880, og [[folketellingen 1875]] oppga at Hans Blom Olsen bodde sammen med moren, faren og sine tre yngre søstre i Kirkegade 36 i den byen.<ref>{{folketelling\|pf01052213001746\|Hans Blom Olsen\|1875\|Larvik kjøpstad}}.</ref>

Mbakkel2: /* Familie og bosteder */

2025-10-07T17:17:53Z

Familie og bosteder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2025 kl. 17:17
Linje 4:		Linje 4:

	== Familie og bosteder ==		== Familie og bosteder ==
	Foreldrene var sakfører Thorvald Olsen (~~1820–~~) og kone Marie Severine f. Blom (1825–1913). Faren ble født i Christiania, og moren ble født i [[Skien]]. Ifølge [[folketellingen 1865]] bodde Olsen på [[Langestrand (Larvik)\|Langestrand]] (Gårdens nummer var 23) sammen med sine foreldre, to eldre brødre, en yngre bror og tre yngre søstre.<ref>{{folketelling\|pf01038107000282\|Hans Blom Olsen\|1865\|Larvik prestegjeld}}.</ref> [[Folketellingen 1870]] anga at de samme personene bodde i Nedre Fritzøbakkens Gade 336/284 i samme bydel.<ref>{{folketelling\|pf0105333900371\|Hans Blom Olsen\|1870\|Larvik kjøpstad}}.</ref>		Foreldrene var sakfører Thorvald Olsen (1820–1882) og kone Marie Severine f. Blom (1825–1913). Faren ble født i Christiania, og moren ble født i [[Skien]]. Ifølge [[folketellingen 1865]] bodde Olsen på [[Langestrand (Larvik)\|Langestrand]] (Gårdens nummer var 23) sammen med sine foreldre, to eldre brødre, en yngre bror og tre yngre søstre.<ref>{{folketelling\|pf01038107000282\|Hans Blom Olsen\|1865\|Larvik prestegjeld}}.</ref> [[Folketellingen 1870]] anga at de samme personene bodde i Nedre Fritzøbakkens Gade 336/284 i samme bydel.<ref>{{folketelling\|pf0105333900371\|Hans Blom Olsen\|1870\|Larvik kjøpstad}}.</ref>

	Thorvald Olsen var sorenskriver i [[Flekkefjord]] 1873–1880, og [[folketellingen 1875]] oppga at Hans Blom Olsen bodde sammen med moren, faren og sine tre yngre søstre i Kirkegade 36 i den byen.<ref>{{folketelling\|pf01052213001746\|Hans Blom Olsen\|1875\|Larvik kjøpstad}}.</ref>		Thorvald Olsen var sorenskriver i [[Flekkefjord]] 1873–1880, og [[folketellingen 1875]] oppga at Hans Blom Olsen bodde sammen med moren, faren og sine tre yngre søstre i Kirkegade 36 i den byen.<ref>{{folketelling\|pf01052213001746\|Hans Blom Olsen\|1875\|Larvik kjøpstad}}.</ref>

Mbakkel2: /* Familie og bosteder */

2025-10-07T17:15:44Z

Familie og bosteder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2025 kl. 17:15
Linje 4:		Linje 4:

	== Familie og bosteder ==		== Familie og bosteder ==
	Foreldrene var sakfører Thorvald Olsen (~~1820–1882~~) og kone Marie Severine, f. Blom (1825–1913). Faren ble født i Christiania, og moren ble født i [[Skien]]. Ifølge [[folketellingen 1865]] bodde Olsen på [[Langestrand (Larvik)\|Langestrand]] (Gårdens nummer var 23) sammen med sine foreldre, to eldre brødre, en yngre bror og tre yngre søstre.<ref>{{folketelling\|pf01038107000282\|Hans Blom Olsen\|1865\|Larvik prestegjeld}}.</ref> [[Folketellingen 1870]] anga at de samme personene bodde i Nedre Fritzøbakkens Gade 336/284 i samme bydel.<ref>{{folketelling\|pf0105333900371\|Hans Blom Olsen\|1870\|Larvik kjøpstad}}.</ref>		Foreldrene var sakfører Thorvald Olsen (1820–) og kone Marie Severine f. Blom (1825–1913). Faren ble født i Christiania, og moren ble født i [[Skien]]. Ifølge [[folketellingen 1865]] bodde Olsen på [[Langestrand (Larvik)\|Langestrand]] (Gårdens nummer var 23) sammen med sine foreldre, to eldre brødre, en yngre bror og tre yngre søstre.<ref>{{folketelling\|pf01038107000282\|Hans Blom Olsen\|1865\|Larvik prestegjeld}}.</ref> [[Folketellingen 1870]] anga at de samme personene bodde i Nedre Fritzøbakkens Gade 336/284 i samme bydel.<ref>{{folketelling\|pf0105333900371\|Hans Blom Olsen\|1870\|Larvik kjøpstad}}.</ref>

	Thorvald Olsen var sorenskriver i [[Flekkefjord]] 1873–1880, og [[folketellingen 1875]] oppga at Hans Blom Olsen bodde sammen med moren, faren og sine tre yngre søstre i Kirkegade 36 i den byen.<ref>{{folketelling\|pf01052213001746\|Hans Blom Olsen\|1875\|Larvik kjøpstad}}.</ref>		Thorvald Olsen var sorenskriver i [[Flekkefjord]] 1873–1880, og [[folketellingen 1875]] oppga at Hans Blom Olsen bodde sammen med moren, faren og sine tre yngre søstre i Kirkegade 36 i den byen.<ref>{{folketelling\|pf01052213001746\|Hans Blom Olsen\|1875\|Larvik kjøpstad}}.</ref>

Cnyborg: malrydding, nb-lenker

2025-04-09T12:57:22Z

malrydding, nb-lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2025 kl. 12:57
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Hans Blom Olsen.jpg\|Hans Blom Olsen.\|Fakisimile fra ''Teknisk Ugeblad'', nr. 41, 11. oktober 1906.}}		{{thumb\|Hans Blom Olsen.jpg\|Hans Blom Olsen.\|Fakisimile fra ''Teknisk Ugeblad'', nr. 41, 11. oktober 1906.}}
	{{thumb\|Åpningen av byen Alexandrovsk i Russland.jpg\|Åpning av byen Alexandrovsk i Russland 6. juli 1896.\|Ukjent}}		{{thumb\|Åpningen av byen Alexandrovsk i Russland.jpg\|Åpning av byen Alexandrovsk i Russland 6. juli 1896.\|Ukjent}}
	'''[[Hans Blom Olsen (1854-1906)\|Hans Blom Olsen]]''' (født [[22. juni]] [[1854]] i [[Larvik]], død [[1. oktober]] [[1906]] i [[Kristiania]])<ref name="hbo">~~{{kilde www \|url=https://www~~.~~nb.no/items/007d4d648404c3fb9c238c0dcadd2db3?page=117&searchText=%22Hans%20Blom%20Olsen%22 \|tittel=~~''Skipsfører og seilmaker : Ole Olsens efterkommere'' ~~\|forfatter=Olsen, Hroar og Olsen, Anna Hedvig~~ (~~utarbeidet og samlet av~~) \|~~utgiver=~~ \|~~dato~~=~~1943~~}}</ref> var avdelingsingeniør ved [[Statens havnevesen]]<ref name="or">~~{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/626f53a9cf752dc14fad81fcf7750f28?page=1&searchText=%22Hans%20Blom%20Olsen%22 \|tittel=~~''Ingeniør H.B. Olsen'' ~~\|utgiver=~~''~~Finnmarkposten~~'' \|~~dato=18. juli 1900~~}}</ref> og driftsingeniør i [[Finnmark fylke\|Finnmark Amt]] og [[Nordland fylke\|Nordlands Amt]]. Han var den første norske student som ble immatrikulert ved [[University of Glasgow]]. Det skjedde i 1880.<ref>~~{{kilde www \|url=~~https://uoginternationalstory.wordpress.com/tag/ballast-trust/ ~~\|tittel=~~''Maintaining shipbuilding links through archives'' ~~\|verk=~~The University of Glasgow's International Blog ~~\|utgiver=University of Glasgow \|dato=~~19. juni 2014}}</ref> Som distriktsingeniør ledet Olsen byggingen av millionanlegget «Vardømolo» samt de betydelige anleggene i [[Bodø]] og [[Vadsø]] m.fl., alt i alt anlegg til et beløp på om lag NOK 6 millioner.<ref name="tu">''Distriktsingeniør Hans Blom Olsen'', ''Teknisk Ugeblad'', nr. 41, 11. oktober 1906.</ref>		'''[[Hans Blom Olsen (1854-1906)\|Hans Blom Olsen]]''' (født [[22. juni]] [[1854]] i [[Larvik]], død [[1. oktober]] [[1906]] i [[Kristiania]])<ref name="hbo">Olsen, Hroar. ''Skipsfører og seilmaker : Ole Olsens efterkommere''. Utg. (Cammermeyers Bogh.). Oslo. 1943. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017082248084\|side=117}}.</ref> var avdelingsingeniør ved [[Statens havnevesen]]<ref name="or">''Ingeniør H.B. Olsen'' i ''Finnmarksposten 1899.07.18''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_finnmarksposten_null_null_18990718_35_56_1}}.</ref> og driftsingeniør i [[Finnmark fylke\|Finnmark Amt]] og [[Nordland fylke\|Nordlands Amt]]. Han var den første norske student som ble immatrikulert ved [[University of Glasgow]]. Det skjedde i 1880.<ref>[https://uoginternationalstory.wordpress.com/tag/ballast-trust/ ''Maintaining shipbuilding links through archives'']. The University of Glasgow's International Blog 19. juni 2014.</ref> Som distriktsingeniør ledet Olsen byggingen av millionanlegget «Vardømolo» samt de betydelige anleggene i [[Bodø]] og [[Vadsø]] m.fl., alt i alt anlegg til et beløp på om lag NOK 6 millioner.<ref name="tu">''Distriktsingeniør Hans Blom Olsen'', ''Teknisk Ugeblad'', nr. 41, 11. oktober 1906.</ref>

	== Familie og bosteder ==		== Familie og bosteder ==
	Foreldrene var sakfører Thorvald Olsen (1820–1882) og kone Marie Severine, f. Blom (1825–1913). Faren ble født i Christiania, og moren ble født i [[Skien]]. Ifølge [[folketellingen 1865]] bodde Olsen på [[Langestrand (Larvik)\|Langestrand]] (Gårdens nummer var 23) sammen med sine foreldre, to eldre brødre, en yngre bror og tre yngre søstre.<ref>{{~~kilde www~~ \|~~url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/~~pf01038107000282 \|~~tittel=Person: 005~~ Hans Blom Olsen \|~~verk=Folketelling~~ 1865 ~~for 0707P~~ Larvik prestegjeld ~~\|utgiver=Digitalarkivet~~}}</ref> [[Folketellingen 1870]] anga at de samme personene bodde i Nedre Fritzøbakkens Gade 336/284 i samme bydel.<ref>{{~~kilde www~~ \|~~url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053339003718~~ \|~~tittel=Person: 005~~ Hans Blom Olsen \|~~verk=Folketelling~~ 1870 ~~for 0707~~ Larvik kjøpstad ~~\|utgiver=Digitalarkivet~~}}</ref>		Foreldrene var sakfører Thorvald Olsen (1820–1882) og kone Marie Severine, f. Blom (1825–1913). Faren ble født i Christiania, og moren ble født i [[Skien]]. Ifølge [[folketellingen 1865]] bodde Olsen på [[Langestrand (Larvik)\|Langestrand]] (Gårdens nummer var 23) sammen med sine foreldre, to eldre brødre, en yngre bror og tre yngre søstre.<ref>{{folketelling\|pf01038107000282\|Hans Blom Olsen\|1865\|Larvik prestegjeld}}.</ref> [[Folketellingen 1870]] anga at de samme personene bodde i Nedre Fritzøbakkens Gade 336/284 i samme bydel.<ref>{{folketelling\|pf0105333900371\|Hans Blom Olsen\|1870\|Larvik kjøpstad}}.</ref>

	Thorvald Olsen var sorenskriver i [[Flekkefjord]] 1873–1880, og [[folketellingen 1875]] oppga at Hans Blom Olsen bodde sammen med moren, faren og sine tre yngre søstre i Kirkegade 36 i den byen.<ref>{{~~kilde www~~ \|~~url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/~~pf01052213001746 \|~~tittel=Person: 003~~ Hans Blom Olsen \|~~verk=~~ \|~~utgiver=Digitalarkivet~~}}</ref>		Thorvald Olsen var sorenskriver i [[Flekkefjord]] 1873–1880, og [[folketellingen 1875]] oppga at Hans Blom Olsen bodde sammen med moren, faren og sine tre yngre søstre i Kirkegade 36 i den byen.<ref>{{folketelling\|pf01052213001746\|Hans Blom Olsen\|1875\|Larvik kjøpstad}}.</ref>

	Olsen giftet seg aldri.<ref name="hbo"/>		Olsen giftet seg aldri.<ref name="hbo"/>
Linje 23:		Linje 23:

	== Arbeider i Vardø og Russland ==		== Arbeider i Vardø og Russland ==
	Blant Olsens havnearbeider hører den store moloen i [[Vardø]], som var ferdig i 1879. Da byen i 1939 feiret sitt 150-års jubileum, ble hans arbeide erindret med stor anerkjennelse.<ref name="hbo"/> I ''[[Lofotpostens]]'' utgave av 14. juli 1939 sto det skrevet at dette gjorde ham kjent langt utenfor landets grenser<ref>~~{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/5900ae14e7af4e83aa717310729a3f90?page=5&searchText=%22Hans%20Blom%20Olsen%22 \|tittel=~~''Hammerfest og Vardø 150 år gamle'' ~~\|utgiver=~~''~~Loftoposten~~'' \|~~utgivelsesdato=14. juli 1939~~}}</ref>		Blant Olsens havnearbeider hører den store moloen i [[Vardø]], som var ferdig i 1879. Da byen i 1939 feiret sitt 150-års jubileum, ble hans arbeide erindret med stor anerkjennelse.<ref name="hbo"/> I ''[[Lofotpostens]]'' utgave av 14. juli 1939 sto det skrevet at dette gjorde ham kjent langt utenfor landets grenser<ref>''Hammerfest og Vardø 150 år gamle'' i ''Lofotposten 1939.07.14''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_lofotposten_null_null_19390714_44_185_1}}.</ref>

	Olsen ble kjent i Russland. Den russiske regjeringen rettet en anmodning til ham om å planlegge og lede byggingen av havnen i Alexandrovsk (i 1939 omdøpt til Poljarnyj).<ref name="hbo"/><ref name="tu"/> Tsar Nikolaj II hadde våren 1896 bifalt planene om å anlegge en handelshavn ved den lille bukten innenfor Katharinahalvøya på [[Murmansk\|Murmanskkysten]] samt å rydde plass til å anlegge en by på samme sted.<ref name="mh">~~{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/a6c360c2853df01feff28478c463c7f8?page=0&searchText=%22Hans%20Blom%20Olsen%22 \|tittel=~~''Katharinahavn – Murmanskystens nye havneby'' ~~\|utgiver=~~''Aftenposten'' \|~~utgivelsesdato=6. juli 1899~~}}</ref> Olsen søkte den norske regjeringen om tillatelse til å påta seg arbeidet. Den ble gitt ham beredvillig.<ref name="tu"/> ''[[Finnmarksposten]]'' kunne i sin utgave av 28. juli 1896 meddele at Olsen uken før hadde reist fra Vadsø.<ref>~~{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/6efad339a43ea48cb85e0df8e6cae6fd?page=1&searchText=%22Hans%20Blom%20Olsen%22 \|tittel=~~''Russisk byanlegg, norsk ingeniør '' ~~\|utgiver=~~''~~Fininnbviet byen og havnenlegget 6~~. ~~juli 1899,nmarksposten~~'' \|~~dato=28. juli 1896~~}}</ref> Cirka 100 norske arbeidere ble brukt sommeren 1897 og nesten hele 1898.<ref name="mh"/> Arbeidet ble utført med autoritetenes store tilfredshet. Da tsarens farbror, storhertug [[Vladimir Aleksandrovitsj]], innviet byen og havneanlegget 6. juli 1899, overrakte han Olsen personlig Ridderkorset av andre klasse av St. Stanislausordenen.<ref name="tu"/>		Olsen ble kjent i Russland. Den russiske regjeringen rettet en anmodning til ham om å planlegge og lede byggingen av havnen i Alexandrovsk (i 1939 omdøpt til Poljarnyj).<ref name="hbo"/><ref name="tu"/> Tsar Nikolaj II hadde våren 1896 bifalt planene om å anlegge en handelshavn ved den lille bukten innenfor Katharinahalvøya på [[Murmansk\|Murmanskkysten]] samt å rydde plass til å anlegge en by på samme sted.<ref name="mh">''Katharinahavn – Murmanskystens nye havneby'' i ''Aftenposten 1899.07.06''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_18990706_40_494_2}}.</ref> Olsen søkte den norske regjeringen om tillatelse til å påta seg arbeidet. Den ble gitt ham beredvillig.<ref name="tu"/> ''[[Finnmarksposten]]'' kunne i sin utgave av 28. juli 1896 meddele at Olsen uken før hadde reist fra Vadsø.<ref>''Russisk byanlegg, norsk ingeniør '' i ''Finnmarksposten 1896.07.28''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_finnmarksposten_null_null_18960728_32_61_1}}.</ref> Cirka 100 norske arbeidere ble brukt sommeren 1897 og nesten hele 1898.<ref name="mh"/> Arbeidet ble utført med autoritetenes store tilfredshet. Da tsarens farbror, storhertug [[Vladimir Aleksandrovitsj]], innviet byen og havneanlegget 6. juli 1899, overrakte han Olsen personlig Ridderkorset av andre klasse av St. Stanislausordenen.<ref name="tu"/>

	== Etterord ==		== Etterord ==
Linje 54:		Linje 54:
	[[Kategori:Dødsfall i 1906]]		[[Kategori:Dødsfall i 1906]]
	{{DEFAULTSORT:Olsen, Hans Blom}}		{{DEFAULTSORT:Olsen, Hans Blom}}
			{{bm}}

Cnyborg på 22. okt. 2024 kl. 08:01

2024-10-22T08:01:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2024 kl. 08:01
Linje 53:		Linje 53:
	[[Kategori:Fødsler i 1854]]		[[Kategori:Fødsler i 1854]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1906]]		[[Kategori:Dødsfall i 1906]]
			{{DEFAULTSORT:Olsen, Hans Blom}}

Mbakkel2 på 3. okt. 2024 kl. 07:53

2024-10-03T07:53:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2024 kl. 07:53
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Hans Blom Olsen.jpg\|Hans Blom Olsen.\|Fakisimile fra ''Teknisk Ugeblad'', nr. 41, 11. oktober 1906.}}		{{thumb\|Hans Blom Olsen.jpg\|Hans Blom Olsen.\|Fakisimile fra ''Teknisk Ugeblad'', nr. 41, 11. oktober 1906.}}
	{{thumb\|Åpningen av byen Alexandrovsk i Russland.jpg\|Åpning av byen Alexandrovsk i Russland 6. juli 1896.\|Ukjent}}		{{thumb\|Åpningen av byen Alexandrovsk i Russland.jpg\|Åpning av byen Alexandrovsk i Russland 6. juli 1896.\|Ukjent}}
	'''[[Hans Blom Olsen (1854-1906)\|Hans Blom Olsen]]''' (født [[22. juni]] [[1854]] i [[Larvik]], død [[1. oktober]] [[1906]] i [[Kristiania]])<ref name="hbo">{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/007d4d648404c3fb9c238c0dcadd2db3?page=117&searchText=%22Hans%20Blom%20Olsen%22 \|tittel=''Skipsfører og seilmaker : Ole Olsens efterkommere'' \|forfatter=Olsen, Hroar og Olsen, Anna Hedvig (utarbeidet og samlet av) \|utgiver= \|dato=1943}}</ref> var avdelingsingeniør ved [[Statens havnevesen]]<ref name="or">{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/626f53a9cf752dc14fad81fcf7750f28?page=1&searchText=%22Hans%20Blom%20Olsen%22 \|tittel=''Ingeniør H.B. Olsen'' \|utgiver=''Finnmarkposten'' \|dato=18. juli 1900}}</ref> og driftsingeniør i [[Finnmark fylke\|Finnmark ~~Amt]], [[Troms fylke\|Tromsø~~ Amt]] og [[Nordland fylke\|Nordlands Amt]]. Han var den første norske student som ble immatrikulert ved [[University of Glasgow]]. Det skjedde i 1880.<ref>{{kilde www \|url=https://uoginternationalstory.wordpress.com/tag/ballast-trust/ \|tittel=''Maintaining shipbuilding links through archives'' \|verk=The University of Glasgow's International Blog \|utgiver=University of Glasgow \|dato=19. juni 2014}}</ref> Som distriktsingeniør ledet Olsen byggingen av millionanlegget «Vardømolo» samt de betydelige anleggene i [[Bodø]] og [[Vadsø]] m.fl., alt i alt anlegg til et beløp på om lag NOK 6 millioner.<ref name="tu">''Distriktsingeniør Hans Blom Olsen'', ''Teknisk Ugeblad'', nr. 41, 11. oktober 1906.</ref>		'''[[Hans Blom Olsen (1854-1906)\|Hans Blom Olsen]]''' (født [[22. juni]] [[1854]] i [[Larvik]], død [[1. oktober]] [[1906]] i [[Kristiania]])<ref name="hbo">{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/007d4d648404c3fb9c238c0dcadd2db3?page=117&searchText=%22Hans%20Blom%20Olsen%22 \|tittel=''Skipsfører og seilmaker : Ole Olsens efterkommere'' \|forfatter=Olsen, Hroar og Olsen, Anna Hedvig (utarbeidet og samlet av) \|utgiver= \|dato=1943}}</ref> var avdelingsingeniør ved [[Statens havnevesen]]<ref name="or">{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/626f53a9cf752dc14fad81fcf7750f28?page=1&searchText=%22Hans%20Blom%20Olsen%22 \|tittel=''Ingeniør H.B. Olsen'' \|utgiver=''Finnmarkposten'' \|dato=18. juli 1900}}</ref> og driftsingeniør i [[Finnmark fylke\|Finnmark Amt]] og [[Nordland fylke\|Nordlands Amt]]. Han var den første norske student som ble immatrikulert ved [[University of Glasgow]]. Det skjedde i 1880.<ref>{{kilde www \|url=https://uoginternationalstory.wordpress.com/tag/ballast-trust/ \|tittel=''Maintaining shipbuilding links through archives'' \|verk=The University of Glasgow's International Blog \|utgiver=University of Glasgow \|dato=19. juni 2014}}</ref> Som distriktsingeniør ledet Olsen byggingen av millionanlegget «Vardømolo» samt de betydelige anleggene i [[Bodø]] og [[Vadsø]] m.fl., alt i alt anlegg til et beløp på om lag NOK 6 millioner.<ref name="tu">''Distriktsingeniør Hans Blom Olsen'', ''Teknisk Ugeblad'', nr. 41, 11. oktober 1906.</ref>

	== Familie og bosteder ==		== Familie og bosteder ==
Linje 20:		Linje 20:
	I 1881 ble Olsen etter forslag av jernbanedirektør [[Carl Abraham Pihl]] og tidligere lærere og sjefer tatt opp som «Associate Member of Institution of Civil Engineers, London». Da et felles lønnsregulativ ble innført for de etatene som sorterte under Arbeidsdepartementet, ble Olsen i 1892 avdelingsingeniør av andre klasse ved Statens havnevesen og seks år senere avdelingsingeniør av første klasse.<ref name="tu"/>		I 1881 ble Olsen etter forslag av jernbanedirektør [[Carl Abraham Pihl]] og tidligere lærere og sjefer tatt opp som «Associate Member of Institution of Civil Engineers, London». Da et felles lønnsregulativ ble innført for de etatene som sorterte under Arbeidsdepartementet, ble Olsen i 1892 avdelingsingeniør av andre klasse ved Statens havnevesen og seks år senere avdelingsingeniør av første klasse.<ref name="tu"/>

	I 1897 ble Olsen utnevnt til ridder av St. Olav-orden. Da han i 1901 ~~midlertidig~~ forlot Finnmarks distrikt, ble han fra funksjonærer og arbeidere hedret med en smukk æresgave i form av en kunstnerisk utført sølvpokal.<ref name="tu"/>		I 1897 ble Olsen utnevnt til ridder av St. Olav-orden. Da han i 1901 forlot Finnmarks distrikt og ble forflyttet til Nordlands distrikt, med bopel i [[Bodø]], ble han fra funksjonærer og arbeidere hedret med en smukk æresgave i form av en kunstnerisk utført sølvpokal. I Bodø foresto Olsen byggingen av byens nye dampskipskai, som han ikke fikk oppleve å se endelig fullført.<ref name="tu"/><ref>A.A. (3. oktober 1906): ''Driftsingeniør H. B. Olsen'', ''Nordlandsposten'', s. 2</ref>

	== Arbeider i Vardø og Russland ==		== Arbeider i Vardø og Russland ==

Mbakkel2: /* Utdannelse og yrkeskarriere */

2024-10-03T07:40:56Z

Utdannelse og yrkeskarriere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2024 kl. 07:40
Linje 20:		Linje 20:
	I 1881 ble Olsen etter forslag av jernbanedirektør [[Carl Abraham Pihl]] og tidligere lærere og sjefer tatt opp som «Associate Member of Institution of Civil Engineers, London». Da et felles lønnsregulativ ble innført for de etatene som sorterte under Arbeidsdepartementet, ble Olsen i 1892 avdelingsingeniør av andre klasse ved Statens havnevesen og seks år senere avdelingsingeniør av første klasse.<ref name="tu"/>		I 1881 ble Olsen etter forslag av jernbanedirektør [[Carl Abraham Pihl]] og tidligere lærere og sjefer tatt opp som «Associate Member of Institution of Civil Engineers, London». Da et felles lønnsregulativ ble innført for de etatene som sorterte under Arbeidsdepartementet, ble Olsen i 1892 avdelingsingeniør av andre klasse ved Statens havnevesen og seks år senere avdelingsingeniør av første klasse.<ref name="tu"/>

	~~Ved avslutningen av arbeidene med «Vardømolo»,~~ ble Olsen utnevnt til ridder av St. Olav-orden. Da han i 1901 midlertidig forlot Finnmarks distrikt, ble han fra funksjonærer og arbeidere hedret med en smukk æresgave i form av en kunstnerisk utført sølvpokal.<ref name="tu"/>		I 1897 ble Olsen utnevnt til ridder av St. Olav-orden. Da han i 1901 midlertidig forlot Finnmarks distrikt, ble han fra funksjonærer og arbeidere hedret med en smukk æresgave i form av en kunstnerisk utført sølvpokal.<ref name="tu"/>

	== Arbeider i Vardø og Russland ==		== Arbeider i Vardø og Russland ==

Mbakkel2: /* Arbeider i Vardø og Russland */

2024-10-03T07:18:29Z

Arbeider i Vardø og Russland

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2024 kl. 07:18
Linje 25:		Linje 25:
	Blant Olsens havnearbeider hører den store moloen i [[Vardø]], som var ferdig i 1879. Da byen i 1939 feiret sitt 150-års jubileum, ble hans arbeide erindret med stor anerkjennelse.<ref name="hbo"/> I ''[[Lofotpostens]]'' utgave av 14. juli 1939 sto det skrevet at dette gjorde ham kjent langt utenfor landets grenser<ref>{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/5900ae14e7af4e83aa717310729a3f90?page=5&searchText=%22Hans%20Blom%20Olsen%22 \|tittel=''Hammerfest og Vardø 150 år gamle'' \|utgiver=''Loftoposten'' \|utgivelsesdato=14. juli 1939}}</ref>		Blant Olsens havnearbeider hører den store moloen i [[Vardø]], som var ferdig i 1879. Da byen i 1939 feiret sitt 150-års jubileum, ble hans arbeide erindret med stor anerkjennelse.<ref name="hbo"/> I ''[[Lofotpostens]]'' utgave av 14. juli 1939 sto det skrevet at dette gjorde ham kjent langt utenfor landets grenser<ref>{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/5900ae14e7af4e83aa717310729a3f90?page=5&searchText=%22Hans%20Blom%20Olsen%22 \|tittel=''Hammerfest og Vardø 150 år gamle'' \|utgiver=''Loftoposten'' \|utgivelsesdato=14. juli 1939}}</ref>

	Olsen ble kjent i Russland. Den russiske regjeringen rettet en anmodning til ham om å planlegge og lede byggingen av havnen i Alexandrovsk (i 1939 omdøpt til Poljarnyj).<ref name="hbo"/><ref name="tu"/> Tsar Nikolaj II hadde våren 1896 bifalt planene om å anlegge en handelshavn ved den lille bukten innenfor Katharinahalvøya på [[Murmansk\|Murmanskkysten]] samt å rydde plass til å anlegge en by på samme sted.<ref name="mh">{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/a6c360c2853df01feff28478c463c7f8?page=0&searchText=%22Hans%20Blom%20Olsen%22 \|tittel=''Katharinahavn – Murmanskystens nye havneby'' \|utgiver=''Aftenposten'' \|utgivelsesdato=6. juli 1899}}</ref> Olsen søkte den norske regjeringen om tillatelse til å påta seg arbeidet. Den ble gitt ham beredvillig.<ref name="tu"/> ''[[Finnmarksposten]]'' kunne i sin utgave av 28. juli 1896 meddele at Olsen uken før hadde reist fra Vadsø.<ref>{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/6efad339a43ea48cb85e0df8e6cae6fd?page=1&searchText=%22Hans%20Blom%20Olsen%22 \|tittel=''Russisk byanlegg, norsk ingeniør '' \|utgiver=''Fininnbviet byen og havnenlegget 6. juli 1899,nmarksposten'' \|dato=28. juli 1896}}</ref> Cirka 100 norske arbeidere ble brukt sommeren 1897 og nesten hele 1898.<ref name="mh"/> Arbeidet ble utført med autoritetenes store tilfredshet. Da tsarens farbror, storhertug [[Vladimir Aleksandrovitsj]], innviet byen og havneanlegget 6. juli 1899, overrakte han Olsen personlig Ridderkorset av St. Stanislausordenen~~, andre klasse~~.<ref name="tu"/>		Olsen ble kjent i Russland. Den russiske regjeringen rettet en anmodning til ham om å planlegge og lede byggingen av havnen i Alexandrovsk (i 1939 omdøpt til Poljarnyj).<ref name="hbo"/><ref name="tu"/> Tsar Nikolaj II hadde våren 1896 bifalt planene om å anlegge en handelshavn ved den lille bukten innenfor Katharinahalvøya på [[Murmansk\|Murmanskkysten]] samt å rydde plass til å anlegge en by på samme sted.<ref name="mh">{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/a6c360c2853df01feff28478c463c7f8?page=0&searchText=%22Hans%20Blom%20Olsen%22 \|tittel=''Katharinahavn – Murmanskystens nye havneby'' \|utgiver=''Aftenposten'' \|utgivelsesdato=6. juli 1899}}</ref> Olsen søkte den norske regjeringen om tillatelse til å påta seg arbeidet. Den ble gitt ham beredvillig.<ref name="tu"/> ''[[Finnmarksposten]]'' kunne i sin utgave av 28. juli 1896 meddele at Olsen uken før hadde reist fra Vadsø.<ref>{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/6efad339a43ea48cb85e0df8e6cae6fd?page=1&searchText=%22Hans%20Blom%20Olsen%22 \|tittel=''Russisk byanlegg, norsk ingeniør '' \|utgiver=''Fininnbviet byen og havnenlegget 6. juli 1899,nmarksposten'' \|dato=28. juli 1896}}</ref> Cirka 100 norske arbeidere ble brukt sommeren 1897 og nesten hele 1898.<ref name="mh"/> Arbeidet ble utført med autoritetenes store tilfredshet. Da tsarens farbror, storhertug [[Vladimir Aleksandrovitsj]], innviet byen og havneanlegget 6. juli 1899, overrakte han Olsen personlig Ridderkorset av andre klasse av St. Stanislausordenen.<ref name="tu"/>

	== Etterord ==		== Etterord ==

Mbakkel2: /* Utdannelse og yrkeskarriere */

2024-10-03T07:18:04Z

Utdannelse og yrkeskarriere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2024 kl. 07:18
Linje 18:		Linje 18:
	Olsen søkte i 1880 om permisjon for å fortsette sin utdannelse i [[Skottland]] om vinteren. I november ble han tatt opp ved University of Glasgow, der han studerte ved ''Engineer Department'' og dets laboratorier samt tok del i øvelsene ved det elektriske laboratoriet.<ref name="tu"/>		Olsen søkte i 1880 om permisjon for å fortsette sin utdannelse i [[Skottland]] om vinteren. I november ble han tatt opp ved University of Glasgow, der han studerte ved ''Engineer Department'' og dets laboratorier samt tok del i øvelsene ved det elektriske laboratoriet.<ref name="tu"/>

	I 1881 ble Olsen etter forslag av jernbanedirektør [[Carl Abraham Pihl]] og tidligere lærere og sjefer tatt opp som «Associate Member of Institution of Civil Engineers, London». Da et felles lønnsregulativ ble innført for de etatene som sorterte under Arbeidsdepartementet, ble Olsen i 1892 avdelingsingeniør av andre klasse og seks år senere avdelingsingeniør av første klasse.<ref name="tu"/>		I 1881 ble Olsen etter forslag av jernbanedirektør [[Carl Abraham Pihl]] og tidligere lærere og sjefer tatt opp som «Associate Member of Institution of Civil Engineers, London». Da et felles lønnsregulativ ble innført for de etatene som sorterte under Arbeidsdepartementet, ble Olsen i 1892 avdelingsingeniør av andre klasse ved Statens havnevesen og seks år senere avdelingsingeniør av første klasse.<ref name="tu"/>

	Ved avslutningen av arbeidene med «Vardømolo», ble Olsen utnevnt til ridder av St. Olav-orden. Da han i 1901 midlertidig forlot Finnmarks distrikt, ble han fra funksjonærer og arbeidere hedret med en smukk æresgave i form av en kunstnerisk utført sølvpokal.<ref name="tu"/>		Ved avslutningen av arbeidene med «Vardømolo», ble Olsen utnevnt til ridder av St. Olav-orden. Da han i 1901 midlertidig forlot Finnmarks distrikt, ble han fra funksjonærer og arbeidere hedret med en smukk æresgave i form av en kunstnerisk utført sølvpokal.<ref name="tu"/>

Mbakkel2 på 3. okt. 2024 kl. 07:06

2024-10-03T07:06:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2024 kl. 07:06
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Hans Blom Olsen.jpg\|Hans Blom Olsen.\|Fakisimile fra ''Teknisk Ugeblad'', nr. 41, 11. oktober 1906.}}
	{{thumb\|Åpningen av byen Alexandrovsk i Russland.jpg\|Åpning av byen Alexandrovsk i Russland 6. juli 1896.\|Ukjent}}		{{thumb\|Åpningen av byen Alexandrovsk i Russland.jpg\|Åpning av byen Alexandrovsk i Russland 6. juli 1896.\|Ukjent}}
	'''[[Hans Blom Olsen (1854-1906)\|Hans Blom Olsen]]''' (født [[22. juni]] [[1854]] i [[Larvik]], død [[1. oktober]] [[1906]] i [[Kristiania]])<ref name="hbo">{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/007d4d648404c3fb9c238c0dcadd2db3?page=117&searchText=%22Hans%20Blom%20Olsen%22 \|tittel=''Skipsfører og seilmaker : Ole Olsens efterkommere'' \|forfatter=Olsen, Hroar og Olsen, Anna Hedvig (utarbeidet og samlet av) \|utgiver= \|dato=1943}}</ref> var avdelingsingeniør ved [[Statens havnevesen]]<ref name="or">{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/626f53a9cf752dc14fad81fcf7750f28?page=1&searchText=%22Hans%20Blom%20Olsen%22 \|tittel=''Ingeniør H.B. Olsen'' \|utgiver=''Finnmarkposten'' \|dato=18. juli 1900}}</ref> og driftsingeniør i [[Finnmark fylke\|Finnmark Amt]], [[Troms fylke\|Tromsø Amt]] og [[Nordland fylke\|Nordlands Amt]]. Han var den første norske student som ble immatrikulert ved [[University of Glasgow]]. Det skjedde i 1880.<ref>{{kilde www \|url=https://uoginternationalstory.wordpress.com/tag/ballast-trust/ \|tittel=''Maintaining shipbuilding links through archives'' \|verk=The University of Glasgow's International Blog \|utgiver=University of Glasgow \|dato=19. juni 2014}}</ref> Som distriktsingeniør ledet Olsen byggingen av millionanlegget «Vardømolo» samt de betydelige anleggene i [[Bodø]] og [[Vadsø]] m.fl., alt i alt anlegg til et beløp på om lag NOK 6 millioner.<ref name="tu">''Distriktsingeniør Hans Blom Olsen'', ''Teknisk Ugeblad'', nr. 41, 11. oktober 1906.</ref>		'''[[Hans Blom Olsen (1854-1906)\|Hans Blom Olsen]]''' (født [[22. juni]] [[1854]] i [[Larvik]], død [[1. oktober]] [[1906]] i [[Kristiania]])<ref name="hbo">{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/007d4d648404c3fb9c238c0dcadd2db3?page=117&searchText=%22Hans%20Blom%20Olsen%22 \|tittel=''Skipsfører og seilmaker : Ole Olsens efterkommere'' \|forfatter=Olsen, Hroar og Olsen, Anna Hedvig (utarbeidet og samlet av) \|utgiver= \|dato=1943}}</ref> var avdelingsingeniør ved [[Statens havnevesen]]<ref name="or">{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/626f53a9cf752dc14fad81fcf7750f28?page=1&searchText=%22Hans%20Blom%20Olsen%22 \|tittel=''Ingeniør H.B. Olsen'' \|utgiver=''Finnmarkposten'' \|dato=18. juli 1900}}</ref> og driftsingeniør i [[Finnmark fylke\|Finnmark Amt]], [[Troms fylke\|Tromsø Amt]] og [[Nordland fylke\|Nordlands Amt]]. Han var den første norske student som ble immatrikulert ved [[University of Glasgow]]. Det skjedde i 1880.<ref>{{kilde www \|url=https://uoginternationalstory.wordpress.com/tag/ballast-trust/ \|tittel=''Maintaining shipbuilding links through archives'' \|verk=The University of Glasgow's International Blog \|utgiver=University of Glasgow \|dato=19. juni 2014}}</ref> Som distriktsingeniør ledet Olsen byggingen av millionanlegget «Vardømolo» samt de betydelige anleggene i [[Bodø]] og [[Vadsø]] m.fl., alt i alt anlegg til et beløp på om lag NOK 6 millioner.<ref name="tu">''Distriktsingeniør Hans Blom Olsen'', ''Teknisk Ugeblad'', nr. 41, 11. oktober 1906.</ref>
Linje 47:		Linje 48:
	[[Kategori:Bydel Langestrand]]		[[Kategori:Bydel Langestrand]]
	[[Kategori:Flekkefjord kommune]]		[[Kategori:Flekkefjord kommune]]
			[[Kategori:Vardø kommune]]
	[[Kategori:Russland]]		[[Kategori:Russland]]
	[[Kategori:Ingeniører]]		[[Kategori:Ingeniører]]
	[[Kategori:Fødsler i 1854]]		[[Kategori:Fødsler i 1854]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1906]]		[[Kategori:Dødsfall i 1906]]