Hans Evensen Haug (1852–1944) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: korr.

2025-12-08T07:33:47Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2025 kl. 07:33
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Hans Evensen Haug (1852–1944)\|~~Even~~ Evensen Haug]]''' (født 24. juni 1852 i [[Østre Toten]], død 31. januar 1944 samme sted) var gardbruker på [[Steffensrud (Vestre Toten gnr. 61)\|Steffensrud]] i [[Vestre Toten]], seinere småbruker/rentenist på [[Aurtun (Østre Toten gnr. 94/7)\|Aurtun]] i Østre Toten.		'''[[Hans Evensen Haug (1852–1944)\|Hans Evensen Haug]]''' (født 24. juni 1852 i [[Østre Toten]], død 31. januar 1944 samme sted) var gardbruker på [[Steffensrud (Vestre Toten gnr. 61)\|Steffensrud]] i [[Vestre Toten]], seinere småbruker/rentenist på [[Aurtun (Østre Toten gnr. 104/7)\|Aurtun]] i Østre Toten.

	== Bakgrunn og familie ==		== Bakgrunn og familie ==

	Han vokste opp på den mellomstore garden [[Haug (Nordlia)\|Haug]] i [[Nordlia]], som den nest eldste sønnen til [[Even Evensen Haug (1821–1894)\|Even Haug]] (1821-94) og [[Johanne Pedersdatter Haug\|Johanne Pedersdatter f. Narum]] (~~1825-98~~). Storebroren [[Ole Christian Haug]] (1849–1934) overtok garden.		Han vokste opp på den mellomstore garden [[Haug (Nordlia)\|Haug]] i [[Nordlia]], som den nest eldste sønnen til [[Even Evensen Haug (1821–1894)\|Even Haug]] (1821-94) og [[Johanne Pedersdatter Haug\|Johanne Pedersdatter f. Narum]] (1825–98). Storebroren [[Ole Christian Haug]] (1849–1934) overtok garden.

	Søndag 6. oktober 1867 ble han konfirmert i [[Hoff kirke (Østre Toten)\|Hoff kirke]], sammen med blant annet sin seinere svoger [[Peder Kristiansen Blikseth]] (1853–1937). I kirkeboka skreiv presten om begge at de var «meget vel oplyst flittige og sædelige Børn».<ref>{{Digitalarkivet\|pk00000000164353\|Hans Houg\|Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld 1866-1877 (konfirmant)}}</ref>		Søndag 6. oktober 1867 ble han konfirmert i [[Hoff kirke (Østre Toten)\|Hoff kirke]], sammen med blant annet sin seinere svoger [[Peder Kristiansen Blikseth]] (1853–1937). I kirkeboka skreiv presten om begge at de var «meget vel oplyst flittige og sædelige Børn».<ref>{{Digitalarkivet\|pk00000000164353\|Hans Houg\|Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld 1866-1877 (konfirmant)}}</ref>
Linje 37:		Linje 37:
	* {{hbr1-1\|pc00000001151192\|Hans Evensen Haug}}		* {{hbr1-1\|pc00000001151192\|Hans Evensen Haug}}

	{{DEFAULTSORT:Haug, ~~Even~~ E.}}		{{DEFAULTSORT:Haug, Hans E.}}
	[[Kategori:Haug (Nordlia)]]		[[Kategori:Haug (Nordlia)]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:11:11Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:11
Linje 32:		Linje 32:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	~~{{reflist}}~~		<references />

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Kallrustad: overlenking

2023-04-20T09:42:35Z

overlenking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2023 kl. 09:42
Linje 23:		Linje 23:
	De bodde på Steffensrud i omtrent 20 år. 11. april 1901 skriver Ole Christian Haug om en auksjon her, og tre dager seinere ble eiendommen solgt: «14. April solgt og Leveres Steffensrud til O. Øfstaas med Redskab og Besætning 31.000 kr.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1901\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1901)]].</ref> Hans og familien ser imidlertid ut til å ha blitt boende her i to og et halvt år til, for broren Ole Christian skriver i 1903 at «18. november flyttede H. Haug ifra Steffensrud til Aurtun. Vi kjørte 5 Læs flytning.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1903\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1903)]].</ref>		De bodde på Steffensrud i omtrent 20 år. 11. april 1901 skriver Ole Christian Haug om en auksjon her, og tre dager seinere ble eiendommen solgt: «14. April solgt og Leveres Steffensrud til O. Øfstaas med Redskab og Besætning 31.000 kr.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1901\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1901)]].</ref> Hans og familien ser imidlertid ut til å ha blitt boende her i to og et halvt år til, for broren Ole Christian skriver i 1903 at «18. november flyttede H. Haug ifra Steffensrud til Aurtun. Vi kjørte 5 Læs flytning.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1903\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1903)]].</ref>

	Aurtun var en mindre eiendom som Berte og Hans fikk skilt ut fra [[Mell-Rustad (Østre Toten gnr. 104)\|Mell-Rustad]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070515310653 Toten sorenskriveri: panteregister nr. 32, 1908, s. 62.]</ref> Den lå sørvest for industristedet [[Kapp]] i [[Østre Toten]], og bare 3-4 kilometer fra Haug og Berg. Familien kom nå nærmere skyldfolka sine, men det er uvisst om det var grunnen til at de valgte nærmest å «førtidspensjonere» seg i en alder av ca. 45 og 50 år.		Aurtun var en mindre eiendom som Berte og Hans fikk skilt ut fra [[Mell-Rustad (Østre Toten gnr. 104)\|Mell-Rustad]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070515310653 Toten sorenskriveri: panteregister nr. 32, 1908, s. 62.]</ref> Den lå sørvest for industristedet [[Kapp]] i Østre Toten, og bare 3-4 kilometer fra Haug og Berg. Familien kom nå nærmere skyldfolka sine, men det er uvisst om det var grunnen til at de valgte nærmest å «førtidspensjonere» seg i en alder av ca. 45 og 50 år.

	Det må ha blitt igjen en del penger etter salget av Steffensrud. På Aurtun satte de i hvert fall opp et romslig hus i [[sveitserstil]], ganske likt det som Ole Christian bygde på samme tid på Haug.<ref>Ifølge Einar Lehne Haug skal også veslebroren Even Haug på Hekshus ha bygd seg et liknende hus.</ref> I 1914 kom prikken over i-en: «Den 14. Mai opsattes Flagstangen paa Aurtun. Stangen voxet paa Haug Flaget kjøbt hos Doblaug Xania Stangen 15 m høi.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1914\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1914)]].</ref>		Det må ha blitt igjen en del penger etter salget av Steffensrud. På Aurtun satte de i hvert fall opp et romslig hus i [[sveitserstil]], ganske likt det som Ole Christian bygde på samme tid på Haug.<ref>Ifølge Einar Lehne Haug skal også veslebroren Even Haug på Hekshus ha bygd seg et liknende hus.</ref> I 1914 kom prikken over i-en: «Den 14. Mai opsattes Flagstangen paa Aurtun. Stangen voxet paa Haug Flaget kjøbt hos Doblaug Xania Stangen 15 m høi.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1914\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1914)]].</ref>

Kallrustad på 23. aug. 2022 kl. 13:34

2022-08-23T13:34:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2022 kl. 13:34
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	'''[[Hans Evensen Haug (1852–1944)\|Even Evensen Haug]]''' (født 24. juni 1852 i [[Østre Toten]], død 31. januar 1944 samme sted) var gardbruker på [[Steffensrud (Vestre Toten gnr. 61)\|Steffensrud]] i [[Vestre Toten]], seinere småbruker/rentenist på [[Aurtun (Østre Toten gnr. 94/7)\|Aurtun]] i Østre Toten.		'''[[Hans Evensen Haug (1852–1944)\|Even Evensen Haug]]''' (født 24. juni 1852 i [[Østre Toten]], død 31. januar 1944 samme sted) var gardbruker på [[Steffensrud (Vestre Toten gnr. 61)\|Steffensrud]] i [[Vestre Toten]], seinere småbruker/rentenist på [[Aurtun (Østre Toten gnr. 94/7)\|Aurtun]] i Østre Toten.

Linje 6:		Linje 5:
	Han vokste opp på den mellomstore garden [[Haug (Nordlia)\|Haug]] i [[Nordlia]], som den nest eldste sønnen til [[Even Evensen Haug (1821–1894)\|Even Haug]] (1821-94) og [[Johanne Pedersdatter Haug\|Johanne Pedersdatter f. Narum]] (1825-98). Storebroren [[Ole Christian Haug]] (1849–1934) overtok garden.		Han vokste opp på den mellomstore garden [[Haug (Nordlia)\|Haug]] i [[Nordlia]], som den nest eldste sønnen til [[Even Evensen Haug (1821–1894)\|Even Haug]] (1821-94) og [[Johanne Pedersdatter Haug\|Johanne Pedersdatter f. Narum]] (1825-98). Storebroren [[Ole Christian Haug]] (1849–1934) overtok garden.

	Søndag 6. oktober 1867 ble han konfirmert i [[Hoff kirke (Østre Toten)\|Hoff kirke]], sammen med blant annet sin seinere svoger [[Peder Kristiansen Blikseth]] (1853–1937). I kirkeboka skreiv presten om begge at de var «meget vel oplyst flittige og sædelige Børn».<ref>{{Digitalarkivet\|pk00000000164353\|Hans Houg\|Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld 1866-1877 (konfirmant}}</ref>		Søndag 6. oktober 1867 ble han konfirmert i [[Hoff kirke (Østre Toten)\|Hoff kirke]], sammen med blant annet sin seinere svoger [[Peder Kristiansen Blikseth]] (1853–1937). I kirkeboka skreiv presten om begge at de var «meget vel oplyst flittige og sædelige Børn».<ref>{{Digitalarkivet\|pk00000000164353\|Hans Houg\|Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld 1866-1877 (konfirmant)}}</ref>

	I 1882 gifta Hans seg med [[Berte Karine Olsdatter Haug (1857–1918)\|Berte Olsdatter]] (1857–1918) fra nabogarden [[Berg (Nordlia)\|Berg]]. Hun var det nest yngste av de ni barna til [[Ole Berg (1828-1921)\|Ole Olsen]] (1828-1921) og Helene Berg (f. 1833-1909). Ole Christian Haug skriver i [[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1899)#1882\|noteringsboka si]]: «30. April Bryllup paa Berg til Hans Haug og Berte Berg. 2 Dage medgikk omtrent 50 Fl. Vin a 1 kr. 5 14 Fl. Skjerry og Portvin a 1 kr. 20 l ½ Kasse Øl.»		I 1882 gifta Hans seg med [[Berte Karine Olsdatter Haug (1857–1918)\|Berte Olsdatter]] (1857–1918) fra nabogarden [[Berg (Nordlia)\|Berg]]. Hun var det nest yngste av de ni barna til [[Ole Berg (1828-1921)\|Ole Olsen]] (1828-1921) og Helene Berg (f. 1833-1909). Ole Christian Haug skriver i [[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1899)#1882\|noteringsboka si]]: «30. April Bryllup paa Berg til Hans Haug og Berte Berg. 2 Dage medgikk omtrent 50 Fl. Vin a 1 kr. 5 14 Fl. Skjerry og Portvin a 1 kr. 20 l ½ Kasse Øl.»

Kallrustad: /* Aurtun */

2022-08-23T13:33:47Z

Aurtun

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2022 kl. 13:33
Linje 24:		Linje 24:
	De bodde på Steffensrud i omtrent 20 år. 11. april 1901 skriver Ole Christian Haug om en auksjon her, og tre dager seinere ble eiendommen solgt: «14. April solgt og Leveres Steffensrud til O. Øfstaas med Redskab og Besætning 31.000 kr.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1901\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1901)]].</ref> Hans og familien ser imidlertid ut til å ha blitt boende her i to og et halvt år til, for broren Ole Christian skriver i 1903 at «18. november flyttede H. Haug ifra Steffensrud til Aurtun. Vi kjørte 5 Læs flytning.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1903\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1903)]].</ref>		De bodde på Steffensrud i omtrent 20 år. 11. april 1901 skriver Ole Christian Haug om en auksjon her, og tre dager seinere ble eiendommen solgt: «14. April solgt og Leveres Steffensrud til O. Øfstaas med Redskab og Besætning 31.000 kr.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1901\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1901)]].</ref> Hans og familien ser imidlertid ut til å ha blitt boende her i to og et halvt år til, for broren Ole Christian skriver i 1903 at «18. november flyttede H. Haug ifra Steffensrud til Aurtun. Vi kjørte 5 Læs flytning.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1903\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1903)]].</ref>

	Aurtun var en mindre eiendom som Berte og Hans fikk skilt ut fra [[Mell-Rustad (Østre Toten gnr. 104)\|Mell-Rustad]]. Den lå sørvest for industristedet [[Kapp]] i [[Østre Toten]], og bare 3-4 kilometer fra Haug og Berg. Familien kom nå nærmere skyldfolka sine, men det er uvisst om det var grunnen til at de valgte nærmest å «førtidspensjonere» seg i en alder av ca. 45 og 50 år.		Aurtun var en mindre eiendom som Berte og Hans fikk skilt ut fra [[Mell-Rustad (Østre Toten gnr. 104)\|Mell-Rustad]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070515310653 Toten sorenskriveri: panteregister nr. 32, 1908, s. 62.]</ref> Den lå sørvest for industristedet [[Kapp]] i [[Østre Toten]], og bare 3-4 kilometer fra Haug og Berg. Familien kom nå nærmere skyldfolka sine, men det er uvisst om det var grunnen til at de valgte nærmest å «førtidspensjonere» seg i en alder av ca. 45 og 50 år.

	Det må ha blitt igjen en del penger etter salget av Steffensrud. På Aurtun satte de i hvert fall opp et romslig hus i [[sveitserstil]], ganske likt det som Ole Christian bygde på samme tid på Haug.<ref>Ifølge Einar Lehne Haug skal også veslebroren Even Haug på Hekshus ha bygd seg et liknende hus.</ref> I 1914 kom prikken over i-en: «Den 14. Mai opsattes Flagstangen paa Aurtun. Stangen voxet paa Haug Flaget kjøbt hos Doblaug Xania Stangen 15 m høi.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1914\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1914)]].</ref>		Det må ha blitt igjen en del penger etter salget av Steffensrud. På Aurtun satte de i hvert fall opp et romslig hus i [[sveitserstil]], ganske likt det som Ole Christian bygde på samme tid på Haug.<ref>Ifølge Einar Lehne Haug skal også veslebroren Even Haug på Hekshus ha bygd seg et liknende hus.</ref> I 1914 kom prikken over i-en: «Den 14. Mai opsattes Flagstangen paa Aurtun. Stangen voxet paa Haug Flaget kjøbt hos Doblaug Xania Stangen 15 m høi.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1914\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1914)]].</ref>

Kallrustad: /* Aurtun */

2022-08-23T13:30:26Z

Aurtun

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2022 kl. 13:30
Linje 26:		Linje 26:
	Aurtun var en mindre eiendom som Berte og Hans fikk skilt ut fra [[Mell-Rustad (Østre Toten gnr. 104)\|Mell-Rustad]]. Den lå sørvest for industristedet [[Kapp]] i [[Østre Toten]], og bare 3-4 kilometer fra Haug og Berg. Familien kom nå nærmere skyldfolka sine, men det er uvisst om det var grunnen til at de valgte nærmest å «førtidspensjonere» seg i en alder av ca. 45 og 50 år.		Aurtun var en mindre eiendom som Berte og Hans fikk skilt ut fra [[Mell-Rustad (Østre Toten gnr. 104)\|Mell-Rustad]]. Den lå sørvest for industristedet [[Kapp]] i [[Østre Toten]], og bare 3-4 kilometer fra Haug og Berg. Familien kom nå nærmere skyldfolka sine, men det er uvisst om det var grunnen til at de valgte nærmest å «førtidspensjonere» seg i en alder av ca. 45 og 50 år.

	På Aurtun satte de opp et romslig hus i [[sveitserstil]], ganske likt det som Ole Christian bygde på samme tid på Haug.<ref>Ifølge Einar Lehne Haug skal også veslebroren Even Haug på Hekshus ha bygd seg et liknende hus.</ref> I 1914 kom prikken over i-en: «Den 14. Mai opsattes Flagstangen paa Aurtun. Stangen voxet paa Haug Flaget kjøbt hos Doblaug Xania Stangen 15 m høi.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1914\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1914)]].</ref>		Det må ha blitt igjen en del penger etter salget av Steffensrud. På Aurtun satte de i hvert fall opp et romslig hus i [[sveitserstil]], ganske likt det som Ole Christian bygde på samme tid på Haug.<ref>Ifølge Einar Lehne Haug skal også veslebroren Even Haug på Hekshus ha bygd seg et liknende hus.</ref> I 1914 kom prikken over i-en: «Den 14. Mai opsattes Flagstangen paa Aurtun. Stangen voxet paa Haug Flaget kjøbt hos Doblaug Xania Stangen 15 m høi.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1914\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1914)]].</ref>

	Berte Haug døde i 1918, 60 år gammal. Dattera Johanne ble aldri gift, men bodde resten av livet på Aurtun der hun var husholderske for faren. Ole Christian Haugs sønn, [[Even Olsen Haug\|Even O. Haug]], skreiv også dagbok, og der er Hans og Johanne nevnt flere ganger. I 1922 møtte Even på «Hans og Johanne Haug som kom og vilde se paa størhusbebyggelsen», altså det nye [[størhus]]et som han dreiv og satte opp på Haug.<ref>[[Kjeldearkiv:Even Haugs noteringsbok 1922#Mars\|Even Haugs noteringsbok (mars 1922)]].</ref>		Berte Haug døde i 1918, 60 år gammal. Dattera Johanne ble aldri gift, men bodde resten av livet på Aurtun der hun var husholderske for faren. Ole Christian Haugs sønn, [[Even Olsen Haug\|Even O. Haug]], skreiv også dagbok, og der er Hans og Johanne nevnt flere ganger. I 1922 møtte Even på «Hans og Johanne Haug som kom og vilde se paa størhusbebyggelsen», altså det nye [[størhus]]et som han dreiv og satte opp på Haug.<ref>[[Kjeldearkiv:Even Haugs noteringsbok 1922#Mars\|Even Haugs noteringsbok (mars 1922)]].</ref>

Kallrustad: /* Aurtun */

2022-08-23T13:28:22Z

Aurtun

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2022 kl. 13:28
Linje 22:		Linje 22:
	== Aurtun ==		== Aurtun ==

	De bodde på Steffensrud i omtrent 20 år. 11. april 1901 skriver Ole Christian Haug om en auksjon her, og tre dager seinere ble eiendommen solgt: «14. April solgt og Leveres Steffensrud til O. Øfstaas med Redskab og Besætning 3l.000 kr.» Hans og familien ser imidlertid ut til å ha blitt boende her i to og et halvt år til, for broren Ole Christian skriver i 1903 at «18. november flyttede H. Haug ifra Steffensrud til Aurtun. Vi kjørte 5 Læs flytning.»		De bodde på Steffensrud i omtrent 20 år. 11. april 1901 skriver Ole Christian Haug om en auksjon her, og tre dager seinere ble eiendommen solgt: «14. April solgt og Leveres Steffensrud til O. Øfstaas med Redskab og Besætning 31.000 kr.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1901\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1901)]].</ref> Hans og familien ser imidlertid ut til å ha blitt boende her i to og et halvt år til, for broren Ole Christian skriver i 1903 at «18. november flyttede H. Haug ifra Steffensrud til Aurtun. Vi kjørte 5 Læs flytning.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1903\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1903)]].</ref>

	Aurtun var en mindre eiendom som Berte og Hans fikk skilt ut fra [[Mell-Rustad (Østre Toten gnr. 104)\|Mell-Rustad]]. Den lå sørvest for industristedet [[Kapp]] i [[Østre Toten]], og bare 3-4 kilometer fra Haug og Berg. Familien kom nå nærmere skyldfolka sine, men det er uvisst om det var grunnen til at de valgte nærmest å «førtidspensjonere» seg i en alder av ca. 45 og 50 år.		Aurtun var en mindre eiendom som Berte og Hans fikk skilt ut fra [[Mell-Rustad (Østre Toten gnr. 104)\|Mell-Rustad]]. Den lå sørvest for industristedet [[Kapp]] i [[Østre Toten]], og bare 3-4 kilometer fra Haug og Berg. Familien kom nå nærmere skyldfolka sine, men det er uvisst om det var grunnen til at de valgte nærmest å «førtidspensjonere» seg i en alder av ca. 45 og 50 år.

	På Aurtun satte de opp et romslig hus i [[sveitserstil]], ganske likt det som Ole Christian bygde på samme tid på Haug.<ref>Ifølge Einar Lehne Haug skal også veslebroren Even Haug på Hekshus ha bygd seg et liknende hus.</ref>. I 1914 kom prikken over i-en: «Den 14. Mai opsattes Flagstangen paa Aurtun. Stangen voxet paa Haug Flaget kjøbt hos Doblaug Xania Stangen 15 m høi.»<ref>Ole Christian Haugs noteringsbok</ref>.		På Aurtun satte de opp et romslig hus i [[sveitserstil]], ganske likt det som Ole Christian bygde på samme tid på Haug.<ref>Ifølge Einar Lehne Haug skal også veslebroren Even Haug på Hekshus ha bygd seg et liknende hus.</ref> I 1914 kom prikken over i-en: «Den 14. Mai opsattes Flagstangen paa Aurtun. Stangen voxet paa Haug Flaget kjøbt hos Doblaug Xania Stangen 15 m høi.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1914\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1914)]].</ref>

	Berte Haug døde i 1918, 60 år gammal. Dattera Johanne ble aldri gift, men bodde resten av livet på Aurtun der hun var husholderske for faren. Ole Christian Haugs sønn, [[Even Olsen Haug\|Even O. Haug]], skreiv også dagbok, og der er Hans og Johanne nevnt flere ganger. I 1922 møtte Even på «Hans og Johanne Haug som kom og vilde se paa størhusbebyggelsen», altså det nye [[størhus]]et som han dreiv og satte opp på Haug.		Berte Haug døde i 1918, 60 år gammal. Dattera Johanne ble aldri gift, men bodde resten av livet på Aurtun der hun var husholderske for faren. Ole Christian Haugs sønn, [[Even Olsen Haug\|Even O. Haug]], skreiv også dagbok, og der er Hans og Johanne nevnt flere ganger. I 1922 møtte Even på «Hans og Johanne Haug som kom og vilde se paa størhusbebyggelsen», altså det nye [[størhus]]et som han dreiv og satte opp på Haug.<ref>[[Kjeldearkiv:Even Haugs noteringsbok 1922#Mars\|Even Haugs noteringsbok (mars 1922)]].</ref>

	Hans Haug døde i 1944, som den siste i søskenflokken fra Haug. Han ble 91 år gammal. Den 11. februar 1944 ble han gravlagt fra [[Hoff gravkapell]], og etter jordfestelsen var det bevertning i kommunelokalet.<ref>''Vestopland'', 9. februar 1944: dødsannonse. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19440209_60_27_1}}.</ref>		Hans Haug døde i 1944, som den siste i søskenflokken fra Haug. Han ble 91 år gammal. Den 11. februar 1944 ble han gravlagt fra [[Hoff gravkapell]], og etter jordfestelsen var det bevertning i kommunelokalet.<ref>''Vestopland'', 9. februar 1944: dødsannonse. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19440209_60_27_1}}.</ref>

Kallrustad: /* Aurtun */

2022-08-23T13:19:48Z

Aurtun

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2022 kl. 13:19
Linje 30:		Linje 30:
	Berte Haug døde i 1918, 60 år gammal. Dattera Johanne ble aldri gift, men bodde resten av livet på Aurtun der hun var husholderske for faren. Ole Christian Haugs sønn, [[Even Olsen Haug\|Even O. Haug]], skreiv også dagbok, og der er Hans og Johanne nevnt flere ganger. I 1922 møtte Even på «Hans og Johanne Haug som kom og vilde se paa størhusbebyggelsen», altså det nye [[størhus]]et som han dreiv og satte opp på Haug.		Berte Haug døde i 1918, 60 år gammal. Dattera Johanne ble aldri gift, men bodde resten av livet på Aurtun der hun var husholderske for faren. Ole Christian Haugs sønn, [[Even Olsen Haug\|Even O. Haug]], skreiv også dagbok, og der er Hans og Johanne nevnt flere ganger. I 1922 møtte Even på «Hans og Johanne Haug som kom og vilde se paa størhusbebyggelsen», altså det nye [[størhus]]et som han dreiv og satte opp på Haug.

	Hans Haug døde i 1944, som den siste i søskenflokken fra Haug. Han ble 91 år gammal. Den 11. februar 1944 ble han gravlagt fra [[Hoff gravkapell]], og etter jordfestelsen var det bevertning i kommunelokalet.<ref>''Vestopland'', 9. februar 1944: dødsannonse. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19440209_60_27_1}}.		Hans Haug døde i 1944, som den siste i søskenflokken fra Haug. Han ble 91 år gammal. Den 11. februar 1944 ble han gravlagt fra [[Hoff gravkapell]], og etter jordfestelsen var det bevertning i kommunelokalet.<ref>''Vestopland'', 9. februar 1944: dødsannonse. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19440209_60_27_1}}.</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==

Kallrustad: /* Aurtun */

2022-08-23T13:19:29Z

Aurtun

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2022 kl. 13:19
Linje 30:		Linje 30:
	Berte Haug døde i 1918, 60 år gammal. Dattera Johanne ble aldri gift, men bodde resten av livet på Aurtun der hun var husholderske for faren. Ole Christian Haugs sønn, [[Even Olsen Haug\|Even O. Haug]], skreiv også dagbok, og der er Hans og Johanne nevnt flere ganger. I 1922 møtte Even på «Hans og Johanne Haug som kom og vilde se paa størhusbebyggelsen», altså det nye [[størhus]]et som han dreiv og satte opp på Haug.		Berte Haug døde i 1918, 60 år gammal. Dattera Johanne ble aldri gift, men bodde resten av livet på Aurtun der hun var husholderske for faren. Ole Christian Haugs sønn, [[Even Olsen Haug\|Even O. Haug]], skreiv også dagbok, og der er Hans og Johanne nevnt flere ganger. I 1922 møtte Even på «Hans og Johanne Haug som kom og vilde se paa størhusbebyggelsen», altså det nye [[størhus]]et som han dreiv og satte opp på Haug.

	Hans Haug døde i 1944, som den siste i søskenflokken fra Haug. Han ble 91 år gammal. Den 11. februar 1944 ble han gravlagt fra [[Hoff gravkapell]], og etter jordfestelsen var det bevertning i kommunelokalet.		Hans Haug døde i 1944, som den siste i søskenflokken fra Haug. Han ble 91 år gammal. Den 11. februar 1944 ble han gravlagt fra [[Hoff gravkapell]], og etter jordfestelsen var det bevertning i kommunelokalet.<ref>''Vestopland'', 9. februar 1944: dødsannonse. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19440209_60_27_1}}.

	== Referanser ==		== Referanser ==

Kallrustad: /* Aurtun */

2022-08-23T13:17:01Z

Aurtun

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2022 kl. 13:17
Linje 24:		Linje 24:
	De bodde på Steffensrud i omtrent 20 år. 11. april 1901 skriver Ole Christian Haug om en auksjon her, og tre dager seinere ble eiendommen solgt: «14. April solgt og Leveres Steffensrud til O. Øfstaas med Redskab og Besætning 3l.000 kr.» Hans og familien ser imidlertid ut til å ha blitt boende her i to og et halvt år til, for broren Ole Christian skriver i 1903 at «18. november flyttede H. Haug ifra Steffensrud til Aurtun. Vi kjørte 5 Læs flytning.»		De bodde på Steffensrud i omtrent 20 år. 11. april 1901 skriver Ole Christian Haug om en auksjon her, og tre dager seinere ble eiendommen solgt: «14. April solgt og Leveres Steffensrud til O. Øfstaas med Redskab og Besætning 3l.000 kr.» Hans og familien ser imidlertid ut til å ha blitt boende her i to og et halvt år til, for broren Ole Christian skriver i 1903 at «18. november flyttede H. Haug ifra Steffensrud til Aurtun. Vi kjørte 5 Læs flytning.»

	Aurtun var en eiendom		Aurtun var en mindre eiendom som Berte og Hans fikk skilt ut fra [[Mell-Rustad (Østre Toten gnr. 104)\|Mell-Rustad]]. Den lå sørvest for industristedet [[Kapp]] i [[Østre Toten]], og bare 3-4 kilometer fra Haug og Berg. Familien kom nå nærmere skyldfolka sine, men det er uvisst om det var grunnen til at de valgte nærmest å «førtidspensjonere» seg i en alder av ca. 45 og 50 år.

	*1914: «Den 14. Mai opsattes Flagstangen paa Aurtun. Stangen voxet paa Haug Flaget kjøbt hos Doblaug Xania Stangen 15 m høi.»		På Aurtun satte de opp et romslig hus i [[sveitserstil]], ganske likt det som Ole Christian bygde på samme tid på Haug.<ref>Ifølge Einar Lehne Haug skal også veslebroren Even Haug på Hekshus ha bygd seg et liknende hus.</ref>. I 1914 kom prikken over i-en: «Den 14. Mai opsattes Flagstangen paa Aurtun. Stangen voxet paa Haug Flaget kjøbt hos Doblaug Xania Stangen 15 m høi.»<ref>Ole Christian Haugs noteringsbok</ref>.
	*1920: «Johanne og Hans Haug er her iaften - bruker sluffe». (Evens dagbok).
	*1922: «Jeg var saa paa tur til Karl Berg og møtte Hans og Johanne Haug som kom og vilde se paa størhusbebyggelsen - nu mangler bare en stok før bjelkelaget skal legges og da blir nok den ilagt imorgen».
	*1922: «4 mai, idag har vi reist op store grindstolper ved Smiuen disse er begge til[??]byttet av Hans Haug paa Aurthun for bjerk og er voxet i almeningslod no 3 herav den ene næsten 400 aargammel».

	~~De tre brødrene fra~~ Haug ~~skal ha satt opp like bygninger (ifølge Einar~~, ~~som hadde hørt det fra~~....~~?). Men penger til overs til Kapp kirke: https://www.nb.no/items/7812aad2df47a6df4a3bcfc72c5005c0?page=1&searchText=Aurtun 90 år: https://www~~.~~nb.no/items/502177398823905c0e9729ff724ceb52?page=1&searchText=%22Haug,%20Aurthun%22~~		Berte Haug døde i 1918, 60 år gammal. Dattera Johanne ble aldri gift, men bodde resten av livet på Aurtun der hun var husholderske for faren. Ole Christian Haugs sønn, [[Even Olsen Haug\|Even O. Haug]], skreiv også dagbok, og der er Hans og Johanne nevnt flere ganger. I 1922 møtte Even på «Hans og Johanne Haug som kom og vilde se paa størhusbebyggelsen», altså det nye [[størhus]]et som han dreiv og satte opp på Haug.

	~~Tidlig pensjonister, fordi Berte var sjuk [Hvor er kilden?] Dattera Johanne, som forble ugift, var husholderske for faren etter at mora var død (1918?).~~		Hans Haug døde i 1944, som den siste i søskenflokken fra Haug. Han ble 91 år gammal. Den 11. februar 1944 ble han gravlagt fra [[Hoff gravkapell]], og etter jordfestelsen var det bevertning i kommunelokalet.


	~~Døde~~ i 1944~~, 91 1/2 år gammal~~, som den siste i søskenflokken. ~~Gravlagt~~ fra Hoff gravkapell ~~11. februar. Etterpå~~ var det bevertning i kommunelokalet.

	== Referanser ==		== Referanser ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2023 kl. 09:42
Linje 23:		Linje 23:
	De bodde på Steffensrud i omtrent 20 år. 11. april 1901 skriver Ole Christian Haug om en auksjon her, og tre dager seinere ble eiendommen solgt: «14. April solgt og Leveres Steffensrud til O. Øfstaas med Redskab og Besætning 31.000 kr.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1901\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1901)]].</ref> Hans og familien ser imidlertid ut til å ha blitt boende her i to og et halvt år til, for broren Ole Christian skriver i 1903 at «18. november flyttede H. Haug ifra Steffensrud til Aurtun. Vi kjørte 5 Læs flytning.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1903\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1903)]].</ref>		De bodde på Steffensrud i omtrent 20 år. 11. april 1901 skriver Ole Christian Haug om en auksjon her, og tre dager seinere ble eiendommen solgt: «14. April solgt og Leveres Steffensrud til O. Øfstaas med Redskab og Besætning 31.000 kr.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1901\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1901)]].</ref> Hans og familien ser imidlertid ut til å ha blitt boende her i to og et halvt år til, for broren Ole Christian skriver i 1903 at «18. november flyttede H. Haug ifra Steffensrud til Aurtun. Vi kjørte 5 Læs flytning.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1903\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1903)]].</ref>

	Aurtun var en mindre eiendom som Berte og Hans fikk skilt ut fra [[Mell-Rustad (Østre Toten gnr. 104)\|Mell-Rustad]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070515310653 Toten sorenskriveri: panteregister nr. 32, 1908, s. 62.]</ref> Den lå sørvest for industristedet [[Kapp]] i [[Østre Toten]], og bare 3-4 kilometer fra Haug og Berg. Familien kom nå nærmere skyldfolka sine, men det er uvisst om det var grunnen til at de valgte nærmest å «førtidspensjonere» seg i en alder av ca. 45 og 50 år.		Aurtun var en mindre eiendom som Berte og Hans fikk skilt ut fra [[Mell-Rustad (Østre Toten gnr. 104)\|Mell-Rustad]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070515310653 Toten sorenskriveri: panteregister nr. 32, 1908, s. 62.]</ref> Den lå sørvest for industristedet [[Kapp]] i Østre Toten, og bare 3-4 kilometer fra Haug og Berg. Familien kom nå nærmere skyldfolka sine, men det er uvisst om det var grunnen til at de valgte nærmest å «førtidspensjonere» seg i en alder av ca. 45 og 50 år.

	Det må ha blitt igjen en del penger etter salget av Steffensrud. På Aurtun satte de i hvert fall opp et romslig hus i [[sveitserstil]], ganske likt det som Ole Christian bygde på samme tid på Haug.<ref>Ifølge Einar Lehne Haug skal også veslebroren Even Haug på Hekshus ha bygd seg et liknende hus.</ref> I 1914 kom prikken over i-en: «Den 14. Mai opsattes Flagstangen paa Aurtun. Stangen voxet paa Haug Flaget kjøbt hos Doblaug Xania Stangen 15 m høi.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1914\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1914)]].</ref>		Det må ha blitt igjen en del penger etter salget av Steffensrud. På Aurtun satte de i hvert fall opp et romslig hus i [[sveitserstil]], ganske likt det som Ole Christian bygde på samme tid på Haug.<ref>Ifølge Einar Lehne Haug skal også veslebroren Even Haug på Hekshus ha bygd seg et liknende hus.</ref> I 1914 kom prikken over i-en: «Den 14. Mai opsattes Flagstangen paa Aurtun. Stangen voxet paa Haug Flaget kjøbt hos Doblaug Xania Stangen 15 m høi.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1914\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1914)]].</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2022 kl. 13:34
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	'''[[Hans Evensen Haug (1852–1944)\|Even Evensen Haug]]''' (født 24. juni 1852 i [[Østre Toten]], død 31. januar 1944 samme sted) var gardbruker på [[Steffensrud (Vestre Toten gnr. 61)\|Steffensrud]] i [[Vestre Toten]], seinere småbruker/rentenist på [[Aurtun (Østre Toten gnr. 94/7)\|Aurtun]] i Østre Toten.		'''[[Hans Evensen Haug (1852–1944)\|Even Evensen Haug]]''' (født 24. juni 1852 i [[Østre Toten]], død 31. januar 1944 samme sted) var gardbruker på [[Steffensrud (Vestre Toten gnr. 61)\|Steffensrud]] i [[Vestre Toten]], seinere småbruker/rentenist på [[Aurtun (Østre Toten gnr. 94/7)\|Aurtun]] i Østre Toten.

Linje 6:		Linje 5:
	Han vokste opp på den mellomstore garden [[Haug (Nordlia)\|Haug]] i [[Nordlia]], som den nest eldste sønnen til [[Even Evensen Haug (1821–1894)\|Even Haug]] (1821-94) og [[Johanne Pedersdatter Haug\|Johanne Pedersdatter f. Narum]] (1825-98). Storebroren [[Ole Christian Haug]] (1849–1934) overtok garden.		Han vokste opp på den mellomstore garden [[Haug (Nordlia)\|Haug]] i [[Nordlia]], som den nest eldste sønnen til [[Even Evensen Haug (1821–1894)\|Even Haug]] (1821-94) og [[Johanne Pedersdatter Haug\|Johanne Pedersdatter f. Narum]] (1825-98). Storebroren [[Ole Christian Haug]] (1849–1934) overtok garden.

	Søndag 6. oktober 1867 ble han konfirmert i [[Hoff kirke (Østre Toten)\|Hoff kirke]], sammen med blant annet sin seinere svoger [[Peder Kristiansen Blikseth]] (1853–1937). I kirkeboka skreiv presten om begge at de var «meget vel oplyst flittige og sædelige Børn».<ref>{{Digitalarkivet\|pk00000000164353\|Hans Houg\|Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld 1866-1877 (konfirmant}}</ref>		Søndag 6. oktober 1867 ble han konfirmert i [[Hoff kirke (Østre Toten)\|Hoff kirke]], sammen med blant annet sin seinere svoger [[Peder Kristiansen Blikseth]] (1853–1937). I kirkeboka skreiv presten om begge at de var «meget vel oplyst flittige og sædelige Børn».<ref>{{Digitalarkivet\|pk00000000164353\|Hans Houg\|Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld 1866-1877 (konfirmant)}}</ref>

	I 1882 gifta Hans seg med [[Berte Karine Olsdatter Haug (1857–1918)\|Berte Olsdatter]] (1857–1918) fra nabogarden [[Berg (Nordlia)\|Berg]]. Hun var det nest yngste av de ni barna til [[Ole Berg (1828-1921)\|Ole Olsen]] (1828-1921) og Helene Berg (f. 1833-1909). Ole Christian Haug skriver i [[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1899)#1882\|noteringsboka si]]: «30. April Bryllup paa Berg til Hans Haug og Berte Berg. 2 Dage medgikk omtrent 50 Fl. Vin a 1 kr. 5 14 Fl. Skjerry og Portvin a 1 kr. 20 l ½ Kasse Øl.»		I 1882 gifta Hans seg med [[Berte Karine Olsdatter Haug (1857–1918)\|Berte Olsdatter]] (1857–1918) fra nabogarden [[Berg (Nordlia)\|Berg]]. Hun var det nest yngste av de ni barna til [[Ole Berg (1828-1921)\|Ole Olsen]] (1828-1921) og Helene Berg (f. 1833-1909). Ole Christian Haug skriver i [[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1899)#1882\|noteringsboka si]]: «30. April Bryllup paa Berg til Hans Haug og Berte Berg. 2 Dage medgikk omtrent 50 Fl. Vin a 1 kr. 5 14 Fl. Skjerry og Portvin a 1 kr. 20 l ½ Kasse Øl.»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2022 kl. 13:33
Linje 24:		Linje 24:
	De bodde på Steffensrud i omtrent 20 år. 11. april 1901 skriver Ole Christian Haug om en auksjon her, og tre dager seinere ble eiendommen solgt: «14. April solgt og Leveres Steffensrud til O. Øfstaas med Redskab og Besætning 31.000 kr.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1901\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1901)]].</ref> Hans og familien ser imidlertid ut til å ha blitt boende her i to og et halvt år til, for broren Ole Christian skriver i 1903 at «18. november flyttede H. Haug ifra Steffensrud til Aurtun. Vi kjørte 5 Læs flytning.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1903\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1903)]].</ref>		De bodde på Steffensrud i omtrent 20 år. 11. april 1901 skriver Ole Christian Haug om en auksjon her, og tre dager seinere ble eiendommen solgt: «14. April solgt og Leveres Steffensrud til O. Øfstaas med Redskab og Besætning 31.000 kr.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1901\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1901)]].</ref> Hans og familien ser imidlertid ut til å ha blitt boende her i to og et halvt år til, for broren Ole Christian skriver i 1903 at «18. november flyttede H. Haug ifra Steffensrud til Aurtun. Vi kjørte 5 Læs flytning.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1903\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1903)]].</ref>

	Aurtun var en mindre eiendom som Berte og Hans fikk skilt ut fra [[Mell-Rustad (Østre Toten gnr. 104)\|Mell-Rustad]]. Den lå sørvest for industristedet [[Kapp]] i [[Østre Toten]], og bare 3-4 kilometer fra Haug og Berg. Familien kom nå nærmere skyldfolka sine, men det er uvisst om det var grunnen til at de valgte nærmest å «førtidspensjonere» seg i en alder av ca. 45 og 50 år.		Aurtun var en mindre eiendom som Berte og Hans fikk skilt ut fra [[Mell-Rustad (Østre Toten gnr. 104)\|Mell-Rustad]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070515310653 Toten sorenskriveri: panteregister nr. 32, 1908, s. 62.]</ref> Den lå sørvest for industristedet [[Kapp]] i [[Østre Toten]], og bare 3-4 kilometer fra Haug og Berg. Familien kom nå nærmere skyldfolka sine, men det er uvisst om det var grunnen til at de valgte nærmest å «førtidspensjonere» seg i en alder av ca. 45 og 50 år.

	Det må ha blitt igjen en del penger etter salget av Steffensrud. På Aurtun satte de i hvert fall opp et romslig hus i [[sveitserstil]], ganske likt det som Ole Christian bygde på samme tid på Haug.<ref>Ifølge Einar Lehne Haug skal også veslebroren Even Haug på Hekshus ha bygd seg et liknende hus.</ref> I 1914 kom prikken over i-en: «Den 14. Mai opsattes Flagstangen paa Aurtun. Stangen voxet paa Haug Flaget kjøbt hos Doblaug Xania Stangen 15 m høi.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1914\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1914)]].</ref>		Det må ha blitt igjen en del penger etter salget av Steffensrud. På Aurtun satte de i hvert fall opp et romslig hus i [[sveitserstil]], ganske likt det som Ole Christian bygde på samme tid på Haug.<ref>Ifølge Einar Lehne Haug skal også veslebroren Even Haug på Hekshus ha bygd seg et liknende hus.</ref> I 1914 kom prikken over i-en: «Den 14. Mai opsattes Flagstangen paa Aurtun. Stangen voxet paa Haug Flaget kjøbt hos Doblaug Xania Stangen 15 m høi.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1914\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1914)]].</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2022 kl. 13:30
Linje 26:		Linje 26:
	Aurtun var en mindre eiendom som Berte og Hans fikk skilt ut fra [[Mell-Rustad (Østre Toten gnr. 104)\|Mell-Rustad]]. Den lå sørvest for industristedet [[Kapp]] i [[Østre Toten]], og bare 3-4 kilometer fra Haug og Berg. Familien kom nå nærmere skyldfolka sine, men det er uvisst om det var grunnen til at de valgte nærmest å «førtidspensjonere» seg i en alder av ca. 45 og 50 år.		Aurtun var en mindre eiendom som Berte og Hans fikk skilt ut fra [[Mell-Rustad (Østre Toten gnr. 104)\|Mell-Rustad]]. Den lå sørvest for industristedet [[Kapp]] i [[Østre Toten]], og bare 3-4 kilometer fra Haug og Berg. Familien kom nå nærmere skyldfolka sine, men det er uvisst om det var grunnen til at de valgte nærmest å «førtidspensjonere» seg i en alder av ca. 45 og 50 år.

	På Aurtun satte de opp et romslig hus i [[sveitserstil]], ganske likt det som Ole Christian bygde på samme tid på Haug.<ref>Ifølge Einar Lehne Haug skal også veslebroren Even Haug på Hekshus ha bygd seg et liknende hus.</ref> I 1914 kom prikken over i-en: «Den 14. Mai opsattes Flagstangen paa Aurtun. Stangen voxet paa Haug Flaget kjøbt hos Doblaug Xania Stangen 15 m høi.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1914\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1914)]].</ref>		Det må ha blitt igjen en del penger etter salget av Steffensrud. På Aurtun satte de i hvert fall opp et romslig hus i [[sveitserstil]], ganske likt det som Ole Christian bygde på samme tid på Haug.<ref>Ifølge Einar Lehne Haug skal også veslebroren Even Haug på Hekshus ha bygd seg et liknende hus.</ref> I 1914 kom prikken over i-en: «Den 14. Mai opsattes Flagstangen paa Aurtun. Stangen voxet paa Haug Flaget kjøbt hos Doblaug Xania Stangen 15 m høi.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1914\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1914)]].</ref>

	Berte Haug døde i 1918, 60 år gammal. Dattera Johanne ble aldri gift, men bodde resten av livet på Aurtun der hun var husholderske for faren. Ole Christian Haugs sønn, [[Even Olsen Haug\|Even O. Haug]], skreiv også dagbok, og der er Hans og Johanne nevnt flere ganger. I 1922 møtte Even på «Hans og Johanne Haug som kom og vilde se paa størhusbebyggelsen», altså det nye [[størhus]]et som han dreiv og satte opp på Haug.<ref>[[Kjeldearkiv:Even Haugs noteringsbok 1922#Mars\|Even Haugs noteringsbok (mars 1922)]].</ref>		Berte Haug døde i 1918, 60 år gammal. Dattera Johanne ble aldri gift, men bodde resten av livet på Aurtun der hun var husholderske for faren. Ole Christian Haugs sønn, [[Even Olsen Haug\|Even O. Haug]], skreiv også dagbok, og der er Hans og Johanne nevnt flere ganger. I 1922 møtte Even på «Hans og Johanne Haug som kom og vilde se paa størhusbebyggelsen», altså det nye [[størhus]]et som han dreiv og satte opp på Haug.<ref>[[Kjeldearkiv:Even Haugs noteringsbok 1922#Mars\|Even Haugs noteringsbok (mars 1922)]].</ref>