Hans Gerhard Stub (1855–1946) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 2. jun. 2024 kl. 12:58

2024-06-02T12:58:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2024 kl. 12:58
Linje 35:		Linje 35:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
			Stub ble en representant og eksponent for den tekniske og industrielle utvikling i landet mellom 1870 og 1920, og han hørte til de aller første som fikk sin utdanning ved norske tekniske skoler, supplert med tilleggsutdanning i Tyskland. Stub var også blant de framgangsrike ingeniørene som skaffet seg økte kunnskaper og utenlandserfaring i Nord-Amerika.

	Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i 1930, og ble tildelt [[Kongens fortjenstmedalje\|Kongens fortjenstmedalje i gull]] og kommandør av den svenske [[Vasaorden]].		Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i 1930, og ble tildelt [[Kongens fortjenstmedalje\|Kongens fortjenstmedalje i gull]] og kommandør av den svenske [[Vasaorden]].

PaulVIF på 2. jun. 2024 kl. 12:43

2024-06-02T12:43:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2024 kl. 12:43
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Hans Gerhard Stub (1855–1946)\|Hans Gerhard Stub]]''', født 13. august 1855 i [[Alstahaug kommune\|Alstahaug]], død 6. april 1946 i [[Aker herred\|Aker]]) var ingeniør og industrileder. Han var en av pionerene innen vannkraftutbyggingen gjennom sin rolle i utvikling av og produksjon av [[vannturbin]]er og var i årene 1892 til 1900 bestyrer ved [[Drammens Jernstøberi & Mek. Værksted]], og deretter direktør for [[Kværner Brug]] i 24 år, landets ledende turbinprodusent.		'''[[Hans Gerhard Stub (1855–1946)\|Hans Gerhard Stub]]''', født 13. august 1855 i [[Alstahaug kommune\|Alstahaug]], død 6. april 1946 i [[Aker herred\|Aker]]) var ingeniør og industrileder. Han var en av pionerene innen vannkraftutbyggingen gjennom sin rolle i utvikling og produksjon av [[vannturbin]]er og var i årene 1892 til 1900 bestyrer ved [[Drammens Jernstøberi & Mek. Værksted]], og deretter direktør for [[Kværner Brug]] i 24 år, landets ledende turbinprodusent.

	== Familie ==		== Familie ==

PaulVIF på 2. jun. 2024 kl. 12:10

2024-06-02T12:10:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2024 kl. 12:10
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Hans Gerhard Stub (1855–1946)\|Hans Gerhard Stub]]''', født 13. august 1855 i [[Alstahaug kommune\|Alstahaug]], død 6. april 1946 i [[Aker herred\|Aker]]) var ingeniør og industrileder.		'''[[Hans Gerhard Stub (1855–1946)\|Hans Gerhard Stub]]''', født 13. august 1855 i [[Alstahaug kommune\|Alstahaug]], død 6. april 1946 i [[Aker herred\|Aker]]) var ingeniør og industrileder. Han var en av pionerene innen vannkraftutbyggingen gjennom sin rolle i utvikling av og produksjon av [[vannturbin]]er og var i årene 1892 til 1900 bestyrer ved [[Drammens Jernstøberi & Mek. Værksted]], og deretter direktør for [[Kværner Brug]] i 24 år, landets ledende turbinprodusent.

	== Familie ==		== Familie ==

PaulVIF: /* Virke */

2024-06-02T10:52:32Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2024 kl. 10:52
Linje 25:		Linje 25:
	Kværner slet økonomisk da Stub overtok, men han bedret styringen med forbedrede kalkyler, mer spesifisert regnskap og driften ble byråkratisering og formalisert og dette sikret bedre oversikt, analyser og anbudsberegninger. Bedriften fikk også hjelp av bedrede konjunkturer og ikke minst sin egen teknologiutvikling.		Kværner slet økonomisk da Stub overtok, men han bedret styringen med forbedrede kalkyler, mer spesifisert regnskap og driften ble byråkratisering og formalisert og dette sikret bedre oversikt, analyser og anbudsberegninger. Bedriften fikk også hjelp av bedrede konjunkturer og ikke minst sin egen teknologiutvikling.

	~~STub~~ gikk av som direktør i 1924, like før han fylte 70 år.		Stub gikk av som direktør i 1924, like før han fylte 70 år.

	==Verv og samfunnsnyttig virke ==		==Verv og samfunnsnyttig virke ==

PaulVIF: /* Virke */

2024-06-02T10:52:18Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2024 kl. 10:52
Linje 24:		Linje 24:

	Kværner slet økonomisk da Stub overtok, men han bedret styringen med forbedrede kalkyler, mer spesifisert regnskap og driften ble byråkratisering og formalisert og dette sikret bedre oversikt, analyser og anbudsberegninger. Bedriften fikk også hjelp av bedrede konjunkturer og ikke minst sin egen teknologiutvikling.		Kværner slet økonomisk da Stub overtok, men han bedret styringen med forbedrede kalkyler, mer spesifisert regnskap og driften ble byråkratisering og formalisert og dette sikret bedre oversikt, analyser og anbudsberegninger. Bedriften fikk også hjelp av bedrede konjunkturer og ikke minst sin egen teknologiutvikling.

			STub gikk av som direktør i 1924, like før han fylte 70 år.

	==Verv og samfunnsnyttig virke ==		==Verv og samfunnsnyttig virke ==

PaulVIF: /* Verv og samfunnsnyttig virke */

2024-06-02T10:49:51Z

Verv og samfunnsnyttig virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2024 kl. 10:49
Linje 26:		Linje 26:

	==Verv og samfunnsnyttig virke ==		==Verv og samfunnsnyttig virke ==
	Helt fra han som ung og nyutdannet arbeidet med den tekniske yrkesopplæringen, var ham opptatt av å forbedre denne. Han så sammenhengen mellom teknisk kompetanse og industriell utvikling.		Helt fra han som ung og nyutdannet arbeidet med den tekniske yrkesopplæringen, var ham opptatt av å forbedre denne. Han så sammenhengen mellom teknisk kompetanse og industriell utvikling. Han var redaktør av ''[[Teknisk Ukeblad]]'' i åra 1887 til 1889.

	Han ble i 1914 den første formann for den departementale fagskolekomité (forløperen for Statens Yrkesopplæringsråd) og var komiteens nestformann 1919–1930. 1931 ble han medlem av en departementskomité for å lage en ny normalplan for lærlingskoler. Sammen med [[Henrik Bjelke (f. 1894)\|Henrik Bjelke]] gav han som 80-åring i 1935 ut boken ''Yrkesøkonomi'', som tok sikte på å styrke yrkesskoleelevenes forståelse av bedriftsøkonomi. Han ytet også bidrag til lærebøker for maskinarbeidere.		Han ble i 1914 den første formann for den departementale fagskolekomité (forløperen for Statens Yrkesopplæringsråd) og var komiteens nestformann 1919–1930. 1931 ble han medlem av en departementskomité for å lage en ny normalplan for lærlingskoler. Sammen med [[Henrik Bjelke (f. 1894)\|Henrik Bjelke]] gav han som 80-åring i 1935 ut boken ''Yrkesøkonomi'', som tok sikte på å styrke yrkesskoleelevenes forståelse av bedriftsøkonomi. Han ytet også bidrag til lærebøker for maskinarbeidere.

	Stub deltok aktivt i det faglige foreningslivet. I Bergen var han med på å opprette Bergens tekniske forening, hvor han ble medlem av det første styret. I Kristiania ble han aktiv i [[Tekna\|Den norske Ingeniørforening]] og i [[Mekaniske Verksteders Landsforening]]. Han var også styremedlem i [[Den Norske Fællesforening for Haandværk og Industri]].		Stub deltok aktivt i det faglige foreningslivet. I Bergen var han med på å opprette Bergens tekniske forening, hvor han ble medlem av det første styret 1882 til 1883. I Kristiania ble han aktiv i [[Tekna\|Den norske Ingeniørforening]] og i [[Mekaniske Verksteders Landsforening]] hvor han var formann i åra 1910 til 1914. Han var også styremedlem i [[Den Norske Fællesforening for Haandværk og Industri]] og formann i industriavdelingen i åra 1912 til 1916.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

PaulVIF: /* Virke */

2024-06-02T10:45:19Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2024 kl. 10:45
Linje 19:		Linje 19:
	I 1892 ble han ansatt som overingeniør og bestyrer ved [[Drammens Jernstøberi & Mek. Værksted]], som han moderniserte og sørget for en satsning på å levere til den voksende vannkraftutbyggingen, særlig [[vannturbin]]er og turbinregulatorer. Stub hadde allerede som lærer i Bergen sett det store potensial som vannkraften utgjorde i Norge, og han skaffet nye erfaringer på dette området i USA.		I 1892 ble han ansatt som overingeniør og bestyrer ved [[Drammens Jernstøberi & Mek. Værksted]], som han moderniserte og sørget for en satsning på å levere til den voksende vannkraftutbyggingen, særlig [[vannturbin]]er og turbinregulatorer. Stub hadde allerede som lærer i Bergen sett det store potensial som vannkraften utgjorde i Norge, og han skaffet nye erfaringer på dette området i USA.

	Han sto for satsingen fra 1893 på utvikling og konstruksjon av moderne turbiner med hydrauliske regulator. Bedriften lanserte i 1898 en [[francisturbin]] med dreibare skovler, og denne fikk sølvmedalje på Verdensutstillingen i Paris i år 1900.		Han sto for satsingen fra 1893 på utvikling og konstruksjon av moderne turbiner med hydrauliske regulator. Bedriften lanserte i 1898 en [[francisturbin]] med dreibare skovler, og denne fikk sølvmedalje på Verdensutstillingen i Paris i år 1900. I løpet av sin tid i Drammen, satt han også i formannskapet en periode.

	Stub begynte samme år som direktør hos [[Kværner Brug]] og var med på å befeste Kværners posisjon som landets fremste turbinverksted og leverandør. Han bidro også til å styrke Kværners stilling som leverandør av maskiner til treforedlingsindustrien, blant annet ved utviklingen av en såkalt sentrifugalsorterer.		Stub begynte samme år som direktør hos [[Kværner Brug]] og var med på å befeste Kværners posisjon som landets fremste turbinverksted og leverandør. Han bidro også til å styrke Kværners stilling som leverandør av maskiner til treforedlingsindustrien, blant annet ved utviklingen av en såkalt sentrifugalsorterer.

PaulVIF: /* Virke */

2024-06-02T10:43:44Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2024 kl. 10:43
Linje 14:		Linje 14:

	== Virke ==		== Virke ==
			{{thumb\|Verdensutstillingen i Paris 1900 Drammens Jernstøberi & Mek. Værksted.jpg\|På Verdensutstillingen i Paris i 1900 fikk [[Drammens Jernstøberi & Mek. Værksted]] sølvmedalje for Stubs [[francisturbin]] med nyutviklete dreibare skovler fra 1898.\|[[Norsk Teknisk Museum]]\|1889}}
	Da han kom hjem fra USA i 1885, ble han ansatt som ingeniør ved [[Akers mekaniske verksted]] i [[Oslo\|Kristiania]], hvor han arbeidet med konstruksjon av skipsmaskiner.		Da han kom hjem fra USA i 1885, ble han ansatt som ingeniør ved [[Akers mekaniske verksted]] i [[Oslo\|Kristiania]], hvor han arbeidet med konstruksjon av skipsmaskiner.

PaulVIF: /* Virke */

2024-06-02T10:41:47Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2024 kl. 10:41
Linje 16:		Linje 16:
	Da han kom hjem fra USA i 1885, ble han ansatt som ingeniør ved [[Akers mekaniske verksted]] i [[Oslo\|Kristiania]], hvor han arbeidet med konstruksjon av skipsmaskiner.		Da han kom hjem fra USA i 1885, ble han ansatt som ingeniør ved [[Akers mekaniske verksted]] i [[Oslo\|Kristiania]], hvor han arbeidet med konstruksjon av skipsmaskiner.

	I 1892 ble han ansatt som overingeniør ved [[Drammens Jernstøberi & Mek. Værksted]], som han moderniserte og sørget for en satsning på å levere til den voksende vannkraftutbyggingen, særlig [[vannturbin]]er og turbinregulatorer. Stub hadde allerede som lærer i Bergen sett det store potensial som vannkraften utgjorde i Norge, og han skaffet nye erfaringer på dette området i USA.		I 1892 ble han ansatt som overingeniør og bestyrer ved [[Drammens Jernstøberi & Mek. Værksted]], som han moderniserte og sørget for en satsning på å levere til den voksende vannkraftutbyggingen, særlig [[vannturbin]]er og turbinregulatorer. Stub hadde allerede som lærer i Bergen sett det store potensial som vannkraften utgjorde i Norge, og han skaffet nye erfaringer på dette området i USA.

	Han sto for satsingen fra 1893 på utvikling og konstruksjon av moderne turbiner med hydrauliske regulator. Bedriften lanserte i 1898 en [[francisturbin]] med dreibare skovler, og denne fikk sølvmedalje på Verdensutstillingen i Paris i år 1900.		Han sto for satsingen fra 1893 på utvikling og konstruksjon av moderne turbiner med hydrauliske regulator. Bedriften lanserte i 1898 en [[francisturbin]] med dreibare skovler, og denne fikk sølvmedalje på Verdensutstillingen i Paris i år 1900.

PaulVIF: /* Utdanning */

2024-06-02T10:40:28Z

Utdanning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2024 kl. 10:40
Linje 11:		Linje 11:
	I studieåret 1876/1877 tok han videre utdanning ved Berliner Gewerbeinstitut, som to år senere ble slått sammen med Berliner Bauakademie til [[Technische Hochschule Berlin\|Königliche Technische Hochschule Charlottenburg]]. Da han kom tilbake til Norge, ble han bare 22 år gammel overlærer i mekanisk teknologi og maskinlære ved [[Bergen tekniske skole]], opprettet i 1875.		I studieåret 1876/1877 tok han videre utdanning ved Berliner Gewerbeinstitut, som to år senere ble slått sammen med Berliner Bauakademie til [[Technische Hochschule Berlin\|Königliche Technische Hochschule Charlottenburg]]. Da han kom tilbake til Norge, ble han bare 22 år gammel overlærer i mekanisk teknologi og maskinlære ved [[Bergen tekniske skole]], opprettet i 1875.

	Med permisjon fra skolen, tok han videre utdanning også i [[USA]].		Med permisjon fra skolen, tok han videre utdanning også i [[USA]] i tiden 1883-1884.

	== Virke ==		== Virke ==