Hans Grorud (1844–1931) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 23. jun. 2025 kl. 06:20

2025-06-23T06:20:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2025 kl. 06:20
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:HansGrorud-Portrett-i-1863.jpg\|miniatyr\|389x389pk\|Portrett av Hans Grorud i soldatuniform - angitt tatt i 1863.]]		[[Fil:HansGrorud-Portrett-i-1863.jpg\|miniatyr\|389x389pk\|Portrett av Hans Grorud i soldatuniform - angitt tatt i 1863.]]
	'''[[Hans Grorud (1844–1931)\|Hans Grorud]]''' (født 6. november [[1844]] i [[Fredrikstad kommune\|Fredrikstad]], ~~døde~~ 24. april [[1931]] i [[Oslo]]) var en av de få norske deltagere i [[den amerikanske borgerkrigen]] som reiste ens ærend fra Norge for å verve seg i Unionshæren. Han gjorde dette av ren idealisme for å være med på å gjøre slutt på slaveriet. Hans Grorud er nevnt i Karl Jakob Skarsteins bok om nordmenn i kamp for Amerika, hvor han omtales kort i forordet.		'''[[Hans Grorud (1844–1931)\|Hans Grorud]]''' (født 6. november [[1844]] i [[Fredrikstad kommune\|Fredrikstad]], død 24. april [[1931]] i [[Oslo]]) var en av de få norske deltagere i [[den amerikanske borgerkrigen]] som reiste ens ærend fra Norge for å verve seg i Unionshæren. Han gjorde dette av ren idealisme for å være med på å gjøre slutt på slaveriet. Hans Grorud er nevnt i Karl Jakob Skarsteins bok om nordmenn i kamp for Amerika, hvor han omtales kort i forordet.

	== Slekt og familie ==		== Slekt og familie ==

Kallrustad: kat.

2025-06-17T06:44:05Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2025 kl. 06:44
Linje 57:		Linje 57:

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	~~[[Kategori:USA]]~~
	[[Kategori:Fredrikstad kommune]]		[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
Linje 63:		Linje 62:
	[[Kategori:Dødsfall i 1931]]		[[Kategori:Dødsfall i 1931]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Amerikafarere]]

Cnyborgbot: Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

2025-06-06T10:30:15Z

Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2025 kl. 10:30
Linje 54:		Linje 54:
	# ''Krigen var en haard skole : om fredrikstadgutten Hans Grorud som vervet seg i unionshæren for å bekjempe slaveriet''. Utg. [Jens Georg Gleditsch]. 2020. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020122148505}}.		# ''Krigen var en haard skole : om fredrikstadgutten Hans Grorud som vervet seg i unionshæren for å bekjempe slaveriet''. Utg. [Jens Georg Gleditsch]. 2020. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020122148505}}.

	{{DEFAULTSORT:~~GRORUD; HANS~~}}		{{DEFAULTSORT:Grorud, Hans}}

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Vidariv: /* Kilder og litteratur */

2025-04-30T09:18:41Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2025 kl. 09:18
Linje 40:		Linje 40:
	* ''Bekkeleiene, fiskerlaget : Bekkelagets vel 1892-1992''. Utg. Bekkelagets Vel. Bekkelaget. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018030748019}}.		* ''Bekkeleiene, fiskerlaget : Bekkelagets vel 1892-1992''. Utg. Bekkelagets Vel. Bekkelaget. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018030748019}}.
	* ''Fredrikstads maritime historie 1814-2014 : katalog, utstilling i regi av kommunearkivet i rådhusets byhall : 12.06.-31.07.2014''. Utg. Kommunearkivet, Fredrikstad kommune. Fredrikstad. 2014. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018062705098}}.		* ''Fredrikstads maritime historie 1814-2014 : katalog, utstilling i regi av kommunearkivet i rådhusets byhall : 12.06.-31.07.2014''. Utg. Kommunearkivet, Fredrikstad kommune. Fredrikstad. 2014. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018062705098}}.
			* {{Hbr1-1\|pd00000042595836\|Hans Grorud}}

	== Referanser ==		== Referanser ==

Cnyborg på 28. apr. 2025 kl. 08:47

2025-04-28T08:47:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2025 kl. 08:47
Linje 17:		Linje 17:
	Den tyskættede oberst Friedrich Karl Franz Hecker (1811-1881) stod bak etablering av et nytt regiment fra Chicago med tyske innvandrere til USA. Men det viste seg vanskelig å fylle regimentet med de reglementerte 10 kompanier. Det medførte at hærledelsen beordret det nye skandinaviske og et nytt jødisk kompani fra Chicago, til regimentet for å fylle dette til normert størrelse. Dette falt ikke i god jord i det skandinaviske kompaniet, spesielt ikke blant danskene hvor flere av dem var veteraner fra krigen mot tyskerne i 1848. Kompanisjef kaptein Weid var en av de som protesterte kraftig i et brev til hærledelsen . Han skrev til og med at skandinaver og tyskere var ''«naturlige fiender»'' og bad om at kompaniet måtte organiseres under amerikansk ledelse. Protestene hjalp ikke og det skandinaviske kompani ble mønstret inn som kompani «I» i det som skulle bli det 82. Illinois frivillige infanteriregiment.		Den tyskættede oberst Friedrich Karl Franz Hecker (1811-1881) stod bak etablering av et nytt regiment fra Chicago med tyske innvandrere til USA. Men det viste seg vanskelig å fylle regimentet med de reglementerte 10 kompanier. Det medførte at hærledelsen beordret det nye skandinaviske og et nytt jødisk kompani fra Chicago, til regimentet for å fylle dette til normert størrelse. Dette falt ikke i god jord i det skandinaviske kompaniet, spesielt ikke blant danskene hvor flere av dem var veteraner fra krigen mot tyskerne i 1848. Kompanisjef kaptein Weid var en av de som protesterte kraftig i et brev til hærledelsen . Han skrev til og med at skandinaver og tyskere var ''«naturlige fiender»'' og bad om at kompaniet måtte organiseres under amerikansk ledelse. Protestene hjalp ikke og det skandinaviske kompani ble mønstret inn som kompani «I» i det som skulle bli det 82. Illinois frivillige infanteriregiment.

	Regimentet til Hans ble trent ved Camp Butler ved Springfield Illinois og senhøstes [[1862]] sendt til fronten og organisert i det XI. korps i Potomacarmeen under ledelse av de tyskættede korpsgeneral Frantz Sigel og divisjonsgeneral Carl Schurz. Det XI. korpset skulle få en meget tøff ferd gjennom krigens første faser. Korpset ble bare tilskuere i slaget ved Fredicksburg da de stod i reserve, men skulle lide forferdelig i slaget ved Chancellorsville da korpset ble lagt i en utsatt posisjon og mottok det første knusende støtet fra sydstatsgeneral ~~[https://no.wikipedia.org/wiki/Stonewall_Jackson~~ Stonewall ~~Jackson]s~~ flankeangrep på Potomacarmeen. Grunnen var ene og alene arrogant feildisposisjon fra unionsgeneralene Joseph Hooker og Oliver Howard, mot sterke protester fra de underordnede tyskættede offiserene. General ~~[https://no.wikipedia.org/wiki/Robert_E._Lee~~ Robert E. Lees] sydstatsarme tilførte Hookers unionsarme et sviende nederlag, og i etterkant av slaget blir invandrerregimentene (spesielt de tyske) svært urettferdig gitt mye av skylden for nederlaget. Hans Grorud befant seg midt i tumultene og beskrev både i memoarer og brev hvordan regimentet flere ganger forsøkte å yte motstand mot overmakten, men måtte trekke seg tilbake. Han beskriver i sitt brev hjem kort etter hendelsen hvordan han var øyenvitne til at regimentssjefen Hecker faller. I retretten blir hans gruppe soldater adskilt fra resten av regimentet og blir tatt til fange av sydstatssoldater. Han tilbringer noen uker i fangenskap, men blir gjenstand for fangeutveksling, noe som var ganske vanlig i begynnelsen av krigen. Han tilbringer noen uker eller måneder i en utvekslingsleir, og var derved ikke tilstede i regimentet når de nok en gang kommer i ildlinjen i slaget ved ~~[https://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_Gettysburg~~ Gettysburg].		Regimentet til Hans ble trent ved Camp Butler ved Springfield Illinois og senhøstes [[1862]] sendt til fronten og organisert i det XI. korps i Potomacarmeen under ledelse av de tyskættede korpsgeneral Frantz Sigel og divisjonsgeneral Carl Schurz. Det XI. korpset skulle få en meget tøff ferd gjennom krigens første faser. Korpset ble bare tilskuere i slaget ved Fredicksburg da de stod i reserve, men skulle lide forferdelig i slaget ved Chancellorsville da korpset ble lagt i en utsatt posisjon og mottok det første knusende støtet fra sydstatsgeneral Stonewall Jacksons flankeangrep på Potomacarmeen. Grunnen var ene og alene arrogant feildisposisjon fra unionsgeneralene Joseph Hooker og Oliver Howard, mot sterke protester fra de underordnede tyskættede offiserene. General Robert E. Lees sydstatsarme tilførte Hookers unionsarme et sviende nederlag, og i etterkant av slaget blir invandrerregimentene (spesielt de tyske) svært urettferdig gitt mye av skylden for nederlaget. Hans Grorud befant seg midt i tumultene og beskrev både i memoarer og brev hvordan regimentet flere ganger forsøkte å yte motstand mot overmakten, men måtte trekke seg tilbake. Han beskriver i sitt brev hjem kort etter hendelsen hvordan han var øyenvitne til at regimentssjefen Hecker faller. I retretten blir hans gruppe soldater adskilt fra resten av regimentet og blir tatt til fange av sydstatssoldater. Han tilbringer noen uker i fangenskap, men blir gjenstand for fangeutveksling, noe som var ganske vanlig i begynnelsen av krigen. Han tilbringer noen uker eller måneder i en utvekslingsleir, og var derved ikke tilstede i regimentet når de nok en gang kommer i ildlinjen i slaget ved Gettysburg.

	[[Fil:1863-05-Memorandum-POW-Records2.jpg\|sentrer\|miniatyr\|1123x1123pk]]		[[Fil:1863-05-Memorandum-POW-Records2.jpg\|sentrer\|miniatyr\|1123x1123pk]]
Linje 51:		Linje 51:
	# Burton, William L. Melting Pot Soldiers. The Union Ethnic Regiments. Fordham University Press 1998		# Burton, William L. Melting Pot Soldiers. The Union Ethnic Regiments. Fordham University Press 1998
	# Reinhart, Joseph. Yankee Dutchmen under Fire. Civil War Letters from the 82nd Illinois Infantry. Kent State University Press 2013		# Reinhart, Joseph. Yankee Dutchmen under Fire. Civil War Letters from the 82nd Illinois Infantry. Kent State University Press 2013
	# ~~[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020122148505~~ Krigen var en haard ~~Skole]. [https~~:~~//krigenvarenhaardskole.gledits.ch Om~~ fredrikstadgutten Hans Grorud som vervet seg i unionshæren for å bekjempe slaveriet]. ~~2020~~ Jens Georg Gleditsch ~~(forfatter/forlag/utgiver)~~		# ''Krigen var en haard skole : om fredrikstadgutten Hans Grorud som vervet seg i unionshæren for å bekjempe slaveriet''. Utg. [Jens Georg Gleditsch]. 2020. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020122148505}}.

	{{DEFAULTSORT:GRORUD; HANS}}		{{DEFAULTSORT:GRORUD; HANS}}

Cnyborg: /* Kilder og litteratur */

2025-04-28T08:46:40Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2025 kl. 08:46
Linje 37:		Linje 37:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	* ~~[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021072348545~~ Skarstein, Karl Jakob. Borgerkrigen ~~– Nordmenn~~ i kamp for Amerika] 1861-~~1865~~. Spartacus ~~forlag~~ 2011.		* Skarstein, Karl Jakob: ''Borgerkrigen : nordmenn i kamp for Amerika 1861-65''. Utg. Spartacus. Oslo. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021072348545}}.
	* [https://urn.nb.no~~/URN:~~NBN:no-~~nb_digibok_2018030748019~~ Bekkeleiene, fiskerlaget : Bekkelagets vel 1892-1992~~] Damsleth, Mette Sophie Lund, Else Martol Hansen~~.~~1992~~. ~~www~~.nb.no		* ''Bekkeleiene, fiskerlaget : Bekkelagets vel 1892-1992''. Utg. Bekkelagets Vel. Bekkelaget. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018030748019}}.
	* [https://urn.nb.no~~/URN:~~NBN:no-~~nb_digibok_2018062705098~~ Fredrikstads maritime historie 1814-2014]: ~~Katalog~~, utstilling i regi av kommunearkivet i rådhusets byhall: 12.06.-31.07.2014. ~~Andersen, Even Ballangrud~~. ~~Publisert~~ Kommunearkivet, Fredrikstad kommune, 2014.		* ''Fredrikstads maritime historie 1814-2014 : katalog, utstilling i regi av kommunearkivet i rådhusets byhall : 12.06.-31.07.2014''. Utg. Kommunearkivet, Fredrikstad kommune. Fredrikstad. 2014. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018062705098}}.

	== Referanser ==		== Referanser ==

Cnyborg på 11. feb. 2025 kl. 12:15

2025-02-11T12:15:00Z

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Hans Grorud til Hans Grorud (1844–1931) uten å etterlate en omdirigering

2025-02-11T12:13:54Z

Cnyborg flyttet siden Hans Grorud til Hans Grorud (1844–1931) uten å etterlate en omdirigering

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 11. feb. 2025 kl. 12:13
(Ingen forskjell)

Cnyborg på 11. feb. 2025 kl. 12:13

2025-02-11T12:13:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2025 kl. 12:13
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:HansGrorud-Portrett-i-1863.jpg\|miniatyr\|389x389pk\|Portrett av Hans Grorud i soldatuniform - angitt tatt i 1863.]]		[[Fil:HansGrorud-Portrett-i-1863.jpg\|miniatyr\|389x389pk\|Portrett av Hans Grorud i soldatuniform - angitt tatt i 1863.]]
	'''[[Hans Grorud]]''' (født 6. november [[1844]] i [[Fredrikstad kommune\|Fredrikstad]], døde 24. april [[1931]] i [[Oslo]]) var en av de få norske deltagere i [[den amerikanske borgerkrigen]] som reiste ens ærend fra Norge for å verve seg i Unionshæren. Han gjorde dette av ren idealisme for å være med på å gjøre slutt på slaveriet. Hans Grorud er nevnt i Karl Jakob Skarsteins bok om nordmenn i kamp for Amerika, hvor han omtales kort i forordet.		'''[[Hans Grorud (1844–1931)\|Hans Grorud]]''' (født 6. november [[1844]] i [[Fredrikstad kommune\|Fredrikstad]], døde 24. april [[1931]] i [[Oslo]]) var en av de få norske deltagere i [[den amerikanske borgerkrigen]] som reiste ens ærend fra Norge for å verve seg i Unionshæren. Han gjorde dette av ren idealisme for å være med på å gjøre slutt på slaveriet. Hans Grorud er nevnt i Karl Jakob Skarsteins bok om nordmenn i kamp for Amerika, hvor han omtales kort i forordet.

	== Slekt og familie ==		== Slekt og familie ==

Kallrustad: Teksterstatting – «orginal» til «original»

2022-08-04T11:24:43Z

Teksterstatting – «orginal» til «original»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2022 kl. 11:24
Linje 46:		Linje 46:
	# Mønstringskort, krigsfangekort og andre dokumenter som dokumenterer hans tjeneste i krigen The [https://www.archives.gov/ National Archives] i USA.		# Mønstringskort, krigsfangekort og andre dokumenter som dokumenterer hans tjeneste i krigen The [https://www.archives.gov/ National Archives] i USA.
	# Hans Grorud skrev ned sine memoarer fra borgerkrigen. Han gjorde dette i 5 (litt ulike) versjoner som han ha gav til hvert av sine barn. Av disse 5 finnes kun ett kjent eksemplar igjen, men det finnes kopier og transkripsjoner av 2 av de andre. 2 versjoner må anses som tapt. (Hans Grorud: "Minder og Oplevelser fra den store amerikanske Krig. Det 82de Illinois Infanteriregiments Saga". Fotokopi. Egenh. 53 bl. [[Nasjonalbiblioteket]])		# Hans Grorud skrev ned sine memoarer fra borgerkrigen. Han gjorde dette i 5 (litt ulike) versjoner som han ha gav til hvert av sine barn. Av disse 5 finnes kun ett kjent eksemplar igjen, men det finnes kopier og transkripsjoner av 2 av de andre. 2 versjoner må anses som tapt. (Hans Grorud: "Minder og Oplevelser fra den store amerikanske Krig. Det 82de Illinois Infanteriregiments Saga". Fotokopi. Egenh. 53 bl. [[Nasjonalbiblioteket]])
	# En privat samling håndskrevne brev fra Hans Grorud til sin familie i Fredrikstad fra perioden 1862-1974. ''(Disse avleveres til Fredrikstad Byarkiv sammen med det siste kjente ~~orginalmanuskriftet~~ av hans memoarer, når Corona-situasjonen tillater dette.)''		# En privat samling håndskrevne brev fra Hans Grorud til sin familie i Fredrikstad fra perioden 1862-1974. ''(Disse avleveres til Fredrikstad Byarkiv sammen med det siste kjente originalmanuskriftet av hans memoarer, når Corona-situasjonen tillater dette.)''
	# Benjaminson, Eric. A Regiment of Immigrants: The 82nd Illinois Volunteer Infantry and the Letters of Captain Rudolph Mueller. Journal of the Illinois State Historical Society (1998-), vol. 94, no. 2, 2001, pp. 137–180. JSTOR.		# Benjaminson, Eric. A Regiment of Immigrants: The 82nd Illinois Volunteer Infantry and the Letters of Captain Rudolph Mueller. Journal of the Illinois State Historical Society (1998-), vol. 94, no. 2, 2001, pp. 137–180. JSTOR.
	# Keller, Christian B. Chancellorville and the Germans. Nativism, Ethnicity, and Civil War Memory. Fordham University Press 2007		# Keller, Christian B. Chancellorville and the Germans. Nativism, Ethnicity, and Civil War Memory. Fordham University Press 2007

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2025 kl. 12:15
Linje 13:		Linje 13:
	== Tjeneste i den amerikanske borgerkrigen ==		== Tjeneste i den amerikanske borgerkrigen ==
	[[Fil:03-1862-10-Company-Muster-Roll.jpg\|miniatyr\|472x472pk\|Mønstringskort Hans Grorud i oktober 1862.]]		[[Fil:03-1862-10-Company-Muster-Roll.jpg\|miniatyr\|472x472pk\|Mønstringskort Hans Grorud i oktober 1862.]]
	Hans Grorud verver seg i et skandinavisk kompani. Kompaniet ble ledet av en tidligere dansk offiser ved navn ~~[https://www.wikitree.com/wiki/Hviid-12~~ Ivar Alexander Weid] (omskrevet fra dansk Hviid ). Weid hadde vært offiser i den danske hær og var veteran fra [første slesvigske krig]] i [[1848]]. Han var aktiv i opprettelsen og vervingen av skandinaver til kompaniet, hvor mange var norskættede fra Chicagoområdet. Nordmannen Christian Erickson, opprinnelig fra Bergen, tjenestegjør hele krigen i kompaniet. Han begynner som førstesersjant og avanserer til førsteløytnant og nestkommanderende i kompaniet.		Hans Grorud verver seg i et skandinavisk kompani. Kompaniet ble ledet av en tidligere dansk offiser ved navn Ivar Alexander Weid (omskrevet fra dansk Hviid ). Weid hadde vært offiser i den danske hær og var veteran fra [første slesvigske krig]] i [[1848]]. Han var aktiv i opprettelsen og vervingen av skandinaver til kompaniet, hvor mange var norskættede fra Chicagoområdet. Nordmannen Christian Erickson, opprinnelig fra Bergen, tjenestegjør hele krigen i kompaniet. Han begynner som førstesersjant og avanserer til førsteløytnant og nestkommanderende i kompaniet.

	Den tyskættede oberst ~~[https://en.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Hecker~~ Friedrich Karl Franz Hecker] (1811-1881) stod bak etablering av et nytt regiment fra Chicago med tyske innvandrere til USA. Men det viste seg vanskelig å fylle regimentet med de reglementerte 10 kompanier. Det medførte at hærledelsen beordret det nye skandinaviske og et nytt jødisk kompani fra Chicago, til regimentet for å fylle dette til normert størrelse. Dette falt ikke i god jord i det skandinaviske kompaniet, spesielt ikke blant danskene hvor flere av dem var veteraner fra krigen mot tyskerne i 1848. Kompanisjef kaptein Weid var en av de som protesterte kraftig i et brev til hærledelsen . Han skrev til og med at skandinaver og tyskere var ''«naturlige fiender»'' og bad om at kompaniet måtte organiseres under amerikansk ledelse. Protestene hjalp ikke og det skandinaviske kompani ble mønstret inn som kompani «I» i det som skulle bli det ~~[https://en.wikipedia.org/wiki/82nd_Illinois_Infantry_Regiment~~ 82. Illinois frivillige infanteriregiment.]		Den tyskættede oberst Friedrich Karl Franz Hecker (1811-1881) stod bak etablering av et nytt regiment fra Chicago med tyske innvandrere til USA. Men det viste seg vanskelig å fylle regimentet med de reglementerte 10 kompanier. Det medførte at hærledelsen beordret det nye skandinaviske og et nytt jødisk kompani fra Chicago, til regimentet for å fylle dette til normert størrelse. Dette falt ikke i god jord i det skandinaviske kompaniet, spesielt ikke blant danskene hvor flere av dem var veteraner fra krigen mot tyskerne i 1848. Kompanisjef kaptein Weid var en av de som protesterte kraftig i et brev til hærledelsen . Han skrev til og med at skandinaver og tyskere var ''«naturlige fiender»'' og bad om at kompaniet måtte organiseres under amerikansk ledelse. Protestene hjalp ikke og det skandinaviske kompani ble mønstret inn som kompani «I» i det som skulle bli det 82. Illinois frivillige infanteriregiment.

	Regimentet til Hans ble trent ved Camp Butler ved ~~[https://en.wikipedia.org/wiki/Springfield,_Illinois~~ Springfield Illinois] og senhøstes [[1862]] sendt til fronten og organisert i det ~~[https://en.wikipedia.org/wiki/XI_Corps_(Union_Army)~~ XI. korps~~] [https://en.wikipedia.org/wiki/Army_of_the_Potomac~~ i Potomacarmeen] under ledelse av de tyskættede korpsgeneral ~~[https://en.wikipedia.org/wiki/Franz_Sigel~~ Frantz Sigel] og divisjonsgeneral ~~[https://en.wikipedia.org/wiki/Carl_Schurz~~ Carl Schurz]. Det XI. korpset skulle få en meget tøff ferd gjennom krigens første faser. Korpset ble bare tilskuere i slaget ved Fredicksburg da de stod i reserve, men skulle lide forferdelig i ~~[https://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_Chancellorsville~~ slaget ved Chancellorsville] da korpset ble lagt i en utsatt posisjon og mottok det første knusende støtet fra sydstatsgeneral [https://no.wikipedia.org/wiki/Stonewall_Jackson Stonewall Jackson]s flankeangrep på Potomacarmeen. Grunnen var ene og alene arrogant feildisposisjon fra unionsgeneralene ~~[https://en.wikipedia.org/wiki/Joseph_Hooker~~ Joseph Hooker] og ~~[https://en.wikipedia.org/wiki/Oliver_Otis_Howard~~ Oliver Howard], mot sterke protester fra de underordnede tyskættede offiserene. General [https://no.wikipedia.org/wiki/Robert_E._Lee Robert E. Lees] sydstatsarme tilførte Hookers unionsarme et sviende nederlag, og i etterkant av slaget blir invandrerregimentene (spesielt de tyske) svært urettferdig gitt mye av skylden for nederlaget. Hans Grorud befant seg midt i tumultene og beskrev både i memoarer og brev hvordan regimentet flere ganger forsøkte å yte motstand mot overmakten, men måtte trekke seg tilbake. Han beskriver i sitt brev hjem kort etter hendelsen hvordan han var øyenvitne til at regimentssjefen Hecker faller. I retretten blir hans gruppe soldater adskilt fra resten av regimentet og blir tatt til fange av sydstatssoldater. Han tilbringer noen uker i fangenskap, men blir gjenstand for fangeutveksling, noe som var ganske vanlig i begynnelsen av krigen. Han tilbringer noen uker eller måneder i en utvekslingsleir, og var derved ikke tilstede i regimentet når de nok en gang kommer i ildlinjen i slaget ved [https://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_Gettysburg Gettysburg].		Regimentet til Hans ble trent ved Camp Butler ved Springfield Illinois og senhøstes [[1862]] sendt til fronten og organisert i det XI. korps i Potomacarmeen under ledelse av de tyskættede korpsgeneral Frantz Sigel og divisjonsgeneral Carl Schurz. Det XI. korpset skulle få en meget tøff ferd gjennom krigens første faser. Korpset ble bare tilskuere i slaget ved Fredicksburg da de stod i reserve, men skulle lide forferdelig i slaget ved Chancellorsville da korpset ble lagt i en utsatt posisjon og mottok det første knusende støtet fra sydstatsgeneral [https://no.wikipedia.org/wiki/Stonewall_Jackson Stonewall Jackson]s flankeangrep på Potomacarmeen. Grunnen var ene og alene arrogant feildisposisjon fra unionsgeneralene Joseph Hooker og Oliver Howard, mot sterke protester fra de underordnede tyskættede offiserene. General [https://no.wikipedia.org/wiki/Robert_E._Lee Robert E. Lees] sydstatsarme tilførte Hookers unionsarme et sviende nederlag, og i etterkant av slaget blir invandrerregimentene (spesielt de tyske) svært urettferdig gitt mye av skylden for nederlaget. Hans Grorud befant seg midt i tumultene og beskrev både i memoarer og brev hvordan regimentet flere ganger forsøkte å yte motstand mot overmakten, men måtte trekke seg tilbake. Han beskriver i sitt brev hjem kort etter hendelsen hvordan han var øyenvitne til at regimentssjefen Hecker faller. I retretten blir hans gruppe soldater adskilt fra resten av regimentet og blir tatt til fange av sydstatssoldater. Han tilbringer noen uker i fangenskap, men blir gjenstand for fangeutveksling, noe som var ganske vanlig i begynnelsen av krigen. Han tilbringer noen uker eller måneder i en utvekslingsleir, og var derved ikke tilstede i regimentet når de nok en gang kommer i ildlinjen i slaget ved [https://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_Gettysburg Gettysburg].

	[[Fil:1863-05-Memorandum-POW-Records2.jpg\|sentrer\|miniatyr\|1123x1123pk]]		[[Fil:1863-05-Memorandum-POW-Records2.jpg\|sentrer\|miniatyr\|1123x1123pk]]

	Denne gangen er de også uheldige, og blir igjen klandret for dette, men i mindre grad enn ved Chancellorsville fordi slaget ved Gettysburg ikke ble et nederlag for unionshæren. Sydstatshæren måtte til slutt trekke seg tilbake ut av nordstatene med relativt store tap, og dette markerte, sammen med ~~[https://no.wikipedia.org/wiki/Beleiringen_av_Vicksburg~~ slaget ved Vicksburg], noe mange mener var vendepunktet i krigen. På høsten 1863 slutter Hans seg igjen til regimentet sitt og følger dette fra slaget ved Chattanooga og sørover mot Atlanta under øverstkommenderende ledelse av ~~[https://no.wikipedia.org/wiki/William_Tecumseh_Sherman~~ general William T. Sherman].		Denne gangen er de også uheldige, og blir igjen klandret for dette, men i mindre grad enn ved Chancellorsville fordi slaget ved Gettysburg ikke ble et nederlag for unionshæren. Sydstatshæren måtte til slutt trekke seg tilbake ut av nordstatene med relativt store tap, og dette markerte, sammen med slaget ved Vicksburg, noe mange mener var vendepunktet i krigen. På høsten 1863 slutter Hans seg igjen til regimentet sitt og følger dette fra slaget ved Chattanooga og sørover mot Atlanta under øverstkommenderende ledelse av general William T. Sherman.

	Hans hadde god skolegang og var antagelig flink i språkene regning, tysk og engelsk. Han har sikkert også hatt handelserfaring fra sin fars fabrikk og høkervirksomhet i Fredrikstad. Dette kan antas å spille inn når Hans gradvis endrer tjeneste fra regimentssoldat til å bistå i saniteten med innkjøp og logistikk. Etter erobringen av Atlanta sommeren 1864 overføres Hans til veterankorpset (''"Veterans Reserve Corps"'') og stasjoneres ved ''"Medical Purveyors Department"'' i Nashville Tennessee. Tjenestekort og annen dokumentasjon viser at han tjenestegjør her ut krigen og antagelig helt frem til 1868, når dette kontoret avvikles. I hans memoarer beskriver han imidlertid fortsatt tjenesten til sitt gamle regiment, og følte antagelig at historien om det 82nde Illinois infanteriregiment er så mye større og mer spennende enn hans egen tjeneste på innkjøpskontoret i unionsarmeens sanitet.		Hans hadde god skolegang og var antagelig flink i språkene regning, tysk og engelsk. Han har sikkert også hatt handelserfaring fra sin fars fabrikk og høkervirksomhet i Fredrikstad. Dette kan antas å spille inn når Hans gradvis endrer tjeneste fra regimentssoldat til å bistå i saniteten med innkjøp og logistikk. Etter erobringen av Atlanta sommeren 1864 overføres Hans til veterankorpset (''"Veterans Reserve Corps"'') og stasjoneres ved ''"Medical Purveyors Department"'' i Nashville Tennessee. Tjenestekort og annen dokumentasjon viser at han tjenestegjør her ut krigen og antagelig helt frem til 1868, når dette kontoret avvikles. I hans memoarer beskriver han imidlertid fortsatt tjenesten til sitt gamle regiment, og følte antagelig at historien om det 82nde Illinois infanteriregiment er så mye større og mer spennende enn hans egen tjeneste på innkjøpskontoret i unionsarmeens sanitet.
Linje 35:		Linje 35:
	Stillingen som ferjestedsbestyrer i Fredrikstad, ble imidlertid lagt inn under havnefogden etter første verdenskrig, og det var medvirkende til at han søkte avskjed fra stillingen i 1919, i sitt 75. år. Han flyttet til sin sønn Bjarne i Oslo, og hadde sin pensjonisttid der. Her skrev han sine memoarer fra borgerkrigen. Hans og hustruen Marie gjennom 50 år døde i den samme natt mellom 24. og 25. april [[1931]]. Det fortelles at doktoren var på sykebesøk hos Marie siden hun var meget syk. Hans gikk og satte seg i stuen og tok seg en pipe imens. Da legen kom ut til Hans satt han død i stolen. Marie døde noen timer senere. De ble begravet sammen på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo.		Stillingen som ferjestedsbestyrer i Fredrikstad, ble imidlertid lagt inn under havnefogden etter første verdenskrig, og det var medvirkende til at han søkte avskjed fra stillingen i 1919, i sitt 75. år. Han flyttet til sin sønn Bjarne i Oslo, og hadde sin pensjonisttid der. Her skrev han sine memoarer fra borgerkrigen. Hans og hustruen Marie gjennom 50 år døde i den samme natt mellom 24. og 25. april [[1931]]. Det fortelles at doktoren var på sykebesøk hos Marie siden hun var meget syk. Hans gikk og satte seg i stuen og tok seg en pipe imens. Da legen kom ut til Hans satt han død i stolen. Marie døde noen timer senere. De ble begravet sammen på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo.

	== ~~Referanser~~ ==		== Kilder og litteratur ==

	* [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021072348545 Skarstein, Karl Jakob. Borgerkrigen – Nordmenn i kamp for Amerika] 1861-1865. Spartacus forlag 2011.		* [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021072348545 Skarstein, Karl Jakob. Borgerkrigen – Nordmenn i kamp for Amerika] 1861-1865. Spartacus forlag 2011.
Linje 41:		Linje 41:
	* [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018062705098 Fredrikstads maritime historie 1814-2014]: Katalog, utstilling i regi av kommunearkivet i rådhusets byhall: 12.06.-31.07.2014. Andersen, Even Ballangrud. Publisert Kommunearkivet, Fredrikstad kommune, 2014.		* [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018062705098 Fredrikstads maritime historie 1814-2014]: Katalog, utstilling i regi av kommunearkivet i rådhusets byhall: 12.06.-31.07.2014. Andersen, Even Ballangrud. Publisert Kommunearkivet, Fredrikstad kommune, 2014.

	== ~~Litteratur og Kilder~~ ==		== Referanser ==

	# Report of the Adjutant General of the State of Illinois-Volume 5 (1861-1866) Revised by Brigadier General J. N. Reece. Adjutant General. Springfield Illinois-1901.		# Report of the Adjutant General of the State of Illinois-Volume 5 (1861-1866) Revised by Brigadier General J. N. Reece. Adjutant General. Springfield Illinois-1901.