Hans Hagerup Falbe - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 15. aug. 2025 kl. 11:44

2025-08-15T11:44:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2025 kl. 11:44
Linje 44:		Linje 44:
	[[Kategori:Statsråder]]		[[Kategori:Statsråder]]
	[[Kategori:Jurister]]		[[Kategori:Jurister]]
	[[Kategori:~~Danmark~~]]		[[Kategori:Østdanmark]]
	[[Kategori:Fødsler i 1772]]		[[Kategori:Fødsler i 1772]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1830]]		[[Kategori:Dødsfall i 1830]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Weidling 2000

2024-10-17T08:24:21Z

Robot: Erstatter mal: Weidling 2000

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 08:24
Linje 32:		Linje 32:
	*[https://nbl.snl.no/Hans_Falbe Bjarne Kortsen om Hans Falbe i Norsk biografisk leksikon].		*[https://nbl.snl.no/Hans_Falbe Bjarne Kortsen om Hans Falbe i Norsk biografisk leksikon].
	*{{Digitalarkivet\|pv00000001647987\|Hans Hagerup Falbe\|Ministerialbok for Oslo Domkirke prestegjeld, Vår Frelsers menighet 1807-1817\|Ektevigsel 31. mai 1811}}.		*{{Digitalarkivet\|pv00000001647987\|Hans Hagerup Falbe\|Ministerialbok for Oslo Domkirke prestegjeld, Vår Frelsers menighet 1807-1817\|Ektevigsel 31. mai 1811}}.
	* {{~~Weidling 2000~~}}, s. 160.		* Weidling, Tor: ''Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814''. [[Riksarkivar]]en. Oslo. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008111900017}}, s. 160.

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

PaulVIF på 18. aug. 2022 kl. 09:52

2022-08-18T09:52:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. aug. 2022 kl. 09:52
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb ~~høyre~~\|Hans Hagerup Falbe minnestein Oslo.jpg\| Hans Hagerup Falbe er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo, hvor det i jubileumsåret 2014 ble satt opp en erstatningsstein for det opprinnelige gravminnet. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen (2015)]]}}		{{thumb\|Hans Hagerup Falbe.jpg\|Portrett av Falbe i embetsuniform\|Eidsvoll 1814}}
			{{thumb\|Hans Hagerup Falbe minnestein Oslo.jpg\| Hans Hagerup Falbe er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo, hvor det i jubileumsåret 2014 ble satt opp en erstatningsstein for det opprinnelige gravminnet. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen (2015)]]}}
	'''[[Hans Hagerup Falbe]]''' (født 7. februar 1772 i [[København]], død 17. oktober 1830) var dansk-norsk jurist og embetsmann. Han var stiftsamtsmann og statsråd, og i tillegg en aktiv komponist og musiker. I februar 1814 var han en av deltakerne på [[Notabelmøtet]] på Eidsvoll.		'''[[Hans Hagerup Falbe]]''' (født 7. februar 1772 i [[København]], død 17. oktober 1830) var dansk-norsk jurist og embetsmann. Han var stiftsamtsmann og statsråd, og i tillegg en aktiv komponist og musiker. I februar 1814 var han en av deltakerne på [[Notabelmøtet]] på Eidsvoll.

Linje 13:		Linje 14:
	Falbe kom til Norge i 1809, etter å ha blitt utnevnt til justitiarius ved [[Akershus stiftsoverrett]] etter [[Envold de Falsen]]. Samme år ble han dessuten utnevnt til justitiarius i [[Overkriminalretten]], som fungerte som en slags norsk høyesterett. Han innehadde begge embetene til 1815. Fra 1810 var han Falbe dessuten medlem av [[Provideringskommisjonen]]. Fra 1813 til 1814 var han førstemedlem i [[Kassedireksjonen]].		Falbe kom til Norge i 1809, etter å ha blitt utnevnt til justitiarius ved [[Akershus stiftsoverrett]] etter [[Envold de Falsen]]. Samme år ble han dessuten utnevnt til justitiarius i [[Overkriminalretten]], som fungerte som en slags norsk høyesterett. Han innehadde begge embetene til 1815. Fra 1810 var han Falbe dessuten medlem av [[Provideringskommisjonen]]. Fra 1813 til 1814 var han førstemedlem i [[Kassedireksjonen]].

	Falbe var han konstituert stiftamtmann i [[Akershus stiftamt]] 1809-1810 og i 1814. I 1815 ble han utnevnt til stiftamtmann og amtmann i Akershus amt. Disse embetene hadde han til han i 1822 ble konstituert, og året etter utnevnt, til statsråd. 1824-1825 og 1828-1929 bestyrte han [[Revisjonsdepartementet]], men var det meste av tiden medlem av den norske statsrådsavdelingen i Stockholm, hvor han var da han døde.		Falbe var han konstituert stiftamtmann i [[Akershus stiftamt]] 1809-1810 og i 1814. I 1815 ble han utnevnt til stiftamtmann og amtmann i Akershus amt. Disse embetene hadde han til han i 1822 ble konstituert, og året etter utnevnt, til statsråd. 1824-1825 og 1828-1929 bestyrte han [[Revisjonsdepartementet]], men var det meste av tiden medlem av [[Norsk statsminister i Stockholm\|den norske statsrådsavdelingen i Stockholm]], hvor han var da han døde.

	I februar 1814 deltok Falbe på det såkalte [[Notabelmøtet]] på Eidsvoll, bestemt at det skulle kalles inn en riksforsamling for å vedta en grunnlov for Norge. Notabelmøtet besto av åtte sivile og syv militære embetsmenn, og seks forretningsmenn.		I februar 1814 deltok Falbe på det såkalte [[Notabelmøtet]] på Eidsvoll, bestemt at det skulle kalles inn en riksforsamling for å vedta en grunnlov for Norge. Notabelmøtet besto av åtte sivile og syv militære embetsmenn, og seks forretningsmenn.
Linje 41:		Linje 42:
	[[Kategori:Komponister]]		[[Kategori:Komponister]]
	[[Kategori:Embets- og tjenestemenn]]		[[Kategori:Embets- og tjenestemenn]]
			[[Kategori:Statsråder]]
	[[Kategori:Jurister]]		[[Kategori:Jurister]]
	[[Kategori:Danmark]]		[[Kategori:Danmark]]
Linje 46:		Linje 48:
	[[Kategori:Dødsfall i 1830]]		[[Kategori:Dødsfall i 1830]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
			{{bm}}

PaulVIF på 1. apr. 2019 kl. 11:42

2019-04-01T11:42:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2019 kl. 11:42
Linje 13:		Linje 13:
	Falbe kom til Norge i 1809, etter å ha blitt utnevnt til justitiarius ved [[Akershus stiftsoverrett]] etter [[Envold de Falsen]]. Samme år ble han dessuten utnevnt til justitiarius i [[Overkriminalretten]], som fungerte som en slags norsk høyesterett. Han innehadde begge embetene til 1815. Fra 1810 var han Falbe dessuten medlem av [[Provideringskommisjonen]]. Fra 1813 til 1814 var han førstemedlem i [[Kassedireksjonen]].		Falbe kom til Norge i 1809, etter å ha blitt utnevnt til justitiarius ved [[Akershus stiftsoverrett]] etter [[Envold de Falsen]]. Samme år ble han dessuten utnevnt til justitiarius i [[Overkriminalretten]], som fungerte som en slags norsk høyesterett. Han innehadde begge embetene til 1815. Fra 1810 var han Falbe dessuten medlem av [[Provideringskommisjonen]]. Fra 1813 til 1814 var han førstemedlem i [[Kassedireksjonen]].

	Falbe var han konstituert stiftamtmann i [[Akershus stiftamt]] 1809-1810 og i 1814. I 1815 ble han utnevnt til stiftamtmann og amtmann i Akershus amt. Disse embetene hadde han til han i 1822 ble konstituert, og året etter utnevnt, til statsråd. 1824-1825 og 1828-1929 bestyrte han Revisjonsdepartementet, men var det meste av tiden medlem av den norske statsrådsavdelingen i Stockholm, hvor han var da han døde.		Falbe var han konstituert stiftamtmann i [[Akershus stiftamt]] 1809-1810 og i 1814. I 1815 ble han utnevnt til stiftamtmann og amtmann i Akershus amt. Disse embetene hadde han til han i 1822 ble konstituert, og året etter utnevnt, til statsråd. 1824-1825 og 1828-1929 bestyrte han [[Revisjonsdepartementet]], men var det meste av tiden medlem av den norske statsrådsavdelingen i Stockholm, hvor han var da han døde.

	I februar 1814 deltok Falbe på det såkalte [[Notabelmøtet]] på Eidsvoll, bestemt at det skulle kalles inn en riksforsamling for å vedta en grunnlov for Norge. Notabelmøtet besto av åtte sivile og syv militære embetsmenn, og seks forretningsmenn.		I februar 1814 deltok Falbe på det såkalte [[Notabelmøtet]] på Eidsvoll, bestemt at det skulle kalles inn en riksforsamling for å vedta en grunnlov for Norge. Notabelmøtet besto av åtte sivile og syv militære embetsmenn, og seks forretningsmenn.

Cnyborg: /* Kilder */

2015-11-30T09:51:51Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2015 kl. 09:51
Linje 32:		Linje 32:
	*{{Digitalarkivet\|pv00000001647987\|Hans Hagerup Falbe\|Ministerialbok for Oslo Domkirke prestegjeld, Vår Frelsers menighet 1807-1817\|Ektevigsel 31. mai 1811}}.		*{{Digitalarkivet\|pv00000001647987\|Hans Hagerup Falbe\|Ministerialbok for Oslo Domkirke prestegjeld, Vår Frelsers menighet 1807-1817\|Ektevigsel 31. mai 1811}}.
	* {{Weidling 2000}}, s. 160.		* {{Weidling 2000}}, s. 160.

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pv00000001647987\|Hans Hagerup Falbe}}.

	{{DEFAULTSORT:Falbe,Hans Hagerup}}		{{DEFAULTSORT:Falbe,Hans Hagerup}}

Cnyborg: /* Liv og virke */

2015-11-17T14:09:31Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2015 kl. 14:09
Linje 11:		Linje 11:
	I 1799 ble Falbe utnevnt til assessor ved Hof- og Stadsretten i København, i 1801 fikk han samme stilling i Politiretten, og i 1802 ble han utnevnt til assessor i Høyesterett.		I 1799 ble Falbe utnevnt til assessor ved Hof- og Stadsretten i København, i 1801 fikk han samme stilling i Politiretten, og i 1802 ble han utnevnt til assessor i Høyesterett.

	Falbe kom til Norge i 1809, etter å ha blitt utnevnt til justitiarius ved [[Akershus stiftsoverrett]] etter [[Envold de Falsen]]. Samme år ble han dessuten utnevnt til justitiarius i [[Overkriminalretten]], som fungerte som en slags norsk høyesterett. Han innehadde begge embetene til 1815. Fra 1810 var han Falbe dessuten medlem av [[Provideringskommisjonen]].		Falbe kom til Norge i 1809, etter å ha blitt utnevnt til justitiarius ved [[Akershus stiftsoverrett]] etter [[Envold de Falsen]]. Samme år ble han dessuten utnevnt til justitiarius i [[Overkriminalretten]], som fungerte som en slags norsk høyesterett. Han innehadde begge embetene til 1815. Fra 1810 var han Falbe dessuten medlem av [[Provideringskommisjonen]]. Fra 1813 til 1814 var han førstemedlem i [[Kassedireksjonen]].

	Falbe var han konstituert stiftamtmann i [[Akershus stiftamt]] 1809-1810 og i 1814. I 1815 ble han utnevnt til stiftamtmann og amtmann i Akershus amt. Disse embetene hadde han til han i 1822 ble konstituert, og året etter utnevnt, til statsråd. 1824-1825 og 1828-1929 bestyrte han Revisjonsdepartementet, men var det meste av tiden medlem av den norske statsrådsavdelingen i Stockholm, hvor han var da han døde.		Falbe var han konstituert stiftamtmann i [[Akershus stiftamt]] 1809-1810 og i 1814. I 1815 ble han utnevnt til stiftamtmann og amtmann i Akershus amt. Disse embetene hadde han til han i 1822 ble konstituert, og året etter utnevnt, til statsråd. 1824-1825 og 1828-1929 bestyrte han Revisjonsdepartementet, men var det meste av tiden medlem av den norske statsrådsavdelingen i Stockholm, hvor han var da han døde.

Cnyborg på 26. okt. 2015 kl. 13:49

2015-10-26T13:49:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2015 kl. 13:49
Linje 4:		Linje 4:
	== Familie ==		== Familie ==

	Hans Hagerup Falbe var sønn av zahlkasserer, etatsråd [[Johan Christian Falbe]] (1740-1801) og [[Anna Cathrine Hagerup de Gyldenpalm]] (1741-1815) og ble gift i 1811 i Christiania med [[Pauline Elisabeth Clausen]] (1787-1877), datter av kjøpmann i Christiania [[Paul Clausen (1738–1822)\|Paul Clausen]] og [[Anna Maria Sand (1744–1833)\|Anna Maria Sand]]. Han var dattersønn av [[Hans Hagerup Gyldenpalm (1717–1781)\|Hans Hagerup Gyldenpalm]] (1717-1781) og svoger av [[Christian Colbjørnsen (1749–1814)\|Christian Colbjørnsen]] (1749–1814).		Hans Hagerup Falbe var sønn av zahlkasserer, etatsråd [[Johan Christian Falbe]] (1740-1801) og [[Anna Cathrine Hagerup de Gyldenpalm]] (1741-1815) og ble gift i 1811 i Christiania med [[Pauline Elisabeth Clausen]] (1787-1877), datter av kjøpmann i Christiania [[Paul Clausen (1738–1822)\|Paul Clausen]] og [[Anna Maria Sand (1744–1833)\|Anna Maria Sand]].<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000001647987\|Hans Hagerup Falbe\|Ministerialbok for Oslo Domkirke prestegjeld, Vår Frelsers menighet 1807-1817\|Ektevigsel 31. mai 1811}}.</ref> Han var dattersønn av [[Hans Hagerup Gyldenpalm (1717–1781)\|Hans Hagerup Gyldenpalm]] (1717-1781) og svoger av [[Christian Colbjørnsen (1749–1814)\|Christian Colbjørnsen]] (1749–1814).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
Linje 23:		Linje 23:

	[[Falbes gate]] i dagens [[Bydel St. Hanshaugen]] i Oslo fikk navn etter Hans Hagerup Falbe i 1891.		[[Falbes gate]] i dagens [[Bydel St. Hanshaugen]] i Oslo fikk navn etter Hans Hagerup Falbe i 1891.

			==Referanser==

			<references/>

	== Kilder ==		== Kilder ==

Cnyborg på 26. okt. 2015 kl. 13:29

2015-10-26T13:29:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2015 kl. 13:29
Linje 4:		Linje 4:
	== Familie ==		== Familie ==

	Hans Hagerup Falbe var sønn av zahlkasserer, etatsråd [[Johan Christian Falbe]] (1740-1801) og [[Anna Cathrine Hagerup de Gyldenpalm]] (1741-1815) og ble gift i 1811 i Christiania med [[Pauline Elisabeth Clausen]] (1787-1877), datter av kjøpmann i Christiania [[Paul Clausen (1738–1822)\|Paul Clausen]] og [[Anna Maria Sand (1744–1833)\|Anna Maria Sand]]. Han var dattersønn av [[Hans Hagerup Gyldenpalm]] (1717-1781) og svoger av [[Christian Colbjørnsen (1749–1814)\|Christian Colbjørnsen]] (1749–1814).		Hans Hagerup Falbe var sønn av zahlkasserer, etatsråd [[Johan Christian Falbe]] (1740-1801) og [[Anna Cathrine Hagerup de Gyldenpalm]] (1741-1815) og ble gift i 1811 i Christiania med [[Pauline Elisabeth Clausen]] (1787-1877), datter av kjøpmann i Christiania [[Paul Clausen (1738–1822)\|Paul Clausen]] og [[Anna Maria Sand (1744–1833)\|Anna Maria Sand]]. Han var dattersønn av [[Hans Hagerup Gyldenpalm (1717–1781)\|Hans Hagerup Gyldenpalm]] (1717-1781) og svoger av [[Christian Colbjørnsen (1749–1814)\|Christian Colbjørnsen]] (1749–1814).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Cnyborg på 19. okt. 2015 kl. 09:26

2015-10-19T09:26:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2015 kl. 09:26
Linje 26:		Linje 26:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	*[https://nbl.snl.no/Hans_Falbe Bjarne Kortsen om Hans Falbe i Norsk biografisk leksikon].		*[https://nbl.snl.no/Hans_Falbe Bjarne Kortsen om Hans Falbe i Norsk biografisk leksikon].
	*~~[http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb/vi/person/~~pv00000001647987 Ministerialbok for Oslo Domkirke prestegjeld, Vår Frelsers menighet 1807-1817].		*{{Digitalarkivet\|pv00000001647987\|Hans Hagerup Falbe\|Ministerialbok for Oslo Domkirke prestegjeld, Vår Frelsers menighet 1807-1817\|Ektevigsel 31. mai 1811}}.
			* {{Weidling 2000}}, s. 160.

	{{DEFAULTSORT:Falbe,Hans Hagerup}}		{{DEFAULTSORT:Falbe,Hans Hagerup}}

Cnyborg på 19. okt. 2015 kl. 09:25

2015-10-19T09:25:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2015 kl. 09:25
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Hans Hagerup Falbe minnestein Oslo.jpg\| Hans Hagerup Falbe er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo, hvor det i jubileumsåret 2014 ble satt opp en erstatningsstein for det opprinnelige gravminnet. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen (2015)]]}}		{{thumb høyre\|Hans Hagerup Falbe minnestein Oslo.jpg\| Hans Hagerup Falbe er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo, hvor det i jubileumsåret 2014 ble satt opp en erstatningsstein for det opprinnelige gravminnet. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen (2015)]]}}

	'''[[Hans Hagerup Falbe]]''' (født 7. februar 1772 i [[København]], død 17. oktober 1830) var dansk-norsk jurist og embetsmann. Han var stiftsamtsmann og statsråd, og i tillegg en aktiv komponist og musiker. I februar 1814 var han en av deltakerne på [[Notabelmøtet]] på Eidsvoll.		'''[[Hans Hagerup Falbe]]''' (født 7. februar 1772 i [[København]], død 17. oktober 1830) var dansk-norsk jurist og embetsmann. Han var stiftsamtsmann og statsråd, og i tillegg en aktiv komponist og musiker. I februar 1814 var han en av deltakerne på [[Notabelmøtet]] på Eidsvoll.

	== Familie ==		== Familie ==

	Hans Hagerup Falbe var sønn av zahlkasserer, etatsråd Johan Christian Falbe (1740-1801) og Anna Cathrine Hagerup de Gyldenpalm (1741-1815) og ble gift i 1811 i Christiania med Pauline Elisabeth Clausen (1787-1877). Han var dattersønn av Hans Hagerup Gyldenpalm (1717-1781) og svoger av Christian Colbjørnsen (~~1749-1814~~).		Hans Hagerup Falbe var sønn av zahlkasserer, etatsråd [[Johan Christian Falbe]] (1740-1801) og [[Anna Cathrine Hagerup de Gyldenpalm]] (1741-1815) og ble gift i 1811 i Christiania med [[Pauline Elisabeth Clausen]] (1787-1877), datter av kjøpmann i Christiania [[Paul Clausen (1738–1822)\|Paul Clausen]] og [[Anna Maria Sand (1744–1833)\|Anna Maria Sand]]. Han var dattersønn av [[Hans Hagerup Gyldenpalm]] (1717-1781) og svoger av [[Christian Colbjørnsen (1749–1814)\|Christian Colbjørnsen]] (1749–1814).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
Linje 12:		Linje 11:
	I 1799 ble Falbe utnevnt til assessor ved Hof- og Stadsretten i København, i 1801 fikk han samme stilling i Politiretten, og i 1802 ble han utnevnt til assessor i Høyesterett.		I 1799 ble Falbe utnevnt til assessor ved Hof- og Stadsretten i København, i 1801 fikk han samme stilling i Politiretten, og i 1802 ble han utnevnt til assessor i Høyesterett.

	Falbe kom til Norge i 1809, etter å ha blitt utnevnt til justitiarius ved Akershus stiftsoverrett etter [[Envold de Falsen]]. Samme år ble han dessuten utnevnt til justitiarius i Overkriminalretten , som fungerte som en slags norsk høyesterett. Han innehadde begge embetene til 1815. Fra 1810 var han Falbe dessuten medlem av Provideringskommisjonen.		Falbe kom til Norge i 1809, etter å ha blitt utnevnt til justitiarius ved [[Akershus stiftsoverrett]] etter [[Envold de Falsen]]. Samme år ble han dessuten utnevnt til justitiarius i [[Overkriminalretten]], som fungerte som en slags norsk høyesterett. Han innehadde begge embetene til 1815. Fra 1810 var han Falbe dessuten medlem av [[Provideringskommisjonen]].

	Falbe var han konstituert stiftamtmann i Akershus stiftamt 1809-1810 og i 1814. I 1815 ble han utnevnt til stiftamtmann og amtmann i Akershus amt. Disse embetene hadde han til han i 1822 ble konstituert, og året etter utnevnt, til statsråd. 1824-1825 og 1828-1929 bestyrte han Revisjonsdepartementet, men var det meste av tiden medlem av den norske statsrådsavdelingen i Stockholm, hvor han var da han døde.		Falbe var han konstituert stiftamtmann i [[Akershus stiftamt]] 1809-1810 og i 1814. I 1815 ble han utnevnt til stiftamtmann og amtmann i Akershus amt. Disse embetene hadde han til han i 1822 ble konstituert, og året etter utnevnt, til statsråd. 1824-1825 og 1828-1929 bestyrte han Revisjonsdepartementet, men var det meste av tiden medlem av den norske statsrådsavdelingen i Stockholm, hvor han var da han døde.

	I februar 1814 deltok Falbe på det såkalte [[Notabelmøtet]] på Eidsvoll, bestemt at det skulle kalles inn en riksforsamling for å vedta en grunnlov for Norge. Notabelmøtet besto av åtte sivile og syv militære embetsmenn, og seks forretningsmenn.		I februar 1814 deltok Falbe på det såkalte [[Notabelmøtet]] på Eidsvoll, bestemt at det skulle kalles inn en riksforsamling for å vedta en grunnlov for Norge. Notabelmøtet besto av åtte sivile og syv militære embetsmenn, og seks forretningsmenn.