Hans Henrich Rode - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

2023-11-19T21:47:41Z

Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 21:47
Linje 49:		Linje 49:
	{{DEFAULTSORT:RODE, HANS HENRICH}}		{{DEFAULTSORT:RODE, HANS HENRICH}}

	[[Kategori: Offiserer]]		[[Kategori:Offiserer]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

Marianne Wiig: Tilbakestilte endring av Marianne Wiig (samtale · blokker) til siste versjon av PaulVIF

2020-01-02T13:24:34Z

Tilbakestilte endring av Marianne Wiig (samtale · blokker) til siste versjon av PaulVIF

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:24
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Hans Henrich Rode.jpg\|Hans Henrich Rode, på et maleri med påskrift «Copieret af Olav Viken 1898».\|[[Oslo Museum]]}}		{{thumb\|Hans Henrich Rode.jpg\|Hans Henrich Rode, på et maleri med påskrift «Copieret af Olav Viken 1898».\|[[Oslo Museum]]}}
	'''[[Hans Henrich Rode]]''' (født [[9. september]] [[1767]] på Østgård i [[Berg ~~på Senja]]~~		'''[[Hans Henrich Rode]]''' (født [[9. september]] [[1767]] på Østgård i [[Berg kommune]], død 1830 i [[Christiania]]) var offiser og deltaker på [[Stormannsmøtet på Eidsvoll]] 16. februar 1814. Han var også far til stiftsprost og stortingsmann [[Frederik Rode (1800–1883)\|Frederik Rode]] (1800–1883).
	~~[[Senja~~ kommune]], død 1830 i [[Christiania]]) var offiser og deltaker på [[Stormannsmøtet på Eidsvoll]] 16. februar 1814. Han var også far til stiftsprost og stortingsmann [[Frederik Rode (1800–1883)\|Frederik Rode]] (1800–1883).

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Berg kommune» til «Berg på Senja Senja kommune»

2020-01-02T13:12:32Z

Teksterstatting – «Berg kommune» til «Berg på Senja Senja kommune»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:12
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Hans Henrich Rode.jpg\|Hans Henrich Rode, på et maleri med påskrift «Copieret af Olav Viken 1898».\|[[Oslo Museum]]}}		{{thumb\|Hans Henrich Rode.jpg\|Hans Henrich Rode, på et maleri med påskrift «Copieret af Olav Viken 1898».\|[[Oslo Museum]]}}
	'''[[Hans Henrich Rode]]''' (født [[9. september]] [[1767]] på Østgård i [[Berg kommune]], død 1830 i [[Christiania]]) var offiser og deltaker på [[Stormannsmøtet på Eidsvoll]] 16. februar 1814. Han var også far til stiftsprost og stortingsmann [[Frederik Rode (1800–1883)\|Frederik Rode]] (1800–1883).		'''[[Hans Henrich Rode]]''' (født [[9. september]] [[1767]] på Østgård i [[Berg på Senja]]
			[[Senja kommune]], død 1830 i [[Christiania]]) var offiser og deltaker på [[Stormannsmøtet på Eidsvoll]] 16. februar 1814. Han var også far til stiftsprost og stortingsmann [[Frederik Rode (1800–1883)\|Frederik Rode]] (1800–1883).

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

PaulVIF på 13. okt. 2019 kl. 15:40

2019-10-13T15:40:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2019 kl. 15:40
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Hans Henrich Rode.jpg\|Hans Henrich Rode, på et maleri med ~~på+skrift~~ «Copieret af Olav Viken 1898».\|[[Oslo Museum]]}}		{{thumb\|Hans Henrich Rode.jpg\|Hans Henrich Rode, på et maleri med påskrift «Copieret af Olav Viken 1898».\|[[Oslo Museum]]}}
	'''[[Hans Henrich Rode]]''' ~~var østfolding,~~ født på Østgård i Berg kommune ~~den 9~~.9.~~1767~~. Som offiserssønn, knyttet til den dansk-norske embetsstanden, var hans utdanning og karriere for en stor del lagt til rette av faren.		'''[[Hans Henrich Rode]]''' (født [[9. september]] [[1767]] på Østgård i [[Berg kommune]], død 1830 i [[Christiania]]) var offiser og deltaker på [[Stormannsmøtet på Eidsvoll]] 16. februar 1814. Han var også far til stiftsprost og stortingsmann [[Frederik Rode (1800–1883)\|Frederik Rode]] (1800–1883).

			== Bakgrunn ==
			Som offiserssønn, knyttet til den dansk-norske embetsstanden, var hans utdanning og karriere for en stor del lagt til rette av faren.

	Allerede som 9-åring dro han med faren og en noe eldre bror til [[København]], der brødrene ble opptatt som elever ved [[Landcadetacademiet]], som dengang holdt til i ett av paleene på Amalienborg slott. Det ble en hard skole for guttene, streng disiplin og nøysomhet, tysk grammatikk og Luthers katekismus, aritmetikk og geografi. Men de unge offisers spirer skulle også få innføring i de skjønne kunster, det ble undervist i ballett og fekting. Dessuten hadde Landcadetacademiets elever fast plass i Det Kongelige Teater.		Allerede som 9-åring dro han med faren og en noe eldre bror til [[København]], der brødrene ble opptatt som elever ved [[Landcadetacademiet]], som dengang holdt til i ett av paleene på Amalienborg slott. Det ble en hard skole for guttene, streng disiplin og nøysomhet, tysk grammatikk og Luthers katekismus, aritmetikk og geografi. Men de unge offisers spirer skulle også få innføring i de skjønne kunster, det ble undervist i ballett og fekting. Dessuten hadde Landcadetacademiets elever fast plass i Det Kongelige Teater.
Linje 12:		Linje 15:

	Som vi skjønner, kom l4-åringens første tjenesteår i et tidsrom ved det kongelige hoff som var fullt av dramatikk og politiske intriger. Det var vel kjent at Christian VII var ute av stand til å regjere på grunn av tiltagende sinnssykdom, og at enkedronningen, Juliane Marie, Christians stemor, og hennes krets, intrigerte for å få arveprins Frederik på tronen. Statskuppet ble gjennomført i 1784, og Christian VII ble satt helt utenfor regjeringskretser, men fortsatte formelt som statsoverhode.		Som vi skjønner, kom l4-åringens første tjenesteår i et tidsrom ved det kongelige hoff som var fullt av dramatikk og politiske intriger. Det var vel kjent at Christian VII var ute av stand til å regjere på grunn av tiltagende sinnssykdom, og at enkedronningen, Juliane Marie, Christians stemor, og hennes krets, intrigerte for å få arveprins Frederik på tronen. Statskuppet ble gjennomført i 1784, og Christian VII ble satt helt utenfor regjeringskretser, men fortsatte formelt som statsoverhode.
	Bakgrunnen for denne maktpolitiske omveltning skjønte vel ikke den unge Hans Henrich Rode så mye av, men i sine senere opptegnelser fra ~~ungdoms- tiden~~ har han notert:
			Bakgrunnen for denne maktpolitiske omveltning skjønte vel ikke den unge Hans Henrich Rode så mye av, men i sine senere opptegnelser fra ungdomstiden har han notert:
	<blockquote>		<blockquote>

Linje 19:		Linje 23:

	== Napoleonskrigene ==		== Napoleonskrigene ==
	Etter pasjetiden ble Hans Henrich Rode løytnant og avanserte i tur og orden til kaptein i Det Holsteinske regiment og adjutant hos prins Frederik av Hessen. Denne stillingen førte Rode ut i den europeiske maktkamp rundt Napoleon, og han deltok i krigen mot den franske keiser i kampene ved [[Lübeck]] og [[Hamburg]]. Og vi kan vel si at Napoleonskrigene, iallfall indirekte, var årsaken til at Hans Henrich Rode vendte tilbake til Norge.		Etter pasjetiden ble Hans Henrich Rode løytnant og avanserte i tur og orden til kaptein i Det Holsteinske regiment og adjutant hos prins [[Frederik av Hessen]]. Denne stillingen førte Rode ut i den europeiske maktkamp rundt Napoleon, og han deltok i krigen mot den franske keiser i kampene ved [[Lübeck]] og [[Hamburg]]. Og vi kan vel si at Napoleonskrigene, iallfall indirekte, var årsaken til at Hans Henrich Rode vendte tilbake til Norge.

			Da engelskmennene ranet den dansk-norske flåten i 1807, spilte England Danmark-Norge i armene på Frankrike, og «tvillingrikene» kom i krig både med England og Sverige. For enevoldsmakten i København ble det umåtelig problematisk å opprettholde kontakten med Norge, og [[Frederik VI]] oppnevnte en regjeringskommisjon for Norge med utstrakte fullmakter.

	Da engelskmennene ranet den dansk-norske flåten i 1807, spilte England Danmark-Norge i armene på Frankrike, og «tvillingrikene» kom i krig både med England og Sverige. For enevoldsmakten i København ble det umåtelig problematisk å opprettholde kontakten med Norge, og Frederik VI oppnevnte en regjeringskommisjon for Norge med utstrakte fullmakter. Den 22. november 1809 ble prins Frederik av Hessen medlem av denne kommisjon og dro til Kristiania i følge med sin adjutant, oberstløytnant Hans Henrich Rode. Prins Frederik ble utnevnt til visestattholder, og Rode hans overadjutant og generalkvartermesterløytnant. Dermed kom Hans Henrich Rode til å stå i første rekke blant de menn som skulle komme til å spille en viktig rolle under og etter unionsoppløsningen med Danmark.		Den 22. november 1809 ble prins Frederik av Hessen medlem av denne kommisjon og dro til Kristiania i følge med sin adjutant, oberstløytnant Hans Henrich Rode. Prins Frederik ble utnevnt til [[visestattholder]], og Rode hans overadjutant og generalkvartermesterløytnant. Dermed kom Hans Henrich Rode til å stå i første rekke blant de menn som skulle komme til å spille en viktig rolle under og etter unionsoppløsningen med Danmark.

	== Hellerud gård ==		== Hellerud gård ==
Linje 27:		Linje 33:
	I året 1812 kjøpte Hans Henrich Rode [[Søndre Hellerud gård (Oslo)\|Søndre Hellerud gård]] i [[Aker herred\|Aker]], nå [[bydel Nordstrand]] i Oslo. Her bodde han med sin familie til sin død i 1830, og her skrev han ned sine barne- og ungdomserindringer, et håndskrevet verk som er i familiens eie, og som denne artikkel delvis bygger på.		I året 1812 kjøpte Hans Henrich Rode [[Søndre Hellerud gård (Oslo)\|Søndre Hellerud gård]] i [[Aker herred\|Aker]], nå [[bydel Nordstrand]] i Oslo. Her bodde han med sin familie til sin død i 1830, og her skrev han ned sine barne- og ungdomserindringer, et håndskrevet verk som er i familiens eie, og som denne artikkel delvis bygger på.

	Oberst Rodes kone, [[Charite Nicoline Rode\|Charite Nicoline]], skal ha vært uekte datter av ~~arve- prins~~ Frederik, Christian VII's brorsønn, og således halvsøster av Christian Frederik. Dette styrket enn videre båndene til kongehuset, og i 1813 deltok da Rode i et møte under Christian Frederiks ledelse, hvor man drøftet planer om angrep på Sverige. Dette ble det imidlertid ikke noe av. Andre planer om Norges videre skjebne kom til å oppta ham, noe som førte til at han ble medlem av [[Stormannsmøtet på Eidsvoll\|notabelforsamlingen]] på Eidsvoll [[16. februar]] [[1814]].		Oberst Rodes kone, [[Charite Nicoline Rode\|Charite Nicoline]], skal ha vært uekte datter av arveprins Frederik, Christian VII's brorsønn, og således halvsøster av [[Christian Frederik]]. Dette styrket enn videre båndene til kongehuset, og i 1813 deltok da Rode i et møte under Christian Frederiks ledelse, hvor man drøftet planer om angrep på Sverige. Dette ble det imidlertid ikke noe av. Andre planer om Norges videre skjebne kom til å oppta ham, noe som førte til at han ble medlem av [[Stormannsmøtet på Eidsvoll\|notabelforsamlingen]] på Eidsvoll [[16. februar]] [[1814]].

	De siste års begivenheter hadde vist oberst Rode klart hvor hans plass var i fedrelandet - og han tok straks konsekvensen av det. Han søkte og fikk innvilget avskjed fra dansk tjeneste 7. mars 1814. Atskillelsen fra Danmark var tung for ham, han hadde gjennom mange år stått den danske kongefamilien svært nær. Men lojaliteten til fedrelandet var nok et sterkere drag i hans natur, og han fikk fullt ut bruke sine militære evner og erfaringer i kampene i Norge i 1814 og senere som generalkrigskommissær for Land- og Sjøetaten.		De siste års begivenheter hadde vist oberst Rode klart hvor hans plass var i fedrelandet - og han tok straks konsekvensen av det. Han søkte og fikk innvilget avskjed fra dansk tjeneste 7. mars 1814. Atskillelsen fra Danmark var tung for ham, han hadde gjennom mange år stått den danske kongefamilien svært nær. Men lojaliteten til fedrelandet var nok et sterkere drag i hans natur, og han fikk fullt ut bruke sine militære evner og erfaringer i kampene i Norge i 1814 og senere som generalkrigskommissær for Land- og Sjøetaten.

PaulVIF på 13. okt. 2019 kl. 15:33

2019-10-13T15:33:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2019 kl. 15:33
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Hans Henrich Rode.jpg\|Hans Henrich Rode, på et maleri med på+skrift «Copieret af Olav Viken 1898».\|[[Oslo Museum]]}}
	'''[[Hans Henrich Rode]]''' var østfolding, født på Østgård i Berg kommune den 9.9.1767. Som offiserssønn, knyttet til den dansk-norske embetsstanden, var hans utdanning og karriere for en stor del lagt til rette av faren.		'''[[Hans Henrich Rode]]''' var østfolding, født på Østgård i Berg kommune den 9.9.1767. Som offiserssønn, knyttet til den dansk-norske embetsstanden, var hans utdanning og karriere for en stor del lagt til rette av faren.

PaulVIF: /* Hellerud gård */ datoformat

2019-10-13T15:18:28Z

Hellerud gård: datoformat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2019 kl. 15:18
Linje 28:		Linje 28:
	Oberst Rodes kone, [[Charite Nicoline Rode\|Charite Nicoline]], skal ha vært uekte datter av arve- prins Frederik, Christian VII's brorsønn, og således halvsøster av Christian Frederik. Dette styrket enn videre båndene til kongehuset, og i 1813 deltok da Rode i et møte under Christian Frederiks ledelse, hvor man drøftet planer om angrep på Sverige. Dette ble det imidlertid ikke noe av. Andre planer om Norges videre skjebne kom til å oppta ham, noe som førte til at han ble medlem av [[Stormannsmøtet på Eidsvoll\|notabelforsamlingen]] på Eidsvoll [[16. februar]] [[1814]].		Oberst Rodes kone, [[Charite Nicoline Rode\|Charite Nicoline]], skal ha vært uekte datter av arve- prins Frederik, Christian VII's brorsønn, og således halvsøster av Christian Frederik. Dette styrket enn videre båndene til kongehuset, og i 1813 deltok da Rode i et møte under Christian Frederiks ledelse, hvor man drøftet planer om angrep på Sverige. Dette ble det imidlertid ikke noe av. Andre planer om Norges videre skjebne kom til å oppta ham, noe som førte til at han ble medlem av [[Stormannsmøtet på Eidsvoll\|notabelforsamlingen]] på Eidsvoll [[16. februar]] [[1814]].

	De siste års begivenheter hadde vist oberst Rode klart hvor hans plass var i fedrelandet - og han tok straks konsekvensen av det. Han søkte og fikk innvilget avskjed fra dansk tjeneste 7~~/3-~~1814. Atskillelsen fra Danmark var tung for ham, han hadde gjennom mange år stått den danske kongefamilien svært nær. Men lojaliteten til fedrelandet var nok et sterkere drag i hans natur, og han fikk fullt ut bruke sine militære evner og erfaringer i kampene i Norge i 1814 og senere som generalkrigskommissær for Land- og Sjøetaten.		De siste års begivenheter hadde vist oberst Rode klart hvor hans plass var i fedrelandet - og han tok straks konsekvensen av det. Han søkte og fikk innvilget avskjed fra dansk tjeneste 7. mars 1814. Atskillelsen fra Danmark var tung for ham, han hadde gjennom mange år stått den danske kongefamilien svært nær. Men lojaliteten til fedrelandet var nok et sterkere drag i hans natur, og han fikk fullt ut bruke sine militære evner og erfaringer i kampene i Norge i 1814 og senere som generalkrigskommissær for Land- og Sjøetaten.

	Hans Henrich Rode ligger begavet på [[Krist kirkegård]]. [[Oberst Rodes vei]] på Nordstrand i Oslo er oppkalt etter ham.		Hans Henrich Rode ligger begavet på [[Krist kirkegård]]. [[Oberst Rodes vei]] på Nordstrand i Oslo er oppkalt etter ham.

PaulVIF: /* Hellerud gård */

2019-10-13T15:17:58Z

Hellerud gård

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2019 kl. 15:17
Linje 26:		Linje 26:
	I året 1812 kjøpte Hans Henrich Rode [[Søndre Hellerud gård (Oslo)\|Søndre Hellerud gård]] i [[Aker herred\|Aker]], nå [[bydel Nordstrand]] i Oslo. Her bodde han med sin familie til sin død i 1830, og her skrev han ned sine barne- og ungdomserindringer, et håndskrevet verk som er i familiens eie, og som denne artikkel delvis bygger på.		I året 1812 kjøpte Hans Henrich Rode [[Søndre Hellerud gård (Oslo)\|Søndre Hellerud gård]] i [[Aker herred\|Aker]], nå [[bydel Nordstrand]] i Oslo. Her bodde han med sin familie til sin død i 1830, og her skrev han ned sine barne- og ungdomserindringer, et håndskrevet verk som er i familiens eie, og som denne artikkel delvis bygger på.

	Oberst Rodes kone, [[Charite Nicoline Rode\|Charite Nicoline]], skal ha vært uekte datter av arve- prins Frederik, Christian VII's brorsønn, og således halvsøster av Christian Frederik. Dette styrket enn videre båndene til kongehuset, og i 1813 deltok da Rode i et møte under Christian Frederiks ledelse, hvor man drøftet planer om angrep på Sverige. Dette ble det imidlertid ikke noe av. Andre planer om Norges videre skjebne kom til å oppta ham, noe som førte til at han ble medlem av [[Stormannsmøtet på Eidsvoll\|notabelforsamlingen]] på Eidsvoll 16~~/2-~~1814.		Oberst Rodes kone, [[Charite Nicoline Rode\|Charite Nicoline]], skal ha vært uekte datter av arve- prins Frederik, Christian VII's brorsønn, og således halvsøster av Christian Frederik. Dette styrket enn videre båndene til kongehuset, og i 1813 deltok da Rode i et møte under Christian Frederiks ledelse, hvor man drøftet planer om angrep på Sverige. Dette ble det imidlertid ikke noe av. Andre planer om Norges videre skjebne kom til å oppta ham, noe som førte til at han ble medlem av [[Stormannsmøtet på Eidsvoll\|notabelforsamlingen]] på Eidsvoll [[16. februar]] [[1814]].

	De siste års begivenheter hadde vist oberst Rode klart hvor hans plass var i fedrelandet - og han tok straks konsekvensen av det. Han søkte og fikk innvilget avskjed fra dansk tjeneste 7/3-1814. Atskillelsen fra Danmark var tung for ham, han hadde gjennom mange år stått den danske kongefamilien svært nær. Men lojaliteten til fedrelandet var nok et sterkere drag i hans natur, og han fikk fullt ut bruke sine militære evner og erfaringer i kampene i Norge i 1814 og senere som generalkrigskommissær for Land- og Sjøetaten.		De siste års begivenheter hadde vist oberst Rode klart hvor hans plass var i fedrelandet - og han tok straks konsekvensen av det. Han søkte og fikk innvilget avskjed fra dansk tjeneste 7/3-1814. Atskillelsen fra Danmark var tung for ham, han hadde gjennom mange år stått den danske kongefamilien svært nær. Men lojaliteten til fedrelandet var nok et sterkere drag i hans natur, og han fikk fullt ut bruke sine militære evner og erfaringer i kampene i Norge i 1814 og senere som generalkrigskommissær for Land- og Sjøetaten.

PaulVIF: /* Hellerud gård */

2019-10-13T15:15:25Z

Hellerud gård

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2019 kl. 15:15
Linje 26:		Linje 26:
	I året 1812 kjøpte Hans Henrich Rode [[Søndre Hellerud gård (Oslo)\|Søndre Hellerud gård]] i [[Aker herred\|Aker]], nå [[bydel Nordstrand]] i Oslo. Her bodde han med sin familie til sin død i 1830, og her skrev han ned sine barne- og ungdomserindringer, et håndskrevet verk som er i familiens eie, og som denne artikkel delvis bygger på.		I året 1812 kjøpte Hans Henrich Rode [[Søndre Hellerud gård (Oslo)\|Søndre Hellerud gård]] i [[Aker herred\|Aker]], nå [[bydel Nordstrand]] i Oslo. Her bodde han med sin familie til sin død i 1830, og her skrev han ned sine barne- og ungdomserindringer, et håndskrevet verk som er i familiens eie, og som denne artikkel delvis bygger på.

	Oberst Rodes kone, [[Charite Nicoline Rode\|Charite Nicoline]], skal ha vært uekte datter av arve- prins Frederik, Christian VII's brorsønn, og således halvsøster av Christian Frederik. Dette styrket enn videre båndene til kongehuset, og i 1813 deltok da Rode i et møte under Christian Frederiks ledelse, hvor man drøftet planer om angrep på Sverige. Dette ble det imidlertid ikke noe av. Andre planer om Norges videre skjebne kom til å oppta ham, noe som førte til at han ble medlem av [[notabelforsamlingen]] på Eidsvoll 16/2-1814.		Oberst Rodes kone, [[Charite Nicoline Rode\|Charite Nicoline]], skal ha vært uekte datter av arve- prins Frederik, Christian VII's brorsønn, og således halvsøster av Christian Frederik. Dette styrket enn videre båndene til kongehuset, og i 1813 deltok da Rode i et møte under Christian Frederiks ledelse, hvor man drøftet planer om angrep på Sverige. Dette ble det imidlertid ikke noe av. Andre planer om Norges videre skjebne kom til å oppta ham, noe som førte til at han ble medlem av [[Stormannsmøtet på Eidsvoll\|notabelforsamlingen]] på Eidsvoll 16/2-1814.

	De siste års begivenheter hadde vist oberst Rode klart hvor hans plass var i fedrelandet - og han tok straks konsekvensen av det. Han søkte og fikk innvilget avskjed fra dansk tjeneste 7/3-1814. Atskillelsen fra Danmark var tung for ham, han hadde gjennom mange år stått den danske kongefamilien svært nær. Men lojaliteten til fedrelandet var nok et sterkere drag i hans natur, og han fikk fullt ut bruke sine militære evner og erfaringer i kampene i Norge i 1814 og senere som generalkrigskommissær for Land- og Sjøetaten.		De siste års begivenheter hadde vist oberst Rode klart hvor hans plass var i fedrelandet - og han tok straks konsekvensen av det. Han søkte og fikk innvilget avskjed fra dansk tjeneste 7/3-1814. Atskillelsen fra Danmark var tung for ham, han hadde gjennom mange år stått den danske kongefamilien svært nær. Men lojaliteten til fedrelandet var nok et sterkere drag i hans natur, og han fikk fullt ut bruke sine militære evner og erfaringer i kampene i Norge i 1814 og senere som generalkrigskommissær for Land- og Sjøetaten.

PaulVIF: /* Videre lesning */

2019-10-13T15:14:13Z

Videre lesning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2019 kl. 15:14
Linje 38:		Linje 38:

	== Videre lesning ==		== Videre lesning ==
	* Hans Henrik Rode er tippoldefar til forfatteren Sissel Lange-Nielsen. Hun har skrevet en trilogi om sin tippoldefar: ~~”Enhjørningen~~ og ~~rosen”~~, ~~”Tryllefløyten”~~ og ~~”Den~~ Norske ~~Løve”~~.		* Hans Henrik Rode er tippoldefar til forfatteren Sissel Lange-Nielsen. Hun har skrevet en trilogi om sin tippoldefar: ''Enhjørningen og rosen'', ''Tryllefløyten'' og ''Den Norske Løve''.

	{{DEFAULTSORT:RODE, HANS HENRICH}}		{{DEFAULTSORT:RODE, HANS HENRICH}}

PaulVIF: /* Hellerud gård */

2019-10-13T11:05:48Z

Hellerud gård

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2019 kl. 11:05
Linje 23:		Linje 23:

	== Hellerud gård ==		== Hellerud gård ==
	{{thumb ~~høyre~~\| Oberst Rodes vei Oslo 2013.jpg \|Motiv fra søndre del av Oberst Rodes vei i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}		{{thumb\|Oberst Rodes vei Oslo 2013.jpg \|Motiv fra søndre del av Oberst Rodes vei i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
	I året 1812 kjøpte Hans Henrich Rode [[Søndre Hellerud gård (Oslo)\|Søndre Hellerud gård]] i [[Aker herred\|Aker]], nå [[bydel Nordstrand]] i Oslo. Her bodde han med sin familie til sin død i 1830, og her skrev han ned sine barne- og ungdomserindringer, et håndskrevet verk som er i familiens eie, og som denne artikkel delvis bygger på.		I året 1812 kjøpte Hans Henrich Rode [[Søndre Hellerud gård (Oslo)\|Søndre Hellerud gård]] i [[Aker herred\|Aker]], nå [[bydel Nordstrand]] i Oslo. Her bodde han med sin familie til sin død i 1830, og her skrev han ned sine barne- og ungdomserindringer, et håndskrevet verk som er i familiens eie, og som denne artikkel delvis bygger på.

Linje 30:		Linje 30:
	De siste års begivenheter hadde vist oberst Rode klart hvor hans plass var i fedrelandet - og han tok straks konsekvensen av det. Han søkte og fikk innvilget avskjed fra dansk tjeneste 7/3-1814. Atskillelsen fra Danmark var tung for ham, han hadde gjennom mange år stått den danske kongefamilien svært nær. Men lojaliteten til fedrelandet var nok et sterkere drag i hans natur, og han fikk fullt ut bruke sine militære evner og erfaringer i kampene i Norge i 1814 og senere som generalkrigskommissær for Land- og Sjøetaten.		De siste års begivenheter hadde vist oberst Rode klart hvor hans plass var i fedrelandet - og han tok straks konsekvensen av det. Han søkte og fikk innvilget avskjed fra dansk tjeneste 7/3-1814. Atskillelsen fra Danmark var tung for ham, han hadde gjennom mange år stått den danske kongefamilien svært nær. Men lojaliteten til fedrelandet var nok et sterkere drag i hans natur, og han fikk fullt ut bruke sine militære evner og erfaringer i kampene i Norge i 1814 og senere som generalkrigskommissær for Land- og Sjøetaten.

	Hans Henrich Rode ligger begavet på Krist kirkegård. [[Oberst Rodes vei]] på Nordstrand i Oslo er oppkalt etter ham.		Hans Henrich Rode ligger begavet på [[Krist kirkegård]]. [[Oberst Rodes vei]] på Nordstrand i Oslo er oppkalt etter ham.

	== Kilder ==		== Kilder ==