Hans Henrik Petersen - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.oktober +. oktober, -.desember +. desember)

2025-04-25T12:26:29Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.oktober +. oktober, -.desember +. desember)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:26
Linje 3:		Linje 3:

	== Familieliv ==		== Familieliv ==
	Petersen giftet seg i 1918 med Zdenka Juliana Vrecko, født 23.oktober 1889 i nåværende Slovenia, død 1. juni 1949 i Oslo. Ekteparet fikk to sønner og en datter.		Petersen giftet seg i 1918 med Zdenka Juliana Vrecko, født 23. oktober 1889 i nåværende Slovenia, død 1. juni 1949 i Oslo. Ekteparet fikk to sønner og en datter.

	Som enkemann giftet Petersen seg 10. juli 1954<ref>[https://www.nb.no/search?q=Petersen&mediatype=aviser&series=%22Aftenposten%22&fromDate=19540713&toDate=19540713 ''Aftenposten'' 13.07.1954]</ref> med Anna Elise Brande, født 22. april 1895, død 9.oktober 1989<ref>[https://www.nb.no/search?q=Petersen&mediatype=aviser&series=%22Aftenposten%22&fromDate=19891012&toDate=19891012 ''Aftenposten'' 12.10.1989]</ref>.		Som enkemann giftet Petersen seg 10. juli 1954<ref>[https://www.nb.no/search?q=Petersen&mediatype=aviser&series=%22Aftenposten%22&fromDate=19540713&toDate=19540713 ''Aftenposten'' 13.07.1954]</ref> med Anna Elise Brande, født 22. april 1895, død 9. oktober 1989<ref>[https://www.nb.no/search?q=Petersen&mediatype=aviser&series=%22Aftenposten%22&fromDate=19891012&toDate=19891012 ''Aftenposten'' 12.10.1989]</ref>.

	== Utdannelse og yrkespraksis ==		== Utdannelse og yrkespraksis ==
Linje 16:		Linje 16:
	== NS-politikeren ==		== NS-politikeren ==
	=== Partimedlemskap og partiverv ===		=== Partimedlemskap og partiverv ===
	''Det var «en selvfølge at jeg i 1933 gikk inn som medlem av NS etter å ha sett de øvrige partiers og politiske systemers evneløshet»'' forklarte Petersen i landssvikoppgjøret<ref>Avhør 9.oktober 1945, dokument 35 i landssviksaken, referert tidligere</ref>. Under krigen gikk han også inn i [[NS Kamporganisasjon]], og i [[hirden]] og [[Germanske SS Norge]]. Fra august 1940 til januar 1942 var han kretsfører for Toten krets av Nasjonal Samling.		''Det var «en selvfølge at jeg i 1933 gikk inn som medlem av NS etter å ha sett de øvrige partiers og politiske systemers evneløshet»'' forklarte Petersen i landssvikoppgjøret<ref>Avhør 9. oktober 1945, dokument 35 i landssviksaken, referert tidligere</ref>. Under krigen gikk han også inn i [[NS Kamporganisasjon]], og i [[hirden]] og [[Germanske SS Norge]]. Fra august 1940 til januar 1942 var han kretsfører for Toten krets av Nasjonal Samling.

	=== NS-ordfører i Vestre Toten kommune ===		=== NS-ordfører i Vestre Toten kommune ===
	Innenriksdepartementet innsatte Petersen som [[Ordførere i Vestre Toten kommune\|ordfører]] i Vestre Toten kommune i desember 1940.		Innenriksdepartementet innsatte Petersen som [[Ordførere i Vestre Toten kommune\|ordfører]] i Vestre Toten kommune i desember 1940.

	Allerede på første møte som Petersen ledet i det nye kommunale styret, 19.desember 1940, agiterte han mot «den jødiske kapital, som hittil har hatt altfor mye av verdensmakten.»<ref>[https://www.nb.no/search?q=Petersen&mediatype=aviser&series=%22Samhold-Velgeren%22&fromDate=19401221&toDate=19401221 Velgeren 21.12.1940]</ref>. Året etter fikk Petersen herredstingets tilslutning til en uttalelse som støttet Quislings kamp mot «den internasjonale jødepest». Man måtte ikke oppfattes som «en nasjon av treller eller husmenn som blir mer krypende overfor England»<ref>Vestre Toten kommune - Protokoll for herredsstyre / herredsting, møte 10.desember 1941</ref>.		Allerede på første møte som Petersen ledet i det nye kommunale styret, 19. desember 1940, agiterte han mot «den jødiske kapital, som hittil har hatt altfor mye av verdensmakten.»<ref>[https://www.nb.no/search?q=Petersen&mediatype=aviser&series=%22Samhold-Velgeren%22&fromDate=19401221&toDate=19401221 Velgeren 21.12.1940]</ref>. Året etter fikk Petersen herredstingets tilslutning til en uttalelse som støttet Quislings kamp mot «den internasjonale jødepest». Man måtte ikke oppfattes som «en nasjon av treller eller husmenn som blir mer krypende overfor England»<ref>Vestre Toten kommune - Protokoll for herredsstyre / herredsting, møte 10. desember 1941</ref>.

	Før 1940 var omme hadde Nasjonal Samling tegnet over 90 medlemmer i Vestre Toten, og Petersen var opptatt av å fylle kommunale stillinger og verv med partimedlemmer. Det gamle fattigstyret og forsyningsnemnda ble fratatt sine verv, og - som det sto i vedtakene - «grunnen er at de ennu ikke har den riktige forståelse av og innstilling likeoverfor Nasjonal Samlings program og retningslinjer.» En kommunal funksjonær som greide å flykte til Sverige hadde dette å si om Petersen: «Han var 'spenna gærn'. Han maset på alle kommunens funksjonærer om å bli medlem av NS. ... Ordføreren sa at han var nødt til å melde seg inn i NS ... Ordføreren truet med avskjed og sa at [funksjonæren] var moden til å bli skutt.»<ref>Riksarkivet, "Kjesäterarkivet", forklaring fra flyktning nr 44344</ref>		Før 1940 var omme hadde Nasjonal Samling tegnet over 90 medlemmer i Vestre Toten, og Petersen var opptatt av å fylle kommunale stillinger og verv med partimedlemmer. Det gamle fattigstyret og forsyningsnemnda ble fratatt sine verv, og - som det sto i vedtakene - «grunnen er at de ennu ikke har den riktige forståelse av og innstilling likeoverfor Nasjonal Samlings program og retningslinjer.» En kommunal funksjonær som greide å flykte til Sverige hadde dette å si om Petersen: «Han var 'spenna gærn'. Han maset på alle kommunens funksjonærer om å bli medlem av NS. ... Ordføreren sa at han var nødt til å melde seg inn i NS ... Ordføreren truet med avskjed og sa at [funksjonæren] var moden til å bli skutt.»<ref>Riksarkivet, "Kjesäterarkivet", forklaring fra flyktning nr 44344</ref>

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.september +. september)

2025-04-25T12:19:57Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.september +. september)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:19
Linje 52:		Linje 52:
	Frihetstraffen - i hvert fall første del - ble avsonet på [[Suplandsfoss tvangsarbeidsleir]] i [[Åmli kommune\|Åmli]].		Frihetstraffen - i hvert fall første del - ble avsonet på [[Suplandsfoss tvangsarbeidsleir]] i [[Åmli kommune\|Åmli]].

	Den økonomiske del av straffen ble opprettholdt uendret fra lagmannsrett til Høyesterett, med erstatningsplikt for kr 14 500 og inndragning av kr 50 000. Hele beløpet, kr 64 500, ble imidlertid ettergitt av staten i 1953<ref>Justisdepartementets brev 28.september 1953, dokument 120 i landssviksaken, referert tidligere</ref>.		Den økonomiske del av straffen ble opprettholdt uendret fra lagmannsrett til Høyesterett, med erstatningsplikt for kr 14 500 og inndragning av kr 50 000. Hele beløpet, kr 64 500, ble imidlertid ettergitt av staten i 1953<ref>Justisdepartementets brev 28. september 1953, dokument 120 i landssviksaken, referert tidligere</ref>.

	== Referanser ==		== Referanser ==

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.august +. august)

2025-04-25T12:14:14Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.august +. august)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:14
Linje 26:		Linje 26:

	=== NS-fylkesmann i Aust-Agder ===		=== NS-fylkesmann i Aust-Agder ===
	{{thumb\|Dikt til Quislings fødselsdag.jpg\|«Petersen er kjent nok på grunn av sitt berømmelige hyldningsdikt til 'Føreren' på hans fødselsdag, - et dikt som ganske sikkert er velment, men som utmerket seg mest med sine haltende føtter og noe merkelige rim» skrev arendalavisen ''Tiden'' 5.august 1946. Diktet gjengis her fra Petersens mappe i Riksarkivets landssvikarkiv.}}I januar 1942 ble Petersen utpekt til fylkesmann i Aust-Agder. Så sent som 21. januar 1942 satt Petersen på Raufoss og noterte at han fikk «telegram fra Innenriksdepartementet om at tiltredelse må skje innen 25. januar. Som det vil forstås har jeg da ikke mange dagene å avvikle på.»<ref>Statsarkivet i Hamar, arkivet til fylkesmannen i Oppland, serie 2 Då L2360 "Diverse Vestre Toten"</ref>.		{{thumb\|Dikt til Quislings fødselsdag.jpg\|«Petersen er kjent nok på grunn av sitt berømmelige hyldningsdikt til 'Føreren' på hans fødselsdag, - et dikt som ganske sikkert er velment, men som utmerket seg mest med sine haltende føtter og noe merkelige rim» skrev arendalavisen ''Tiden'' 5. august 1946. Diktet gjengis her fra Petersens mappe i Riksarkivets landssvikarkiv.}}I januar 1942 ble Petersen utpekt til fylkesmann i Aust-Agder. Så sent som 21. januar 1942 satt Petersen på Raufoss og noterte at han fikk «telegram fra Innenriksdepartementet om at tiltredelse må skje innen 25. januar. Som det vil forstås har jeg da ikke mange dagene å avvikle på.»<ref>Statsarkivet i Hamar, arkivet til fylkesmannen i Oppland, serie 2 Då L2360 "Diverse Vestre Toten"</ref>.

	I Aust-Agder arbeidet Petersen aktivt med å kartlegge om lensmennene i fylket var lojale mot «det nye styre», og for å få satt inn NS-folk i lensmannsstillingene. Han ble senere dømt for å ha bidratt til å avskjedige fem lensmenn.		I Aust-Agder arbeidet Petersen aktivt med å kartlegge om lensmennene i fylket var lojale mot «det nye styre», og for å få satt inn NS-folk i lensmannsstillingene. Han ble senere dømt for å ha bidratt til å avskjedige fem lensmenn.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.juli +. juli)

2025-04-25T12:08:41Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.juli +. juli)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:08
Linje 5:		Linje 5:
	Petersen giftet seg i 1918 med Zdenka Juliana Vrecko, født 23.oktober 1889 i nåværende Slovenia, død 1. juni 1949 i Oslo. Ekteparet fikk to sønner og en datter.		Petersen giftet seg i 1918 med Zdenka Juliana Vrecko, født 23.oktober 1889 i nåværende Slovenia, død 1. juni 1949 i Oslo. Ekteparet fikk to sønner og en datter.

	Som enkemann giftet Petersen seg 10.juli 1954<ref>[https://www.nb.no/search?q=Petersen&mediatype=aviser&series=%22Aftenposten%22&fromDate=19540713&toDate=19540713 ''Aftenposten'' 13.07.1954]</ref> med Anna Elise Brande, født 22. april 1895, død 9.oktober 1989<ref>[https://www.nb.no/search?q=Petersen&mediatype=aviser&series=%22Aftenposten%22&fromDate=19891012&toDate=19891012 ''Aftenposten'' 12.10.1989]</ref>.		Som enkemann giftet Petersen seg 10. juli 1954<ref>[https://www.nb.no/search?q=Petersen&mediatype=aviser&series=%22Aftenposten%22&fromDate=19540713&toDate=19540713 ''Aftenposten'' 13.07.1954]</ref> med Anna Elise Brande, født 22. april 1895, død 9.oktober 1989<ref>[https://www.nb.no/search?q=Petersen&mediatype=aviser&series=%22Aftenposten%22&fromDate=19891012&toDate=19891012 ''Aftenposten'' 12.10.1989]</ref>.

	== Utdannelse og yrkespraksis ==		== Utdannelse og yrkespraksis ==

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.juni +. juni)

2025-04-25T12:00:09Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.juni +. juni)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:00
Linje 3:		Linje 3:

	== Familieliv ==		== Familieliv ==
	Petersen giftet seg i 1918 med Zdenka Juliana Vrecko, født 23.oktober 1889 i nåværende Slovenia, død 1.juni 1949 i Oslo. Ekteparet fikk to sønner og en datter.		Petersen giftet seg i 1918 med Zdenka Juliana Vrecko, født 23.oktober 1889 i nåværende Slovenia, død 1. juni 1949 i Oslo. Ekteparet fikk to sønner og en datter.

	Som enkemann giftet Petersen seg 10.juli 1954<ref>[https://www.nb.no/search?q=Petersen&mediatype=aviser&series=%22Aftenposten%22&fromDate=19540713&toDate=19540713 ''Aftenposten'' 13.07.1954]</ref> med Anna Elise Brande, født 22. april 1895, død 9.oktober 1989<ref>[https://www.nb.no/search?q=Petersen&mediatype=aviser&series=%22Aftenposten%22&fromDate=19891012&toDate=19891012 ''Aftenposten'' 12.10.1989]</ref>.		Som enkemann giftet Petersen seg 10.juli 1954<ref>[https://www.nb.no/search?q=Petersen&mediatype=aviser&series=%22Aftenposten%22&fromDate=19540713&toDate=19540713 ''Aftenposten'' 13.07.1954]</ref> med Anna Elise Brande, født 22. april 1895, død 9.oktober 1989<ref>[https://www.nb.no/search?q=Petersen&mediatype=aviser&series=%22Aftenposten%22&fromDate=19891012&toDate=19891012 ''Aftenposten'' 12.10.1989]</ref>.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.april +. april)

2025-04-25T11:42:42Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.april +. april)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:42
Linje 5:		Linje 5:
	Petersen giftet seg i 1918 med Zdenka Juliana Vrecko, født 23.oktober 1889 i nåværende Slovenia, død 1.juni 1949 i Oslo. Ekteparet fikk to sønner og en datter.		Petersen giftet seg i 1918 med Zdenka Juliana Vrecko, født 23.oktober 1889 i nåværende Slovenia, død 1.juni 1949 i Oslo. Ekteparet fikk to sønner og en datter.

	Som enkemann giftet Petersen seg 10.juli 1954<ref>[https://www.nb.no/search?q=Petersen&mediatype=aviser&series=%22Aftenposten%22&fromDate=19540713&toDate=19540713 ''Aftenposten'' 13.07.1954]</ref> med Anna Elise Brande, født 22.april 1895, død 9.oktober 1989<ref>[https://www.nb.no/search?q=Petersen&mediatype=aviser&series=%22Aftenposten%22&fromDate=19891012&toDate=19891012 ''Aftenposten'' 12.10.1989]</ref>.		Som enkemann giftet Petersen seg 10.juli 1954<ref>[https://www.nb.no/search?q=Petersen&mediatype=aviser&series=%22Aftenposten%22&fromDate=19540713&toDate=19540713 ''Aftenposten'' 13.07.1954]</ref> med Anna Elise Brande, født 22. april 1895, død 9.oktober 1989<ref>[https://www.nb.no/search?q=Petersen&mediatype=aviser&series=%22Aftenposten%22&fromDate=19891012&toDate=19891012 ''Aftenposten'' 12.10.1989]</ref>.

	== Utdannelse og yrkespraksis ==		== Utdannelse og yrkespraksis ==
Linje 12:		Linje 12:
	Fra 1910 til 1915 arbeidet han som ingeniør ved et stålverk i Italia. I 1915 fikk han en lignende stilling i Østerrike-Ungarn, i byen med tyskspråklig navn Cilli og som er nåværende Celje i Slovenia. Senere hadde han tekniske stillinger i Tyskland og Nederland fram til han i 1929 vendte tilbake til Norge. Her arbeidet han i flere stillinger, lengst som støperiingeniør ved [[Fredrikstad mekaniske verksted]].		Fra 1910 til 1915 arbeidet han som ingeniør ved et stålverk i Italia. I 1915 fikk han en lignende stilling i Østerrike-Ungarn, i byen med tyskspråklig navn Cilli og som er nåværende Celje i Slovenia. Senere hadde han tekniske stillinger i Tyskland og Nederland fram til han i 1929 vendte tilbake til Norge. Her arbeidet han i flere stillinger, lengst som støperiingeniør ved [[Fredrikstad mekaniske verksted]].

	I 1938 fikk han en ingeniørstilling ved [[Raufoss Ammunisjonsfabrikker]], og «de var visst overrasket over at det var en mann med slike kvalifikasjoner», ifølge hans senere forklaring <ref>[https://www.nb.no/search?q=Petersen&mediatype=aviser&series=Tiden&fromDate=19460807&toDate=19460807 Avisen ''Tiden'' 07.08.1946]</ref>. Fra 1939 er familien Petersen registrert som innflyttet i Vestre Toten.<ref>Flytteprotokollen til lensmannen i Vestre Toten. Statsarkivet i Hamar, SAH/LOV-007/N/Na/L000</ref> Fabrikkdirektør [[Kolbjørn Jenssen\|Jenssen]] avskjediget Petersen 9.april 1940 på grunn av dennes nazi-propaganda, men Petersen fikk igjen stillingen samme vår.		I 1938 fikk han en ingeniørstilling ved [[Raufoss Ammunisjonsfabrikker]], og «de var visst overrasket over at det var en mann med slike kvalifikasjoner», ifølge hans senere forklaring <ref>[https://www.nb.no/search?q=Petersen&mediatype=aviser&series=Tiden&fromDate=19460807&toDate=19460807 Avisen ''Tiden'' 07.08.1946]</ref>. Fra 1939 er familien Petersen registrert som innflyttet i Vestre Toten.<ref>Flytteprotokollen til lensmannen i Vestre Toten. Statsarkivet i Hamar, SAH/LOV-007/N/Na/L000</ref> Fabrikkdirektør [[Kolbjørn Jenssen\|Jenssen]] avskjediget Petersen 9. april 1940 på grunn av dennes nazi-propaganda, men Petersen fikk igjen stillingen samme vår.

	== NS-politikeren ==		== NS-politikeren ==
Linje 46:		Linje 46:
	Påtalemyndighetene syntes dommen i lagmannsretten var for mild, Petersen syntes den var for streng, og begge parter anket til Høyesterett.		Påtalemyndighetene syntes dommen i lagmannsretten var for mild, Petersen syntes den var for streng, og begge parter anket til Høyesterett.

	Høyesterett avsa sin dom 17.april 1947<ref>Høyesterett Lnr 32B, S.nr.540/1946. I mappe Anr 4/45 Arendal i Riksarkivets landssvikarkiv</ref>. Ifølge Høyesterett hadde Petersen vært «uten hemninger når det gjaldt å gå inn for Tyskland og nazismen.» I tillegg til å gå gjennom, og slutte seg til, hovedpunktene i lagmannsrettens framstilling, fant Høyesterett også plass til å peke på det «nesten parodiske» i Petersens argumentasjon om at «det vil være formastelig å påtvinge Wehrmacht, som har vært 4 år i felten, sølibat, og at man ikke må se for spissborgerlig på Wehrmachts forhold til de 'kvinnelige elementer'.»		Høyesterett avsa sin dom 17. april 1947<ref>Høyesterett Lnr 32B, S.nr.540/1946. I mappe Anr 4/45 Arendal i Riksarkivets landssvikarkiv</ref>. Ifølge Høyesterett hadde Petersen vært «uten hemninger når det gjaldt å gå inn for Tyskland og nazismen.» I tillegg til å gå gjennom, og slutte seg til, hovedpunktene i lagmannsrettens framstilling, fant Høyesterett også plass til å peke på det «nesten parodiske» i Petersens argumentasjon om at «det vil være formastelig å påtvinge Wehrmacht, som har vært 4 år i felten, sølibat, og at man ikke må se for spissborgerlig på Wehrmachts forhold til de 'kvinnelige elementer'.»

	Høyesterett fant at Petersen måtte anses fullt ansvarlig for sine handlinger, og var på dette punkt ikke enig med lagmannsretten i at hans begrensede vurderingsevne var en formildende omstendighet. Dommen ble derfor satt til 15 års [[tvangsarbeid]].		Høyesterett fant at Petersen måtte anses fullt ansvarlig for sine handlinger, og var på dette punkt ikke enig med lagmannsretten i at hans begrensede vurderingsevne var en formildende omstendighet. Dommen ble derfor satt til 15 års [[tvangsarbeid]].

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.januar +. januar)

2025-04-25T11:24:52Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.januar +. januar)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:24
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Hans Henrik Petersen.jpg\|Pressebilde fra 1942. Anonym fotograf. Skannet fra Fritt Folk 26.januar 1942}}		{{thumb\|Hans Henrik Petersen.jpg\|Pressebilde fra 1942. Anonym fotograf. Skannet fra Fritt Folk 26. januar 1942}}
	'''[[Hans Henrik Petersen]]''' (født 26. februar 1886 i [[Trondheim]], død 9. februar 1969 i [[Oslo]]<ref>[https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/3461 Gravferdsetaten i Oslo kommune]</ref>) var ingeniør og [[nasjonalsosialistisk]] politiker. Foreldrene var tollbetjent Thorvald Petersen og hustru Anna født Møller<ref>{{folketelling\|gf01053073000548\|Kongens gt 11\|1891\|Trondheim}}</ref>.		'''[[Hans Henrik Petersen]]''' (født 26. februar 1886 i [[Trondheim]], død 9. februar 1969 i [[Oslo]]<ref>[https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/3461 Gravferdsetaten i Oslo kommune]</ref>) var ingeniør og [[nasjonalsosialistisk]] politiker. Foreldrene var tollbetjent Thorvald Petersen og hustru Anna født Møller<ref>{{folketelling\|gf01053073000548\|Kongens gt 11\|1891\|Trondheim}}</ref>.

Linje 26:		Linje 26:

	=== NS-fylkesmann i Aust-Agder ===		=== NS-fylkesmann i Aust-Agder ===
	{{thumb\|Dikt til Quislings fødselsdag.jpg\|«Petersen er kjent nok på grunn av sitt berømmelige hyldningsdikt til 'Føreren' på hans fødselsdag, - et dikt som ganske sikkert er velment, men som utmerket seg mest med sine haltende føtter og noe merkelige rim» skrev arendalavisen ''Tiden'' 5.august 1946. Diktet gjengis her fra Petersens mappe i Riksarkivets landssvikarkiv.}}I januar 1942 ble Petersen utpekt til fylkesmann i Aust-Agder. Så sent som 21. januar 1942 satt Petersen på Raufoss og noterte at han fikk «telegram fra Innenriksdepartementet om at tiltredelse må skje innen 25.januar. Som det vil forstås har jeg da ikke mange dagene å avvikle på.»<ref>Statsarkivet i Hamar, arkivet til fylkesmannen i Oppland, serie 2 Då L2360 "Diverse Vestre Toten"</ref>.		{{thumb\|Dikt til Quislings fødselsdag.jpg\|«Petersen er kjent nok på grunn av sitt berømmelige hyldningsdikt til 'Føreren' på hans fødselsdag, - et dikt som ganske sikkert er velment, men som utmerket seg mest med sine haltende føtter og noe merkelige rim» skrev arendalavisen ''Tiden'' 5.august 1946. Diktet gjengis her fra Petersens mappe i Riksarkivets landssvikarkiv.}}I januar 1942 ble Petersen utpekt til fylkesmann i Aust-Agder. Så sent som 21. januar 1942 satt Petersen på Raufoss og noterte at han fikk «telegram fra Innenriksdepartementet om at tiltredelse må skje innen 25. januar. Som det vil forstås har jeg da ikke mange dagene å avvikle på.»<ref>Statsarkivet i Hamar, arkivet til fylkesmannen i Oppland, serie 2 Då L2360 "Diverse Vestre Toten"</ref>.

	I Aust-Agder arbeidet Petersen aktivt med å kartlegge om lensmennene i fylket var lojale mot «det nye styre», og for å få satt inn NS-folk i lensmannsstillingene. Han ble senere dømt for å ha bidratt til å avskjedige fem lensmenn.		I Aust-Agder arbeidet Petersen aktivt med å kartlegge om lensmennene i fylket var lojale mot «det nye styre», og for å få satt inn NS-folk i lensmannsstillingene. Han ble senere dømt for å ha bidratt til å avskjedige fem lensmenn.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-1.januar +1. januar)

2025-04-25T11:19:15Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-1.januar +1. januar)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:19
Linje 26:		Linje 26:

	=== NS-fylkesmann i Aust-Agder ===		=== NS-fylkesmann i Aust-Agder ===
	{{thumb\|Dikt til Quislings fødselsdag.jpg\|«Petersen er kjent nok på grunn av sitt berømmelige hyldningsdikt til 'Føreren' på hans fødselsdag, - et dikt som ganske sikkert er velment, men som utmerket seg mest med sine haltende føtter og noe merkelige rim» skrev arendalavisen ''Tiden'' 5.august 1946. Diktet gjengis her fra Petersens mappe i Riksarkivets landssvikarkiv.}}I januar 1942 ble Petersen utpekt til fylkesmann i Aust-Agder. Så sent som 21.januar 1942 satt Petersen på Raufoss og noterte at han fikk «telegram fra Innenriksdepartementet om at tiltredelse må skje innen 25.januar. Som det vil forstås har jeg da ikke mange dagene å avvikle på.»<ref>Statsarkivet i Hamar, arkivet til fylkesmannen i Oppland, serie 2 Då L2360 "Diverse Vestre Toten"</ref>.		{{thumb\|Dikt til Quislings fødselsdag.jpg\|«Petersen er kjent nok på grunn av sitt berømmelige hyldningsdikt til 'Føreren' på hans fødselsdag, - et dikt som ganske sikkert er velment, men som utmerket seg mest med sine haltende føtter og noe merkelige rim» skrev arendalavisen ''Tiden'' 5.august 1946. Diktet gjengis her fra Petersens mappe i Riksarkivets landssvikarkiv.}}I januar 1942 ble Petersen utpekt til fylkesmann i Aust-Agder. Så sent som 21. januar 1942 satt Petersen på Raufoss og noterte at han fikk «telegram fra Innenriksdepartementet om at tiltredelse må skje innen 25.januar. Som det vil forstås har jeg da ikke mange dagene å avvikle på.»<ref>Statsarkivet i Hamar, arkivet til fylkesmannen i Oppland, serie 2 Då L2360 "Diverse Vestre Toten"</ref>.

	I Aust-Agder arbeidet Petersen aktivt med å kartlegge om lensmennene i fylket var lojale mot «det nye styre», og for å få satt inn NS-folk i lensmannsstillingene. Han ble senere dømt for å ha bidratt til å avskjedige fem lensmenn.		I Aust-Agder arbeidet Petersen aktivt med å kartlegge om lensmennene i fylket var lojale mot «det nye styre», og for å få satt inn NS-folk i lensmannsstillingene. Han ble senere dømt for å ha bidratt til å avskjedige fem lensmenn.

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:10:34Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:10
Linje 55:		Linje 55:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	~~{{reflist\|2}}~~		<references />

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T13:07:41Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 13:07
Linje 83:		Linje 83:
	[[Kategori:Ingeniører]]		[[Kategori:Ingeniører]]
	[[Kategori:Ordførere]]		[[Kategori:Ordførere]]
	[[~~kategori~~:NS-politikere]]		[[Kategori:NS-politikere]]
	[[Kategori:Hirden]]		[[Kategori:Hirden]]
	[[Kategori:SS]]		[[Kategori:SS]]