Hans Kristian Bassø (1843–1932) - Sideversjonshistorikk

Marthe Glad: f1

2024-05-13T07:34:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2024 kl. 07:34
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Hans Christian Bassøe OB.F15022C.jpg\|Oberst Hans Kristian Bassø.\|Frederik Johannes Gottfried Klem\|1901}}		<onlyinclude>{{thumb\|Hans Christian Bassøe OB.F15022C.jpg\|Oberst Hans Kristian Bassø.\|Frederik Johannes Gottfried Klem\|1901}}
	'''[[Hans Kristian Bassø (1843–1932)\|Hans Kristian Bassø]]''' (født [[26. oktober]] [[1843]] i [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]], død [[23. april]] [[1932]] i [[Oslo]]) var offiser, lokalhistoriker og slektshistoriker.		'''[[Hans Kristian Bassø (1843–1932)\|Hans Kristian Bassø]]''' (født [[26. oktober]] [[1843]] i [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]], død [[23. april]] [[1932]] i [[Oslo]]) var offiser, lokalhistoriker og slektshistoriker.</onlyinclude>

	==Navn==		==Navn==

	Han skrev i sin ''Stamtavle over familien Bassøe'', utgitt 1899, om seg selv: «Skriver sitt navn: Hans Bassø, uden stum e.».<ref>Bassøe 1899: 53.</ref> I slektsoversikta skrev han seg selv inn som «Hans Kristian Bassø». Navneformen Bassø uten stum e går også igjen i andre kilder, så det ser ut til at han har sagt fra om det. Like fullt opptrer han som oftest som «Hans Bassøe» eller «Hans Christian Bassøe» i mange sammenhenger – blant annet gjelder det forfatternavnet på stamtavla fra 1899.		Han skrev i sin ''Stamtavle over familien Bassøe'', utgitt 1899, om seg selv: «Skriver sitt navn: Hans Bassø, uden stum e.».<ref>Bassøe 1899: 53.</ref> I slektsoversikta skrev han seg selv inn som «Hans Kristian Bassø». Navneformen Bassø uten stum e går også igjen i andre kilder, så det ser ut til at han har sagt fra om det. Like fullt opptrer han som oftest som «Hans Bassøe» eller «Hans Christian Bassøe» i mange sammenhenger – blant annet gjelder det forfatternavnet på stamtavla fra 1899.

Linje 21:		Linje 20:

	Hans Kristian Bassø ble i 1863 sekondløytnant og i 1867 premierløytnant. I 1869 ble han ansatt i artilleriet, og i 1888 ble han kaptein og kompanisjef i Trenkorpset. Der var han til 1893, da han ble sjef for 5. linjebatteri. I 1896 ble han så forfremma til oberstløytnant og sjef for Trenkorpsts landvernsbataljon. Han ble oberst og sjef for Trenkorpset i 1899.		Hans Kristian Bassø ble i 1863 sekondløytnant og i 1867 premierløytnant. I 1869 ble han ansatt i artilleriet, og i 1888 ble han kaptein og kompanisjef i Trenkorpset. Der var han til 1893, da han ble sjef for 5. linjebatteri. I 1896 ble han så forfremma til oberstløytnant og sjef for Trenkorpsts landvernsbataljon. Han ble oberst og sjef for Trenkorpset i 1899.
			<onlyinclude>
	I perioden 1898–1900 møtte han på [[Stortinget]] som første suppleant fra Kristiania.		I perioden 1898–1900 møtte han på [[Stortinget]] som første suppleant fra Kristiania.

	I Råde gjorde han omfattende lokalhistoriske undersøkelser, men kom aldri så langt som til å publisere dem. Det starta med slektshistorie, og mens han arbeida med sin stamtavle som ble publisert i 1899 skrev han av en rekke kilder som berørte Rådes historie. Han fortsatte å skrive av kilder, og hadde etter hvert et stort arkiv over opplysninger fra [[kirkebok\|kirkebøkene]] i Råde fra 1707 til 1877, samt utskrifter fra [[pantebok\|pantebøker]], [[skifteprotokoll]]er, [[folketelling]]er og så videre. Ut fra dette materialet utarbeida han gårdshistorie for Råde fra de eldste tider fram til omkring 1850.		I Råde gjorde han omfattende lokalhistoriske undersøkelser, men kom aldri så langt som til å publisere dem. Det starta med slektshistorie, og mens han arbeida med sin stamtavle som ble publisert i 1899 skrev han av en rekke kilder som berørte Rådes historie. Han fortsatte å skrive av kilder, og hadde etter hvert et stort arkiv over opplysninger fra [[kirkebok\|kirkebøkene]] i Råde fra 1707 til 1877, samt utskrifter fra [[pantebok\|pantebøker]], [[skifteprotokoll]]er, [[folketelling]]er og så videre. Ut fra dette materialet utarbeida han gårdshistorie for Råde fra de eldste tider fram til omkring 1850.</onlyinclude>

	De lokalhistoriske arbeidene ble i 1910 overdratt til hans kone og sønn. Av praktiske grunner ble de deponert på [[Universitetsbiblioteket i Oslo]], der de var til 1959. De ble så overført til [[Fredrikstad bibliotek]]. Hans Kristian Bassø skrev i et notat fra 1923 at han ville at arbeidene skulle komme Råde til gode, men at sønnen og kona skulle bestemme når og hvordan det skulle skje. I 1964 skrev Bjarne Bassøe et brev til formannskapet i Råde, der han opplyste at mora døde i 1923 – hun døde kort tid etter at Hans Kristian Bassø skrev det nevnte notatet – og at faren døde i 1932. Dermed var det opp til ham hvordan de lokalhistoriske arbeidene skulle forvaltes. Han overdro materialet til Råde kommune, med noen betingelser: Kommunen skulle oppbevare materialet på et sikkert sted, besøkende skulle få adgang til å lese og ta notater, dokumentene skulle ikke overdras videre til andre og de skulle ikke lånes ut annet enn i helt spesielle tilfeller.		De lokalhistoriske arbeidene ble i 1910 overdratt til hans kone og sønn. Av praktiske grunner ble de deponert på [[Universitetsbiblioteket i Oslo]], der de var til 1959. De ble så overført til [[Fredrikstad bibliotek]]. Hans Kristian Bassø skrev i et notat fra 1923 at han ville at arbeidene skulle komme Råde til gode, men at sønnen og kona skulle bestemme når og hvordan det skulle skje. I 1964 skrev Bjarne Bassøe et brev til formannskapet i Råde, der han opplyste at mora døde i 1923 – hun døde kort tid etter at Hans Kristian Bassø skrev det nevnte notatet – og at faren døde i 1932. Dermed var det opp til ham hvordan de lokalhistoriske arbeidene skulle forvaltes. Han overdro materialet til Råde kommune, med noen betingelser: Kommunen skulle oppbevare materialet på et sikkert sted, besøkende skulle få adgang til å lese og ta notater, dokumentene skulle ikke overdras videre til andre og de skulle ikke lånes ut annet enn i helt spesielle tilfeller.
Linje 52:		Linje 51:
	[[Kategori:Dødsfall i 1932]]		[[Kategori:Dødsfall i 1932]]
	{{bm}}		{{bm}}
	~~[[Kategori:F-merkingsforslag]]~~		{{f1}}

Cnyborg: Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

2023-11-30T09:57:28Z

Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 09:57
Linje 36:		Linje 36:
	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

	* Bassøe, Hans: ''Stamtavle over familien Bassøe : samt nogle oplysninger om familierne Aalborg, Haslund, Hiort, Holst, Nørbech, Oftedahl og Smith''. Kristiania. 1899. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2011080508019}}.		* Bassøe, Hans: ''Stamtavle over familien Bassøe : samt nogle oplysninger om familierne Aalborg, Haslund, Hiort, Holst, Nørbech, Oftedahl og Smith''. Kristiania. 1899. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011080508019}}.
	* Bassøe, Hans: ''Gårder og slekter i Råde : oberst Hans Bassøes opptegnelser''. Utg. Råde historielag. 1968. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2018032048015}}.		* Bassøe, Hans: ''Gårder og slekter i Råde : oberst Hans Bassøes opptegnelser''. Utg. Råde historielag. 1968. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018032048015}}.
	* {{hbr1-1\|pf01036392078639\|Hans Kristian Bassø}}.		* {{hbr1-1\|pf01036392078639\|Hans Kristian Bassø}}.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T13:06:12Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 13:06
Linje 46:		Linje 46:
	[[Kategori:Bygdebokforfattere]]		[[Kategori:Bygdebokforfattere]]
	[[Kategori:Slektshistorikere]]		[[Kategori:Slektshistorikere]]
	[[~~kategori~~:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Råde kommune]]		[[Kategori:Råde kommune]]
	[[~~kategori~~:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1845]]		[[Kategori:Fødsler i 1845]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1932]]		[[Kategori:Dødsfall i 1932]]
	{{bm}}		{{bm}}
	[[Kategori:F-merkingsforslag]]		[[Kategori:F-merkingsforslag]]

Cnyborg på 10. jul. 2018 kl. 10:09

2018-07-10T10:09:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2018 kl. 10:09
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Hans Christian Bassøe OB.F15022C.jpg\|Oberst Hans Kristian Bassø.\|Frederik Johannes Gottfried Klem\|1901}}		{{thumb\|Hans Christian Bassøe OB.F15022C.jpg\|Oberst Hans Kristian Bassø.\|Frederik Johannes Gottfried Klem\|1901}}
	'''[[Hans Kristian Bassø (~~1845–1932~~)\|Hans Kristian Bassø]]''' (født [[26. oktober]] [[1843]] i [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]], død [[23. april]] [[1932]] i [[Oslo]]) var offiser, lokalhistoriker og slektshistoriker.		'''[[Hans Kristian Bassø (1843–1932)\|Hans Kristian Bassø]]''' (født [[26. oktober]] [[1843]] i [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]], død [[23. april]] [[1932]] i [[Oslo]]) var offiser, lokalhistoriker og slektshistoriker.

	==Navn==		==Navn==

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Hans Kristian Bassø (1845–1932) til Hans Kristian Bassø (1843–1932)

2018-07-10T10:09:02Z

Cnyborg flyttet siden Hans Kristian Bassø (1845–1932) til Hans Kristian Bassø (1843–1932)

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 10. jul. 2018 kl. 10:09
(Ingen forskjell)

Cnyborg: /* Slekt og familie */

2018-07-10T09:10:51Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2018 kl. 09:10
Linje 10:		Linje 10:
	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

	Han var sønn av sokneprest [[Peter Fredrik Bassøe (1804–1889)\|Peter Fredrik Bassøe]] (1804–1889) og hans ~~andre~~ kone [[Thomine Christine Oftedahl (1818–1863)\|Thomine Christine Oftedahl]] (1818–1863). Faren, som tilhørte slekta [[Bassøe]], ble etter Thomine Oftedahls død gift for tredje gang med [[Angeline Therese Bassøe\|Angeline Therese Gerckens]]. Han hadde ~~ingen~~ barn i første ekteskap~~, ti barn i andre~~ (Hans Christian Bassøes helsøsken) og tre barn i ~~tredje~~ ekteskap (Hans Christian Bassøes halvsøsken). En av hans brødre var amtsingeniør [[Jens Lauritz Arup Bassøe (1853–1946)\|Jens Lauritz Arup Bassøe]] (1853–1946).		Han var sønn av sokneprest [[Peter Fredrik Bassøe (1804–1889)\|Peter Fredrik Bassøe]] (1804–1889) og hans første kone [[Thomine Christine Oftedahl (1818–1863)\|Thomine Christine Oftedahl]] (1818–1863). Faren, som tilhørte slekta [[Bassøe]], ble etter Thomine Oftedahls død gift for tredje gang med [[Angeline Therese Bassøe\|Angeline Therese Gerckens]]. Han hadde ti barn i første ekteskap (Hans Christian Bassøes helsøsken) og tre barn i andre ekteskap (Hans Christian Bassøes halvsøsken). En av hans brødre var amtsingeniør [[Jens Lauritz Arup Bassøe (1853–1946)\|Jens Lauritz Arup Bassøe]] (1853–1946).

	Den 3. november 1890 ble han gift i [[Trefoldighetskirken (Oslo)\|Trefoldighetskirken]] i Christiania med [[Elisabeth Haslund (1853–1923)\|Elisabeth Haslund]] (1853–1923). Hun var datter av skoledirektør [[Fredrik Haslund (1810-1886)\|Fredrik Haslund]] og [[Alvilde Hervora Arntzen (1816–1889)\|Alvilde Hervora Arntzen]]. Paret fikk bare ett barn, [[Bjarne Bassøe (f. 1892)\|Bjarne Bassøe]].		Den 3. november 1890 ble han gift i [[Trefoldighetskirken (Oslo)\|Trefoldighetskirken]] i Christiania med [[Elisabeth Haslund (1853–1923)\|Elisabeth Haslund]] (1853–1923). Hun var datter av skoledirektør [[Fredrik Haslund (1810-1886)\|Fredrik Haslund]] og [[Alvilde Hervora Arntzen (1816–1889)\|Alvilde Hervora Arntzen]]. Paret fikk bare ett barn, [[Bjarne Bassøe (f. 1892)\|Bjarne Bassøe]].

Cnyborg på 10. jul. 2018 kl. 06:34

2018-07-10T06:34:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2018 kl. 06:34
Linje 12:		Linje 12:
	Han var sønn av sokneprest [[Peter Fredrik Bassøe (1804–1889)\|Peter Fredrik Bassøe]] (1804–1889) og hans andre kone [[Thomine Christine Oftedahl (1818–1863)\|Thomine Christine Oftedahl]] (1818–1863). Faren, som tilhørte slekta [[Bassøe]], ble etter Thomine Oftedahls død gift for tredje gang med [[Angeline Therese Bassøe\|Angeline Therese Gerckens]]. Han hadde ingen barn i første ekteskap, ti barn i andre (Hans Christian Bassøes helsøsken) og tre barn i tredje ekteskap (Hans Christian Bassøes halvsøsken). En av hans brødre var amtsingeniør [[Jens Lauritz Arup Bassøe (1853–1946)\|Jens Lauritz Arup Bassøe]] (1853–1946).		Han var sønn av sokneprest [[Peter Fredrik Bassøe (1804–1889)\|Peter Fredrik Bassøe]] (1804–1889) og hans andre kone [[Thomine Christine Oftedahl (1818–1863)\|Thomine Christine Oftedahl]] (1818–1863). Faren, som tilhørte slekta [[Bassøe]], ble etter Thomine Oftedahls død gift for tredje gang med [[Angeline Therese Bassøe\|Angeline Therese Gerckens]]. Han hadde ingen barn i første ekteskap, ti barn i andre (Hans Christian Bassøes helsøsken) og tre barn i tredje ekteskap (Hans Christian Bassøes halvsøsken). En av hans brødre var amtsingeniør [[Jens Lauritz Arup Bassøe (1853–1946)\|Jens Lauritz Arup Bassøe]] (1853–1946).

	Den 3. november 1890 ble han gift i [[Trefoldighetskirken (Oslo)\|Trefoldighetskirken]] i Christiania med [[Elisabeth Haslund (~~f. 1853~~)\|Elisabeth Haslund]]. Hun var datter av skoledirektør [[Fredrik Haslund (1810-1886)\|Fredrik Haslund]] og [[Alvilde Hervora Arntzen (1816–1889)\|Alvilde Hervora Arntzen]]. Paret fikk bare ett barn, [[Bjarne Bassøe (f. 1892)\|Bjarne Bassøe]].		Den 3. november 1890 ble han gift i [[Trefoldighetskirken (Oslo)\|Trefoldighetskirken]] i Christiania med [[Elisabeth Haslund (1853–1923)\|Elisabeth Haslund]] (1853–1923). Hun var datter av skoledirektør [[Fredrik Haslund (1810-1886)\|Fredrik Haslund]] og [[Alvilde Hervora Arntzen (1816–1889)\|Alvilde Hervora Arntzen]]. Paret fikk bare ett barn, [[Bjarne Bassøe (f. 1892)\|Bjarne Bassøe]].

	Hans Kristian Bassø hadde også et forhold som endte med barn før han ble gift. Den 26. mars 1876 ble [[Hansine Amalie Bassø (f. 1876)\|Hansine Amalie Bassø]] døpt i [[Bakklandet kirke]] i [[Trondheim]].<ref>{{digitalarkivet\|pd00000000560887\|Hansine Amalie\|Ministerialbok for Bakklandet (Bakke) prestegjeld 1866-1877}}.</ref> Hun var datter av løytnant Hans Bassøe (og det finnes ingen annen løytnant Bassøe/Bassø på denne tida – i tillegg til at vi vet fra [[folketellinga 1875]] at han bodde i Trondheim da) og [[Emilie Sofie Evjen (f. 1854)\|Emilie Sofie Evjen]]. Hansine Amalie døde som ettåring den 29. oktober 1877, og ble gravlagt under navnet Hansine Amalie Basso, tjenestepike Emilie Evjens uekte barn.<ref>{{digitalarkivet\|pg00000000684807\|Hansine Amalie Basso\|Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1866-1877}}.</ref>		Hans Kristian Bassø hadde også et forhold som endte med barn før han ble gift. Den 26. mars 1876 ble [[Hansine Amalie Bassø (f. 1876)\|Hansine Amalie Bassø]] døpt i [[Bakklandet kirke]] i [[Trondheim]].<ref>{{digitalarkivet\|pd00000000560887\|Hansine Amalie\|Ministerialbok for Bakklandet (Bakke) prestegjeld 1866-1877}}.</ref> Hun var datter av løytnant Hans Bassøe (og det finnes ingen annen løytnant Bassøe/Bassø på denne tida – i tillegg til at vi vet fra [[folketellinga 1875]] at han bodde i Trondheim da) og [[Emilie Sofie Evjen (f. 1854)\|Emilie Sofie Evjen]]. Hansine Amalie døde som ettåring den 29. oktober 1877, og ble gravlagt under navnet Hansine Amalie Basso, tjenestepike Emilie Evjens uekte barn.<ref>{{digitalarkivet\|pg00000000684807\|Hansine Amalie Basso\|Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1866-1877}}.</ref>

Cnyborg på 10. jul. 2018 kl. 06:30

2018-07-10T06:30:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2018 kl. 06:30
Linje 10:		Linje 10:
	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

	Han var sønn av sokneprest [[Peter Fredrik Bassøe (1804–1889)\|Peter Fredrik Bassøe]] (1804–1889) og hans andre kone [[Thomine Christine Oftedahl (1818–1863)\|Thomine Christine Oftedahl]] (1818–1863). Faren, som tilhørte slekta [[Bassøe]], ble etter Thomine Oftedahls død gift for tredje gang med [[Angeline Therese Bassøe\|Angeline Therese Gerckens]]. Han hadde ingen barn i første ekteskap, ti barn i andre (Hans Christian Bassøes helsøsken) og tre barn i tredje ekteskap (Hans Christian Bassøes halvsøsken).		Han var sønn av sokneprest [[Peter Fredrik Bassøe (1804–1889)\|Peter Fredrik Bassøe]] (1804–1889) og hans andre kone [[Thomine Christine Oftedahl (1818–1863)\|Thomine Christine Oftedahl]] (1818–1863). Faren, som tilhørte slekta [[Bassøe]], ble etter Thomine Oftedahls død gift for tredje gang med [[Angeline Therese Bassøe\|Angeline Therese Gerckens]]. Han hadde ingen barn i første ekteskap, ti barn i andre (Hans Christian Bassøes helsøsken) og tre barn i tredje ekteskap (Hans Christian Bassøes halvsøsken). En av hans brødre var amtsingeniør [[Jens Lauritz Arup Bassøe (1853–1946)\|Jens Lauritz Arup Bassøe]] (1853–1946).

	Den 3. november 1890 ble han gift i [[Trefoldighetskirken (Oslo)\|Trefoldighetskirken]] i Christiania med [[Elisabeth Haslund (f. 1853)\|Elisabeth Haslund]]. Hun var datter av skoledirektør [[Fredrik Haslund (1810-1886)\|Fredrik Haslund]] og [[Alvilde Hervora Arntzen (1816–1889)\|Alvilde Hervora Arntzen]]. Paret fikk bare ett barn, [[Bjarne Bassøe (f. 1892)\|Bjarne Bassøe]].		Den 3. november 1890 ble han gift i [[Trefoldighetskirken (Oslo)\|Trefoldighetskirken]] i Christiania med [[Elisabeth Haslund (f. 1853)\|Elisabeth Haslund]]. Hun var datter av skoledirektør [[Fredrik Haslund (1810-1886)\|Fredrik Haslund]] og [[Alvilde Hervora Arntzen (1816–1889)\|Alvilde Hervora Arntzen]]. Paret fikk bare ett barn, [[Bjarne Bassøe (f. 1892)\|Bjarne Bassøe]].

MortenHV: satte sitt preg i Trondheim

2018-07-09T19:42:26Z

satte sitt preg i Trondheim

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2018 kl. 19:42
Linje 48:		Linje 48:
	[[kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Råde kommune]]		[[Kategori:Råde kommune]]
			[[kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1845]]		[[Kategori:Fødsler i 1845]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1932]]		[[Kategori:Dødsfall i 1932]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:F-merkingsforslag]]

Cnyborg: /* Slekt og familie */

2018-07-09T10:27:21Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2018 kl. 10:27
Linje 14:		Linje 14:
	Den 3. november 1890 ble han gift i [[Trefoldighetskirken (Oslo)\|Trefoldighetskirken]] i Christiania med [[Elisabeth Haslund (f. 1853)\|Elisabeth Haslund]]. Hun var datter av skoledirektør [[Fredrik Haslund (1810-1886)\|Fredrik Haslund]] og [[Alvilde Hervora Arntzen (1816–1889)\|Alvilde Hervora Arntzen]]. Paret fikk bare ett barn, [[Bjarne Bassøe (f. 1892)\|Bjarne Bassøe]].		Den 3. november 1890 ble han gift i [[Trefoldighetskirken (Oslo)\|Trefoldighetskirken]] i Christiania med [[Elisabeth Haslund (f. 1853)\|Elisabeth Haslund]]. Hun var datter av skoledirektør [[Fredrik Haslund (1810-1886)\|Fredrik Haslund]] og [[Alvilde Hervora Arntzen (1816–1889)\|Alvilde Hervora Arntzen]]. Paret fikk bare ett barn, [[Bjarne Bassøe (f. 1892)\|Bjarne Bassøe]].

	Hans Kristian Bassø hadde også et forhold som endte med barn før han ble gift. Den 26. mars 1876 ble [[Hansine Amalie Bassø (f. 1876)\|Hansine Amalie Bassø]] døpt i [[Bakklandet kirke]] i [[Trondheim]].<ref>{{digitalarkivet\|pd00000000560887\|Hansine Amalie\|Ministerialbok for Bakklandet (Bakke) prestegjeld 1866-1877}}.</ref> Hun var datter av løytnant Hans Bassøe (og det finnes ingen annen løytnant Bassøe/Bassø på denne tida – i tillegg til at vi vet fra [[folketellinga 1875]] at han bodde i Trondheim ~~på den tida~~) og [[Emilie Sofie Evjen (f. 1854)\|Emilie Sofie Evjen]]. Hansine Amalie døde som ettåring den 29. oktober 1877, og ble gravlagt under navnet Hansine Amalie Basso, tjenestepike Emilie Evjens uekte barn.<ref>{{digitalarkivet\|pg00000000684807\|Hansine Amalie Basso\|Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1866-1877}}.</ref>		Hans Kristian Bassø hadde også et forhold som endte med barn før han ble gift. Den 26. mars 1876 ble [[Hansine Amalie Bassø (f. 1876)\|Hansine Amalie Bassø]] døpt i [[Bakklandet kirke]] i [[Trondheim]].<ref>{{digitalarkivet\|pd00000000560887\|Hansine Amalie\|Ministerialbok for Bakklandet (Bakke) prestegjeld 1866-1877}}.</ref> Hun var datter av løytnant Hans Bassøe (og det finnes ingen annen løytnant Bassøe/Bassø på denne tida – i tillegg til at vi vet fra [[folketellinga 1875]] at han bodde i Trondheim da) og [[Emilie Sofie Evjen (f. 1854)\|Emilie Sofie Evjen]]. Hansine Amalie døde som ettåring den 29. oktober 1877, og ble gravlagt under navnet Hansine Amalie Basso, tjenestepike Emilie Evjens uekte barn.<ref>{{digitalarkivet\|pg00000000684807\|Hansine Amalie Basso\|Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1866-1877}}.</ref>

	==Liv og virke==		==Liv og virke==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2018 kl. 06:34
Linje 12:		Linje 12:
	Han var sønn av sokneprest [[Peter Fredrik Bassøe (1804–1889)\|Peter Fredrik Bassøe]] (1804–1889) og hans andre kone [[Thomine Christine Oftedahl (1818–1863)\|Thomine Christine Oftedahl]] (1818–1863). Faren, som tilhørte slekta [[Bassøe]], ble etter Thomine Oftedahls død gift for tredje gang med [[Angeline Therese Bassøe\|Angeline Therese Gerckens]]. Han hadde ingen barn i første ekteskap, ti barn i andre (Hans Christian Bassøes helsøsken) og tre barn i tredje ekteskap (Hans Christian Bassøes halvsøsken). En av hans brødre var amtsingeniør [[Jens Lauritz Arup Bassøe (1853–1946)\|Jens Lauritz Arup Bassøe]] (1853–1946).		Han var sønn av sokneprest [[Peter Fredrik Bassøe (1804–1889)\|Peter Fredrik Bassøe]] (1804–1889) og hans andre kone [[Thomine Christine Oftedahl (1818–1863)\|Thomine Christine Oftedahl]] (1818–1863). Faren, som tilhørte slekta [[Bassøe]], ble etter Thomine Oftedahls død gift for tredje gang med [[Angeline Therese Bassøe\|Angeline Therese Gerckens]]. Han hadde ingen barn i første ekteskap, ti barn i andre (Hans Christian Bassøes helsøsken) og tre barn i tredje ekteskap (Hans Christian Bassøes halvsøsken). En av hans brødre var amtsingeniør [[Jens Lauritz Arup Bassøe (1853–1946)\|Jens Lauritz Arup Bassøe]] (1853–1946).

	Den 3. november 1890 ble han gift i [[Trefoldighetskirken (Oslo)\|Trefoldighetskirken]] i Christiania med [[Elisabeth Haslund (~~f. 1853~~)\|Elisabeth Haslund]]. Hun var datter av skoledirektør [[Fredrik Haslund (1810-1886)\|Fredrik Haslund]] og [[Alvilde Hervora Arntzen (1816–1889)\|Alvilde Hervora Arntzen]]. Paret fikk bare ett barn, [[Bjarne Bassøe (f. 1892)\|Bjarne Bassøe]].		Den 3. november 1890 ble han gift i [[Trefoldighetskirken (Oslo)\|Trefoldighetskirken]] i Christiania med [[Elisabeth Haslund (1853–1923)\|Elisabeth Haslund]] (1853–1923). Hun var datter av skoledirektør [[Fredrik Haslund (1810-1886)\|Fredrik Haslund]] og [[Alvilde Hervora Arntzen (1816–1889)\|Alvilde Hervora Arntzen]]. Paret fikk bare ett barn, [[Bjarne Bassøe (f. 1892)\|Bjarne Bassøe]].

	Hans Kristian Bassø hadde også et forhold som endte med barn før han ble gift. Den 26. mars 1876 ble [[Hansine Amalie Bassø (f. 1876)\|Hansine Amalie Bassø]] døpt i [[Bakklandet kirke]] i [[Trondheim]].<ref>{{digitalarkivet\|pd00000000560887\|Hansine Amalie\|Ministerialbok for Bakklandet (Bakke) prestegjeld 1866-1877}}.</ref> Hun var datter av løytnant Hans Bassøe (og det finnes ingen annen løytnant Bassøe/Bassø på denne tida – i tillegg til at vi vet fra [[folketellinga 1875]] at han bodde i Trondheim da) og [[Emilie Sofie Evjen (f. 1854)\|Emilie Sofie Evjen]]. Hansine Amalie døde som ettåring den 29. oktober 1877, og ble gravlagt under navnet Hansine Amalie Basso, tjenestepike Emilie Evjens uekte barn.<ref>{{digitalarkivet\|pg00000000684807\|Hansine Amalie Basso\|Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1866-1877}}.</ref>		Hans Kristian Bassø hadde også et forhold som endte med barn før han ble gift. Den 26. mars 1876 ble [[Hansine Amalie Bassø (f. 1876)\|Hansine Amalie Bassø]] døpt i [[Bakklandet kirke]] i [[Trondheim]].<ref>{{digitalarkivet\|pd00000000560887\|Hansine Amalie\|Ministerialbok for Bakklandet (Bakke) prestegjeld 1866-1877}}.</ref> Hun var datter av løytnant Hans Bassøe (og det finnes ingen annen løytnant Bassøe/Bassø på denne tida – i tillegg til at vi vet fra [[folketellinga 1875]] at han bodde i Trondheim da) og [[Emilie Sofie Evjen (f. 1854)\|Emilie Sofie Evjen]]. Hansine Amalie døde som ettåring den 29. oktober 1877, og ble gravlagt under navnet Hansine Amalie Basso, tjenestepike Emilie Evjens uekte barn.<ref>{{digitalarkivet\|pg00000000684807\|Hansine Amalie Basso\|Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1866-1877}}.</ref>