Hans Nielsen Hauge - Sideversjonshistorikk

Mreiersrud på 29. jan. 2026 kl. 08:24

2026-01-29T08:24:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2026 kl. 08:24
Linje 65:		Linje 65:
	Han var sønn av gårdbruker [[Niels Mikkelsen Evenrød (1732–1813)\|Niels Mikkelsen Evenrød]] (1732–1813) og [[Maria Olsdatter Hauge (1735–1811)\|Maria Olsdatter Hauge]] (1735–1811). Det var ti unger i flokken, hvorav ni vokste opp. Flere av hans søsken ble involvert i vekkelsen, og særlig viktige var [[Michel Nielsen Hauge]] og [[Karen Nielsdatter Hauge (1777–1850)\|Karen Nielsdatter Hauge]].		Han var sønn av gårdbruker [[Niels Mikkelsen Evenrød (1732–1813)\|Niels Mikkelsen Evenrød]] (1732–1813) og [[Maria Olsdatter Hauge (1735–1811)\|Maria Olsdatter Hauge]] (1735–1811). Det var ti unger i flokken, hvorav ni vokste opp. Flere av hans søsken ble involvert i vekkelsen, og særlig viktige var [[Michel Nielsen Hauge]] og [[Karen Nielsdatter Hauge (1777–1850)\|Karen Nielsdatter Hauge]].

	Hauge giftet seg 27. januar 1815 med [[Andrea Andersdatter Nyhus (1784–1815)\|Andrea Andersdatter Nyhus]] (1784–1815) fra [[Nyhus (Nes på Romerike)\|Nyhus]] i [[Udnes]], [[Nes på Romerike]].<ref>Horgen 2005, side 53.</ref> Hun fødte et guttebarn 12. desember 1815, men døde i barselseng. Gutten ble kalt [[Andreas Hauge\|Andreas]].		Hauge giftet seg 27. januar 1815 med [[Andrea Andersdatter Nyhus (1784–1815)\|Andrea Andersdatter Nyhus]] (1784–1815) fra [[Nyhus (Nes på Romerike)\|Nyhus]] i [[Udnes]], [[Nes på Romerike]].<ref>Horgen 2005, side 53.</ref> Hun fødte et guttebarn 12. desember 1815, men døde i barselseng. Gutten ble kalt [[Andreas Hauge\|Andreas]] (1815–1892).

	Han giftet seg på ny med [[Ingeborg Marie Olsdotter (1791–1872)\|Ingeborg Marie Olsdotter]] (1791–1872). De fikk en sønn og ei datter sammen, men denne sønnen døde bare fire år gammel, noe som gikk hardt inn på Hauge. Datteren døde også kort tid etter sin far.		Han giftet seg på ny med [[Ingeborg Marie Olsdotter (1791–1872)\|Ingeborg Marie Olsdotter]] (1791–1872). De fikk en sønn og ei datter sammen, men denne sønnen døde bare fire år gammel, noe som gikk hardt inn på Hauge. Datteren døde også kort tid etter sin far.

Mreiersrud på 29. jan. 2026 kl. 08:12

2026-01-29T08:12:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2026 kl. 08:12
Linje 65:		Linje 65:
	Han var sønn av gårdbruker [[Niels Mikkelsen Evenrød (1732–1813)\|Niels Mikkelsen Evenrød]] (1732–1813) og [[Maria Olsdatter Hauge (1735–1811)\|Maria Olsdatter Hauge]] (1735–1811). Det var ti unger i flokken, hvorav ni vokste opp. Flere av hans søsken ble involvert i vekkelsen, og særlig viktige var [[Michel Nielsen Hauge]] og [[Karen Nielsdatter Hauge (1777–1850)\|Karen Nielsdatter Hauge]].		Han var sønn av gårdbruker [[Niels Mikkelsen Evenrød (1732–1813)\|Niels Mikkelsen Evenrød]] (1732–1813) og [[Maria Olsdatter Hauge (1735–1811)\|Maria Olsdatter Hauge]] (1735–1811). Det var ti unger i flokken, hvorav ni vokste opp. Flere av hans søsken ble involvert i vekkelsen, og særlig viktige var [[Michel Nielsen Hauge]] og [[Karen Nielsdatter Hauge (1777–1850)\|Karen Nielsdatter Hauge]].

	Hauge giftet seg 27. januar 1815 med [[Andrea Andersdatter Nyhus (1784–1815)\|Andrea Andersdatter Nyhus]] (1784–1815) fra [[Nyhus (Nes på Romerike)\|Nyhus]] i [[Udnes]], [[Nes på Romerike]].<ref>Horgen 2005, side 53.</ref> Hun fødte et guttebarn 12. desember, men døde i barselseng. Gutten ble kalt [[Andreas Hauge\|Andreas]].		Hauge giftet seg 27. januar 1815 med [[Andrea Andersdatter Nyhus (1784–1815)\|Andrea Andersdatter Nyhus]] (1784–1815) fra [[Nyhus (Nes på Romerike)\|Nyhus]] i [[Udnes]], [[Nes på Romerike]].<ref>Horgen 2005, side 53.</ref> Hun fødte et guttebarn 12. desember 1815, men døde i barselseng. Gutten ble kalt [[Andreas Hauge\|Andreas]].

	Han giftet seg på ny med [[Ingeborg Marie Olsdotter (1791–1872)\|Ingeborg Marie Olsdotter]] (1791–1872). De fikk en sønn og ei datter sammen, men denne sønnen døde bare fire år gammel, noe som gikk hardt inn på Hauge. Datteren døde også kort tid etter sin far.		Han giftet seg på ny med [[Ingeborg Marie Olsdotter (1791–1872)\|Ingeborg Marie Olsdotter]] (1791–1872). De fikk en sønn og ei datter sammen, men denne sønnen døde bare fire år gammel, noe som gikk hardt inn på Hauge. Datteren døde også kort tid etter sin far.

Aslak Kittelsen: /* Veg- og gatenavn */ kommune i parentes

2025-10-29T09:12:07Z

Veg- og gatenavn: kommune i parentes

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2025 kl. 09:12
Linje 78:		Linje 78:

	== Veg- og gatenavn ==		== Veg- og gatenavn ==
			Flere veger og gater er oppkalt etter Hauge, se blant annet:
	Flere veger og gater er oppkalt etter Hauge, se blant annet

	~~[[Hans Nielsen Hauges vei ( Vestfossen)]]~~

	*[[Hans Nielsen Hauges gate (Hamar)]]		*[[Hans Nielsen Hauges gate (Hamar)]]
	*[[Hans Nielsen Hauges gate (Oslo)]]		*[[Hans Nielsen Hauges gate (Oslo)]]
			*[[Hans Nielsen Hauges vei (Øvre Eiker)]]
	*[[Hauges gate (Drammen)]]		*[[Hauges gate (Drammen)]]
	*[[Hauges vei (Oslo)]]		*[[Hauges vei (Oslo)]]

Mreiersrud på 28. okt. 2025 kl. 13:53

2025-10-28T13:53:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2025 kl. 13:53
Linje 80:		Linje 80:

	Flere veger og gater er oppkalt etter Hauge, se blant annet		Flere veger og gater er oppkalt etter Hauge, se blant annet

			[[Hans Nielsen Hauges vei ( Vestfossen)]]

	*[[Hans Nielsen Hauges gate (Hamar)]]		*[[Hans Nielsen Hauges gate (Hamar)]]

Siri Iversen: /* Slekt og familie */ lenke

2025-10-16T11:16:35Z

Slekt og familie: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2025 kl. 11:16
Linje 65:		Linje 65:
	Han var sønn av gårdbruker [[Niels Mikkelsen Evenrød (1732–1813)\|Niels Mikkelsen Evenrød]] (1732–1813) og [[Maria Olsdatter Hauge (1735–1811)\|Maria Olsdatter Hauge]] (1735–1811). Det var ti unger i flokken, hvorav ni vokste opp. Flere av hans søsken ble involvert i vekkelsen, og særlig viktige var [[Michel Nielsen Hauge]] og [[Karen Nielsdatter Hauge (1777–1850)\|Karen Nielsdatter Hauge]].		Han var sønn av gårdbruker [[Niels Mikkelsen Evenrød (1732–1813)\|Niels Mikkelsen Evenrød]] (1732–1813) og [[Maria Olsdatter Hauge (1735–1811)\|Maria Olsdatter Hauge]] (1735–1811). Det var ti unger i flokken, hvorav ni vokste opp. Flere av hans søsken ble involvert i vekkelsen, og særlig viktige var [[Michel Nielsen Hauge]] og [[Karen Nielsdatter Hauge (1777–1850)\|Karen Nielsdatter Hauge]].

	Hauge giftet seg 27. januar 1815 med [[~~Andrine Andersdotter~~ Nyhus]] (1784–1815) fra [[Nyhus (Nes på Romerike)\|Nyhus]] i [[Udnes]], [[Nes på Romerike]].<ref>Horgen 2005, side 53.</ref> Hun fødte et guttebarn 12. desember, men døde i barselseng. Gutten ble kalt [[Andreas Hauge\|Andreas]].		Hauge giftet seg 27. januar 1815 med [[Andrea Andersdatter Nyhus (1784–1815)\|Andrea Andersdatter Nyhus]] (1784–1815) fra [[Nyhus (Nes på Romerike)\|Nyhus]] i [[Udnes]], [[Nes på Romerike]].<ref>Horgen 2005, side 53.</ref> Hun fødte et guttebarn 12. desember, men døde i barselseng. Gutten ble kalt [[Andreas Hauge\|Andreas]].

	Han giftet seg på ny med [[Ingeborg Marie Olsdotter (1791–1872)\|Ingeborg Marie Olsdotter]] (1791–1872). De fikk en sønn og ei datter sammen, men denne sønnen døde bare fire år gammel, noe som gikk hardt inn på Hauge. Datteren døde også kort tid etter sin far.		Han giftet seg på ny med [[Ingeborg Marie Olsdotter (1791–1872)\|Ingeborg Marie Olsdotter]] (1791–1872). De fikk en sønn og ei datter sammen, men denne sønnen døde bare fire år gammel, noe som gikk hardt inn på Hauge. Datteren døde også kort tid etter sin far.

Kallrustad: ny bok + melding i Historisk tidsskrift

2025-10-13T07:25:15Z

ny bok + melding i Historisk tidsskrift

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2025 kl. 07:25
Linje 102:		Linje 102:

	== Videre lesing ==		== Videre lesing ==


	*Dørum, Knut og Helje Kringlebotn Sødal (red.): ''Hans Nielsen Hauge. Fra samfunnsfiende til ikon'', Cappelen Damm Akademisk 2017.		*Dørum, Knut og Helje Kringlebotn Sødal (red.): ''Hans Nielsen Hauge. Fra samfunnsfiende til ikon'', Cappelen Damm Akademisk 2017.
	**[https://www.idunn.no/heimen/2018/02/knut_doerum_og_helje_kringlebotn_soedal_red_hans_nielsen_ Melding: Thorvaldsen, Egil L., i ''Heimen'', 2/2018.]		**[https://www.idunn.no/heimen/2018/02/knut_doerum_og_helje_kringlebotn_soedal_red_hans_nielsen_ Melding: Thorvaldsen, Egil L., i ''Heimen'', 2/2018.]
			*Farstad, Eli Morken og Kristian Holen Nymar: ''Nye perspektiv på Hans Nielsen Hauge''. Utg. Cappelen Damm akademisk. 2023. {{nb.no\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000022665}}.
			**[https://www.scup.com/doi/10.18261/ht.104.3.10 Melding: Aschim, Per Kristian: «Nye perspektiv på Hans Nielsen Hauge», i ''Historisk tidsskrift : vol. 104, utg. 3'' (2025).]
	*Gundersen, Trygve Riiser: ''Haugianerne : Enevelde og undergrunn'', Cappelen Damm, 2022.		*Gundersen, Trygve Riiser: ''Haugianerne : Enevelde og undergrunn'', Cappelen Damm, 2022.

Kallrustad: /* Se også: */

2025-10-13T07:19:55Z

Se også:

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2025 kl. 07:19
Linje 107:		Linje 107:
	*Gundersen, Trygve Riiser: ''Haugianerne : Enevelde og undergrunn'', Cappelen Damm, 2022.		*Gundersen, Trygve Riiser: ''Haugianerne : Enevelde og undergrunn'', Cappelen Damm, 2022.

	== Se også: ==		== Se også ==
	* [[Leksikon:Konventikkel]]		* [[Leksikon:Konventikkel]]
	* [[Leksikon:Haugianere]]		* [[Leksikon:Haugianere]]

Mreiersrud på 12. sep. 2025 kl. 12:54

2025-09-12T12:54:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. sep. 2025 kl. 12:54
Linje 48:		Linje 48:

	* ''Trykkeri Kristiansand''. I 1803 fikk Hauge sin venn og tilhenger [[Hans Thorsen Bacherud]] fra [[Helgøya (Ringsaker)\|Helgøya]] til å kjøpe et boktrykkeri i Kristiansand. Da Bacherud døde i 1814 ble trykkeriet drevet videre av hans enke [[Lucine Nesterud]] og hennes nye ektemann [[Ole Pedersen Moe]], som også var en fremtredende haugianer.		* ''Trykkeri Kristiansand''. I 1803 fikk Hauge sin venn og tilhenger [[Hans Thorsen Bacherud]] fra [[Helgøya (Ringsaker)\|Helgøya]] til å kjøpe et boktrykkeri i Kristiansand. Da Bacherud døde i 1814 ble trykkeriet drevet videre av hans enke [[Lucine Nesterud]] og hennes nye ektemann [[Ole Pedersen Moe]], som også var en fremtredende haugianer.
	* ''[[Ekers Papirfabrik\|Papirfabrikk på Eiker]]''. Denne ble planlagt på slutten av året 1800 og igangsatt i 1802, på garden [[Hedenstad]] ved [[Vestfossen]]. Igangsettelsen ble forsinket bl.a. fordi to nøkkelpersoner, derav Hauges bror Michel, satt arrestert. Hauge hadde lært papirproduksjon i Danmark. Han skjøt inn kapital fra inntektene av boksalget, og det ble dannet et kompani av seks venner. En av disse var Hauges bror Michel. Av de fem andre var to fra Eiker, en fra Østfold, en fra [[Gausdal]] og en fra Numedal.		* ''[[Ekers Papirfabrik\|Papirfabrikk på Eiker]]''. Denne ble planlagt på slutten av året 1800 og igangsatt i 1802, på garden [[Hedenstad (Øvre Eiker)\|Hedenstad]] ved [[Vestfossen]]. Igangsettelsen ble forsinket bl.a. fordi to nøkkelpersoner, derav Hauges bror Michel, satt arrestert. Hauge hadde lært papirproduksjon i Danmark. Han skjøt inn kapital fra inntektene av boksalget, og det ble dannet et kompani av seks venner. En av disse var Hauges bror Michel. Av de fem andre var to fra Eiker, en fra Østfold, en fra [[Gausdal]] og en fra Numedal.
	* ''Nordlandshandel''. Hauge tok borgerbrev som «Kiøbmand og Bondehandler» i Bergen 9. juli 1801. Han kjøpte jekt og seilte til [[Sunnfjord]] og kjøpte sild til avhending i Christiania. I de følgende åra drev Hauge med venner forholdsvis stort med nordlandshandel (fisk fra nord mot korn og andre forbruksvarer nordover) med egne fartøyer.		* ''Nordlandshandel''. Hauge tok borgerbrev som «Kiøbmand og Bondehandler» i Bergen 9. juli 1801. Han kjøpte jekt og seilte til [[Sunnfjord]] og kjøpte sild til avhending i Christiania. I de følgende åra drev Hauge med venner forholdsvis stort med nordlandshandel (fisk fra nord mot korn og andre forbruksvarer nordover) med egne fartøyer.
	* ''Fiskeværet [[Gjeslingan \|Gjæslingan]]'' i [[Vikna kommune\|Vikna]]. I 1803 kjøpte Hauge dette for sin venn kjøpmann [[Arnt Solem]] fra [[Klæbu]].		* ''Fiskeværet [[Gjeslingan \|Gjæslingan]]'' i [[Vikna kommune\|Vikna]]. I 1803 kjøpte Hauge dette for sin venn kjøpmann [[Arnt Solem]] fra [[Klæbu]].

Siri Iversen: satt inn bilde

2024-05-14T14:30:38Z

satt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2024 kl. 14:30
Linje 10:		Linje 10:

	== Hauges reiser ==		== Hauges reiser ==
	{{thumb\|Hans Nielsen Hauge statue Uranienborgparken Oslo.jpg\|Statue av Hauge i Uranienborgparken i Oslo, utført av Sigurd Nome, avduket i 1971 til 200-årsjubileet for hans fødsel. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}		{{thumb\|Hans Nielsen Hauge statue Uranienborgparken Oslo.jpg\|Statue av Hauge i Uranienborgparken i Oslo, utført av Sigurd Nome, avduket i 1971 til 200-årsjubileet for hans fødsel. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
			{{thumb\|No-nb digibok 2013050708026 0491 1.jpg\|Hans Nielsen Hauge. Byste utført av Torsten Christensen Fladmoe. Illustrasjon hentet fra "Akershus amt 1814-1914".}}
	Spredningen av Hauges budskap, dannelsen av «vennesamfunn» og oppstart av en mengde nææringsvirksomheter i regi av Hauge og hans medarbeidere, skjedde med eksplosiv fart i det første snaue tiåret fra han for alvor begynte sin forkynnelse i 1796. Det skyldes ikke minst Hauges egen reisevirksomhet. Opplysningene i den følgende kronologiske oversikten er i hovedsak hentet fra [[Halvdan Koht]]s artikkel om Hauge i Norsk biografisk leksikon (1931). Det kan være uoverensstemmelser i detaljer mellom denne og andre framstillinger. Dokumenterte tilføyelser og korrigeringer er ønskelig. Ikke minst oppfordres til å påføre flere navn på steder som Hauge har besøkt.		Spredningen av Hauges budskap, dannelsen av «vennesamfunn» og oppstart av en mengde nææringsvirksomheter i regi av Hauge og hans medarbeidere, skjedde med eksplosiv fart i det første snaue tiåret fra han for alvor begynte sin forkynnelse i 1796. Det skyldes ikke minst Hauges egen reisevirksomhet. Opplysningene i den følgende kronologiske oversikten er i hovedsak hentet fra [[Halvdan Koht]]s artikkel om Hauge i Norsk biografisk leksikon (1931). Det kan være uoverensstemmelser i detaljer mellom denne og andre framstillinger. Dokumenterte tilføyelser og korrigeringer er ønskelig. Ikke minst oppfordres til å påføre flere navn på steder som Hauge har besøkt.

Hans P. Hosar: /* Næringsvirksomhet */ Lenkefiks

2023-12-04T11:59:35Z

Næringsvirksomhet: Lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2023 kl. 11:59
Linje 52:		Linje 52:
	* ''Handelsstedet [[Lovøya]]'' i [[Steigen]] var til salgs da Hauge besøkte stedet i 1803, og han fikk ordnet det så en venn fra [[Snertingdal]], [[Christoffer Brateng]], kjøpte stedet.		* ''Handelsstedet [[Lovøya]]'' i [[Steigen]] var til salgs da Hauge besøkte stedet i 1803, og han fikk ordnet det så en venn fra [[Snertingdal]], [[Christoffer Brateng]], kjøpte stedet.
	* ''Gjestgiveriet [[Survika]]'' i [[Namdalen]] med sag og møllebruk. På reisen i 1803 kjøpte Hauge dette for [[Ottar Carlsen Bacherud]] fra [[Helgøya (Ringsaker)\|Helgøya]] i Hedmark.		* ''Gjestgiveriet [[Survika]]'' i [[Namdalen]] med sag og møllebruk. På reisen i 1803 kjøpte Hauge dette for [[Ottar Carlsen Bacherud]] fra [[Helgøya (Ringsaker)\|Helgøya]] i Hedmark.
	* ''[[~~Vinger~~ koppergruve]]''. På Hauges tilskyndelse gjenopptok i 1804 et lokalt haugiansk vennesamfunn den tidligere nedlagte koppergruva i [[Vingelen]] i nåværende [[Tolga kommune]]. I spissen for dette stod den lokale haugianske lederskikkelsen [[Sara Oust]].		* ''[[Vingelen kopargruve\|Vingelen koppergruve]]''. På Hauges tilskyndelse gjenopptok i 1804 et lokalt haugiansk vennesamfunn den tidligere nedlagte koppergruva i [[Vingelen]] i nåværende [[Tolga kommune]]. I spissen for dette stod den lokale haugianske lederskikkelsen [[Sara Oust]].
	* ''Fennefoss papirmølle.'' Ved sitt besøk i [[Evje (Evje og Hornnes)\|Evje]] ([[Setesdal]]) rundt årsskiftet 1803-1804 kjøpte Hauge garden [[Fennefoss]] på vegne av venner, og satte i gang papirfabrkk der		* ''Fennefoss papirmølle.'' Ved sitt besøk i [[Evje (Evje og Hornnes)\|Evje]] ([[Setesdal]]) rundt årsskiftet 1803-1804 kjøpte Hauge garden [[Fennefoss]] på vegne av venner, og satte i gang papirfabrkk der
	* ''Svanøy''. Hauge kjøpte i 1804 [[Svanøy-godset]] i [[Bru]] i Sunnfjord for vennen [[Ole Torjussen]] fra Hallingdal. Det ble bygget mølle, saltkokeri, skipsbyggeri o.a. der.		* ''Svanøy''. Hauge kjøpte i 1804 [[Svanøy-godset]] i [[Bru]] i Sunnfjord for vennen [[Ole Torjussen]] fra Hallingdal. Det ble bygget mølle, saltkokeri, skipsbyggeri o.a. der.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2026 kl. 08:24
Linje 65:		Linje 65:
	Han var sønn av gårdbruker [[Niels Mikkelsen Evenrød (1732–1813)\|Niels Mikkelsen Evenrød]] (1732–1813) og [[Maria Olsdatter Hauge (1735–1811)\|Maria Olsdatter Hauge]] (1735–1811). Det var ti unger i flokken, hvorav ni vokste opp. Flere av hans søsken ble involvert i vekkelsen, og særlig viktige var [[Michel Nielsen Hauge]] og [[Karen Nielsdatter Hauge (1777–1850)\|Karen Nielsdatter Hauge]].		Han var sønn av gårdbruker [[Niels Mikkelsen Evenrød (1732–1813)\|Niels Mikkelsen Evenrød]] (1732–1813) og [[Maria Olsdatter Hauge (1735–1811)\|Maria Olsdatter Hauge]] (1735–1811). Det var ti unger i flokken, hvorav ni vokste opp. Flere av hans søsken ble involvert i vekkelsen, og særlig viktige var [[Michel Nielsen Hauge]] og [[Karen Nielsdatter Hauge (1777–1850)\|Karen Nielsdatter Hauge]].

	Hauge giftet seg 27. januar 1815 med [[Andrea Andersdatter Nyhus (1784–1815)\|Andrea Andersdatter Nyhus]] (1784–1815) fra [[Nyhus (Nes på Romerike)\|Nyhus]] i [[Udnes]], [[Nes på Romerike]].<ref>Horgen 2005, side 53.</ref> Hun fødte et guttebarn 12. desember 1815, men døde i barselseng. Gutten ble kalt [[Andreas Hauge\|Andreas]].		Hauge giftet seg 27. januar 1815 med [[Andrea Andersdatter Nyhus (1784–1815)\|Andrea Andersdatter Nyhus]] (1784–1815) fra [[Nyhus (Nes på Romerike)\|Nyhus]] i [[Udnes]], [[Nes på Romerike]].<ref>Horgen 2005, side 53.</ref> Hun fødte et guttebarn 12. desember 1815, men døde i barselseng. Gutten ble kalt [[Andreas Hauge\|Andreas]] (1815–1892).

	Han giftet seg på ny med [[Ingeborg Marie Olsdotter (1791–1872)\|Ingeborg Marie Olsdotter]] (1791–1872). De fikk en sønn og ei datter sammen, men denne sønnen døde bare fire år gammel, noe som gikk hardt inn på Hauge. Datteren døde også kort tid etter sin far.		Han giftet seg på ny med [[Ingeborg Marie Olsdotter (1791–1872)\|Ingeborg Marie Olsdotter]] (1791–1872). De fikk en sønn og ei datter sammen, men denne sønnen døde bare fire år gammel, noe som gikk hardt inn på Hauge. Datteren døde også kort tid etter sin far.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2026 kl. 08:12
Linje 65:		Linje 65:
	Han var sønn av gårdbruker [[Niels Mikkelsen Evenrød (1732–1813)\|Niels Mikkelsen Evenrød]] (1732–1813) og [[Maria Olsdatter Hauge (1735–1811)\|Maria Olsdatter Hauge]] (1735–1811). Det var ti unger i flokken, hvorav ni vokste opp. Flere av hans søsken ble involvert i vekkelsen, og særlig viktige var [[Michel Nielsen Hauge]] og [[Karen Nielsdatter Hauge (1777–1850)\|Karen Nielsdatter Hauge]].		Han var sønn av gårdbruker [[Niels Mikkelsen Evenrød (1732–1813)\|Niels Mikkelsen Evenrød]] (1732–1813) og [[Maria Olsdatter Hauge (1735–1811)\|Maria Olsdatter Hauge]] (1735–1811). Det var ti unger i flokken, hvorav ni vokste opp. Flere av hans søsken ble involvert i vekkelsen, og særlig viktige var [[Michel Nielsen Hauge]] og [[Karen Nielsdatter Hauge (1777–1850)\|Karen Nielsdatter Hauge]].

	Hauge giftet seg 27. januar 1815 med [[Andrea Andersdatter Nyhus (1784–1815)\|Andrea Andersdatter Nyhus]] (1784–1815) fra [[Nyhus (Nes på Romerike)\|Nyhus]] i [[Udnes]], [[Nes på Romerike]].<ref>Horgen 2005, side 53.</ref> Hun fødte et guttebarn 12. desember, men døde i barselseng. Gutten ble kalt [[Andreas Hauge\|Andreas]].		Hauge giftet seg 27. januar 1815 med [[Andrea Andersdatter Nyhus (1784–1815)\|Andrea Andersdatter Nyhus]] (1784–1815) fra [[Nyhus (Nes på Romerike)\|Nyhus]] i [[Udnes]], [[Nes på Romerike]].<ref>Horgen 2005, side 53.</ref> Hun fødte et guttebarn 12. desember 1815, men døde i barselseng. Gutten ble kalt [[Andreas Hauge\|Andreas]].

	Han giftet seg på ny med [[Ingeborg Marie Olsdotter (1791–1872)\|Ingeborg Marie Olsdotter]] (1791–1872). De fikk en sønn og ei datter sammen, men denne sønnen døde bare fire år gammel, noe som gikk hardt inn på Hauge. Datteren døde også kort tid etter sin far.		Han giftet seg på ny med [[Ingeborg Marie Olsdotter (1791–1872)\|Ingeborg Marie Olsdotter]] (1791–1872). De fikk en sønn og ei datter sammen, men denne sønnen døde bare fire år gammel, noe som gikk hardt inn på Hauge. Datteren døde også kort tid etter sin far.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2025 kl. 11:16
Linje 65:		Linje 65:
	Han var sønn av gårdbruker [[Niels Mikkelsen Evenrød (1732–1813)\|Niels Mikkelsen Evenrød]] (1732–1813) og [[Maria Olsdatter Hauge (1735–1811)\|Maria Olsdatter Hauge]] (1735–1811). Det var ti unger i flokken, hvorav ni vokste opp. Flere av hans søsken ble involvert i vekkelsen, og særlig viktige var [[Michel Nielsen Hauge]] og [[Karen Nielsdatter Hauge (1777–1850)\|Karen Nielsdatter Hauge]].		Han var sønn av gårdbruker [[Niels Mikkelsen Evenrød (1732–1813)\|Niels Mikkelsen Evenrød]] (1732–1813) og [[Maria Olsdatter Hauge (1735–1811)\|Maria Olsdatter Hauge]] (1735–1811). Det var ti unger i flokken, hvorav ni vokste opp. Flere av hans søsken ble involvert i vekkelsen, og særlig viktige var [[Michel Nielsen Hauge]] og [[Karen Nielsdatter Hauge (1777–1850)\|Karen Nielsdatter Hauge]].

	Hauge giftet seg 27. januar 1815 med [[~~Andrine Andersdotter~~ Nyhus]] (1784–1815) fra [[Nyhus (Nes på Romerike)\|Nyhus]] i [[Udnes]], [[Nes på Romerike]].<ref>Horgen 2005, side 53.</ref> Hun fødte et guttebarn 12. desember, men døde i barselseng. Gutten ble kalt [[Andreas Hauge\|Andreas]].		Hauge giftet seg 27. januar 1815 med [[Andrea Andersdatter Nyhus (1784–1815)\|Andrea Andersdatter Nyhus]] (1784–1815) fra [[Nyhus (Nes på Romerike)\|Nyhus]] i [[Udnes]], [[Nes på Romerike]].<ref>Horgen 2005, side 53.</ref> Hun fødte et guttebarn 12. desember, men døde i barselseng. Gutten ble kalt [[Andreas Hauge\|Andreas]].

	Han giftet seg på ny med [[Ingeborg Marie Olsdotter (1791–1872)\|Ingeborg Marie Olsdotter]] (1791–1872). De fikk en sønn og ei datter sammen, men denne sønnen døde bare fire år gammel, noe som gikk hardt inn på Hauge. Datteren døde også kort tid etter sin far.		Han giftet seg på ny med [[Ingeborg Marie Olsdotter (1791–1872)\|Ingeborg Marie Olsdotter]] (1791–1872). De fikk en sønn og ei datter sammen, men denne sønnen døde bare fire år gammel, noe som gikk hardt inn på Hauge. Datteren døde også kort tid etter sin far.