Hans Solgaard Jacobsen - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: kat.

2025-06-13T08:52:30Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2025 kl. 08:52
Linje 54:		Linje 54:
	[[Kategori:Moss kommune]]		[[Kategori:Moss kommune]]
	[[Kategori:Ordførere]]		[[Kategori:Ordførere]]
			[[Kategori:Personer med utdanning fra USA]]
	[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]		[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]
	[[Kategori:NS-politikere]]		[[Kategori:NS-politikere]]

Cnyborg: malrydding

2025-04-09T13:56:09Z

malrydding

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2025 kl. 13:56
Linje 26:		Linje 26:

	== Under okkupasjonen ==		== Under okkupasjonen ==
	Den [[25. september]] 1940 holdt [[Josef Terboven]] en tale som fikk Jacobsen til å melde seg inn i NS igjen, selv om han fortsatt var misfornøyd med [[Vidkun Quisling]] som fører. Som mange andre i hans miljø, vurderte de situasjonen slik at et samarbeid med okkupantene var i Norges interesser og det eneste alternativet var da gjennom [[Nasjonal samling\|NS]]. Han fortsatte å gi ut det NS-kritiske ''Ragnarok'' og var også knyttet til [[Germanske SS Norge]], som også markerte seg som et nasjonalsosialistisk og pangermansk alternativ til Nasjonal Samling.<ref>~~{{ Kilde bok \| forfatter = [[Øystein~~ Sørensen~~\|Sørensen, Øystein]] \| utgivelsesår =~~ 1989 ~~\| tittel = Hitler eller Quisling?: ideologiske brytninger i Nasjonal samling 1940-1945 \| isbn = 8202119928 \| utgivelsessted = [Oslo] \| forlag = Cappelen \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN~~:~~no-nb_digibok_2012121108054 \| side =~~ 75, 77 og 78}} </ref>		Den [[25. september]] 1940 holdt [[Josef Terboven]] en tale som fikk Jacobsen til å melde seg inn i NS igjen, selv om han fortsatt var misfornøyd med [[Vidkun Quisling]] som fører. Som mange andre i hans miljø, vurderte de situasjonen slik at et samarbeid med okkupantene var i Norges interesser og det eneste alternativet var da gjennom [[Nasjonal samling\|NS]]. Han fortsatte å gi ut det NS-kritiske ''Ragnarok'' og var også knyttet til [[Germanske SS Norge]], som også markerte seg som et nasjonalsosialistisk og pangermansk alternativ til Nasjonal Samling.<ref>Sørensen 1989: 75, 77 og 78.</ref>

	Han ble utnevnt til ordfører i Moss av [[de kommissariske statsrådene]]. Den 1. desember 1941 ble han også [[fylkesmann i Østfold]]. [[Lyder Døscher Bull (1881–1959)\|Lyder Døscher Bull]], som hadde blitt innsatt i embetet 1. april 1940, ble da avsatt som en av de siste av de lovlig utnevnte fylkesmennene. For øvrig var det trolig Bull som hadde foreslått Jacobsen som ordfører i Moss. Utnevnelsen som fylkesmann kom formelt fra [[Reichskommissariat]], trolig etter tilråding fra NS.		Han ble utnevnt til ordfører i Moss av [[de kommissariske statsrådene]]. Den 1. desember 1941 ble han også [[fylkesmann i Østfold]]. [[Lyder Døscher Bull (1881–1959)\|Lyder Døscher Bull]], som hadde blitt innsatt i embetet 1. april 1940, ble da avsatt som en av de siste av de lovlig utnevnte fylkesmennene. For øvrig var det trolig Bull som hadde foreslått Jacobsen som ordfører i Moss. Utnevnelsen som fylkesmann kom formelt fra [[Reichskommissariat]], trolig etter tilråding fra NS.
Linje 46:		Linje 46:
	* [http://forskning.no/historie-andre-verdenskrig-religionshistorie/2008/02/ville-radikalisere-nasjonal-samling Ville radikalisere Nasjonal Samling], forskning.no, 25. november 2005		* [http://forskning.no/historie-andre-verdenskrig-religionshistorie/2008/02/ville-radikalisere-nasjonal-samling Ville radikalisere Nasjonal Samling], forskning.no, 25. november 2005
	* {{folketelling\|pf01036336009327\|Hans S. Jacobsen\|1910\|Moss kjøpstad}}.		* {{folketelling\|pf01036336009327\|Hans S. Jacobsen\|1910\|Moss kjøpstad}}.
			* Sørensen, Øystein. ''Hitler eller Quisling? : ideologiske brytninger i Nasjonal samling 1940-1945''. Utg. Cappelen. Oslo. 1989. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012121108054}}.
	* ''Våler bygdebok. D. 2 : Gårdshistorie for Våler Gnr. 29-60''. Utg. Kommunen. no. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012120706000}}.		* ''Våler bygdebok. D. 2 : Gårdshistorie for Våler Gnr. 29-60''. Utg. Kommunen. no. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012120706000}}.
	* {{hbr1-1\|pf01036336009327\|Hans Solgaard Jacobsen}}.		* {{hbr1-1\|pf01036336009327\|Hans Solgaard Jacobsen}}.

Cnyborg på 9. apr. 2025 kl. 13:55

2025-04-09T13:55:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2025 kl. 13:55
Linje 8:		Linje 8:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	Jacobsen ble født i Flekkefjord, men familien flyttet til [[Moss]] da han var seks år, hvor faren etablerte et skipsmeglerfirma.<ref name=emberland>~~{{Kilde bok\|forfatter=Terje~~ Emberland~~, Bernt Rougthvedt\|tittel=Det ariske idol - forfatteren, eventyreren og nazisten [[Per Imerslund]]\|utgivelsesår=~~2004~~\|forlag=[[Aschehoug]]\|utgivelsessted=Oslo\|isbn=82-03-22964-6\|kapittel=Hans S~~. ~~Jacobsen\|side=208-210}}~~</ref>		Jacobsen ble født i Flekkefjord, men familien flyttet til [[Moss]] da han var seks år, hvor faren etablerte et skipsmeglerfirma.<ref name=emberland>Emberland 2004: 208–210.</ref>

	Jacobsen var utdannet sosialøkonom og var stipendiat ved ''Institut für Weltwissenschaft und Seeverkehr'' ved [[Christian-Albrechts-Universität zu Kiel]] i tiden [[1922]]–[[1925]]. I perioden [[1925]]–[[1927]] var han stipendiat i [[USA]].<ref name=emberland /> Oppholdet i USA innledet han ved å arbeide i [[Ford]]-fabrikken i Detroit, og fikk her oppleve arbeidernes perspektiv. Disse erfaringene gjorde ham til en skarp kritiker av den uhemmede liberalistiske kapitalismen.<ref name=emberland />		Jacobsen var utdannet sosialøkonom og var stipendiat ved ''Institut für Weltwissenschaft und Seeverkehr'' ved [[Christian-Albrechts-Universität zu Kiel]] i tiden [[1922]]–[[1925]]. I perioden [[1925]]–[[1927]] var han stipendiat i [[USA]].<ref name=emberland /> Oppholdet i USA innledet han ved å arbeide i [[Ford]]-fabrikken i Detroit, og fikk her oppleve arbeidernes perspektiv. Disse erfaringene gjorde ham til en skarp kritiker av den uhemmede liberalistiske kapitalismen.<ref name=emberland />
Linje 17:		Linje 17:
	{{thumb\|Ragnarok mai 1935.jpg\|Forsiden av ''[[Ragnarok]]''s utgave i mai 1935}}		{{thumb\|Ragnarok mai 1935.jpg\|Forsiden av ''[[Ragnarok]]''s utgave i mai 1935}}
	{{Utdypende artikkel\|Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon\|Ragnarok}}		{{Utdypende artikkel\|Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon\|Ragnarok}}
	Han ble tidlig tilhenger av [[nasjonalsosialisme]]n. I [[1933]] meldte han seg inn i Nasjonal Samling. Han var fra starten av noe nølende i forhold til partiet, og allerede i [[1934]] meldte han seg ut igjen. Årsaken til dette var at han ønsket at partiet skulle ha en klarere nasjonalsosialistisk politikk. Samme år grunnla han det venstreorienterte nasjonalsosialistiske tidsskriftet ''[[Ragnarok]]''.<ref name=emberland2>~~{{Kilde bok\|forfatter=Terje~~ Emberland~~, Bernt Rougthvedt\|tittel=Det ariske idol - forfatteren, eventyreren og nazisten [[Per Imerslund]]\|utgivelsesår=~~2004~~\|forlag=[[Aschehoug]]\|utgivelsessted=Oslo\|isbn=82-03-22964-6\|kapittel=Ragnarok\|side=210-212}}~~</ref> I tiden fram til krigen arbeidet han som skipsmegler og journalist.		Han ble tidlig tilhenger av [[nasjonalsosialisme]]n. I [[1933]] meldte han seg inn i Nasjonal Samling. Han var fra starten av noe nølende i forhold til partiet, og allerede i [[1934]] meldte han seg ut igjen. Årsaken til dette var at han ønsket at partiet skulle ha en klarere nasjonalsosialistisk politikk. Samme år grunnla han det venstreorienterte nasjonalsosialistiske tidsskriftet ''[[Ragnarok]]''.<ref name=emberland2>Emberland 2004: 210–212.</ref> I tiden fram til krigen arbeidet han som skipsmegler og journalist.

	<onlyinclude>Jacobsen var som tilhenger av [[pangermanisme]]n særlig opptatt av den [[Nasjonalsosialisme\|nasjonalsosialistiske]] rasetenkningen og tilknytningen mellom de nordiske og tyske folkene. Han tilhørte NS' hedenske venstrefløy, og gikk sterkt imot at partiet innførte ''[[solkors]]et'' som partisymbol. For ham var symbolet for kristent, og Jacobsen skrev i tidsskriftet ''[[Ragnarok]]'' nr. 3 i 1937 at det var unordisk.</onlyinclude><ref>~~{{Kilde bok \| forfatter= Oddvar K.~~ Høidal ~~\| utgivelsesår= 1988 \| tittel= 'Quisling~~: ~~En studie i landssvik' \| utgave= Revidert utgave 2002 \| utgivelsessted= Oslo \| forlag= Orion \| side=~~ 61 ~~\| isbn= 82-458-0528-9 \| kommentar= ''~~[Hans S. Jacobsen] mente kristendommen hadde brakt noe «uekte og unaturlig inn i vårt folks liv». Av den grunn kritiserte han valget av Olavskorset som partiemblem og hevdet at partisymbolet var unordisk.''}}</ref><ref>~~{{Kilde bok \| forfatter=~~ Terje ~~Emberland \| utgivelsesår= 2003 \| tittel=~~ 'Religion og rase' ~~\| utgivelsessted=~~ Oslo \| ~~forlag= Humanist Forlag AS \| isbn= 82-90425~~-~~53-8~~}}</ref>		<onlyinclude>Jacobsen var som tilhenger av [[pangermanisme]]n særlig opptatt av den [[Nasjonalsosialisme\|nasjonalsosialistiske]] rasetenkningen og tilknytningen mellom de nordiske og tyske folkene. Han tilhørte NS' hedenske venstrefløy, og gikk sterkt imot at partiet innførte ''[[solkors]]et'' som partisymbol. For ham var symbolet for kristent, og Jacobsen skrev i tidsskriftet ''[[Ragnarok]]'' nr. 3 i 1937 at det var unordisk.</onlyinclude><ref>Høidal 2002: 61. [Hans S. Jacobsen] mente kristendommen hadde brakt noe «uekte og unaturlig inn i vårt folks liv». Av den grunn kritiserte han valget av Olavskorset som partiemblem og hevdet at partisymbolet var unordisk.}}</ref><ref>Emberland, Terje. ''Religion og rase''. Utg. Humanist forl.. Oslo. 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009021200109}}.</ref>

	Han framsto tidlig som en forgrunnskikkelse i det venstreorienterte [[Vidkun Quisling\|Quislingskritiske]] nasjonalsosialistiske miljøet,<ref name=emberland /><ref name=kk /> hvor man la vekt på det siste leddet i nasjonal''sosialisme'', med fellesskapløsninger, offentlig planøkonomi, høyt skattetrykk for høye inntekter, offentlig eide institusjoner og sosiale systemer.<ref name=emberland /> Dette var nødvendig for å få samfunnet ut av den sosiale nøden den private kapitalens grådighet og ryggesløse politikere hadde fått samfunnet inn i. Dette miljøet var ikke internasjonalt orientert, løsningene måtte finnes på det nasjonale plan, men Jacobsen var som så mange i dette miljøet også sterkt preget av pangermansk og ''Völkisch''-tenkning,<ref name=urke>Andreas Urke: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23351/FASCISME5.pdf?sequence=1 Nasjonalsosialistisk kritikk av Nasjonal Samling 1933 - 1940] oppgave ved Universitetet i Oslo, vår 2011, veileder Øystein Sørensen</ref> som forente etnisk tysknasjonal- antisemittisk og rasistisk tenkning.		Han framsto tidlig som en forgrunnskikkelse i det venstreorienterte [[Vidkun Quisling\|Quislingskritiske]] nasjonalsosialistiske miljøet,<ref name=emberland /><ref name=kk /> hvor man la vekt på det siste leddet i nasjonal''sosialisme'', med fellesskapløsninger, offentlig planøkonomi, høyt skattetrykk for høye inntekter, offentlig eide institusjoner og sosiale systemer.<ref name=emberland /> Dette var nødvendig for å få samfunnet ut av den sosiale nøden den private kapitalens grådighet og ryggesløse politikere hadde fått samfunnet inn i. Dette miljøet var ikke internasjonalt orientert, løsningene måtte finnes på det nasjonale plan, men Jacobsen var som så mange i dette miljøet også sterkt preget av pangermansk og ''Völkisch''-tenkning,<ref name=urke>Andreas Urke: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23351/FASCISME5.pdf?sequence=1 Nasjonalsosialistisk kritikk av Nasjonal Samling 1933 - 1940] oppgave ved Universitetet i Oslo, vår 2011, veileder Øystein Sørensen</ref> som forente etnisk tysknasjonal- antisemittisk og rasistisk tenkning.
Linje 40:		Linje 40:
	==Litteratur==		==Litteratur==
	* [http://m.det20aarhundre.blogg.no/1449259367_den_opposisjonelle_na.html Den opposisjonelle nazisten], Historieformidling nr. 1, Universitetet i Oslo, 2014		* [http://m.det20aarhundre.blogg.no/1449259367_den_opposisjonelle_na.html Den opposisjonelle nazisten], Historieformidling nr. 1, Universitetet i Oslo, 2014
			* Emberland, Terje: ''Det ariske idol : forfatteren, eventyreren og nazisten Per Imerslund''. Utg. Aschehoug. Oslo. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011060308060}}.
			* Høidal, Oddvar. ''Quisling : en studie i landssvik''. Utg. Orion. Oslo. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011052606080}}.
	* ''[[Norsk krigsleksikon\|Norsk krigsleksikon 1940–45]]''. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010113005006}}		* ''[[Norsk krigsleksikon\|Norsk krigsleksikon 1940–45]]''. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010113005006}}
	* Rønningen, Trond: ''I kongens tjeneste : Fylkesmannen i Østfold gjennom 350 år''. Utg. Kom forlag. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013091838145}}.		* Rønningen, Trond: ''I kongens tjeneste : Fylkesmannen i Østfold gjennom 350 år''. Utg. Kom forlag. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013091838145}}.

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Norsk krigsleksikon

2024-10-18T07:44:14Z

Robot: Erstatter mal: Norsk krigsleksikon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 07:44
Linje 40:		Linje 40:
	==Litteratur==		==Litteratur==
	* [http://m.det20aarhundre.blogg.no/1449259367_den_opposisjonelle_na.html Den opposisjonelle nazisten], Historieformidling nr. 1, Universitetet i Oslo, 2014		* [http://m.det20aarhundre.blogg.no/1449259367_den_opposisjonelle_na.html Den opposisjonelle nazisten], Historieformidling nr. 1, Universitetet i Oslo, 2014
	* {{Norsk krigsleksikon\|~~http://www~~.~~norgeslexi~~.~~com/krigslex/j/j1~~.~~html#jacobsen~~-~~hans\|Jacobsen, Hans S.~~}}		* ''[[Norsk krigsleksikon\|Norsk krigsleksikon 1940–45]]''. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010113005006}}
	* Rønningen, Trond: ''I kongens tjeneste : Fylkesmannen i Østfold gjennom 350 år''. Utg. Kom forlag. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013091838145}}.		* Rønningen, Trond: ''I kongens tjeneste : Fylkesmannen i Østfold gjennom 350 år''. Utg. Kom forlag. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013091838145}}.
	* [http://forskning.no/historie-andre-verdenskrig-religionshistorie/2008/02/ville-radikalisere-nasjonal-samling Ville radikalisere Nasjonal Samling], forskning.no, 25. november 2005		* [http://forskning.no/historie-andre-verdenskrig-religionshistorie/2008/02/ville-radikalisere-nasjonal-samling Ville radikalisere Nasjonal Samling], forskning.no, 25. november 2005

Cnyborg på 7. jun. 2024 kl. 12:27

2024-06-07T12:27:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jun. 2024 kl. 12:27
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Hans Solgaard Jacobsen.jpg\|Hans Solgaard Jacobsen\|[[Østfold fylkes billedarkiv]]\|1940-1945}}		<onlyinclude>{{thumb\|Hans Solgaard Jacobsen.jpg\|Hans Solgaard Jacobsen\|[[Østfold fylkes billedarkiv]]\|1940-1945}}
	'''[[Hans Solgaard Jacobsen]]''' (født [[10. februar]] [[1901]] i [[Flekkefjord]], død [[1980]] i [[Moss]]) var ordfører for [[Nasjonal Samling]] i [[Moss kommune]] fra [[1940]] til [[1945]], og [[fylkesmann]] i [[Østfold]] fra [[1941]] til 1945. </onlyinclude>		'''[[Hans Solgaard Jacobsen]]''' (født [[10. februar]] [[1901]] i [[Flekkefjord]], død [[1980]] i [[Moss]]) var ordfører for [[Nasjonal Samling]] i [[Moss kommune]] fra [[1940]] til [[1945]], og [[fylkesmann]] i [[Østfold]] fra [[1941]] til 1945. </onlyinclude>

			== Slekt og familie ==
			Han var sønn av skipsmegler [[Jens Jacobsen (f. 1870)\|Jens Jacobsen]] og husmor [[Ottilie Jacobsen (f. 1872)\|Ottilie Jacobsen]] f. Selvåg.

			I 1934 ble han gift i [[Moss]] med [[Thora Marie Schøyen (1911–1995)\|Thora Marie Schøyen]] (1911–1995), datter av forfatteren [[Carl Schøyen (1877–1951)\|Carl Schøyen]] og husmor [[Martha Fredrikke Schøyen (1877–1965)\|Martha Fredrikke Schøyen]]. Ekteskapet ble oppløst.

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
Linje 39:		Linje 44:
	* [http://forskning.no/historie-andre-verdenskrig-religionshistorie/2008/02/ville-radikalisere-nasjonal-samling Ville radikalisere Nasjonal Samling], forskning.no, 25. november 2005		* [http://forskning.no/historie-andre-verdenskrig-religionshistorie/2008/02/ville-radikalisere-nasjonal-samling Ville radikalisere Nasjonal Samling], forskning.no, 25. november 2005
	* {{folketelling\|pf01036336009327\|Hans S. Jacobsen\|1910\|Moss kjøpstad}}.		* {{folketelling\|pf01036336009327\|Hans S. Jacobsen\|1910\|Moss kjøpstad}}.
			* ''Våler bygdebok. D. 2 : Gårdshistorie for Våler Gnr. 29-60''. Utg. Kommunen. no. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012120706000}}.
	~~==Eksterne lenker==~~

	* {{hbr1-1\|pf01036336009327\|Hans Solgaard Jacobsen}}.		* {{hbr1-1\|pf01036336009327\|Hans Solgaard Jacobsen}}.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: NK-artikkel

2024-03-08T08:49:29Z

Robot: Endrer mal: NK-artikkel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 08:49
Linje 35:		Linje 35:
	==Litteratur==		==Litteratur==
	* [http://m.det20aarhundre.blogg.no/1449259367_den_opposisjonelle_na.html Den opposisjonelle nazisten], Historieformidling nr. 1, Universitetet i Oslo, 2014		* [http://m.det20aarhundre.blogg.no/1449259367_den_opposisjonelle_na.html Den opposisjonelle nazisten], Historieformidling nr. 1, Universitetet i Oslo, 2014
	* {{~~NK-artikkel~~\|http://www.norgeslexi.com/krigslex/j/j1.html#jacobsen-hans\|Jacobsen, Hans S.}}		* {{Norsk krigsleksikon\|http://www.norgeslexi.com/krigslex/j/j1.html#jacobsen-hans\|Jacobsen, Hans S.}}
	* Rønningen, Trond: ''I kongens tjeneste : Fylkesmannen i Østfold gjennom 350 år''. Utg. Kom forlag. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013091838145}}.		* Rønningen, Trond: ''I kongens tjeneste : Fylkesmannen i Østfold gjennom 350 år''. Utg. Kom forlag. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013091838145}}.
	* [http://forskning.no/historie-andre-verdenskrig-religionshistorie/2008/02/ville-radikalisere-nasjonal-samling Ville radikalisere Nasjonal Samling], forskning.no, 25. november 2005		* [http://forskning.no/historie-andre-verdenskrig-religionshistorie/2008/02/ville-radikalisere-nasjonal-samling Ville radikalisere Nasjonal Samling], forskning.no, 25. november 2005

Cnyborg: Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

2023-11-30T10:07:24Z

Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 10:07
Linje 36:		Linje 36:
	* [http://m.det20aarhundre.blogg.no/1449259367_den_opposisjonelle_na.html Den opposisjonelle nazisten], Historieformidling nr. 1, Universitetet i Oslo, 2014		* [http://m.det20aarhundre.blogg.no/1449259367_den_opposisjonelle_na.html Den opposisjonelle nazisten], Historieformidling nr. 1, Universitetet i Oslo, 2014
	* {{NK-artikkel\|http://www.norgeslexi.com/krigslex/j/j1.html#jacobsen-hans\|Jacobsen, Hans S.}}		* {{NK-artikkel\|http://www.norgeslexi.com/krigslex/j/j1.html#jacobsen-hans\|Jacobsen, Hans S.}}
	* Rønningen, Trond: ''I kongens tjeneste : Fylkesmannen i Østfold gjennom 350 år''. Utg. Kom forlag. 2012. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2013091838145}}.		* Rønningen, Trond: ''I kongens tjeneste : Fylkesmannen i Østfold gjennom 350 år''. Utg. Kom forlag. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013091838145}}.
	* [http://forskning.no/historie-andre-verdenskrig-religionshistorie/2008/02/ville-radikalisere-nasjonal-samling Ville radikalisere Nasjonal Samling], forskning.no, 25. november 2005		* [http://forskning.no/historie-andre-verdenskrig-religionshistorie/2008/02/ville-radikalisere-nasjonal-samling Ville radikalisere Nasjonal Samling], forskning.no, 25. november 2005
	* {{folketelling\|pf01036336009327\|Hans S. Jacobsen\|1910\|Moss kjøpstad}}.		* {{folketelling\|pf01036336009327\|Hans S. Jacobsen\|1910\|Moss kjøpstad}}.

PaulVIF: /* Etter krigen */

2020-12-09T07:45:57Z

Etter krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2020 kl. 07:45
Linje 28:		Linje 28:

	== Etter krigen ==		== Etter krigen ==
	Under [[rettsoppgjøret]] ble Jacobsen i [[1948]] dømt til åtte års tvangsarbeid av [[Eidsivating lagmannsrett]]. Han tok etter endt soning til tider opp igjen sin forlagsvirksomhet, blant annet med en norsk oversettelse og utgivelse av Ralph Hewins ''Quisling – Prophet without Honour'' i [[1966]]. Denne utgivelsen bar preg av å være en omkamp av rettsoppgjøret etter krigen, og resulterte i en injuriesak da stortingsrepresentanten [[Sverre Løberg]] beskyldte Jacobsen for å være en historieforfalsker. Løberg ble frikjent, til slutt i [[Høyesterett]], men den stimulerte også til debatt og et bredere perspektiv på okkupasjonshistorien. Han klaget i 1970 saken inn for Europarådet.<ref>[http://www.sno.no/applications/DocumentLibraryManager/upload/FL/1970_20/1970_20_7.pdf Folk og Land, 24. oktober 1970]</ref>		Under [[rettsoppgjøret]] ble Jacobsen i [[1948]] dømt til åtte års [[tvangsarbeid]] av [[Eidsivating lagmannsrett]]. Han tok etter endt soning til tider opp igjen sin forlagsvirksomhet, blant annet med en norsk oversettelse og utgivelse av Ralph Hewins ''Quisling – Prophet without Honour'' i [[1966]]. Denne utgivelsen bar preg av å være en omkamp av rettsoppgjøret etter krigen, og resulterte i en injuriesak da stortingsrepresentanten [[Sverre Løberg]] beskyldte Jacobsen for å være en historieforfalsker. Løberg ble frikjent, til slutt i [[Høyesterett]], men den stimulerte også til debatt og et bredere perspektiv på okkupasjonshistorien. Han klaget i 1970 saken inn for Europarådet.<ref>[http://www.sno.no/applications/DocumentLibraryManager/upload/FL/1970_20/1970_20_7.pdf Folk og Land, 24. oktober 1970]</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==

Kallrustad: Utdrag og F-merking

2020-11-02T14:59:50Z

Utdrag og F-merking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2020 kl. 14:59
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Hans Solgaard Jacobsen.jpg\|Hans Solgaard Jacobsen\|[[Østfold fylkes billedarkiv]]\|1940-1945}}		<onlyinclude>{{thumb\|Hans Solgaard Jacobsen.jpg\|Hans Solgaard Jacobsen\|[[Østfold fylkes billedarkiv]]\|1940-1945}}
	'''[[Hans Solgaard Jacobsen]]''' (født [[10. februar]] [[1901]] i [[Flekkefjord]], død [[1980]] i [[Moss]]) var ordfører for [[Nasjonal Samling]] i [[Moss kommune]] fra [[1940]] til [[1945]], og [[fylkesmann]] i [[Østfold]] fra [[1941]] til 1945.		'''[[Hans Solgaard Jacobsen]]''' (født [[10. februar]] [[1901]] i [[Flekkefjord]], død [[1980]] i [[Moss]]) var ordfører for [[Nasjonal Samling]] i [[Moss kommune]] fra [[1940]] til [[1945]], og [[fylkesmann]] i [[Østfold]] fra [[1941]] til 1945. </onlyinclude>

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
Linje 14:		Linje 14:
	Han ble tidlig tilhenger av [[nasjonalsosialisme]]n. I [[1933]] meldte han seg inn i Nasjonal Samling. Han var fra starten av noe nølende i forhold til partiet, og allerede i [[1934]] meldte han seg ut igjen. Årsaken til dette var at han ønsket at partiet skulle ha en klarere nasjonalsosialistisk politikk. Samme år grunnla han det venstreorienterte nasjonalsosialistiske tidsskriftet ''[[Ragnarok]]''.<ref name=emberland2>{{Kilde bok\|forfatter=Terje Emberland, Bernt Rougthvedt\|tittel=Det ariske idol - forfatteren, eventyreren og nazisten [[Per Imerslund]]\|utgivelsesår=2004\|forlag=[[Aschehoug]]\|utgivelsessted=Oslo\|isbn=82-03-22964-6\|kapittel=Ragnarok\|side=210-212}}</ref> I tiden fram til krigen arbeidet han som skipsmegler og journalist.		Han ble tidlig tilhenger av [[nasjonalsosialisme]]n. I [[1933]] meldte han seg inn i Nasjonal Samling. Han var fra starten av noe nølende i forhold til partiet, og allerede i [[1934]] meldte han seg ut igjen. Årsaken til dette var at han ønsket at partiet skulle ha en klarere nasjonalsosialistisk politikk. Samme år grunnla han det venstreorienterte nasjonalsosialistiske tidsskriftet ''[[Ragnarok]]''.<ref name=emberland2>{{Kilde bok\|forfatter=Terje Emberland, Bernt Rougthvedt\|tittel=Det ariske idol - forfatteren, eventyreren og nazisten [[Per Imerslund]]\|utgivelsesår=2004\|forlag=[[Aschehoug]]\|utgivelsessted=Oslo\|isbn=82-03-22964-6\|kapittel=Ragnarok\|side=210-212}}</ref> I tiden fram til krigen arbeidet han som skipsmegler og journalist.

	Jacobsen var som tilhenger av [[pangermanisme]]n særlig opptatt av den [[Nasjonalsosialisme\|nasjonalsosialistiske]] rasetenkningen og tilknytningen mellom de nordiske og tyske folkene. Han tilhørte NS' hedenske venstrefløy, og gikk sterkt imot at partiet innførte ''[[solkors]]et'' som partisymbol. For ham var symbolet for kristent, og Jacobsen skrev i tidsskriftet ''[[Ragnarok]]'' nr. 3 i 1937 at det var unordisk.<ref>{{Kilde bok \| forfatter= Oddvar K. Høidal \| utgivelsesår= 1988 \| tittel= 'Quisling: En studie i landssvik' \| utgave= Revidert utgave 2002 \| utgivelsessted= Oslo \| forlag= Orion \| side= 61 \| isbn= 82-458-0528-9 \| kommentar= ''[Hans S. Jacobsen] mente kristendommen hadde brakt noe «uekte og unaturlig inn i vårt folks liv». Av den grunn kritiserte han valget av Olavskorset som partiemblem og hevdet at partisymbolet var unordisk.''}}</ref><ref>{{Kilde bok \| forfatter= Terje Emberland \| utgivelsesår= 2003 \| tittel= 'Religion og rase' \| utgivelsessted= Oslo \| forlag= Humanist Forlag AS \| isbn= 82-90425-53-8}}</ref>		<onlyinclude>Jacobsen var som tilhenger av [[pangermanisme]]n særlig opptatt av den [[Nasjonalsosialisme\|nasjonalsosialistiske]] rasetenkningen og tilknytningen mellom de nordiske og tyske folkene. Han tilhørte NS' hedenske venstrefløy, og gikk sterkt imot at partiet innførte ''[[solkors]]et'' som partisymbol. For ham var symbolet for kristent, og Jacobsen skrev i tidsskriftet ''[[Ragnarok]]'' nr. 3 i 1937 at det var unordisk.</onlyinclude><ref>{{Kilde bok \| forfatter= Oddvar K. Høidal \| utgivelsesår= 1988 \| tittel= 'Quisling: En studie i landssvik' \| utgave= Revidert utgave 2002 \| utgivelsessted= Oslo \| forlag= Orion \| side= 61 \| isbn= 82-458-0528-9 \| kommentar= ''[Hans S. Jacobsen] mente kristendommen hadde brakt noe «uekte og unaturlig inn i vårt folks liv». Av den grunn kritiserte han valget av Olavskorset som partiemblem og hevdet at partisymbolet var unordisk.''}}</ref><ref>{{Kilde bok \| forfatter= Terje Emberland \| utgivelsesår= 2003 \| tittel= 'Religion og rase' \| utgivelsessted= Oslo \| forlag= Humanist Forlag AS \| isbn= 82-90425-53-8}}</ref>

	Han framsto tidlig som en forgrunnskikkelse i det venstreorienterte [[Vidkun Quisling\|Quislingskritiske]] nasjonalsosialistiske miljøet,<ref name=emberland /><ref name=kk /> hvor man la vekt på det siste leddet i nasjonal''sosialisme'', med fellesskapløsninger, offentlig planøkonomi, høyt skattetrykk for høye inntekter, offentlig eide institusjoner og sosiale systemer.<ref name=emberland /> Dette var nødvendig for å få samfunnet ut av den sosiale nøden den private kapitalens grådighet og ryggesløse politikere hadde fått samfunnet inn i. Dette miljøet var ikke internasjonalt orientert, løsningene måtte finnes på det nasjonale plan, men Jacobsen var som så mange i dette miljøet også sterkt preget av pangermansk og ''Völkisch''-tenkning,<ref name=urke>Andreas Urke: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23351/FASCISME5.pdf?sequence=1 Nasjonalsosialistisk kritikk av Nasjonal Samling 1933 - 1940] oppgave ved Universitetet i Oslo, vår 2011, veileder Øystein Sørensen</ref> som forente etnisk tysknasjonal- antisemittisk og rasistisk tenkning.		Han framsto tidlig som en forgrunnskikkelse i det venstreorienterte [[Vidkun Quisling\|Quislingskritiske]] nasjonalsosialistiske miljøet,<ref name=emberland /><ref name=kk /> hvor man la vekt på det siste leddet i nasjonal''sosialisme'', med fellesskapløsninger, offentlig planøkonomi, høyt skattetrykk for høye inntekter, offentlig eide institusjoner og sosiale systemer.<ref name=emberland /> Dette var nødvendig for å få samfunnet ut av den sosiale nøden den private kapitalens grådighet og ryggesløse politikere hadde fått samfunnet inn i. Dette miljøet var ikke internasjonalt orientert, løsningene måtte finnes på det nasjonale plan, men Jacobsen var som så mange i dette miljøet også sterkt preget av pangermansk og ''Völkisch''-tenkning,<ref name=urke>Andreas Urke: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23351/FASCISME5.pdf?sequence=1 Nasjonalsosialistisk kritikk av Nasjonal Samling 1933 - 1940] oppgave ved Universitetet i Oslo, vår 2011, veileder Øystein Sørensen</ref> som forente etnisk tysknasjonal- antisemittisk og rasistisk tenkning.
Linje 53:		Linje 53:
	[[Kategori:Fødsler i 1901]]		[[Kategori:Fødsler i 1901]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1980]]		[[Kategori:Dødsfall i 1980]]
	~~[[Kategori:F-merkingsforslag]]~~		{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: /* Eksterne lenker */

2019-08-12T11:26:58Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2019 kl. 11:26
Linje 53:		Linje 53:
	[[Kategori:Fødsler i 1901]]		[[Kategori:Fødsler i 1901]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1980]]		[[Kategori:Dødsfall i 1980]]
			[[Kategori:F-merkingsforslag]]
	{{bm}}		{{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2025 kl. 13:56
Linje 26:		Linje 26:

	== Under okkupasjonen ==		== Under okkupasjonen ==
	Den [[25. september]] 1940 holdt [[Josef Terboven]] en tale som fikk Jacobsen til å melde seg inn i NS igjen, selv om han fortsatt var misfornøyd med [[Vidkun Quisling]] som fører. Som mange andre i hans miljø, vurderte de situasjonen slik at et samarbeid med okkupantene var i Norges interesser og det eneste alternativet var da gjennom [[Nasjonal samling\|NS]]. Han fortsatte å gi ut det NS-kritiske ''Ragnarok'' og var også knyttet til [[Germanske SS Norge]], som også markerte seg som et nasjonalsosialistisk og pangermansk alternativ til Nasjonal Samling.<ref>~~{{ Kilde bok \| forfatter = [[Øystein~~ Sørensen~~\|Sørensen, Øystein]] \| utgivelsesår =~~ 1989 ~~\| tittel = Hitler eller Quisling?: ideologiske brytninger i Nasjonal samling 1940-1945 \| isbn = 8202119928 \| utgivelsessted = [Oslo] \| forlag = Cappelen \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN~~:~~no-nb_digibok_2012121108054 \| side =~~ 75, 77 og 78}} </ref>		Den [[25. september]] 1940 holdt [[Josef Terboven]] en tale som fikk Jacobsen til å melde seg inn i NS igjen, selv om han fortsatt var misfornøyd med [[Vidkun Quisling]] som fører. Som mange andre i hans miljø, vurderte de situasjonen slik at et samarbeid med okkupantene var i Norges interesser og det eneste alternativet var da gjennom [[Nasjonal samling\|NS]]. Han fortsatte å gi ut det NS-kritiske ''Ragnarok'' og var også knyttet til [[Germanske SS Norge]], som også markerte seg som et nasjonalsosialistisk og pangermansk alternativ til Nasjonal Samling.<ref>Sørensen 1989: 75, 77 og 78.</ref>

	Han ble utnevnt til ordfører i Moss av [[de kommissariske statsrådene]]. Den 1. desember 1941 ble han også [[fylkesmann i Østfold]]. [[Lyder Døscher Bull (1881–1959)\|Lyder Døscher Bull]], som hadde blitt innsatt i embetet 1. april 1940, ble da avsatt som en av de siste av de lovlig utnevnte fylkesmennene. For øvrig var det trolig Bull som hadde foreslått Jacobsen som ordfører i Moss. Utnevnelsen som fylkesmann kom formelt fra [[Reichskommissariat]], trolig etter tilråding fra NS.		Han ble utnevnt til ordfører i Moss av [[de kommissariske statsrådene]]. Den 1. desember 1941 ble han også [[fylkesmann i Østfold]]. [[Lyder Døscher Bull (1881–1959)\|Lyder Døscher Bull]], som hadde blitt innsatt i embetet 1. april 1940, ble da avsatt som en av de siste av de lovlig utnevnte fylkesmennene. For øvrig var det trolig Bull som hadde foreslått Jacobsen som ordfører i Moss. Utnevnelsen som fylkesmann kom formelt fra [[Reichskommissariat]], trolig etter tilråding fra NS.
Linje 46:		Linje 46:
	* [http://forskning.no/historie-andre-verdenskrig-religionshistorie/2008/02/ville-radikalisere-nasjonal-samling Ville radikalisere Nasjonal Samling], forskning.no, 25. november 2005		* [http://forskning.no/historie-andre-verdenskrig-religionshistorie/2008/02/ville-radikalisere-nasjonal-samling Ville radikalisere Nasjonal Samling], forskning.no, 25. november 2005
	* {{folketelling\|pf01036336009327\|Hans S. Jacobsen\|1910\|Moss kjøpstad}}.		* {{folketelling\|pf01036336009327\|Hans S. Jacobsen\|1910\|Moss kjøpstad}}.
			* Sørensen, Øystein. ''Hitler eller Quisling? : ideologiske brytninger i Nasjonal samling 1940-1945''. Utg. Cappelen. Oslo. 1989. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012121108054}}.
	* ''Våler bygdebok. D. 2 : Gårdshistorie for Våler Gnr. 29-60''. Utg. Kommunen. no. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012120706000}}.		* ''Våler bygdebok. D. 2 : Gårdshistorie for Våler Gnr. 29-60''. Utg. Kommunen. no. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012120706000}}.
	* {{hbr1-1\|pf01036336009327\|Hans Solgaard Jacobsen}}.		* {{hbr1-1\|pf01036336009327\|Hans Solgaard Jacobsen}}.