Hans Sverdrup (1697–1759) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 20. jan. 2025 kl. 13:23

2025-01-20T13:23:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2025 kl. 13:23
Linje 23:		Linje 23:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

			* {{Hbr1-1\|pd00000010661399\|Hans Sverdrup}}.
	* Finne-Grønn, S.H. (Stian Herlofsen). ''Slegten Sverdrup : kortfattede genealogiske-personalhistoriske oplysninger med prospekter og portrætter''. Utg. Det Mallingske Bogtrykkeri. Christiania. 1923. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011092108061}}.		* Finne-Grønn, S.H. (Stian Herlofsen). ''Slegten Sverdrup : kortfattede genealogiske-personalhistoriske oplysninger med prospekter og portrætter''. Utg. Det Mallingske Bogtrykkeri. Christiania. 1923. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011092108061}}.
	* ''Hakadal kirke 400 år''. Utg. Hakadal menighetsråd. Hakadal. 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018020548117}}.		* ''Hakadal kirke 400 år''. Utg. Hakadal menighetsråd. Hakadal. 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018020548117}}.

Cnyborg på 20. jan. 2025 kl. 07:01

2025-01-20T07:01:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2025 kl. 07:01
Linje 15:		Linje 15:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Etter å ha fått privat skolegang ble han student i 1714. Han begynte å studere teologi, men så inntraff det en hendelse som skremte ham vekk fra tanken om å bli prest som sin far og farfar. Etter å ha studert jus ble han i 1725 prokurator, og etablerte praksis på Vang. Han ble ansett som dyktig i jobben. Familien bosatte seg på [[Hubred (Vang)\|Hubred]].		Etter å ha fått privat skolegang ble han student i 1714. Han begynte å studere teologi, men så inntraff det en hendelse som skremte ham vekk fra tanken om å bli prest som sin far og farfar. Etter å ha studert jus ble han i 1725 prokurator, og etablerte praksis på Vang. Han ble ansett som dyktig i jobben. Familien bosatte seg på [[Store Hubred (Vang gnr. 15)\|Hubred]].

	Etter hvert begynte han å slite med helseproblemer; dattera [[Karen Sverdrup Maschmann]] omtaler ham som sin lidende fader i sine memoarer. Jobben førte til at han til tider måtte til [[Christiania]], og han følte også at et sted nærmere hovedstaden ville være bedre for barna. Ettersom han var en velstående mann, kunne han i 1748 kjøpe Hakadals Verk fra dødsboet etter [[Karen Pedersdatter Leuch (1666–1745)\|Karen Pedersdatter Leuch]]. De flytta dit på nyåret 1749. Han fikk tittelen [[kammerråd]], og drev verket godt. Ved hans død var verdien, med fratrekk av gjeld, hele 18 860 [[riksdaler]], mens han hadde kjøpt det ti år tidligere for bare 8000 riksdaler.		Etter hvert begynte han å slite med helseproblemer; dattera [[Karen Sverdrup Maschmann]] omtaler ham som sin lidende fader i sine memoarer. Jobben førte til at han til tider måtte til [[Christiania]], og han følte også at et sted nærmere hovedstaden ville være bedre for barna. Ettersom han var en velstående mann, kunne han i 1748 kjøpe Hakadals Verk fra dødsboet etter [[Karen Pedersdatter Leuch (1666–1745)\|Karen Pedersdatter Leuch]]. De flytta dit på nyåret 1749. Han fikk tittelen [[kammerråd]], og drev verket godt. Ved hans død var verdien, med fratrekk av gjeld, hele 18 860 [[riksdaler]], mens han hadde kjøpt det ti år tidligere for bare 8000 riksdaler.

Cnyborg: Ny side: '''Hans Sverdrup''' (født 20. mars 1697 på Vang, død 7. juli 1579 i Hakadal) var prokurator og verkseier på Hakadals Verk fra 1748 til sin død. == Slekt og familie == Han var sønn av prest Niels Lauritzen Sverdrup (1655–1712) og hans andre kone Else Cathrine Rosentorn (1668–1745). Den 30. august 1731 ble han gift på Lan…

2025-01-17T12:54:29Z

Ny side: '''Hans Sverdrup''' (født 20. mars 1697 på Vang, død 7. juli 1579 i Hakadal) var prokurator og verkseier på Hakadals Verk fra 1748 til sin død. == Slekt og familie == Han var sønn av prest Niels Lauritzen Sverdrup (1655–1712) og hans andre kone Else Cathrine Rosentorn (1668–1745). Den 30. august 1731 ble han gift på Lan…

Ny side

'''[[Hans Sverdrup (1697–1759)|Hans Sverdrup]]''' (født 20. mars 1697 på [[Vang i Hedmark|Vang]], død 7. juli 1579 i [[Hakadal]]) var [[prokurator]] og verkseier på [[Hakadals Verk]] fra 1748 til sin død.

== Slekt og familie ==
Han var sønn av prest [[Niels Lauritzen Sverdrup (1655–1712)|Niels Lauritzen Sverdrup]] (1655–1712) og hans andre kone [[Else Cathrine Rosentorn (1668–1745)|Else Cathrine Rosentorn]] (1668–1745).

Den 30. august 1731 ble han gift på [[Land]] med [[Antonette Ancher (1713–1778)|Antonette Ancher]] (1713–1778), som var datter av sokneprest [[Bernt Ancher (1680–1724)|Bernt Ancher]] og [[Karen Christophersdatter Tanch]]. De fikk sju barn:

* [[Else Cathrine Sverdrup (1732–1779)|Else Cathrine Sverdrup]] (1732–1779).
* [[Bernt Ancher Sverdrup (1734–1809)|Bernt Ancher Sverdrup]] (1734–1809).
* Karen Sverdrup (1735–1737).
* [[Karen Sverdrup Maschmann|Karen Sverdrup]] (1738–1797).
* [[Antonette Johanne Sverdrup (1742–1831)|Antonette Johanne Sverdrup]] (1742–1831).
* Anne Sophie Sverdrup (f. 1743, døde som barn).
* [[Niels Sverdrup (1746–1789)|Niels Sverdrup]] (1746–1789).

== Liv og virke ==
Etter å ha fått privat skolegang ble han student i 1714. Han begynte å studere teologi, men så inntraff det en hendelse som skremte ham vekk fra tanken om å bli prest som sin far og farfar. Etter å ha studert jus ble han i 1725 prokurator, og etablerte praksis på Vang. Han ble ansett som dyktig i jobben. Familien bosatte seg på [[Hubred (Vang)|Hubred]].

Etter hvert begynte han å slite med helseproblemer; dattera [[Karen Sverdrup Maschmann]] omtaler ham som sin lidende fader i sine memoarer. Jobben førte til at han til tider måtte til [[Christiania]], og han følte også at et sted nærmere hovedstaden ville være bedre for barna. Ettersom han var en velstående mann, kunne han i 1748 kjøpe Hakadals Verk fra dødsboet etter [[Karen Pedersdatter Leuch (1666–1745)|Karen Pedersdatter Leuch]]. De flytta dit på nyåret 1749. Han fikk tittelen [[kammerråd]], og drev verket godt. Ved hans død var verdien, med fratrekk av gjeld, hele 18 860 [[riksdaler]], mens han hadde kjøpt det ti år tidligere for bare 8000 riksdaler.

Hans Sverdrup og kona ga en [[oblateske]] til [[Hakadal kirke]]. Den er laget i sølv, og er laget av [[Johannes Johannessen Reimers d.e.]] Dåpsfatet i kirka ble gitt av hans enke i 1763.

== Kilder og litteratur ==

* Finne-Grønn, S.H. (Stian Herlofsen). ''Slegten Sverdrup : kortfattede genealogiske-personalhistoriske oplysninger med prospekter og portrætter''. Utg. Det Mallingske Bogtrykkeri. Christiania. 1923. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011092108061}}.
* ''Hakadal kirke 400 år''. Utg. Hakadal menighetsråd. Hakadal. 2009. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018020548117}}.
* Kirkeby, Birger. ''Bygdebok for Nittedal og Hakadal : gardshistorie. 2 : Hakadal''. Utg. Nittedal kommune. Nittedal. 1968. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013050708020}}.
* Maschmann, Karen. ''Karen sal. Maschmann's Optegnelser''. Kristiania. 1894. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].

{{Bm}}

[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Jurister]]
[[Kategori:Jernverkseiere]]
[[Kategori:Hamar kommune]]
[[Kategori:Vang på Hedmarken]]
[[Kategori:Nittedal kommune]]
[[Kategori:Hakadal]]
[[Kategori:Fødsler i 1697]]
[[Kategori:Dødsfall i 1759]]
{{DEFAULTSORT:Sverdrup, Hans}}