Hans Sverre Sommerfeldt - Sideversjonshistorikk

Rool: Teksterstatting – «cand. jur.» til «cand.jur.»

2026-04-03T13:32:33Z

Teksterstatting – «cand. jur.» til «cand.jur.»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2026 kl. 13:32
Linje 4:		Linje 4:
	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

	<onlyinclude>Sommerfeldt vokste opp i Moss, som sønn av sorenskriver [[Hans Sommerfeldt]] og ''Olava Fredrikke f. Weidemann''. Skriversønnen Sommerfeldt begynte i 1839 å studere jus, og i 1843 var han ferdig cand. jur. Sin første praksis hadde han på [[Toten]], hos sin morbror [[Christopher Christian Weidemann]]. Også Weidemann var sorenskriver, med garden [[Billerud (Østre Toten)\|Billerud]] som kontor og bolig. Hos onkelen var Sommerfeldt først kontorist, og så fra 1847 til 1853 edsvoren fullmektig. I 1849 kjøpte han garden [[Bakke (Østre Toten)\|Bakke]], et par kilometer fra arbeidsplassen på Billerud. Mjøslia ved [[Kapp]] var på denne tida et område med mange embetsmenn.</onlyinclude> Sommerfeldt var konstituert skriver fra 1853 til 1854, og deretter praktiserte han som sakfører.		<onlyinclude>Sommerfeldt vokste opp i Moss, som sønn av sorenskriver [[Hans Sommerfeldt]] og ''Olava Fredrikke f. Weidemann''. Skriversønnen Sommerfeldt begynte i 1839 å studere jus, og i 1843 var han ferdig cand.jur. Sin første praksis hadde han på [[Toten]], hos sin morbror [[Christopher Christian Weidemann]]. Også Weidemann var sorenskriver, med garden [[Billerud (Østre Toten)\|Billerud]] som kontor og bolig. Hos onkelen var Sommerfeldt først kontorist, og så fra 1847 til 1853 edsvoren fullmektig. I 1849 kjøpte han garden [[Bakke (Østre Toten)\|Bakke]], et par kilometer fra arbeidsplassen på Billerud. Mjøslia ved [[Kapp]] var på denne tida et område med mange embetsmenn.</onlyinclude> Sommerfeldt var konstituert skriver fra 1853 til 1854, og deretter praktiserte han som sakfører.

	Sommerfeldt ble i 1848 gift med søskenbarnet ''Thora Weidemann'' (f. 1826), datter av marineoffiseren ''Joachim Godske Moltke Weidemann'' og ''Maren Nilsen''. Ekteparet Sommerfeldt hadde ni barn.		Sommerfeldt ble i 1848 gift med søskenbarnet ''Thora Weidemann'' (f. 1826), datter av marineoffiseren ''Joachim Godske Moltke Weidemann'' og ''Maren Nilsen''. Ekteparet Sommerfeldt hadde ni barn.

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Mollgard Gjøvik

2024-10-18T07:27:27Z

Robot: Erstatter mal: Mollgard Gjøvik

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 07:27
Linje 21:		Linje 21:

	*{{Totens bygdebok II}} s. 346.		*{{Totens bygdebok II}} s. 346.
	*{{~~Mollgard Gjøvik~~}}, s. 43, 47-49 og 201-203.		*[[Mollgard, Reidar]] (1960). ''På fedres gamle veier. Gjøvik bys historie gjennom 100 år 1861–1961''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013071606005}}, s. 43, 47-49 og 201-203.
	*Norland, Rolf: "De første folkevalgte i Gjøvik", i ''Årbok for Gjøvik historielag 1987'', s. 21-31.		*Norland, Rolf: "De første folkevalgte i Gjøvik", i ''Årbok for Gjøvik historielag 1987'', s. 21-31.
	* {{hbr1-1\|pf01038054000298\|Hans Sverre Sommerfeldt}}.		* {{hbr1-1\|pf01038054000298\|Hans Sverre Sommerfeldt}}.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:44:00Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:44
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Hans Sverre Sommerfeldt.jpg\|Hans Sverre Sommerfeldt (1820-1907).\|[[Mjøsmuseet]]}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Hans Sverre Sommerfeldt.jpg\|Hans Sverre Sommerfeldt (1820-1907).\|[[Mjøsmuseet]]}}
	'''[[Hans Sverre Sommerfeldt]]''' (født 19. mars 1820 i [[Moss]], død 23. september 1907 på [[Gjøvik]]) var jurist og embetsmann. I 1860 ble han utnevnt til fogd på [[Totens fogderi\|Toten]], og året etter ble han også politimester og magistrat på Gjøvik. Sommerfeldt hadde disse embetene helt til 1897, og var blant de mektigste enkeltpersonene i kjøpstaden Gjøviks første tiår. </onlyinclude>		'''[[Hans Sverre Sommerfeldt]]''' (født 19. mars 1820 i [[Moss]], død 23. september 1907 på [[Gjøvik]]) var jurist og embetsmann. I 1860 ble han utnevnt til fogd på [[Totens fogderi\|Toten]], og året etter ble han også politimester og magistrat på Gjøvik. Sommerfeldt hadde disse embetene helt til 1897, og var blant de mektigste enkeltpersonene i kjøpstaden Gjøviks første tiår. </onlyinclude>

Linje 11:		Linje 11:

	Amtmann [[Christian Jensen]] innstilte Sommerfeldt til det ledige fogdeembetet på Toten i 1860. Dette gjorde han fordi den relativt unge sakføreren hadde rukket å bli en populær mann i distriktet. Mer erfarne søkere nådde ikke opp. Etter at Sommerfeldt ble utnevnt, fikk han bolig og kontor i kjøpmann [[Haagen Skattum]]s nye bygård på Gjøvik. Ca. 1863/64 flytta han til sin egen, nybygde gård ([[Sommerfeldtgården]]) i nåværende [[Storgata (Gjøvik)\|Storgata]] 12. Mens tidligere fogder hadde holdt til i Østre Toten, ble Gjøvik fra og med Sommerfeldt sete for dette embetet. Dette fordi fogden samtidig skulle være politimester og magistrat på Gjøvik, som fikk kjøpstadsprivilegier i 1861.		Amtmann [[Christian Jensen]] innstilte Sommerfeldt til det ledige fogdeembetet på Toten i 1860. Dette gjorde han fordi den relativt unge sakføreren hadde rukket å bli en populær mann i distriktet. Mer erfarne søkere nådde ikke opp. Etter at Sommerfeldt ble utnevnt, fikk han bolig og kontor i kjøpmann [[Haagen Skattum]]s nye bygård på Gjøvik. Ca. 1863/64 flytta han til sin egen, nybygde gård ([[Sommerfeldtgården]]) i nåværende [[Storgata (Gjøvik)\|Storgata]] 12. Mens tidligere fogder hadde holdt til i Østre Toten, ble Gjøvik fra og med Sommerfeldt sete for dette embetet. Dette fordi fogden samtidig skulle være politimester og magistrat på Gjøvik, som fikk kjøpstadsprivilegier i 1861.
	{{~~thumb høyre~~\|Sommerfeldts gate Gjøvik.jpg\|Sommerfeldts gate på Gjøvik.\|[[Bruker:Kallrustad\|Trond Nygård]] (2012)}}		{{Thumb\|Sommerfeldts gate Gjøvik.jpg\|Sommerfeldts gate på Gjøvik.\|[[Bruker:Kallrustad\|Trond Nygård]] (2012)}}
	Sommerfeldt hadde gjennom sitt sammensatte embete en mengde administrative oppgaver, både for staten og kommunen. Han skulle blant annet bestyre distriktsfengselet, føre firmaregisteret og politijournalen, tildele handels- og håndverksbrev og oppnevne rettsvitner. Sommerfeldt måtte også bistå amtmannen og sentraladministrasjonen ved forberedelsen av ulike saker. I byens administrasjon tilsvarte stillinga som magistrat omtrent rådmannens. Han utarbeidde budsjettforslag og deltok i de fleste kommunale administrasjonsgreinene, blant annet som formann i fattigkommisjonen og reguleringskommisjonen. Magistraten forberedte i mange tilfeller også sakene som formannskapet skulle behandle.		Sommerfeldt hadde gjennom sitt sammensatte embete en mengde administrative oppgaver, både for staten og kommunen. Han skulle blant annet bestyre distriktsfengselet, føre firmaregisteret og politijournalen, tildele handels- og håndverksbrev og oppnevne rettsvitner. Sommerfeldt måtte også bistå amtmannen og sentraladministrasjonen ved forberedelsen av ulike saker. I byens administrasjon tilsvarte stillinga som magistrat omtrent rådmannens. Han utarbeidde budsjettforslag og deltok i de fleste kommunale administrasjonsgreinene, blant annet som formann i fattigkommisjonen og reguleringskommisjonen. Magistraten forberedte i mange tilfeller også sakene som formannskapet skulle behandle.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T13:06:16Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 13:06
Linje 33:		Linje 33:
	[[Kategori:Futer]]		[[Kategori:Futer]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Moss kommune]]		[[Kategori:Moss kommune]]
	[[Kategori:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:Kapp]]		[[Kategori:Kapp]]

Cnyborg på 3. mai 2018 kl. 07:42

2018-05-03T07:42:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2018 kl. 07:42
Linje 23:		Linje 23:
	*{{Mollgard Gjøvik}}, s. 43, 47-49 og 201-203.		*{{Mollgard Gjøvik}}, s. 43, 47-49 og 201-203.
	*Norland, Rolf: "De første folkevalgte i Gjøvik", i ''Årbok for Gjøvik historielag 1987'', s. 21-31.		*Norland, Rolf: "De første folkevalgte i Gjøvik", i ''Årbok for Gjøvik historielag 1987'', s. 21-31.
			* {{hbr1-1\|pf01038054000298\|Hans Sverre Sommerfeldt}}.

	~~{{DEFAULTSORT:Sommerfeldt, Hans Sverre}}~~

	{{start boks}}		{{start boks}}
	{{Verv\|Forgjenger=[[Jens Mørk Friis]]\|Hva=[[Totens fogderi\|Fogd på Toten]]\|Startår=[[1860]]\|Sluttår=[[1897]]\|Etterfølger=[[Alfred Hagbart Nærup]]}}		{{Verv\|Forgjenger=[[Jens Mørk Friis]]\|Hva=[[Totens fogderi\|Fogd på Toten]]\|Startår=[[1860]]\|Sluttår=[[1897]]\|Etterfølger=[[Alfred Hagbart Nærup]]}}
	{{sluttboks}}		{{sluttboks}}

			{{DEFAULTSORT:Sommerfeldt, Hans Sverre}}

	[[Kategori:Futer]]		[[Kategori:Futer]]
Linje 39:		Linje 38:
	[[Kategori:Fødsler i 1820]]		[[Kategori:Fødsler i 1820]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1907]]		[[Kategori:Dødsfall i 1907]]
	{{F1}}		{{F1}}{{bm}}

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */ Bokhylla

2016-10-24T12:18:01Z

Kilder og litteratur: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2016 kl. 12:18
Linje 20:		Linje 20:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	*~~[[Gjørvad, O.]] (red.): ''~~Totens bygdebok II~~'', Oslo 1953,~~ s. 346.		*{{Totens bygdebok II}} s. 346.
	*{{Mollgard Gjøvik}}, s. 43, 47-49 og 201-203.		*{{Mollgard Gjøvik}}, s. 43, 47-49 og 201-203.
	*Norland, Rolf: "De første folkevalgte i Gjøvik", i ''Årbok for Gjøvik historielag 1987'', s. 21-31.		*Norland, Rolf: "De første folkevalgte i Gjøvik", i ''Årbok for Gjøvik historielag 1987'', s. 21-31.

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */ Mollgard-mal

2014-08-06T12:25:09Z

Kilder og litteratur: Mollgard-mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2014 kl. 12:25
Linje 21:		Linje 21:

	*[[Gjørvad, O.]] (red.): ''Totens bygdebok II'', Oslo 1953, s. 346.		*[[Gjørvad, O.]] (red.): ''Totens bygdebok II'', Oslo 1953, s. 346.
	*~~[[Reidar~~ Mollgard~~\|Mollgard, Reidar]]: ''På fedres gamle veier. Gjøvik bys historie gjennom 100 år'',~~ Gjøvik ~~1960~~, s. 43, 47-49 og 201-203.		*{{Mollgard Gjøvik}}, s. 43, 47-49 og 201-203.
	*Norland, Rolf: "De første folkevalgte i Gjøvik", i ''Årbok for Gjøvik historielag 1987'', s. 21-31.		*Norland, Rolf: "De første folkevalgte i Gjøvik", i ''Årbok for Gjøvik historielag 1987'', s. 21-31.

Kallrustad: pirk

2014-05-14T08:55:18Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2014 kl. 08:55
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Hans Sverre Sommerfeldt.jpg\|Hans Sverre Sommerfeldt (1820-1907). ~~Foto:~~ Mjøsmuseet.}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Hans Sverre Sommerfeldt.jpg\|Hans Sverre Sommerfeldt (1820-1907).\|[[Mjøsmuseet]]}}
	'''[[Hans Sverre Sommerfeldt]]''' (født 19. mars 1820 i [[Moss]], død 23. september 1907 på [[Gjøvik]]) var jurist og embetsmann. I 1860 ble han utnevnt til fogd på [[Totens fogderi\|Toten]], og året etter ble han også politimester og magistrat på Gjøvik. Sommerfeldt hadde disse embetene helt til 1897, og var blant de mektigste enkeltpersonene i kjøpstaden Gjøviks første tiår. </onlyinclude>		'''[[Hans Sverre Sommerfeldt]]''' (født 19. mars 1820 i [[Moss]], død 23. september 1907 på [[Gjøvik]]) var jurist og embetsmann. I 1860 ble han utnevnt til fogd på [[Totens fogderi\|Toten]], og året etter ble han også politimester og magistrat på Gjøvik. Sommerfeldt hadde disse embetene helt til 1897, og var blant de mektigste enkeltpersonene i kjøpstaden Gjøviks første tiår. </onlyinclude>

Kallrustad: /* Fogd */

2014-05-14T08:54:46Z

Fogd

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2014 kl. 08:54
Linje 13:		Linje 13:
	{{thumb høyre\|Sommerfeldts gate Gjøvik.jpg\|Sommerfeldts gate på Gjøvik.\|[[Bruker:Kallrustad\|Trond Nygård]] (2012)}}		{{thumb høyre\|Sommerfeldts gate Gjøvik.jpg\|Sommerfeldts gate på Gjøvik.\|[[Bruker:Kallrustad\|Trond Nygård]] (2012)}}
	Sommerfeldt hadde gjennom sitt sammensatte embete en mengde administrative oppgaver, både for staten og kommunen. Han skulle blant annet bestyre distriktsfengselet, føre firmaregisteret og politijournalen, tildele handels- og håndverksbrev og oppnevne rettsvitner. Sommerfeldt måtte også bistå amtmannen og sentraladministrasjonen ved forberedelsen av ulike saker. I byens administrasjon tilsvarte stillinga som magistrat omtrent rådmannens. Han utarbeidde budsjettforslag og deltok i de fleste kommunale administrasjonsgreinene, blant annet som formann i fattigkommisjonen og reguleringskommisjonen. Magistraten forberedte i mange tilfeller også sakene som formannskapet skulle behandle.		Sommerfeldt hadde gjennom sitt sammensatte embete en mengde administrative oppgaver, både for staten og kommunen. Han skulle blant annet bestyre distriktsfengselet, føre firmaregisteret og politijournalen, tildele handels- og håndverksbrev og oppnevne rettsvitner. Sommerfeldt måtte også bistå amtmannen og sentraladministrasjonen ved forberedelsen av ulike saker. I byens administrasjon tilsvarte stillinga som magistrat omtrent rådmannens. Han utarbeidde budsjettforslag og deltok i de fleste kommunale administrasjonsgreinene, blant annet som formann i fattigkommisjonen og reguleringskommisjonen. Magistraten forberedte i mange tilfeller også sakene som formannskapet skulle behandle.

			== Ettermæle ==

	Sommerfeldt skal gjennom sitt lange virke på Gjøvik ha blitt en populær mann. Bystyret hedra ham da også med å kalle en av sidegatene mellom [[Storgata (Gjøvik)\|Storgata]] og [[Gamletorvet (Gjøvik)\|Gamletorvet]] for [[Sommerfeldts gate (Gjøvik)\|Sommerfeldts gate]]. Denne embetsmannen ble en svært innflytelsesrik person, og mens ordførerne kom og gikk, satt Sommerfeldt på sin post i 37 år. På slutten av yrkeslivet kom han imidlertid i konflikt med bystyret. Sommerfeldt utviste nemlig store deler av den ubebygde bygrunnen til to eiendomsspekulanter, deriblant ordfører [[Christian Nygaard]]. Indredepartementet greip til slutt inn og annulerte fogdens vedtak.		Sommerfeldt skal gjennom sitt lange virke på Gjøvik ha blitt en populær mann. Bystyret hedra ham da også med å kalle en av sidegatene mellom [[Storgata (Gjøvik)\|Storgata]] og [[Gamletorvet (Gjøvik)\|Gamletorvet]] for [[Sommerfeldts gate (Gjøvik)\|Sommerfeldts gate]]. Denne embetsmannen ble en svært innflytelsesrik person, og mens ordførerne kom og gikk, satt Sommerfeldt på sin post i 37 år. På slutten av yrkeslivet kom han imidlertid i konflikt med bystyret. Sommerfeldt utviste nemlig store deler av den ubebygde bygrunnen til to eiendomsspekulanter, deriblant ordfører [[Christian Nygaard]]. Indredepartementet greip til slutt inn og annulerte fogdens vedtak.

Olve Utne på 24. des. 2013 kl. 15:40

2013-12-24T15:40:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. des. 2013 kl. 15:40
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Hans Sverre Sommerfeldt.jpg\|Hans Sverre Sommerfeldt (1820-1907). Foto: Mjøsmuseet.}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Hans Sverre Sommerfeldt.jpg\|Hans Sverre Sommerfeldt (1820-1907). Foto: Mjøsmuseet.}}
	'''[[Hans Sverre Sommerfeldt]]''' (født 19. mars 1820 i [[Moss]], død 23. september 1907 på [[Gjøvik]]) var jurist og embetsmann. I 1860 ble han utnevnt til fogd på [[Totens fogderi\|Toten]], og året etter ble han også politimester og magistrat på Gjøvik. Sommerfeldt hadde disse embetene helt til 1897, og var blant de mektigste enkeltpersonene i kjøpstaden Gjøviks første tiår.		'''[[Hans Sverre Sommerfeldt]]''' (født 19. mars 1820 i [[Moss]], død 23. september 1907 på [[Gjøvik]]) var jurist og embetsmann. I 1860 ble han utnevnt til fogd på [[Totens fogderi\|Toten]], og året etter ble han også politimester og magistrat på Gjøvik. Sommerfeldt hadde disse embetene helt til 1897, og var blant de mektigste enkeltpersonene i kjøpstaden Gjøviks første tiår. </onlyinclude>

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

	Sommerfeldt vokste opp i Moss, som sønn av sorenskriver [[Hans Sommerfeldt]] og ''Olava Fredrikke f. Weidemann''. Skriversønnen Sommerfeldt begynte i 1839 å studere jus, og i 1843 var han ferdig cand. jur. Sin første praksis hadde han på [[Toten]], hos sin morbror [[Christopher Christian Weidemann]]. Også Weidemann var sorenskriver, med garden [[Billerud (Østre Toten)\|Billerud]] som kontor og bolig. Hos onkelen var Sommerfeldt først kontorist, og så fra 1847 til 1853 edsvoren fullmektig. I 1849 kjøpte han garden [[Bakke (Østre Toten)\|Bakke]], et par kilometer fra arbeidsplassen på Billerud. Mjøslia ved [[Kapp]] var på denne tida et område med mange embetsmenn.</onlyinclude> Sommerfeldt var konstituert skriver fra 1853 til 1854, og deretter praktiserte han som sakfører.		<onlyinclude>Sommerfeldt vokste opp i Moss, som sønn av sorenskriver [[Hans Sommerfeldt]] og ''Olava Fredrikke f. Weidemann''. Skriversønnen Sommerfeldt begynte i 1839 å studere jus, og i 1843 var han ferdig cand. jur. Sin første praksis hadde han på [[Toten]], hos sin morbror [[Christopher Christian Weidemann]]. Også Weidemann var sorenskriver, med garden [[Billerud (Østre Toten)\|Billerud]] som kontor og bolig. Hos onkelen var Sommerfeldt først kontorist, og så fra 1847 til 1853 edsvoren fullmektig. I 1849 kjøpte han garden [[Bakke (Østre Toten)\|Bakke]], et par kilometer fra arbeidsplassen på Billerud. Mjøslia ved [[Kapp]] var på denne tida et område med mange embetsmenn.</onlyinclude> Sommerfeldt var konstituert skriver fra 1853 til 1854, og deretter praktiserte han som sakfører.

	Sommerfeldt ble i 1848 gift med søskenbarnet ''Thora Weidemann'' (f. 1826), datter av marineoffiseren ''Joachim Godske Moltke Weidemann'' og ''Maren Nilsen''. Ekteparet Sommerfeldt hadde ni barn.		Sommerfeldt ble i 1848 gift med søskenbarnet ''Thora Weidemann'' (f. 1826), datter av marineoffiseren ''Joachim Godske Moltke Weidemann'' og ''Maren Nilsen''. Ekteparet Sommerfeldt hadde ni barn.