Hans Thøger Winther - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 13. aug. 2025 kl. 11:23

2025-08-13T11:23:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2025 kl. 11:23
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Hans Thøger Winther]]''' (født [[22. januar]] [[1786]] i Thisted på Jylland i [[Danmark]], død [[11. februar]] [[1851]] i [[Oslo\|Christiania]]) var jurist, litograf, trykker og fotograf. Han var virksom som amatørfotograf i Christiania fra 1839 til sin død, og regnes gjerne som Norges første fotograf.		'''[[Hans Thøger Winther]]''' (født [[22. januar]] [[1786]] i Thisted på Jylland i [[Danmark]], død [[11. februar]] [[1851]] i [[Oslo\|Christiania]]) var jurist, litograf, trykker og fotograf. Han var virksom som amatørfotograf i Christiania fra 1839 til sin død, og regnes gjerne som Norges første fotograf.

			== Liv og virke ==
	Han var sønn av tollkaserer Thomas Nicolai Winther og Mette Marie Müller, og gift med Cathrine Marie Gundersen (1792-1879), datter av kjøpmann Even Gundersen og Anne Marie Gundersdatter Brandvold. Winther kom til Christiania i 1801, hvor han en tid arbeidet som kontorist hos høyesterettsassessor Omsen.		Han var sønn av tollkaserer Thomas Nicolai Winther og Mette Marie Müller, og gift med Cathrine Marie Gundersen (1792-1879), datter av kjøpmann Even Gundersen og Anne Marie Gundersdatter Brandvold. Winther kom til Christiania i 1801, hvor han en tid arbeidet som kontorist hos høyesterettsassessor Omsen.

	Han tok dansk juridisk eksamen i 1806, ble i 1808 prokurator ved Christiania Byting og underrettene i Akershus, fikk i 1810 kongelig bevilling som sakfører for alle retter i Akershus og i 1815 for alle retter i Norge.		Han tok dansk juridisk eksamen i 1806, ble i 1808 prokurator ved Christiania Byting og underrettene i Akershus, fikk i 1810 kongelig bevilling som sakfører for alle retter i Akershus og i 1815 for alle retter i Norge.

	Etter noen års sakførerpraksis startet han en ~~"Boghandling"~~ i 1822, etablerte ~~"Steentrykkeri"~~ (lito) i 1823 og ~~"Bogtrykkeri"~~ i 1827. Han forfattet en lang rekke artikler om forskjellige emner, og utga både disse og andre på sitt forlag. I oktober 1839 skrev han i ''[[Morgenbladet]]'' artikkelen ~~"Om~~ Kunsten at fremkalde Billeder ved Lysstraalernes ~~Indvirkning"~~, i ''Intelligentsblad'' oktober 1940 ~~"Om Daguerreotypering"~~ og i samme blad juni 1840 ~~"Om Lysbilleder"~~. Han skrev boken ''Anviisning til paa trende forskjellige Veie at frembringe og fastholde Lysbilleder paa Papir, som Portraitter af levende Personer. Prospecter efter Naturen, Copier af Malerier, plastiske Gjenstande, Kobbere, Steentryk, Blade af Planter etc., deels ved at benytte et Cameraobscura, deels et til Copiering indrettet Instrument'', den første norske håndbok i fotografi, og utga den i 1845. Den var skrevet tidligere og forsøkt utgitt ved subskribsjon. Han skrev også i ''Morgenbladet'' ~~"Nogle~~ Bemærkninger med Hensyn til den af mig gjorte Opfindelse at fremkalde og fastholde Billeder paa Papir ved Lysstraalernes ~~Indvirkning"~~. I tillegg utga han på sitt forlag stentrykk etter egne tidligere ~~"Lysbilleder"~~. Han utga dem imidlertid ikke som særlige forlagsartikler, men lot dem følge med som vanlige billedbilag til tidsskrifter som han utga.		Etter noen års sakførerpraksis startet han en «Boghandling» i 1822, etablerte «Steentrykkeri» (lito) i 1823 og «Bogtrykkeri» i 1827. Han forfattet en lang rekke artikler om forskjellige emner, og utga både disse og andre på sitt forlag. I oktober 1839 skrev han i ''[[Morgenbladet]]'' artikkelen «Om Kunsten at fremkalde Billeder ved Lysstraalernes Indvirkning», i ''Intelligentsblad'' oktober 1940 «Om Daguerreotypering» og i samme blad juni 1840 «Om Lysbilleder». Han skrev boken ''Anviisning til paa trende forskjellige Veie at frembringe og fastholde Lysbilleder paa Papir, som Portraitter af levende Personer. Prospecter efter Naturen, Copier af Malerier, plastiske Gjenstande, Kobbere, Steentryk, Blade af Planter etc., deels ved at benytte et Cameraobscura, deels et til Copiering indrettet Instrument'', den første norske håndbok i fotografi, og utga den i 1845. Den var skrevet tidligere og forsøkt utgitt ved subskribsjon. Han skrev også i ''Morgenbladet'' «Nogle Bemærkninger med Hensyn til den af mig gjorte Opfindelse at fremkalde og fastholde Billeder paa Papir ved Lysstraalernes Indvirkning». I tillegg utga han på sitt forlag stentrykk etter egne tidligere «Lysbilleder». Han utga dem imidlertid ikke som særlige forlagsartikler, men lot dem følge med som vanlige billedbilag til tidsskrifter som han utga.

	Han var den første i Norge som utga illustrerte tidsskrifter og han var sterkt interessert i popularisering og visualisering av det stoffet han presenterte. Blant tidsskriftene han sto bak var ''[[Hermoder (tidsskrift)\|Ny Hermoder]]'' (1841–1843) De fleste magasinene ble jo utgitt for det brede lag av folket, og han forsto verdien av visuell kommunikasjon. For Winther var fotograferingen en hobby, han åpnet aldri noe atelier. Han eksperimenterte med fotografi og fant frem til tre prosesser, en direkte positiv, en negativ/positiv og en diapositiv. Den siste fortjener han all mulig ære for, ettersom den baserer seg på en kjemisk effekt som ingen andre kjente til, eller nyttiggjorde seg innen fotografi. Winther regnes til en av de mer interessante sub-oppfinnerne av fotografi, d.v.s. blant dem som egenhendig klarte å finne frem til egne originale prosesser før 19. august 1839 men etter 7. januar 1839. Det betyr at de hadde hørt om Daguerres oppdagelser uten å kjenne til detaljene. Således fremstillet han allerede i 1839 direkte positive bilder på papir. I 1842 var han gått over til å bruke papirnegativer. Han må sannsynligvis regnes som Norges første fotograf.		Han var den første i Norge som utga illustrerte tidsskrifter og han var sterkt interessert i popularisering og visualisering av det stoffet han presenterte. Blant tidsskriftene han sto bak var ''[[Hermoder (tidsskrift)\|Ny Hermoder]]'' (1841–1843) De fleste magasinene ble jo utgitt for det brede lag av folket, og han forsto verdien av visuell kommunikasjon. For Winther var fotograferingen en hobby, han åpnet aldri noe atelier. Han eksperimenterte med fotografi og fant frem til tre prosesser, en direkte positiv, en negativ/positiv og en diapositiv. Den siste fortjener han all mulig ære for, ettersom den baserer seg på en kjemisk effekt som ingen andre kjente til, eller nyttiggjorde seg innen fotografi. Winther regnes til en av de mer interessante sub-oppfinnerne av fotografi, d.v.s. blant dem som egenhendig klarte å finne frem til egne originale prosesser før 19. august 1839 men etter 7. januar 1839. Det betyr at de hadde hørt om Daguerres oppdagelser uten å kjenne til detaljene. Således fremstillet han allerede i 1839 direkte positive bilder på papir. I 1842 var han gått over til å bruke papirnegativer. Han må sannsynligvis regnes som Norges første fotograf.
Linje 25:		Linje 26:
	[[Kategori:Litografer]]		[[Kategori:Litografer]]
	[[Kategori:Jurister]]		[[Kategori:Jurister]]
	[[Kategori:~~Danmark~~]]		[[Kategori:Jylland]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1786]]		[[Kategori:Fødsler i 1786]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1851]]		[[Kategori:Dødsfall i 1851]]

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Erlandsen 2000

2024-10-17T12:11:45Z

Robot: Erstatter mal: Erlandsen 2000

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 12:11
Linje 13:		Linje 13:
	*{{Preusfotograf\|3060\|Hans Thøger Winther}}		*{{Preusfotograf\|3060\|Hans Thøger Winther}}
	*[[Susanne Bonge\|Bonge, Susanne]]: ''Eldre norske fotografer : fotografer og amatørfotografer i Norge frem til 1920''. Utg. Universitetsbiblioteket i Bergen. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013112808029}}		*[[Susanne Bonge\|Bonge, Susanne]]: ''Eldre norske fotografer : fotografer og amatørfotografer i Norge frem til 1920''. Utg. Universitetsbiblioteket i Bergen. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013112808029}}
	* {{~~Mal~~:~~Erlandsen 2000~~}}		* Erlandsen, Roger: ''Pas nu paa! : nu tar jeg fra hullet! - «Om fotografiens første hundre år i Norge - 1839-1940»'', 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014021748018}}
	* Larsen, Peter og Sigrid Lien: ''Norsk fotohistorie''. 2007		* Larsen, Peter og Sigrid Lien: ''Norsk fotohistorie''. 2007
	*{{hbr1-1\|pv00000001647715\|Hans Thøger Winther}}		*{{hbr1-1\|pv00000001647715\|Hans Thøger Winther}}

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Bonge 1980

2024-10-16T11:55:38Z

Robot: Erstatter mal: Bonge 1980

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 11:55
Linje 12:		Linje 12:
	==Kilder==		==Kilder==
	*{{Preusfotograf\|3060\|Hans Thøger Winther}}		*{{Preusfotograf\|3060\|Hans Thøger Winther}}
	*{{~~Bonge 1980~~}}		*[[Susanne Bonge\|Bonge, Susanne]]: ''Eldre norske fotografer : fotografer og amatørfotografer i Norge frem til 1920''. Utg. Universitetsbiblioteket i Bergen. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013112808029}}
	* {{Mal:Erlandsen 2000}}		* {{Mal:Erlandsen 2000}}
	* Larsen, Peter og Sigrid Lien: ''Norsk fotohistorie''. 2007		* Larsen, Peter og Sigrid Lien: ''Norsk fotohistorie''. 2007

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-12T09:10:19Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 09:10
Linje 20:		Linje 20:

	{{DEFAULTSORT:Winther, Hans Thøger}}		{{DEFAULTSORT:Winther, Hans Thøger}}
			{{bm}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Fotografer]]		[[Kategori:Fotografer]]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T13:09:53Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 13:09
Linje 22:		Linje 22:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Fotografer]]		[[Kategori:Fotografer]]
	[[~~kategori~~:Litografer]]		[[Kategori:Litografer]]
	[[Kategori:Jurister]]		[[Kategori:Jurister]]
	[[~~kategori~~:Danmark]]		[[Kategori:Danmark]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1786]]		[[Kategori:Fødsler i 1786]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1851]]		[[Kategori:Dødsfall i 1851]]

Vidariv: mal

2018-06-26T07:22:31Z

mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2018 kl. 07:22
Linje 13:		Linje 13:
	*{{Preusfotograf\|3060\|Hans Thøger Winther}}		*{{Preusfotograf\|3060\|Hans Thøger Winther}}
	*{{Bonge 1980}}		*{{Bonge 1980}}
	* Erlandsen~~, Roger: ''Pas nu paa! Nu tar jeg fra hullet!'' 2~~		* {{Mal:Erlandsen 2000}}
	* Larsen, Peter og Sigrid Lien: ''Norsk fotohistorie''. 2007		* Larsen, Peter og Sigrid Lien: ''Norsk fotohistorie''. 2007
	*{{hbr1-1\|pv00000001647715\|Hans Thøger Winther}}		*{{hbr1-1\|pv00000001647715\|Hans Thøger Winther}}

Cnyborg på 26. jun. 2018 kl. 07:21

2018-06-26T07:21:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2018 kl. 07:21
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Krohgstøtten Hans Thøger Winther OB.01575.jpg\|Krohgstøtten, litografi av Hans Thøger Winther.}}
	'''[[Hans Thøger Winther]]''' (født [[22. januar]] [[1786]] i Thisted på Jylland i [[Danmark]], død [[11. februar]] [[1851]] i [[Oslo\|Christiania]]) var jurist, litograf, trykker og fotograf. Han var virksom som amatørfotograf i Christiania fra 1839 til sin død, og regnes gjerne som Norges første fotograf.		'''[[Hans Thøger Winther]]''' (født [[22. januar]] [[1786]] i Thisted på Jylland i [[Danmark]], død [[11. februar]] [[1851]] i [[Oslo\|Christiania]]) var jurist, litograf, trykker og fotograf. Han var virksom som amatørfotograf i Christiania fra 1839 til sin død, og regnes gjerne som Norges første fotograf.

Cnyborg på 26. jun. 2018 kl. 07:18

2018-06-26T07:18:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2018 kl. 07:18
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Hans Thøger Winther]]''' (født [[22. januar]] [[1786]] i Thisted på Jylland i [[Danmark]], død [[11. februar]] [[1851]] i [[Oslo\|Christiania]]) var jurist, trykker og fotograf. Han var virksom som amatørfotograf i Christiania fra 1839 til sin død, og regnes gjerne som Norges første fotograf.		'''[[Hans Thøger Winther]]''' (født [[22. januar]] [[1786]] i Thisted på Jylland i [[Danmark]], død [[11. februar]] [[1851]] i [[Oslo\|Christiania]]) var jurist, litograf, trykker og fotograf. Han var virksom som amatørfotograf i Christiania fra 1839 til sin død, og regnes gjerne som Norges første fotograf.

	Han var sønn av tollkaserer Thomas Nicolai Winther og Mette Marie Müller, og gift med Cathrine Marie Gundersen (1792-1879), datter av kjøpmann Even Gundersen og Anne Marie Gundersdatter Brandvold. Winther kom til Christiania i 1801, hvor han en tid arbeidet som kontorist hos høyesterettsassessor Omsen.		Han var sønn av tollkaserer Thomas Nicolai Winther og Mette Marie Müller, og gift med Cathrine Marie Gundersen (1792-1879), datter av kjøpmann Even Gundersen og Anne Marie Gundersdatter Brandvold. Winther kom til Christiania i 1801, hvor han en tid arbeidet som kontorist hos høyesterettsassessor Omsen.
Linje 21:		Linje 21:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Fotografer]]		[[Kategori:Fotografer]]
			[[kategori:Litografer]]
	[[Kategori:Jurister]]		[[Kategori:Jurister]]
	[[kategori:Danmark]]		[[kategori:Danmark]]

Vidariv på 14. mar. 2018 kl. 18:01

2018-03-14T18:01:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2018 kl. 18:01
Linje 14:		Linje 14:
	* Erlandsen, Roger: ''Pas nu paa! Nu tar jeg fra hullet!'' 2		* Erlandsen, Roger: ''Pas nu paa! Nu tar jeg fra hullet!'' 2
	* Larsen, Peter og Sigrid Lien: ''Norsk fotohistorie''. 2007		* Larsen, Peter og Sigrid Lien: ''Norsk fotohistorie''. 2007
			*{{hbr1-1\|pv00000001647715\|Hans Thøger Winther}}

	{{Preus fotoregister}}		{{Preus fotoregister}}

Cnyborg på 9. mai 2014 kl. 09:04

2014-05-09T09:04:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2014 kl. 09:04
Linje 7:		Linje 7:
	Etter noen års sakførerpraksis startet han en "Boghandling" i 1822, etablerte "Steentrykkeri" (lito) i 1823 og "Bogtrykkeri" i 1827. Han forfattet en lang rekke artikler om forskjellige emner, og utga både disse og andre på sitt forlag. I oktober 1839 skrev han i ''[[Morgenbladet]]'' artikkelen "Om Kunsten at fremkalde Billeder ved Lysstraalernes Indvirkning", i ''Intelligentsblad'' oktober 1940 "Om Daguerreotypering" og i samme blad juni 1840 "Om Lysbilleder". Han skrev boken ''Anviisning til paa trende forskjellige Veie at frembringe og fastholde Lysbilleder paa Papir, som Portraitter af levende Personer. Prospecter efter Naturen, Copier af Malerier, plastiske Gjenstande, Kobbere, Steentryk, Blade af Planter etc., deels ved at benytte et Cameraobscura, deels et til Copiering indrettet Instrument'', den første norske håndbok i fotografi, og utga den i 1845. Den var skrevet tidligere og forsøkt utgitt ved subskribsjon. Han skrev også i ''Morgenbladet'' "Nogle Bemærkninger med Hensyn til den af mig gjorte Opfindelse at fremkalde og fastholde Billeder paa Papir ved Lysstraalernes Indvirkning". I tillegg utga han på sitt forlag stentrykk etter egne tidligere "Lysbilleder". Han utga dem imidlertid ikke som særlige forlagsartikler, men lot dem følge med som vanlige billedbilag til tidsskrifter som han utga.		Etter noen års sakførerpraksis startet han en "Boghandling" i 1822, etablerte "Steentrykkeri" (lito) i 1823 og "Bogtrykkeri" i 1827. Han forfattet en lang rekke artikler om forskjellige emner, og utga både disse og andre på sitt forlag. I oktober 1839 skrev han i ''[[Morgenbladet]]'' artikkelen "Om Kunsten at fremkalde Billeder ved Lysstraalernes Indvirkning", i ''Intelligentsblad'' oktober 1940 "Om Daguerreotypering" og i samme blad juni 1840 "Om Lysbilleder". Han skrev boken ''Anviisning til paa trende forskjellige Veie at frembringe og fastholde Lysbilleder paa Papir, som Portraitter af levende Personer. Prospecter efter Naturen, Copier af Malerier, plastiske Gjenstande, Kobbere, Steentryk, Blade af Planter etc., deels ved at benytte et Cameraobscura, deels et til Copiering indrettet Instrument'', den første norske håndbok i fotografi, og utga den i 1845. Den var skrevet tidligere og forsøkt utgitt ved subskribsjon. Han skrev også i ''Morgenbladet'' "Nogle Bemærkninger med Hensyn til den af mig gjorte Opfindelse at fremkalde og fastholde Billeder paa Papir ved Lysstraalernes Indvirkning". I tillegg utga han på sitt forlag stentrykk etter egne tidligere "Lysbilleder". Han utga dem imidlertid ikke som særlige forlagsartikler, men lot dem følge med som vanlige billedbilag til tidsskrifter som han utga.

	Han var den første i Norge som utga illustrerte tidsskrifter og han var sterkt interessert i popularisering og visualisering av det stoffet han presenterte. De fleste magasinene ble jo utgitt for det brede lag av folket, og han forsto verdien av visuell kommunikasjon. For Winther var fotograferingen en hobby, han åpnet aldri noe atelier. Han eksperimenterte med fotografi og fant frem til tre prosesser, en direkte positiv, en negativ/positiv og en diapositiv. Den siste fortjener han all mulig ære for, ettersom den baserer seg på en kjemisk effekt som ingen andre kjente til, eller nyttiggjorde seg innen fotografi. Winther regnes til en av de mer interessante sub-oppfinnerne av fotografi, d.v.s. blant dem som egenhendig klarte å finne frem til egne originale prosesser før 19. august 1839 men etter 7. januar 1839. Det betyr at de hadde hørt om Daguerres oppdagelser uten å kjenne til detaljene. Således fremstillet han allerede i 1839 direkte positive bilder på papir. I 1842 var han gått over til å bruke papirnegativer. Han må sannsynligvis regnes som Norges første fotograf.		Han var den første i Norge som utga illustrerte tidsskrifter og han var sterkt interessert i popularisering og visualisering av det stoffet han presenterte. Blant tidsskriftene han sto bak var ''[[Hermoder (tidsskrift)\|Ny Hermoder]]'' (1841–1843) De fleste magasinene ble jo utgitt for det brede lag av folket, og han forsto verdien av visuell kommunikasjon. For Winther var fotograferingen en hobby, han åpnet aldri noe atelier. Han eksperimenterte med fotografi og fant frem til tre prosesser, en direkte positiv, en negativ/positiv og en diapositiv. Den siste fortjener han all mulig ære for, ettersom den baserer seg på en kjemisk effekt som ingen andre kjente til, eller nyttiggjorde seg innen fotografi. Winther regnes til en av de mer interessante sub-oppfinnerne av fotografi, d.v.s. blant dem som egenhendig klarte å finne frem til egne originale prosesser før 19. august 1839 men etter 7. januar 1839. Det betyr at de hadde hørt om Daguerres oppdagelser uten å kjenne til detaljene. Således fremstillet han allerede i 1839 direkte positive bilder på papir. I 1842 var han gått over til å bruke papirnegativer. Han må sannsynligvis regnes som Norges første fotograf.

	==Kilder==		==Kilder==