Harald Gjesdal - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Karriere og familieliv */ litt pirk

2024-05-04T15:17:55Z

Karriere og familieliv: litt pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2024 kl. 15:17
Linje 3:		Linje 3:

	==Karriere og familieliv==		==Karriere og familieliv==
	~~Han~~ var sønn av Ingeborg og Johan Gjesdal, og vokste opp i [[Frønningen]]. Han kom seinere til [[Bergen]] som kontorist, og fikk blant annet husvære hos familien Nedreaas i [[Konsul Børsgate]] 22—datteren i familien var forfatter [[Torborg Nedreaas]]. I 1912 ble Gjesdal ansatt i [[O. Mustad & Søn]], hvor han avanserte til inkassosjef; samme stilling tok han over i [[Margarincentralen]] i 1935. Siden 1921 bodde ~~Harald~~ Gjesdal ~~i Bærum og~~ [[Drammensveien (Bærum)\|Drammensveien]] 426.		Harald Gjesdal var sønn av Ingeborg og Johan Gjesdal, og vokste opp i [[Frønningen]]. Han kom seinere til [[Bergen]] som kontorist, og fikk blant annet husvære hos familien Nedreaas i [[Konsul Børsgate]] 22—datteren i familien var forfatter [[Torborg Nedreaas]]. I 1912 ble Gjesdal ansatt i [[O. Mustad & Søn]], hvor han avanserte til inkassosjef; samme stilling tok han over i [[Margarincentralen]] i 1935. Siden 1921 bodde Gjesdal [[Drammensveien (Bærum)\|Drammensveien]] 426 i Bærum.

	Han var gift med Laurie f. Tengelsen og hadde flere barn, barnebarn og oldebarn. Blant barna kan ~~vi nevne~~ fotografen [[Johan Per Gjesdal]] (f. 1928). ~~Han~~ døde på sin egen 82-årsdag, den 26. mai 1974~~. Han ble begravet~~ på [[Haslum kirkegård (Bærum)\|Haslum kirkegård]].		Han var gift med Laurie f. Tengelsen og hadde flere barn, barnebarn og oldebarn. Blant barna kan nevnes fotografen [[Johan Per Gjesdal]] (f. 1928).

			Gjesdal døde på sin egen 82-årsdag, den 26. mai 1974, og er gravlagt på [[Haslum kirkegård (Bærum)\|Haslum kirkegård]].

	==Lokalpolitikk==		==Lokalpolitikk==

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T16:02:32Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 16:02
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Harald Gjesdal.JPG\|Harald Gjesdal.\|''Asker og Bærums Budstikke'' 1942.}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Harald Gjesdal.JPG\|Harald Gjesdal.\|''Asker og Bærums Budstikke'' 1942.}}
	'''[[Harald Gjesdal]]''' (født 26. mai 1892 i [[Leikanger]], død 26. mai 1974) var inkassosjef og politiker for [[Frisinnede Venstre]]. Hans arbeidsplasser som inkassosjef var [[O. Mustad & Søn]] og [[Margarincentralen]]; han var folkevalgt for tre perioder i [[Bærum]] kommunestyre og satt mellom 1943 og 1945 på [[Grini fangeleir\|Grini]] og [[Sachsenhausen]]. </onlyinclude> Etter krigen var Frisinnede Venstre gått over i historien, men Gjesdal engasjerte seg fortsatt på antisosialistisk side.		'''[[Harald Gjesdal]]''' (født 26. mai 1892 i [[Leikanger]], død 26. mai 1974) var inkassosjef og politiker for [[Frisinnede Venstre]]. Hans arbeidsplasser som inkassosjef var [[O. Mustad & Søn]] og [[Margarincentralen]]; han var folkevalgt for tre perioder i [[Bærum]] kommunestyre og satt mellom 1943 og 1945 på [[Grini fangeleir\|Grini]] og [[Sachsenhausen]]. </onlyinclude> Etter krigen var Frisinnede Venstre gått over i historien, men Gjesdal engasjerte seg fortsatt på antisosialistisk side.

Cnyborg: Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

2023-11-30T10:12:41Z

Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 10:12
Linje 26:		Linje 26:
	*Dødsannonse, ''[[Aftenposten]]'' 28. mai 1974 s. 25		*Dødsannonse, ''[[Aftenposten]]'' 28. mai 1974 s. 25
	*[[Ragnar Ulstein\|Ulstein, Ragnar]] (1974). ''Flyktningar til Sverige 1940–43'', bind 1 av ''Svensketrafikken'', s. 80		*[[Ragnar Ulstein\|Ulstein, Ragnar]] (1974). ''Flyktningar til Sverige 1940–43'', bind 1 av ''Svensketrafikken'', s. 80
	*[[Kristian Ottosen\|Ottosen, Kristian]] (1995). ''Nordmenn i fangenskap 1940–1945'' (1.utg., s. 226). {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2008032600011}}.		*[[Kristian Ottosen\|Ottosen, Kristian]] (1995). ''Nordmenn i fangenskap 1940–1945'' (1.utg., s. 226). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008032600011}}.
	*[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=fy&id= DIS-Norge gravminnedatabase]		*[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=fy&id= DIS-Norge gravminnedatabase]
	* {{hbr1-1\|pf01037344001343\|Harald Gjesdal}}.		* {{hbr1-1\|pf01037344001343\|Harald Gjesdal}}.

Siri Iversen: -

2020-01-03T09:16:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 09:16
Linje 36:		Linje 36:
	[[Kategori:Fødsler i 1892]]		[[Kategori:Fødsler i 1892]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1974]]		[[Kategori:Dødsfall i 1974]]
	[[Kategori:Leikanger ~~kommune~~]]		[[Kategori:Sogndal kommune]]
			[[Kategori:Leikanger]]
	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]

PaulVIF: /* Lokalpolitikk */

2018-08-15T13:54:22Z

Lokalpolitikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2018 kl. 13:54
Linje 8:		Linje 8:

	==Lokalpolitikk==		==Lokalpolitikk==
	<onlyinclude>Han stilte til kommunevalg i 1928, og ble valgt inn som vara i kommunestyret den kommende perioden. Han satt så som fast medlem i tre valgperioder. Partiet var Frisinnede Venstre (seinere Frisinnede Folkeparti, FF), men ved kommunevalget i 1934 stilte de fellesliste med [[Nasjonal Samling]], «Den nasjonale ~~liste»~~, i Østre Bærum valgsokn. Gjesdal var listetopp, og ble innvalgt sammen med [[Hugo Borgen]] (NS) og [[Aashild Domaas]] (FF).</onlyinclude> Han fikk også plass i formannskapet etter dette valget, men ble seinere skjøvet ned til varaplass her. Han fortsatte i kommunestyret helt fram til andre verdenskrig. Gjesdal var også formann i kontrollkomiteen 1932–1934 og 1938–1940, formann i skatteutvalget 1935–1937, medlem av valgkomiteen 1935–1940, friluftsrådet 1938–1940 og ligningsrådet 1940–1941. Han fikk flere ganger skussmål for å muntre opp debatter om «så tørre ting som finans- og regnskapsspørsmål».		<onlyinclude>Han stilte til kommunevalg i 1928, og ble valgt inn som vara i kommunestyret den kommende perioden. Han satt så som fast medlem i tre valgperioder. Partiet var Frisinnede Venstre (seinere Frisinnede Folkeparti, FF), men ved kommunevalget i 1934 stilte de fellesliste med [[Nasjonal Samling]], «Den nasjonale fellesliste», i Østre Bærum valgsokn. Gjesdal var listetopp, og ble innvalgt sammen med [[Hugo Borgen]] (NS) og [[Aashild Domaas]] (FF).</onlyinclude> Han fikk også plass i formannskapet etter dette valget, men ble seinere skjøvet ned til varaplass her. Han fortsatte i kommunestyret helt fram til andre verdenskrig. Gjesdal var også formann i kontrollkomiteen 1932–1934 og 1938–1940, formann i skatteutvalget 1935–1937, medlem av valgkomiteen 1935–1940, friluftsrådet 1938–1940 og ligningsrådet 1940–1941. Han fikk flere ganger skussmål for å muntre opp debatter om «så tørre ting som finans- og regnskapsspørsmål».

	Også etter krigen ga han uttrykk for en klar antisosialistisk linje, for eksempel i et leserinnlegg fra 1947: {{sitat\|Våre planøkonomer har begynt i den gale enden. De burde som russerne og tyskerne begynt med å ensrette menneskene. Den menneskelige natur lar seg nemlig ikke regulere i planøkonomiske baner uten etter en langvarig intens anrettet propaganda og isolasjon. '''Saken er den, at planøkonomien som økonomisk og politisk system er et system for slaver.'''}}		Også etter krigen ga han uttrykk for en klar antisosialistisk linje, for eksempel i et leserinnlegg fra 1947: {{sitat\|Våre planøkonomer har begynt i den gale enden. De burde som russerne og tyskerne begynt med å ensrette menneskene. Den menneskelige natur lar seg nemlig ikke regulere i planøkonomiske baner uten etter en langvarig intens anrettet propaganda og isolasjon. '''Saken er den, at planøkonomien som økonomisk og politisk system er et system for slaver.'''}}

MortenHV: mer

2017-05-12T19:36:24Z

mer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2017 kl. 19:36
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Harald Gjesdal.JPG\|Harald Gjesdal.\|''Asker og Bærums Budstikke'' 1942.}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Harald Gjesdal.JPG\|Harald Gjesdal.\|''Asker og Bærums Budstikke'' 1942.}}
	'''[[Harald Gjesdal]]''' (født 26. mai 1892 i [[Leikanger]], død 26. mai 1974) var inkassosjef og politiker for [[Frisinnede Venstre]]. Hans arbeidsplasser som inkassosjef var [[O. Mustad & Søn]] og [[Margarincentralen]]; han var folkevalgt for tre perioder i [[Bærum]] kommunestyre og satt mellom 1943 og 1945 på [[Grini fangeleir\|Grini]] og [[Sachsenhausen]]. </onlyinclude>		'''[[Harald Gjesdal]]''' (født 26. mai 1892 i [[Leikanger]], død 26. mai 1974) var inkassosjef og politiker for [[Frisinnede Venstre]]. Hans arbeidsplasser som inkassosjef var [[O. Mustad & Søn]] og [[Margarincentralen]]; han var folkevalgt for tre perioder i [[Bærum]] kommunestyre og satt mellom 1943 og 1945 på [[Grini fangeleir\|Grini]] og [[Sachsenhausen]]. </onlyinclude> Etter krigen var Frisinnede Venstre gått over i historien, men Gjesdal engasjerte seg fortsatt på antisosialistisk side.

	==Karriere og familieliv==		==Karriere og familieliv==
Linje 11:		Linje 11:

	Også etter krigen ga han uttrykk for en klar antisosialistisk linje, for eksempel i et leserinnlegg fra 1947: {{sitat\|Våre planøkonomer har begynt i den gale enden. De burde som russerne og tyskerne begynt med å ensrette menneskene. Den menneskelige natur lar seg nemlig ikke regulere i planøkonomiske baner uten etter en langvarig intens anrettet propaganda og isolasjon. '''Saken er den, at planøkonomien som økonomisk og politisk system er et system for slaver.'''}}		Også etter krigen ga han uttrykk for en klar antisosialistisk linje, for eksempel i et leserinnlegg fra 1947: {{sitat\|Våre planøkonomer har begynt i den gale enden. De burde som russerne og tyskerne begynt med å ensrette menneskene. Den menneskelige natur lar seg nemlig ikke regulere i planøkonomiske baner uten etter en langvarig intens anrettet propaganda og isolasjon. '''Saken er den, at planøkonomien som økonomisk og politisk system er et system for slaver.'''}}

			Frisinnede Folkeparti kom ikke tilbake etter andre verdenskrig. Det ble da et spørsmål om hvem Gjesdal skulle støtte. Flere fra det gamle partiet spurte sin tidligere lederskikkelse om dette. Gjesdal utla sitt syn i ''Asker og Bærums Budstikke'', hvor det het at han kunne tenke seg å stemme på [[Gunnar Jahn]] i [[Venstre]]. «Da Venstre imidlertid ikke har kunnet bekvemme seg til å gå i listesamband, finner jeg for min del ikke å kunne gi partiet min stemme», fortalte Gjesdal. Det måtte stemmes på et borgerlig parti med sjanse til å få inn representanter, og som tok i bruk ordningen med listesamband, og da [[Høyre]]. «Tross [[fellesprogrammet\|fellesprogram]]» sto det nemlig klart i Gjesdals øyne at et fortsatt arbeiderpartistyre ville få fatale konsekvenser. Det var like ille som under okkupasjonen, ja verre: {{sitat\|Når friheten og våre rettigheter blir trampet ned som i de siste årene, skjønner alle hva det gjelder. Da er vår kampstilling klar. Den ufriheten vi nu [i 1945] kan risikere, er verre, fordi den kan bli varig. Faren er større fordi den kommer gradvis og snikende og fordi den ledes av folk som delvis selv tror de er frihetens talsmenn.}}

	==Motstandsarbeid==		==Motstandsarbeid==
Linje 19:		Linje 21:
	*{{folketelling\|pf01036708002802\|Harald Gjæsdal\|1910\|Bergen kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01036708002802\|Harald Gjæsdal\|1910\|Bergen kjøpstad}}
	*«50 år», ''[[Asker og Bærums Budstikke]]'' 22. mai 1942 s. 2		*«50 år», ''[[Asker og Bærums Budstikke]]'' 22. mai 1942 s. 2
			*«Frisinnede Folkeparti og stortingsvalget», ''[[Aftenposten]]'' 6. oktober 1945 s. 7
	*«Arbeiderpartiet, planøkonomene og kommunevalget» av Harald Gjesdal, ''[[Asker og Bærums Budstikke]]'' 15. oktober 1947 s. 4		*«Arbeiderpartiet, planøkonomene og kommunevalget» av Harald Gjesdal, ''[[Asker og Bærums Budstikke]]'' 15. oktober 1947 s. 4
	*«80 år», ''[[Asker og Bærums Budstikke]]'' 25. mai 1972 s. 2		*«80 år», ''[[Asker og Bærums Budstikke]]'' 25. mai 1972 s. 2
Linje 25:		Linje 28:
	*[[Kristian Ottosen\|Ottosen, Kristian]] (1995). ''Nordmenn i fangenskap 1940–1945'' (1.utg., s. 226). {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008032600011}}.		*[[Kristian Ottosen\|Ottosen, Kristian]] (1995). ''Nordmenn i fangenskap 1940–1945'' (1.utg., s. 226). {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008032600011}}.
	*[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=fy&id= DIS-Norge gravminnedatabase]		*[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=fy&id= DIS-Norge gravminnedatabase]

	~~==Eksterne lenker==~~

	* {{hbr1-1\|pf01037344001343\|Harald Gjesdal}}.		* {{hbr1-1\|pf01037344001343\|Harald Gjesdal}}.

Olve Utne: {{bm}}

2017-04-18T09:55:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2017 kl. 09:55
Linje 45:		Linje 45:
	[[Kategori:Tysklandsfanger]]		[[Kategori:Tysklandsfanger]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}

Cnyborg: /* Karriere og familieliv */

2016-12-15T08:40:58Z

Karriere og familieliv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2016 kl. 08:40
Linje 5:		Linje 5:
	Han var sønn av Ingeborg og Johan Gjesdal, og vokste opp i [[Frønningen]]. Han kom seinere til [[Bergen]] som kontorist, og fikk blant annet husvære hos familien Nedreaas i [[Konsul Børsgate]] 22—datteren i familien var forfatter [[Torborg Nedreaas]]. I 1912 ble Gjesdal ansatt i [[O. Mustad & Søn]], hvor han avanserte til inkassosjef; samme stilling tok han over i [[Margarincentralen]] i 1935. Siden 1921 bodde Harald Gjesdal i Bærum og [[Drammensveien (Bærum)\|Drammensveien]] 426.		Han var sønn av Ingeborg og Johan Gjesdal, og vokste opp i [[Frønningen]]. Han kom seinere til [[Bergen]] som kontorist, og fikk blant annet husvære hos familien Nedreaas i [[Konsul Børsgate]] 22—datteren i familien var forfatter [[Torborg Nedreaas]]. I 1912 ble Gjesdal ansatt i [[O. Mustad & Søn]], hvor han avanserte til inkassosjef; samme stilling tok han over i [[Margarincentralen]] i 1935. Siden 1921 bodde Harald Gjesdal i Bærum og [[Drammensveien (Bærum)\|Drammensveien]] 426.

	Han var gift med Laurie f. Tengelsen og hadde flere barn, barnebarn og oldebarn. Han døde på sin egen 82-årsdag, den 26. mai 1974. Han ble begravet på [[Haslum kirkegård (Bærum)\|Haslum kirkegård]].		Han var gift med Laurie f. Tengelsen og hadde flere barn, barnebarn og oldebarn. Blant barna kan vi nevne fotografen [[Johan Per Gjesdal]] (f. 1928). Han døde på sin egen 82-årsdag, den 26. mai 1974. Han ble begravet på [[Haslum kirkegård (Bærum)\|Haslum kirkegård]].

	==Lokalpolitikk==		==Lokalpolitikk==

Cnyborg: hbr

2016-02-16T10:05:13Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2016 kl. 10:05
Linje 25:		Linje 25:
	*[[Kristian Ottosen\|Ottosen, Kristian]] (1995). ''Nordmenn i fangenskap 1940–1945'' (1.utg., s. 226). {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008032600011}}.		*[[Kristian Ottosen\|Ottosen, Kristian]] (1995). ''Nordmenn i fangenskap 1940–1945'' (1.utg., s. 226). {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008032600011}}.
	*[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=fy&id= DIS-Norge gravminnedatabase]		*[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=fy&id= DIS-Norge gravminnedatabase]

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01037344001343\|Harald Gjesdal}}.

	{{DEFAULTSORT:Gjesdal, Harald}}		{{DEFAULTSORT:Gjesdal, Harald}}

Kallrustad: /* Lokalpolitikk */ overlenking

2015-06-17T10:54:29Z

Lokalpolitikk: overlenking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2015 kl. 10:54
Linje 8:		Linje 8:

	==Lokalpolitikk==		==Lokalpolitikk==
	<onlyinclude>Han stilte til kommunevalg i 1928, og ble valgt inn som vara i kommunestyret den kommende perioden. Han satt så som fast medlem i tre valgperioder. Partiet var [[Frisinnede Venstre]] (seinere Frisinnede Folkeparti, FF), men ved kommunevalget i 1934 stilte de fellesliste med [[Nasjonal Samling]], «Den nasjonale liste», i Østre Bærum valgsokn. Gjesdal var listetopp, og ble innvalgt sammen med [[Hugo Borgen]] (NS) og [[Aashild Domaas]] (FF).</onlyinclude> Han fikk også plass i formannskapet etter dette valget, men ble seinere skjøvet ned til varaplass her. Han fortsatte i kommunestyret helt fram til andre verdenskrig. Gjesdal var også formann i kontrollkomiteen 1932–1934 og 1938–1940, formann i skatteutvalget 1935–1937, medlem av valgkomiteen 1935–1940, friluftsrådet 1938–1940 og ligningsrådet 1940–1941. Han fikk flere ganger skussmål for å muntre opp debatter om «så tørre ting som finans- og regnskapsspørsmål».		<onlyinclude>Han stilte til kommunevalg i 1928, og ble valgt inn som vara i kommunestyret den kommende perioden. Han satt så som fast medlem i tre valgperioder. Partiet var Frisinnede Venstre (seinere Frisinnede Folkeparti, FF), men ved kommunevalget i 1934 stilte de fellesliste med [[Nasjonal Samling]], «Den nasjonale liste», i Østre Bærum valgsokn. Gjesdal var listetopp, og ble innvalgt sammen med [[Hugo Borgen]] (NS) og [[Aashild Domaas]] (FF).</onlyinclude> Han fikk også plass i formannskapet etter dette valget, men ble seinere skjøvet ned til varaplass her. Han fortsatte i kommunestyret helt fram til andre verdenskrig. Gjesdal var også formann i kontrollkomiteen 1932–1934 og 1938–1940, formann i skatteutvalget 1935–1937, medlem av valgkomiteen 1935–1940, friluftsrådet 1938–1940 og ligningsrådet 1940–1941. Han fikk flere ganger skussmål for å muntre opp debatter om «så tørre ting som finans- og regnskapsspørsmål».

	Også etter krigen ga han uttrykk for en klar antisosialistisk linje, for eksempel i et leserinnlegg fra 1947: {{sitat\|Våre planøkonomer har begynt i den gale enden. De burde som russerne og tyskerne begynt med å ensrette menneskene. Den menneskelige natur lar seg nemlig ikke regulere i planøkonomiske baner uten etter en langvarig intens anrettet propaganda og isolasjon. '''Saken er den, at planøkonomien som økonomisk og politisk system er et system for slaver.'''}}		Også etter krigen ga han uttrykk for en klar antisosialistisk linje, for eksempel i et leserinnlegg fra 1947: {{sitat\|Våre planøkonomer har begynt i den gale enden. De burde som russerne og tyskerne begynt med å ensrette menneskene. Den menneskelige natur lar seg nemlig ikke regulere i planøkonomiske baner uten etter en langvarig intens anrettet propaganda og isolasjon. '''Saken er den, at planøkonomien som økonomisk og politisk system er et system for slaver.'''}}