Harald Hardråde - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 22. jan. 2026 kl. 14:17

2026-01-22T14:17:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2026 kl. 14:17
Linje 14:		Linje 14:
	\| dødssted = Stamford Bridge, [[England]]		\| dødssted = Stamford Bridge, [[England]]
	\| foreldre = [[Sigurd Syr]] og [[Åsta Gudbrandsdatter]]		\| foreldre = [[Sigurd Syr]] og [[Åsta Gudbrandsdatter]]
	\| ektefelle = [[Ellisiv av ~~Kiev~~]]<br/>[[Tora Torbergsdotter]]		\| ektefelle = [[Ellisiv av Kyiv]]<br/>[[Tora Torbergsdotter]]
	\| barn = [[Maria Haraldsdotter]]<br/>[[Ingegjerd Haraldsdotter]]<br/>[[Magnus Haraldsson]]<br/>[[Olav Kyrre]]		\| barn = [[Maria Haraldsdotter]]<br/>[[Ingegjerd Haraldsdotter]]<br/>[[Magnus Haraldsson]]<br/>[[Olav Kyrre]]
	}}		}}
Linje 23:		Linje 23:
	Harald var sønn av [[Sigurd Syr]] og [[Åsta Gudbrandsdatter]]. Han var halvbror av [[Olav den hellige]]. I [[1043]]/[[1044]] giftet han seg med [[Ellisiv av Kyiv\|Ellisiv Jaroslavsdotter]], datter av storfyrst Jaroslav av Kjev-Novgorod. De fikk minst fire barn: [[Maria Haraldsdotter]], [[Ingegjerd Haraldsdotter]], [[Magnus Haraldsson]] og [[Olav Kyrre]]. Han ble en viktig dynastigrunnlegger, for fram til [[1387]] sporet alle norske konger sine aner tilake til ham. En ættelinje som går fra Harald Hardråde tilbake til [[Harald Hårfagre]] gir inntrykk av å være oppkonstruert. Han bidro til å styrke og konsolidere riket, etter en periode med maktkamp mellom norske kongsemner og danskekongen. Han utvidet også rikets grenser til omtrent det område [[Norgesveldet]] hadde i tiden som fulgte. At han også regnes som den siste vikingkonge bidro til at skaldekvadene om Harald fikk en framtredende plass, og man kjenner derfor hele eller deler av kvad fra så mange som ti forskjellige skalder, og i tillegg er han nevnt i mange fragmenter. [[Adam av Bremen]] fortalte også om Harald i sitt verk om Nordens historie. Sammen med sagaene, som ble skrevet ned lenge etter Haralds død, og engelske krøniker som stort sett er nokså nøkterne i hva de beskriver, er dette de kildene man har om Harald Hardråde.		Harald var sønn av [[Sigurd Syr]] og [[Åsta Gudbrandsdatter]]. Han var halvbror av [[Olav den hellige]]. I [[1043]]/[[1044]] giftet han seg med [[Ellisiv av Kyiv\|Ellisiv Jaroslavsdotter]], datter av storfyrst Jaroslav av Kjev-Novgorod. De fikk minst fire barn: [[Maria Haraldsdotter]], [[Ingegjerd Haraldsdotter]], [[Magnus Haraldsson]] og [[Olav Kyrre]]. Han ble en viktig dynastigrunnlegger, for fram til [[1387]] sporet alle norske konger sine aner tilake til ham. En ættelinje som går fra Harald Hardråde tilbake til [[Harald Hårfagre]] gir inntrykk av å være oppkonstruert. Han bidro til å styrke og konsolidere riket, etter en periode med maktkamp mellom norske kongsemner og danskekongen. Han utvidet også rikets grenser til omtrent det område [[Norgesveldet]] hadde i tiden som fulgte. At han også regnes som den siste vikingkonge bidro til at skaldekvadene om Harald fikk en framtredende plass, og man kjenner derfor hele eller deler av kvad fra så mange som ti forskjellige skalder, og i tillegg er han nevnt i mange fragmenter. [[Adam av Bremen]] fortalte også om Harald i sitt verk om Nordens historie. Sammen med sagaene, som ble skrevet ned lenge etter Haralds død, og engelske krøniker som stort sett er nokså nøkterne i hva de beskriver, er dette de kildene man har om Harald Hardråde.

	Harald ble født det året halvbroren Olav Haraldsson kom til Norge og ble hyllet som konge. Senere kilder framhever Sigurd Syrs angivelse avstamning fra Harald Hårfagre, men hans mer eller mindre autonome småkongedømme på [[Østlandet]] ser egentlig ikke ut til å ha hatt stor betydning for Haralds videre ferd gjennom livet. I [[1030]] deltok den femten år gamle Harald i [[slaget på Stiklestad]], der Olav falt. Han rømte etter slaget til Sverige, deretter videre til Russland. Han ble at par år ~~hjos~~ fyrst Jaroslav i ~~Kiev~~, og dro så videre til Konstantinopen. Der gikk han omkring [[1034]]/[[1035]] i den bysantinske keiserens tjeneste. En bysantinsk forteller at ''Araltes'' fikk en høy militær rang blant «væringene». Kvadene forteller om store bragder i denne perioden, og også et romantisk eventyr. Det er mulig at han faktisk var til stede under palasskuppet i [[1042]], slik tradisjonen fortalte, men ingen av disse opplysningene er sikre, og mye er åpenbart hentet fra eventyr.		Harald ble født det året halvbroren Olav Haraldsson kom til Norge og ble hyllet som konge. Senere kilder framhever Sigurd Syrs angivelse avstamning fra Harald Hårfagre, men hans mer eller mindre autonome småkongedømme på [[Østlandet]] ser egentlig ikke ut til å ha hatt stor betydning for Haralds videre ferd gjennom livet. I [[1030]] deltok den femten år gamle Harald i [[slaget på Stiklestad]], der Olav falt. Han rømte etter slaget til Sverige, deretter videre til Russland. Han ble at par år hos fyrst Jaroslav i Kyiv, og dro så videre til Konstantinopen. Der gikk han omkring [[1034]]/[[1035]] i den bysantinske keiserens tjeneste. En bysantinsk forteller at ''Araltes'' fikk en høy militær rang blant «væringene». Kvadene forteller om store bragder i denne perioden, og også et romantisk eventyr. Det er mulig at han faktisk var til stede under palasskuppet i [[1042]], slik tradisjonen fortalte, men ingen av disse opplysningene er sikre, og mye er åpenbart hentet fra eventyr.

	Oppholdet i Konstantinopel skal ha endt med at Harald ble fengslet, antagelig for underslag. Sammen med islendingene Halldor Snorresson og Ulv Uspaksson rømte han i [[1043]]/[[1044]]. TIlbake hos fyrst Jaroslav giftet han seg med hans datter Jelisaveta, som fikk det norske navnet Ellisiv (hun kalles også Elisabeth, en nyere form av navnet). Harald dro så videre mot Norge med sin kone, og skipet hans skal ha vært så tungt lastet med gull at det lå skjevt i sjøen.		Oppholdet i Konstantinopel skal ha endt med at Harald ble fengslet, antagelig for underslag. Sammen med islendingene Halldor Snorresson og Ulv Uspaksson rømte han i [[1043]]/[[1044]]. TIlbake hos fyrst Jaroslav giftet han seg med hans datter Jelisaveta, som fikk det norske navnet Ellisiv (hun kalles også Elisabeth, en nyere form av navnet). Harald dro så videre mot Norge med sin kone, og skipet hans skal ha vært så tungt lastet med gull at det lå skjevt i sjøen.

Aslak Kittelsen på 22. jan. 2026 kl. 14:15

2026-01-22T14:15:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2026 kl. 14:15
Linje 21:		Linje 21:
	'''[[Harald Hardråde\|Harald III Hardråde]]''' (født [[1015]] på [[Ringerike]], falt [[25. september]] [[1066]] ved Stamford Bridge i [[England]] var konge av Norge fra [[1045]] til sin død. Han regnes ofte som den siste vikingkonge, og det er ikke uvanlig å sette [[vikingtida]]s slutt til hans død. Han var den nest siste norske konge som falt i kamp utenfor rikets grenser; den siste var [[Magnus Berrføtt]].		'''[[Harald Hardråde\|Harald III Hardråde]]''' (født [[1015]] på [[Ringerike]], falt [[25. september]] [[1066]] ved Stamford Bridge i [[England]] var konge av Norge fra [[1045]] til sin død. Han regnes ofte som den siste vikingkonge, og det er ikke uvanlig å sette [[vikingtida]]s slutt til hans død. Han var den nest siste norske konge som falt i kamp utenfor rikets grenser; den siste var [[Magnus Berrføtt]].

	Harald var sønn av [[Sigurd Syr]] og [[Åsta Gudbrandsdatter]]. Han var halvbror av [[Olav den hellige]]. I [[1043]]/[[1044]] giftet han seg med [[Ellisiv av ~~Kiev~~\|Ellisiv Jaroslavsdotter]], datter av storfyrst Jaroslav av Kjev-Novgorod. De fikk minst fire barn: [[Maria Haraldsdotter]], [[Ingegjerd Haraldsdotter]], [[Magnus Haraldsson]] og [[Olav Kyrre]]. Han ble en viktig dynastigrunnlegger, for fram til [[1387]] sporet alle norske konger sine aner tilake til ham. En ættelinje som går fra Harald Hardråde tilbake til [[Harald Hårfagre]] gir inntrykk av å være oppkonstruert. Han bidro til å styrke og konsolidere riket, etter en periode med maktkamp mellom norske kongsemner og danskekongen. Han utvidet også rikets grenser til omtrent det område [[Norgesveldet]] hadde i tiden som fulgte. At han også regnes som den siste vikingkonge bidro til at skaldekvadene om Harald fikk en framtredende plass, og man kjenner derfor hele eller deler av kvad fra så mange som ti forskjellige skalder, og i tillegg er han nevnt i mange fragmenter. [[Adam av Bremen]] fortalte også om Harald i sitt verk om Nordens historie. Sammen med sagaene, som ble skrevet ned lenge etter Haralds død, og engelske krøniker som stort sett er nokså nøkterne i hva de beskriver, er dette de kildene man har om Harald Hardråde.		Harald var sønn av [[Sigurd Syr]] og [[Åsta Gudbrandsdatter]]. Han var halvbror av [[Olav den hellige]]. I [[1043]]/[[1044]] giftet han seg med [[Ellisiv av Kyiv\|Ellisiv Jaroslavsdotter]], datter av storfyrst Jaroslav av Kjev-Novgorod. De fikk minst fire barn: [[Maria Haraldsdotter]], [[Ingegjerd Haraldsdotter]], [[Magnus Haraldsson]] og [[Olav Kyrre]]. Han ble en viktig dynastigrunnlegger, for fram til [[1387]] sporet alle norske konger sine aner tilake til ham. En ættelinje som går fra Harald Hardråde tilbake til [[Harald Hårfagre]] gir inntrykk av å være oppkonstruert. Han bidro til å styrke og konsolidere riket, etter en periode med maktkamp mellom norske kongsemner og danskekongen. Han utvidet også rikets grenser til omtrent det område [[Norgesveldet]] hadde i tiden som fulgte. At han også regnes som den siste vikingkonge bidro til at skaldekvadene om Harald fikk en framtredende plass, og man kjenner derfor hele eller deler av kvad fra så mange som ti forskjellige skalder, og i tillegg er han nevnt i mange fragmenter. [[Adam av Bremen]] fortalte også om Harald i sitt verk om Nordens historie. Sammen med sagaene, som ble skrevet ned lenge etter Haralds død, og engelske krøniker som stort sett er nokså nøkterne i hva de beskriver, er dette de kildene man har om Harald Hardråde.

	Harald ble født det året halvbroren Olav Haraldsson kom til Norge og ble hyllet som konge. Senere kilder framhever Sigurd Syrs angivelse avstamning fra Harald Hårfagre, men hans mer eller mindre autonome småkongedømme på [[Østlandet]] ser egentlig ikke ut til å ha hatt stor betydning for Haralds videre ferd gjennom livet. I [[1030]] deltok den femten år gamle Harald i [[slaget på Stiklestad]], der Olav falt. Han rømte etter slaget til Sverige, deretter videre til Russland. Han ble at par år hjos fyrst Jaroslav i Kiev, og dro så videre til Konstantinopen. Der gikk han omkring [[1034]]/[[1035]] i den bysantinske keiserens tjeneste. En bysantinsk forteller at ''Araltes'' fikk en høy militær rang blant «væringene». Kvadene forteller om store bragder i denne perioden, og også et romantisk eventyr. Det er mulig at han faktisk var til stede under palasskuppet i [[1042]], slik tradisjonen fortalte, men ingen av disse opplysningene er sikre, og mye er åpenbart hentet fra eventyr.		Harald ble født det året halvbroren Olav Haraldsson kom til Norge og ble hyllet som konge. Senere kilder framhever Sigurd Syrs angivelse avstamning fra Harald Hårfagre, men hans mer eller mindre autonome småkongedømme på [[Østlandet]] ser egentlig ikke ut til å ha hatt stor betydning for Haralds videre ferd gjennom livet. I [[1030]] deltok den femten år gamle Harald i [[slaget på Stiklestad]], der Olav falt. Han rømte etter slaget til Sverige, deretter videre til Russland. Han ble at par år hjos fyrst Jaroslav i Kiev, og dro så videre til Konstantinopen. Der gikk han omkring [[1034]]/[[1035]] i den bysantinske keiserens tjeneste. En bysantinsk forteller at ''Araltes'' fikk en høy militær rang blant «væringene». Kvadene forteller om store bragder i denne perioden, og også et romantisk eventyr. Det er mulig at han faktisk var til stede under palasskuppet i [[1042]], slik tradisjonen fortalte, men ingen av disse opplysningene er sikre, og mye er åpenbart hentet fra eventyr.

PaulVIF på 28. nov. 2024 kl. 16:02

2024-11-28T16:02:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2024 kl. 16:02
Linje 35:		Linje 35:
	Rikets økonomi led under krigene. Krigsbyttet var ikke nok til å dekke kostnadene med krigen, og da Harald hadde brukt opp det han hadde hatt med østfra begynte han å slå dårligere mynt. I hans første mynter er sølvinnholdet rundt 90 %, som vanlig var, men i ''Haraldsslåtten'' fra midten av [[1050-åra]] kommer det mynt med mindre enn 30 % sølv. Selv om Harald og antagelig også hans rådgivere, manglet forståelse for inflasjon og den konsekvenser, ble det like fullt problemer nå folk forsto at pengene var mindre verdt.		Rikets økonomi led under krigene. Krigsbyttet var ikke nok til å dekke kostnadene med krigen, og da Harald hadde brukt opp det han hadde hatt med østfra begynte han å slå dårligere mynt. I hans første mynter er sølvinnholdet rundt 90 %, som vanlig var, men i ''Haraldsslåtten'' fra midten av [[1050-åra]] kommer det mynt med mindre enn 30 % sølv. Selv om Harald og antagelig også hans rådgivere, manglet forståelse for inflasjon og den konsekvenser, ble det like fullt problemer nå folk forsto at pengene var mindre verdt.

	Økonomien førte også til en konflikt mellom Harald og kirken. [[Pilegrim]]sferdene til [[Trondheim\|Nidaros]] hadde kommet i gang, og Harald skal ha brukt penger derfra til egne formål, til tross for at erkebiskop Adalbert av [[Hamburg-Bremen erkebispedømme\|Hamburg-Bremen]] refset ham. Han hentet også inn biskoper som ikke var ordinert, eller som var ordinert i Frankrike eller England. Adam av Bremen forteller at Harald svarte erkebiskopens utsendinger at han ikke kjent til noen annen erkebiskop enn seg selv.		Økonomien førte også til en konflikt mellom Harald og kirken. [[Pilegrim]]sferdene til [[Trondheim\|Nidaros]] hadde kommet i gang, og Harald skal ha brukt penger derfra til egne formål, til tross for at erkebiskop Adalbert av [[Hamburg-Bremen erkebispedømme\|Hamburg-Bremen]] refset ham. Han hentet også inn biskoper som ikke var [[Ordinasjon\|ordinert]], eller som var ordinert i Frankrike eller England. Adam av Bremen forteller at Harald svarte erkebiskopens utsendinger at han ikke kjent til noen annen erkebiskop enn seg selv.

	At den danske kongemakten var så sterkt svekket i forhold til den norske – selv om ikke Harald klarte å gjenvinne Magnus den godes makt i Danmark var det ingen mulighet for danskene til å sette inn sine jarler i Norge igjen med det første – betydde at det også var lettere å styre landet. Stormennene hadde tidligere kunnet alliere seg med danskene, men nå var ikke det en valgmulighet. [[Einar Tambarskjelve]], som sto [[ladejarl]]ene nær, ble hugget ned sammen med sønnen Einride da de kom til forhandlinger med kongen. Blant kongens støttespiller ble Giske-ætten spesielt viktig, med brødrene [[Torberg Arnesson\|Torberg]] og [[Finn Arnesson]] som de mest sentrale. Tora Torbergsdatter ble Haralds [[frille]], i et forhold som skulle vare livet ut.		At den danske kongemakten var så sterkt svekket i forhold til den norske – selv om ikke Harald klarte å gjenvinne Magnus den godes makt i Danmark var det ingen mulighet for danskene til å sette inn sine jarler i Norge igjen med det første – betydde at det også var lettere å styre landet. Stormennene hadde tidligere kunnet alliere seg med danskene, men nå var ikke det en valgmulighet. [[Einar Tambarskjelve]], som sto [[ladejarl]]ene nær, ble hugget ned sammen med sønnen Einride da de kom til forhandlinger med kongen. Blant kongens støttespiller ble Giske-ætten spesielt viktig, med brødrene [[Torberg Arnesson\|Torberg]] og [[Finn Arnesson]] som de mest sentrale. Tora Torbergsdatter ble Haralds [[frille]], i et forhold som skulle vare livet ut.

Cnyborg på 27. mar. 2024 kl. 10:40

2024-03-27T10:40:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2024 kl. 10:40
Linje 61:		Linje 61:
	[[Kategori:Dødsfall på 1000-tallet]]		[[Kategori:Dødsfall på 1000-tallet]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{DEFAULTSORT:Harald Hardråde}}

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:07:44Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:07
Linje 17:		Linje 17:
	\| barn = [[Maria Haraldsdotter]]<br/>[[Ingegjerd Haraldsdotter]]<br/>[[Magnus Haraldsson]]<br/>[[Olav Kyrre]]		\| barn = [[Maria Haraldsdotter]]<br/>[[Ingegjerd Haraldsdotter]]<br/>[[Magnus Haraldsson]]<br/>[[Olav Kyrre]]
	}}		}}
	{{~~thumb høyre~~\|Slaget ved Stamford Bridge 1066 minneplate.jpg\|Haralds forsøk på å ta den engelske tronen endte ved Stamford Bridge nær York. Han var den nest siste norske konge som falt i kamp utenfor rikets grenser. \|Stig Rune Pedersen (2011)}}		{{Thumb\|Slaget ved Stamford Bridge 1066 minneplate.jpg\|Haralds forsøk på å ta den engelske tronen endte ved Stamford Bridge nær York. Han var den nest siste norske konge som falt i kamp utenfor rikets grenser. \|Stig Rune Pedersen (2011)}}
	{{~~thumb høyre~~\|Klostergata 47 Trondheim 01.jpg\|Harald Hardrådes forsøk på å ta den engelske tronen endte til slutt her, under asfalten i Klostergata i Trondheim der Elgeseter kloster en gang lå. {{byline\|Cato Edvardsen}}}}		{{Thumb\|Klostergata 47 Trondheim 01.jpg\|Harald Hardrådes forsøk på å ta den engelske tronen endte til slutt her, under asfalten i Klostergata i Trondheim der Elgeseter kloster en gang lå. {{byline\|Cato Edvardsen}}}}
	'''[[Harald Hardråde\|Harald III Hardråde]]''' (født [[1015]] på [[Ringerike]], falt [[25. september]] [[1066]] ved Stamford Bridge i [[England]] var konge av Norge fra [[1045]] til sin død. Han regnes ofte som den siste vikingkonge, og det er ikke uvanlig å sette [[vikingtida]]s slutt til hans død. Han var den nest siste norske konge som falt i kamp utenfor rikets grenser; den siste var [[Magnus Berrføtt]].		'''[[Harald Hardråde\|Harald III Hardråde]]''' (født [[1015]] på [[Ringerike]], falt [[25. september]] [[1066]] ved Stamford Bridge i [[England]] var konge av Norge fra [[1045]] til sin død. Han regnes ofte som den siste vikingkonge, og det er ikke uvanlig å sette [[vikingtida]]s slutt til hans død. Han var den nest siste norske konge som falt i kamp utenfor rikets grenser; den siste var [[Magnus Berrføtt]].

Olve Utne: {{bm}}

2023-11-02T22:44:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2023 kl. 22:44
Linje 48:		Linje 48:

	==Referanser==		==Referanser==

	<references/>		<references/>

	==Kilder==		==Kilder==

	* [http://snl.no/.nbl_biografi/Harald_3__Hardråde/utdypning Harald Hardråde] i ''Norsk biografisk leksikon''		* [http://snl.no/.nbl_biografi/Harald_3__Hardråde/utdypning Harald Hardråde] i ''Norsk biografisk leksikon''
	* [[Snorre Sturlasson]]: ''Heimskringla'', [http://lind.no/nor/index.asp?lang=&emne=asatru&vis=s_b_harald_hardrade Harald Hardrådes saga]		* [[Snorre Sturlasson]]: ''Heimskringla'', [http://lind.no/nor/index.asp?lang=&emne=asatru&vis=s_b_harald_hardrade Harald Hardrådes saga]
Linje 62:		Linje 60:
	[[Kategori:Fødsler på 1000-tallet]]		[[Kategori:Fødsler på 1000-tallet]]
	[[Kategori:Dødsfall på 1000-tallet]]		[[Kategori:Dødsfall på 1000-tallet]]
			{{bm}}

Stigrp på 13. nov. 2018 kl. 01:53

2018-11-13T01:53:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2018 kl. 01:53
Linje 17:		Linje 17:
	\| barn = [[Maria Haraldsdotter]]<br/>[[Ingegjerd Haraldsdotter]]<br/>[[Magnus Haraldsson]]<br/>[[Olav Kyrre]]		\| barn = [[Maria Haraldsdotter]]<br/>[[Ingegjerd Haraldsdotter]]<br/>[[Magnus Haraldsson]]<br/>[[Olav Kyrre]]
	}}		}}
			{{thumb høyre\|Slaget ved Stamford Bridge 1066 minneplate.jpg\|Haralds forsøk på å ta den engelske tronen endte ved Stamford Bridge nær York. Han var den nest siste norske konge som falt i kamp utenfor rikets grenser. \|Stig Rune Pedersen (2011)}}
			{{thumb høyre\|Klostergata 47 Trondheim 01.jpg\|Harald Hardrådes forsøk på å ta den engelske tronen endte til slutt her, under asfalten i Klostergata i Trondheim der Elgeseter kloster en gang lå. {{byline\|Cato Edvardsen}}}}
	'''[[Harald Hardråde\|Harald III Hardråde]]''' (født [[1015]] på [[Ringerike]], falt [[25. september]] [[1066]] ved Stamford Bridge i [[England]] var konge av Norge fra [[1045]] til sin død. Han regnes ofte som den siste vikingkonge, og det er ikke uvanlig å sette [[vikingtida]]s slutt til hans død. Han var den nest siste norske konge som falt i kamp utenfor rikets grenser; den siste var [[Magnus Berrføtt]].		'''[[Harald Hardråde\|Harald III Hardråde]]''' (født [[1015]] på [[Ringerike]], falt [[25. september]] [[1066]] ved Stamford Bridge i [[England]] var konge av Norge fra [[1045]] til sin død. Han regnes ofte som den siste vikingkonge, og det er ikke uvanlig å sette [[vikingtida]]s slutt til hans død. Han var den nest siste norske konge som falt i kamp utenfor rikets grenser; den siste var [[Magnus Berrføtt]].

Linje 43:		Linje 45:
	Da den engelske tronen ble stående tom i 1066 mente Harald at han hadde et krav på den, gjennom sitt krav på den danske tronen. I september dro en flåte, ifølge engelske kilder på 300 skip, over til England. Ved Stamford Bridge i Nord-England ble hans styrke overraskende angrepet, og Harald falt sammen med en stor del av hirden. Sønnen Olav fikk ta med seg kongens lik hjem til Norge, og overtok kongemakten sammen med broren Magnus.		Da den engelske tronen ble stående tom i 1066 mente Harald at han hadde et krav på den, gjennom sitt krav på den danske tronen. I september dro en flåte, ifølge engelske kilder på 300 skip, over til England. Ved Stamford Bridge i Nord-England ble hans styrke overraskende angrepet, og Harald falt sammen med en stor del av hirden. Sønnen Olav fikk ta med seg kongens lik hjem til Norge, og overtok kongemakten sammen med broren Magnus.

	{{thumb høyre\|Slaget ved Stamford Bridge 1066 minneplate.jpg\|Haralds forsøk på å ta den engelske tronen endte ved Stamford Bridge nær York. Han var den nest siste norske konge som falt i kamp utenfor rikets grenser. \|Stig Rune Pedersen (2011)}}
	{{thumb høyre\|Klostergata 47 Trondheim 01.jpg\|Harald Hardrådes forsøk på å ta den engelske tronen endte til slutt her, under asfalten i Klostergata i Trondheim der Elgeseter kloster en gang lå. {{byline\|Cato Edvardsen}}}}
	Harald ble gravlagt i [[Elgeseter kloster]] i [[Trondheim]]. Man antar at hans levninger fortsatt ligger under asfalten i [[Klostergata (Trondheim)\|Klostergata]]. Det var i [[2006]] diskusjoner om å flytte levningene til [[Nidarosdomen]], men dette ble ikke gjennomført<ref>Agerlie, Kristin: [http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.1210808 «Hardråde får ligge i fred»], NRK Trøndelag 2006-10-25, hentet 2013-01-16</ref>		Harald ble gravlagt i [[Elgeseter kloster]] i [[Trondheim]]. Man antar at hans levninger fortsatt ligger under asfalten i [[Klostergata (Trondheim)\|Klostergata]]. Det var i [[2006]] diskusjoner om å flytte levningene til [[Nidarosdomen]], men dette ble ikke gjennomført<ref>Agerlie, Kristin: [http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.1210808 «Hardråde får ligge i fred»], NRK Trøndelag 2006-10-25, hentet 2013-01-16</ref>

Stigrp på 13. nov. 2018 kl. 01:51

2018-11-13T01:51:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2018 kl. 01:51
Linje 43:		Linje 43:
	Da den engelske tronen ble stående tom i 1066 mente Harald at han hadde et krav på den, gjennom sitt krav på den danske tronen. I september dro en flåte, ifølge engelske kilder på 300 skip, over til England. Ved Stamford Bridge i Nord-England ble hans styrke overraskende angrepet, og Harald falt sammen med en stor del av hirden. Sønnen Olav fikk ta med seg kongens lik hjem til Norge, og overtok kongemakten sammen med broren Magnus.		Da den engelske tronen ble stående tom i 1066 mente Harald at han hadde et krav på den, gjennom sitt krav på den danske tronen. I september dro en flåte, ifølge engelske kilder på 300 skip, over til England. Ved Stamford Bridge i Nord-England ble hans styrke overraskende angrepet, og Harald falt sammen med en stor del av hirden. Sønnen Olav fikk ta med seg kongens lik hjem til Norge, og overtok kongemakten sammen med broren Magnus.

	{{thumb høyre\|Slaget ved Stamford Bridge 1066 minneplate.jpg\|Haralds forsøk på å ta den engelske tronen endte ved Stamford Bridge. Han var den nest siste norske konge som falt i kamp utenfor rikets grenser. ~~\|{{byline~~\|Stig Rune Pedersen}}}}		{{thumb høyre\|Slaget ved Stamford Bridge 1066 minneplate.jpg\|Haralds forsøk på å ta den engelske tronen endte ved Stamford Bridge nær York. Han var den nest siste norske konge som falt i kamp utenfor rikets grenser. \|Stig Rune Pedersen (2011)}}
	{{thumb høyre\|Klostergata 47 Trondheim 01.jpg\|Harald Hardrådes forsøk på å ta den engelske tronen endte til slutt her, under asfalten i Klostergata i Trondheim der Elgeseter kloster en gang lå. {{byline\|Cato Edvardsen}}}}		{{thumb høyre\|Klostergata 47 Trondheim 01.jpg\|Harald Hardrådes forsøk på å ta den engelske tronen endte til slutt her, under asfalten i Klostergata i Trondheim der Elgeseter kloster en gang lå. {{byline\|Cato Edvardsen}}}}
	Harald ble gravlagt i [[Elgeseter kloster]] i [[Trondheim]]. Man antar at hans levninger fortsatt ligger under asfalten i [[Klostergata (Trondheim)\|Klostergata]]. Det var i [[2006]] diskusjoner om å flytte levningene til [[Nidarosdomen]], men dette ble ikke gjennomført<ref>Agerlie, Kristin: [http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.1210808 «Hardråde får ligge i fred»], NRK Trøndelag 2006-10-25, hentet 2013-01-16</ref>		Harald ble gravlagt i [[Elgeseter kloster]] i [[Trondheim]]. Man antar at hans levninger fortsatt ligger under asfalten i [[Klostergata (Trondheim)\|Klostergata]]. Det var i [[2006]] diskusjoner om å flytte levningene til [[Nidarosdomen]], men dette ble ikke gjennomført<ref>Agerlie, Kristin: [http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.1210808 «Hardråde får ligge i fred»], NRK Trøndelag 2006-10-25, hentet 2013-01-16</ref>

Aslak Kittelsen: lenke

2015-02-05T16:06:01Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2015 kl. 16:06
Linje 33:		Linje 33:
	Rikets økonomi led under krigene. Krigsbyttet var ikke nok til å dekke kostnadene med krigen, og da Harald hadde brukt opp det han hadde hatt med østfra begynte han å slå dårligere mynt. I hans første mynter er sølvinnholdet rundt 90 %, som vanlig var, men i ''Haraldsslåtten'' fra midten av [[1050-åra]] kommer det mynt med mindre enn 30 % sølv. Selv om Harald og antagelig også hans rådgivere, manglet forståelse for inflasjon og den konsekvenser, ble det like fullt problemer nå folk forsto at pengene var mindre verdt.		Rikets økonomi led under krigene. Krigsbyttet var ikke nok til å dekke kostnadene med krigen, og da Harald hadde brukt opp det han hadde hatt med østfra begynte han å slå dårligere mynt. I hans første mynter er sølvinnholdet rundt 90 %, som vanlig var, men i ''Haraldsslåtten'' fra midten av [[1050-åra]] kommer det mynt med mindre enn 30 % sølv. Selv om Harald og antagelig også hans rådgivere, manglet forståelse for inflasjon og den konsekvenser, ble det like fullt problemer nå folk forsto at pengene var mindre verdt.

	Økonomien førte også til en konflikt mellom Harald og kirken. [[Pilegrim]]sferdene til [[Trondheim\|Nidaros]] hadde kommet i gang, og Harald skal ha brukt penger derfra til egne formål, til tross for at erkebiskop Adalbert av Hamburg-Bremen refset ham. Han hentet også inn biskoper som ikke var ordinert, eller som var ordinert i Frankrike eller England. Adam av Bremen forteller at Harald svarte erkebiskopens utsendinger at han ikke kjent til noen annen erkebiskop enn seg selv.		Økonomien førte også til en konflikt mellom Harald og kirken. [[Pilegrim]]sferdene til [[Trondheim\|Nidaros]] hadde kommet i gang, og Harald skal ha brukt penger derfra til egne formål, til tross for at erkebiskop Adalbert av [[Hamburg-Bremen erkebispedømme\|Hamburg-Bremen]] refset ham. Han hentet også inn biskoper som ikke var ordinert, eller som var ordinert i Frankrike eller England. Adam av Bremen forteller at Harald svarte erkebiskopens utsendinger at han ikke kjent til noen annen erkebiskop enn seg selv.

	At den danske kongemakten var så sterkt svekket i forhold til den norske – selv om ikke Harald klarte å gjenvinne Magnus den godes makt i Danmark var det ingen mulighet for danskene til å sette inn sine jarler i Norge igjen med det første – betydde at det også var lettere å styre landet. Stormennene hadde tidligere kunnet alliere seg med danskene, men nå var ikke det en valgmulighet. [[Einar Tambarskjelve]], som sto [[ladejarl]]ene nær, ble hugget ned sammen med sønnen Einride da de kom til forhandlinger med kongen. Blant kongens støttespiller ble Giske-ætten spesielt viktig, med brødrene [[Torberg Arnesson\|Torberg]] og [[Finn Arnesson]] som de mest sentrale. Tora Torbergsdatter ble Haralds [[frille]], i et forhold som skulle vare livet ut.		At den danske kongemakten var så sterkt svekket i forhold til den norske – selv om ikke Harald klarte å gjenvinne Magnus den godes makt i Danmark var det ingen mulighet for danskene til å sette inn sine jarler i Norge igjen med det første – betydde at det også var lettere å styre landet. Stormennene hadde tidligere kunnet alliere seg med danskene, men nå var ikke det en valgmulighet. [[Einar Tambarskjelve]], som sto [[ladejarl]]ene nær, ble hugget ned sammen med sønnen Einride da de kom til forhandlinger med kongen. Blant kongens støttespiller ble Giske-ætten spesielt viktig, med brødrene [[Torberg Arnesson\|Torberg]] og [[Finn Arnesson]] som de mest sentrale. Tora Torbergsdatter ble Haralds [[frille]], i et forhold som skulle vare livet ut.

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-05T07:08:47Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2013 kl. 07:08
Linje 57:		Linje 57:

	[[Kategori:Norges monarker]]		[[Kategori:Norges monarker]]
	[[Kategori:Personer ~~fra~~ Ringerike kommune]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Ringerike kommune]]
	[[Kategori:Middelalderens Oslo]]		[[Kategori:Middelalderens Oslo]]
	[[Kategori:Fødsler på 1000-tallet]]		[[Kategori:Fødsler på 1000-tallet]]
	[[Kategori:Dødsfall på 1000-tallet]]		[[Kategori:Dødsfall på 1000-tallet]]