Harald Jansen - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

2025-06-06T10:40:56Z

Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2025 kl. 10:40
Linje 26:		Linje 26:
	*{{hbr1-1\|pc00000003473131\|Harald Jansen}}		*{{hbr1-1\|pc00000003473131\|Harald Jansen}}

	{{DEFAULTSORT:~~JANSEN~~, ~~HARALD~~}}		{{DEFAULTSORT:Jansen, Harald}}

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */ Nettbiblioteket

2024-03-05T14:27:02Z

Kilder og litteratur: Nettbiblioteket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2024 kl. 14:27
Linje 21:		Linje 21:
	*Jansen, Harald: "Kommunesammenslutningen - Storkommunen Gjøvik", i ''Gjøvik i tekst og bilder'', Gjøvik 1986, s. 140-161.		*Jansen, Harald: "Kommunesammenslutningen - Storkommunen Gjøvik", i ''Gjøvik i tekst og bilder'', Gjøvik 1986, s. 140-161.
	*[[Oppland Arbeiderblad]], 26. april 1986: "Da Gjøvik ble ett rike" (intervju med Jansen i forbindelse med 75-årsdagen).		*[[Oppland Arbeiderblad]], 26. april 1986: "Da Gjøvik ble ett rike" (intervju med Jansen i forbindelse med 75-årsdagen).
	*[[Terje Paulsberg\|Paulsberg, Terje]]: ''Alltid videre. Gjøvik Arbeiderparti 100 år'', Gjøvik 2004, s. 139.		*[[Terje Paulsberg\|Paulsberg, Terje]]: ''Alltid videre. Gjøvik Arbeiderparti 100 år'', Gjøvik 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011040408150}}, s. 139.
	*[[Terje Paulsberg\|Paulsberg, Terje]]: ''Høvdingen : Niels Ødegaard. Gjøviks ordfører gjennom 45 år'', Gjøvik 2003, s. 179.		*[[Terje Paulsberg\|Paulsberg, Terje]]: ''Høvdingen : Niels Ødegaard. Gjøviks ordfører gjennom 45 år'', Gjøvik 2003, s. 179.
	*[[Verdens Gang]], 28/9 1956 og 4. februar 1966.		*[[Verdens Gang]], 28/9 1956 og 4. februar 1966.

Kallrustad: retter utdrag etc.

2023-12-07T10:12:46Z

retter utdrag etc.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2023 kl. 10:12
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Harald Jansen rådmann.jpg\|Harald Jansen.\|Hentet fra ''Studentene fra 1932'' (1957)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Harald Jansen rådmann.jpg\|Harald Jansen.\|Hentet fra ''Studentene fra 1932'' (1957)}}
	'''[[Harald Jansen]]''' (født 1. mai 1911 i [[Lærdal]], død 25. oktober 1990) var jurist. Han er mest kjent som ~~[[Gjøvik kommune\|Gjøvik]]s~~ rådmann gjennom 25 år, fra 1957 til 1982.		'''[[Harald Jansen]]''' (født 1. mai 1911 i [[Lærdal]], død 25. oktober 1990 i [[Gjøvik kommune\|Gjøvik]]) var jurist. Han er mest kjent som Gjøviks rådmann gjennom 25 år, fra 1957 til 1982. </onlyinclude>

	== Familie ==		== Familie ==
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Jansen vokste opp i Sogn, der han tidlig kom med i Arbeiderbevegelsen. Ei tid var han sekretær i [[Sogn og Fjordane Arbeiderparti]]. Han tok examen artium i 1932, og begynte samme år å studere jus ved siden av lønna arbeid, blant annet som lærer ved en folkehøgskole. Han tok en laudabel juridisk embetseksamen i 1942. I 1943 ble han dommerfullmektig ved Bamble sorenskriverembete.		<onlyinclude>Jansen vokste opp i Sogn, der han tidlig kom med i Arbeiderbevegelsen. Ei tid var han sekretær i [[Sogn og Fjordane Arbeiderparti]]. Han tok examen artium i 1932, og begynte samme år å studere jus ved siden av lønna arbeid, blant annet som lærer ved en folkehøgskole. Han tok en laudabel juridisk embetseksamen i 1942. I 1943 ble han dommerfullmektig ved Bamble sorenskriverembete.

	Jansen kom til Kommunaldepartementet som sekretær i 1945, en posisjon han hadde til 1948. Fra 1949 til 1953 vikarierte han som rådmann i [[Hamar kommune]], da [[Sigurd Pedersen]] satt på Stortinget. I Jansens rådmannstid vedtok bystyret i Hamar å kløyve rådmannsstillinga i to, i ei finansrådmanns- og ei teknisk rådmannsstilling. Men Sigurd Pedersen var misfornøyd med dette, og fikk omgjort vedtaket. Da han kom tilbake i rådmannsjobben, søkte Jansen seg bort. Han fikk jobb som generalsekretær i Norges By- og Herredsforbund.</onlyinclude>		Jansen kom til Kommunaldepartementet som sekretær i 1945, en posisjon han hadde til 1948. Fra 1949 til 1953 vikarierte han som rådmann i [[Hamar kommune]], da [[Sigurd Pedersen]] satt på Stortinget. I Jansens rådmannstid vedtok bystyret i Hamar å kløyve rådmannsstillinga i to, i ei finansrådmanns- og ei teknisk rådmannsstilling. Men Sigurd Pedersen var misfornøyd med dette, og fikk omgjort vedtaket. Da han kom tilbake i rådmannsjobben, søkte Jansen seg bort. Han fikk jobb som generalsekretær i Norges By- og Herredsforbund.</onlyinclude>

Stigrp: /* Liv og virke */ pirk bare

2023-01-28T19:01:17Z

Liv og virke: pirk bare

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2023 kl. 19:01
Linje 8:		Linje 8:
	Jansen vokste opp i Sogn, der han tidlig kom med i Arbeiderbevegelsen. Ei tid var han sekretær i [[Sogn og Fjordane Arbeiderparti]]. Han tok examen artium i 1932, og begynte samme år å studere jus ved siden av lønna arbeid, blant annet som lærer ved en folkehøgskole. Han tok en laudabel juridisk embetseksamen i 1942. I 1943 ble han dommerfullmektig ved Bamble sorenskriverembete.		Jansen vokste opp i Sogn, der han tidlig kom med i Arbeiderbevegelsen. Ei tid var han sekretær i [[Sogn og Fjordane Arbeiderparti]]. Han tok examen artium i 1932, og begynte samme år å studere jus ved siden av lønna arbeid, blant annet som lærer ved en folkehøgskole. Han tok en laudabel juridisk embetseksamen i 1942. I 1943 ble han dommerfullmektig ved Bamble sorenskriverembete.

	Jansen kom til Kommunaldepartementet som sekretær i 1945, en posisjon han hadde til 1948 Fra 1949 til 1953 vikarierte han som rådmann i [[Hamar kommune]], da [[Sigurd Pedersen]] satt på Stortinget. I Jansens rådmannstid vedtok bystyret i Hamar å kløyve rådmannsstillinga i to, i ei finansrådmanns- og ei teknisk rådmannsstilling. Men Sigurd Pedersen var misfornøyd med dette, og fikk omgjort vedtaket. Da han kom tilbake i rådmannsjobben, søkte Jansen seg bort. Han fikk jobb som generalsekretær i Norges By- og Herredsforbund.</onlyinclude>		Jansen kom til Kommunaldepartementet som sekretær i 1945, en posisjon han hadde til 1948. Fra 1949 til 1953 vikarierte han som rådmann i [[Hamar kommune]], da [[Sigurd Pedersen]] satt på Stortinget. I Jansens rådmannstid vedtok bystyret i Hamar å kløyve rådmannsstillinga i to, i ei finansrådmanns- og ei teknisk rådmannsstilling. Men Sigurd Pedersen var misfornøyd med dette, og fikk omgjort vedtaket. Da han kom tilbake i rådmannsjobben, søkte Jansen seg bort. Han fikk jobb som generalsekretær i Norges By- og Herredsforbund.</onlyinclude>

	Med sitt sterke samfunnsengasjement og sin solide kommunalpolitiske erfaring pekte Jansen seg ut i søkerbunken da Gjøvik kommune oppretta stilling som [[rådmann]] i 1956. Harald Jansen ble ansatt i jobben, som den antatt sterkeste av 47 søkere. Etter den store kommunesammenslåinga i 1964 fikk Jansen tittelen finansrådmann. Sammen med [[Niels Ødegaard]] og seinere Arbeiderparti-ordførere dreiv han som kommunens ledende byråkrat gjennom flere store saker, blant annet storkommunen Gjøvik. I arbeidsutvalget som utreda saken om kommunesammenslåing, var Jansen både formann og sekretær. Også boligpolitikken i byen, og spesielt den omfattende utbygginga av [[Sørbyen (Gjøvik)\|Sørbyen]], var Jansen en av arkitektene bak. Fra 1963 til 1984 var han styreformann i [[Gjøvik Boligbyggelag]].		Med sitt sterke samfunnsengasjement og sin solide kommunalpolitiske erfaring pekte Jansen seg ut i søkerbunken da Gjøvik kommune oppretta stilling som [[rådmann]] i 1956. Harald Jansen ble ansatt i jobben, som den antatt sterkeste av 47 søkere. Etter den store kommunesammenslåinga i 1964 fikk Jansen tittelen finansrådmann. Sammen med [[Niels Ødegaard]] og seinere Arbeiderparti-ordførere dreiv han som kommunens ledende byråkrat gjennom flere store saker, blant annet storkommunen Gjøvik. I arbeidsutvalget som utreda saken om kommunesammenslåing, var Jansen både formann og sekretær. Også boligpolitikken i byen, og spesielt den omfattende utbygginga av [[Sørbyen (Gjøvik)\|Sørbyen]], var Jansen en av arkitektene bak. Fra 1963 til 1984 var han styreformann i [[Gjøvik Boligbyggelag]].

Stigrp: /* Familie */ farens dødsår

2023-01-28T18:53:23Z

Familie: farens dødsår

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2023 kl. 18:53
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Harald Jansen var sønn av småbruker og drosjeeier Halvard Jansen (f. 1871) og Mari, født Offerdal (1873-1956). Han ble gift i 1943 med sykepleier Elise Susanne Sandvik (1918-2008). De fikk barna Mari (f. 1945) og Eilev (f. 1948).		Harald Jansen var sønn av småbruker og drosjeeier Halvard Jansen (1871-1959) og Mari, født Offerdal (1873-1956). Han ble gift i 1943 med sykepleier Elise Susanne Sandvik (1918-2008). De fikk barna Mari (f. 1945) og Eilev (f. 1948).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Stigrp: konas dødsår

2023-01-28T18:48:58Z

konas dødsår

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2023 kl. 18:48
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Harald Jansen var sønn av småbruker og drosjeeier Halvard Jansen (f. 1871) og Mari, født Offerdal (1873-1956). Han ble gift i 1943 med sykepleier Elise Susanne Sandvik (f. 1918). De fikk barna Mari (f. 1945) og Eilev (f. 1948).		Harald Jansen var sønn av småbruker og drosjeeier Halvard Jansen (f. 1871) og Mari, født Offerdal (1873-1956). Han ble gift i 1943 med sykepleier Elise Susanne Sandvik (1918-2008). De fikk barna Mari (f. 1945) og Eilev (f. 1948).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Stigrp: setter inn portrett

2023-01-28T18:44:27Z

setter inn portrett

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2023 kl. 18:44
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Harald Jansen]]''' (født 1. mai 1911 i [[Lærdal]], død 25. oktober 1990) var jurist. Han er mest kjent som [[Gjøvik kommune\|Gjøvik]]s rådmann gjennom 25 år, fra 1957 til 1982.		<onlyinclude>{{thumb\|Harald Jansen rådmann.jpg\|Harald Jansen.\|Hentet fra ''Studentene fra 1932'' (1957)}}
			'''[[Harald Jansen]]''' (født 1. mai 1911 i [[Lærdal]], død 25. oktober 1990) var jurist. Han er mest kjent som [[Gjøvik kommune\|Gjøvik]]s rådmann gjennom 25 år, fra 1957 til 1982.

	== Familie ==		== Familie ==

Stigrp på 28. jan. 2023 kl. 18:39

2023-01-28T18:39:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2023 kl. 18:39
Linje 2:		Linje 2:

	== Familie ==		== Familie ==
	Harald Jansen var sønn av småbruker og drosjeeier Halvard Jansen (f. 1871) og Mari, født Offerdal (1873-1956). Han ble gift i 1943 med sykepleier Elise Susanne Sandvik (f. 1918). De fikk barna Mari (f. 1945) og Eilev (f 1948).		Harald Jansen var sønn av småbruker og drosjeeier Halvard Jansen (f. 1871) og Mari, født Offerdal (1873-1956). Han ble gift i 1943 med sykepleier Elise Susanne Sandvik (f. 1918). De fikk barna Mari (f. 1945) og Eilev (f. 1948).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Stigrp: utvider med noen flere detaljer

2023-01-28T18:39:09Z

utvider med noen flere detaljer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2023 kl. 18:39
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Harald Jansen]]''' (født 1. mai 1911 i [[Lærdal]], død 25. oktober 1990) var jurist. Han er mest kjent som [[Gjøvik kommune\|Gjøvik]]s rådmann gjennom 25 år, fra 1957 til 1982.		<onlyinclude>'''[[Harald Jansen]]''' (født 1. mai 1911 i [[Lærdal]], død 25. oktober 1990) var jurist. Han er mest kjent som [[Gjøvik kommune\|Gjøvik]]s rådmann gjennom 25 år, fra 1957 til 1982.

	Jansen vokste opp i Sogn, der han tidlig kom med i Arbeiderbevegelsen. Ei tid var han sekretær i [[Sogn og Fjordane Arbeiderparti]]. Han tok examen artium i 1932, og begynte samme år å studere jus ved siden av lønna arbeid, blant annet som lærer ved en folkehøgskole. ~~Etter~~ en laudabel juridisk embetseksamen kom ~~han~~ til Kommunaldepartementet som sekretær. Fra 1949 til 1953 vikarierte ~~Harald Jansen~~ som rådmann i [[Hamar kommune]], da [[Sigurd Pedersen]] satt på Stortinget. I Jansens rådmannstid vedtok bystyret i Hamar å kløyve rådmannsstillinga i to, i ei finansrådmanns- og ei teknisk rådmannsstilling. Men Sigurd Pedersen var misfornøyd med dette, og fikk omgjort vedtaket. Da han kom tilbake i rådmannsjobben, søkte Jansen seg bort. Han fikk jobb som generalsekretær i Norges By- og Herredsforbund.</onlyinclude>		== Familie ==
			Harald Jansen var sønn av småbruker og drosjeeier Halvard Jansen (f. 1871) og Mari, født Offerdal (1873-1956). Han ble gift i 1943 med sykepleier Elise Susanne Sandvik (f. 1918). De fikk barna Mari (f. 1945) og Eilev (f 1948).

			== Liv og virke ==
			Jansen vokste opp i Sogn, der han tidlig kom med i Arbeiderbevegelsen. Ei tid var han sekretær i [[Sogn og Fjordane Arbeiderparti]]. Han tok examen artium i 1932, og begynte samme år å studere jus ved siden av lønna arbeid, blant annet som lærer ved en folkehøgskole. Han tok en laudabel juridisk embetseksamen i 1942. I 1943 ble han dommerfullmektig ved Bamble sorenskriverembete.

			Jansen kom til Kommunaldepartementet som sekretær i 1945, en posisjon han hadde til 1948 Fra 1949 til 1953 vikarierte han som rådmann i [[Hamar kommune]], da [[Sigurd Pedersen]] satt på Stortinget. I Jansens rådmannstid vedtok bystyret i Hamar å kløyve rådmannsstillinga i to, i ei finansrådmanns- og ei teknisk rådmannsstilling. Men Sigurd Pedersen var misfornøyd med dette, og fikk omgjort vedtaket. Da han kom tilbake i rådmannsjobben, søkte Jansen seg bort. Han fikk jobb som generalsekretær i Norges By- og Herredsforbund.</onlyinclude>

	Med sitt sterke samfunnsengasjement og sin solide kommunalpolitiske erfaring pekte Jansen seg ut i søkerbunken da Gjøvik kommune oppretta stilling som [[rådmann]] i 1956. Harald Jansen ble ansatt i jobben, som den antatt sterkeste av 47 søkere. Etter den store kommunesammenslåinga i 1964 fikk Jansen tittelen finansrådmann. Sammen med [[Niels Ødegaard]] og seinere Arbeiderparti-ordførere dreiv han som kommunens ledende byråkrat gjennom flere store saker, blant annet storkommunen Gjøvik. I arbeidsutvalget som utreda saken om kommunesammenslåing, var Jansen både formann og sekretær. Også boligpolitikken i byen, og spesielt den omfattende utbygginga av [[Sørbyen (Gjøvik)\|Sørbyen]], var Jansen en av arkitektene bak. Fra 1963 til 1984 var han styreformann i [[Gjøvik Boligbyggelag]].		Med sitt sterke samfunnsengasjement og sin solide kommunalpolitiske erfaring pekte Jansen seg ut i søkerbunken da Gjøvik kommune oppretta stilling som [[rådmann]] i 1956. Harald Jansen ble ansatt i jobben, som den antatt sterkeste av 47 søkere. Etter den store kommunesammenslåinga i 1964 fikk Jansen tittelen finansrådmann. Sammen med [[Niels Ødegaard]] og seinere Arbeiderparti-ordførere dreiv han som kommunens ledende byråkrat gjennom flere store saker, blant annet storkommunen Gjøvik. I arbeidsutvalget som utreda saken om kommunesammenslåing, var Jansen både formann og sekretær. Også boligpolitikken i byen, og spesielt den omfattende utbygginga av [[Sørbyen (Gjøvik)\|Sørbyen]], var Jansen en av arkitektene bak. Fra 1963 til 1984 var han styreformann i [[Gjøvik Boligbyggelag]].

Stigrp: år for artium

2023-01-28T18:31:39Z

år for artium

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2023 kl. 18:31
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Harald Jansen]]''' (født 1. mai 1911 i [[Lærdal]], død 25. oktober 1990) var jurist. Han er mest kjent som [[Gjøvik kommune\|Gjøvik]]s rådmann gjennom 25 år, fra 1957 til 1982.		<onlyinclude>'''[[Harald Jansen]]''' (født 1. mai 1911 i [[Lærdal]], død 25. oktober 1990) var jurist. Han er mest kjent som [[Gjøvik kommune\|Gjøvik]]s rådmann gjennom 25 år, fra 1957 til 1982.

	Jansen vokste opp i Sogn, der han tidlig kom med i Arbeiderbevegelsen. Ei tid var han sekretær i [[Sogn og Fjordane Arbeiderparti]]. Han ~~studerte fra~~ 1932 jus ved siden av lønna arbeid, blant annet som lærer ved en folkehøgskole. Etter en laudabel juridisk embetseksamen kom han til Kommunaldepartementet som sekretær. Fra 1949 til 1953 vikarierte Harald Jansen som rådmann i [[Hamar kommune]], da [[Sigurd Pedersen]] satt på Stortinget. I Jansens rådmannstid vedtok bystyret i Hamar å kløyve rådmannsstillinga i to, i ei finansrådmanns- og ei teknisk rådmannsstilling. Men Sigurd Pedersen var misfornøyd med dette, og fikk omgjort vedtaket. Da han kom tilbake i rådmannsjobben, søkte Jansen seg bort. Han fikk jobb som generalsekretær i Norges By- og Herredsforbund.</onlyinclude>		Jansen vokste opp i Sogn, der han tidlig kom med i Arbeiderbevegelsen. Ei tid var han sekretær i [[Sogn og Fjordane Arbeiderparti]]. Han tok examen artium i 1932, og begynte samme år å studere jus ved siden av lønna arbeid, blant annet som lærer ved en folkehøgskole. Etter en laudabel juridisk embetseksamen kom han til Kommunaldepartementet som sekretær. Fra 1949 til 1953 vikarierte Harald Jansen som rådmann i [[Hamar kommune]], da [[Sigurd Pedersen]] satt på Stortinget. I Jansens rådmannstid vedtok bystyret i Hamar å kløyve rådmannsstillinga i to, i ei finansrådmanns- og ei teknisk rådmannsstilling. Men Sigurd Pedersen var misfornøyd med dette, og fikk omgjort vedtaket. Da han kom tilbake i rådmannsjobben, søkte Jansen seg bort. Han fikk jobb som generalsekretær i Norges By- og Herredsforbund.</onlyinclude>

	Med sitt sterke samfunnsengasjement og sin solide kommunalpolitiske erfaring pekte Jansen seg ut i søkerbunken da Gjøvik kommune oppretta stilling som [[rådmann]] i 1956. Harald Jansen ble ansatt i jobben, som den antatt sterkeste av 47 søkere. Etter den store kommunesammenslåinga i 1964 fikk Jansen tittelen finansrådmann. Sammen med [[Niels Ødegaard]] og seinere Arbeiderparti-ordførere dreiv han som kommunens ledende byråkrat gjennom flere store saker, blant annet storkommunen Gjøvik. I arbeidsutvalget som utreda saken om kommunesammenslåing, var Jansen både formann og sekretær. Også boligpolitikken i byen, og spesielt den omfattende utbygginga av [[Sørbyen (Gjøvik)\|Sørbyen]], var Jansen en av arkitektene bak. Fra 1963 til 1984 var han styreformann i [[Gjøvik Boligbyggelag]].		Med sitt sterke samfunnsengasjement og sin solide kommunalpolitiske erfaring pekte Jansen seg ut i søkerbunken da Gjøvik kommune oppretta stilling som [[rådmann]] i 1956. Harald Jansen ble ansatt i jobben, som den antatt sterkeste av 47 søkere. Etter den store kommunesammenslåinga i 1964 fikk Jansen tittelen finansrådmann. Sammen med [[Niels Ødegaard]] og seinere Arbeiderparti-ordførere dreiv han som kommunens ledende byråkrat gjennom flere store saker, blant annet storkommunen Gjøvik. I arbeidsutvalget som utreda saken om kommunesammenslåing, var Jansen både formann og sekretær. Også boligpolitikken i byen, og spesielt den omfattende utbygginga av [[Sørbyen (Gjøvik)\|Sørbyen]], var Jansen en av arkitektene bak. Fra 1963 til 1984 var han styreformann i [[Gjøvik Boligbyggelag]].