Harald Krabbe Schjelderup (1895–1974) - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Liv og virke */ setter inn illustrasjon

2025-02-12T07:04:10Z

Liv og virke: setter inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2025 kl. 07:04
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
			{{thumb\|Harald Krabbe Schjelderup faksimile 1921.jpg\|Faksimile fra ''Aftenposten'' 15. desember 1921; utsnitt av omtale av utnevnelsen av Harald Krabbe Schjelderup til professor, universitetets yngste.}}
	Harald Krabbe Schjelderup tok examen artium ved [[Kristiansand katedralskole]] i 1912. Han studerte deretter realfag ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet i Kristiania]] og tok fysikk hovedfag. Han var en periode vitenskapelig assistent for professor [[Lars Vegard]], men hadde også interesser innen filosofi. I 1916 fikk han Monrads gullmedalje for avhandlingen ''Hovedlinjer i filosofiens utvikling fra midten av det 19. århundre til nutiden'', skrevet parallelt med at han var assistent for Vegard. Dette arbeidet førte til at han ble universitetsstipendiat i filosofi i 1917.		Harald Krabbe Schjelderup tok examen artium ved [[Kristiansand katedralskole]] i 1912. Han studerte deretter realfag ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet i Kristiania]] og tok fysikk hovedfag. Han var en periode vitenskapelig assistent for professor [[Lars Vegard]], men hadde også interesser innen filosofi. I 1916 fikk han Monrads gullmedalje for avhandlingen ''Hovedlinjer i filosofiens utvikling fra midten av det 19. århundre til nutiden'', skrevet parallelt med at han var assistent for Vegard. Dette arbeidet førte til at han ble universitetsstipendiat i filosofi i 1917.

Stigrp: /* Liv og virke */

2025-02-12T06:51:06Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2025 kl. 06:51
Linje 10:		Linje 10:
	Schjelderup studerte eksperimentell psykologi i København, og i 1919 tok han doktorgraden på avhandlingen ''Til sansefornæmmelsernes psykofysiologi''. Han var deretter to år i Tyskland, først i Berlin under professor Carl Stumpf og så i Freiburg under Edmund Husserl.		Schjelderup studerte eksperimentell psykologi i København, og i 1919 tok han doktorgraden på avhandlingen ''Til sansefornæmmelsernes psykofysiologi''. Han var deretter to år i Tyskland, først i Berlin under professor Carl Stumpf og så i Freiburg under Edmund Husserl.

	I ~~1922~~ ble Schjelderup utnevnt til professor i filosofi ved universitetet i Kristiania. Professoratet ble i 1928 omgjort fra filosofi til psykologi, og han ble dermed landets første psykologiprofessor.		I desember 1921 ble Schjelderup utnevnt til professor i filosofi ved universitetet i Kristiania, med virkning fra 1. januar 1922. Han ble da universitetets yngste professor. Professoratet ble i 1928 omgjort fra filosofi til psykologi, og han ble dermed landets første psykologiprofessor.

	Schjelderup gjennomgikk psykoanalytisk læreanalyse i Wien, Berlin og Zürich på 1920-tallet, og hadde en periode klinisk psykiatrisk praksis på Wagner-Jauregg-klinikken i Wien. Innføring i hypnoseteknikk fikk han av professor Paul Schilder. I 1927 utgav han læreboken ''Psykologi''.		Schjelderup gjennomgikk psykoanalytisk læreanalyse i Wien, Berlin og Zürich på 1920-tallet, og hadde en periode klinisk psykiatrisk praksis på Wagner-Jauregg-klinikken i Wien. Innføring i hypnoseteknikk fikk han av professor Paul Schilder. I 1927 utgav han læreboken ''Psykologi''.

Stigrp: /* Kilder */

2025-02-12T06:49:52Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2025 kl. 06:49
Linje 34:		Linje 34:
	*''Studentene fra 1912''. Utg. [s.n.]. Oslo. 1962. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013041606051}}.		*''Studentene fra 1912''. Utg. [s.n.]. Oslo. 1962. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013041606051}}.
	*Nilsen, Håvard Friis; Norsk biografisk leksikon: "Harald Krabbe Schjelderup" i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 11. februar 2025 fra https://snl.no/Harald_Krabbe_Schjelderup		*Nilsen, Håvard Friis; Norsk biografisk leksikon: "Harald Krabbe Schjelderup" i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 11. februar 2025 fra https://snl.no/Harald_Krabbe_Schjelderup
			*''«Vor yngste professor». Aftenposten 1921.12.15''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19211215_62_605_2}}.
	*''«Harald Schjelderup er borte». Arbeiderbladet 1974.08.21''. Minneord av Åse Gruda Skard. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19740821_0_191_1}}.		*''«Harald Schjelderup er borte». Arbeiderbladet 1974.08.21''. Minneord av Åse Gruda Skard. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19740821_0_191_1}}.
	*[https://www.fanger.no/persons/28038 «Harald Krabbe Schjelderup» i fangeregisteret (fanger.no)]		*[https://www.fanger.no/persons/28038 «Harald Krabbe Schjelderup» i fangeregisteret (fanger.no)]

Stigrp: /* Liv og virke */

2025-02-12T06:46:19Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2025 kl. 06:46
Linje 10:		Linje 10:
	Schjelderup studerte eksperimentell psykologi i København, og i 1919 tok han doktorgraden på avhandlingen ''Til sansefornæmmelsernes psykofysiologi''. Han var deretter to år i Tyskland, først i Berlin under professor Carl Stumpf og så i Freiburg under Edmund Husserl.		Schjelderup studerte eksperimentell psykologi i København, og i 1919 tok han doktorgraden på avhandlingen ''Til sansefornæmmelsernes psykofysiologi''. Han var deretter to år i Tyskland, først i Berlin under professor Carl Stumpf og så i Freiburg under Edmund Husserl.

	I 1922 ble Schjelderup utnevnt til professor i filosofi ved universitetet i Kristiania. Professoratet ble i 1928 omgjort fra filosofi til psykologi, og han ble dermed landets første psykologiprofessor.		I 1922 ble Schjelderup utnevnt til professor i filosofi ved universitetet i Kristiania. Professoratet ble i 1928 omgjort fra filosofi til psykologi, og han ble dermed landets første psykologiprofessor.

	Schjelderup gjennomgikk psykoanalytisk læreanalyse i Wien, Berlin og Zürich på 1920-tallet, og hadde en periode klinisk psykiatrisk praksis på Wagner-Jauregg-klinikken i Wien. Innføring i hypnoseteknikk fikk han av professor Paul Schilder. I 1927 utgav han læreboken ''Psykologi''.		Schjelderup gjennomgikk psykoanalytisk læreanalyse i Wien, Berlin og Zürich på 1920-tallet, og hadde en periode klinisk psykiatrisk praksis på Wagner-Jauregg-klinikken i Wien. Innføring i hypnoseteknikk fikk han av professor Paul Schilder. I 1927 utgav han læreboken ''Psykologi''.

Stigrp: /* Liv og virke */

2025-02-12T06:40:09Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2025 kl. 06:40
Linje 12:		Linje 12:
	I 1922 ble Schjelderup utnevnt til professor i filosofi ved universitetet i Kristiania. Professoratet ble i 1928 omgjort fra filosofi til psykologi, og han ble dermed landets første psykologiprofessor.		I 1922 ble Schjelderup utnevnt til professor i filosofi ved universitetet i Kristiania. Professoratet ble i 1928 omgjort fra filosofi til psykologi, og han ble dermed landets første psykologiprofessor.

	Schjelderup gjennomgikk psykoanalytisk læreanalyse i Wien Berlin og Zürich på 1920-tallet, og hadde en periode klinisk psykiatrisk praksis på Wagner-Jauregg-klinikken i Wien. Innføring i hypnoseteknikk fikk han av professor Paul Schilder. I 1927 utgav han læreboken ''Psykologi''.		Schjelderup gjennomgikk psykoanalytisk læreanalyse i Wien, Berlin og Zürich på 1920-tallet, og hadde en periode klinisk psykiatrisk praksis på Wagner-Jauregg-klinikken i Wien. Innføring i hypnoseteknikk fikk han av professor Paul Schilder. I 1927 utgav han læreboken ''Psykologi''.

	Etter krigen var Schjelderup pådriver for et profesjonsstudium i psykologi, som ble etablert i 1948. Han forsket blant annet på mulige virkninger av hypnose, parapsykologi, og virkningene av psykoanalytisk behandling.		Etter krigen var Schjelderup pådriver for et profesjonsstudium i psykologi, som ble etablert i 1948. Han forsket blant annet på mulige virkninger av hypnose, parapsykologi, og virkningene av psykoanalytisk behandling.

Stigrp: /* Ettermæle */

2025-02-11T20:03:39Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2025 kl. 20:03
Linje 22:		Linje 22:
	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{thumb\|Harald Krabbe Schjelderup gravminne.jpg\|Harald Krabbe Schjelderup er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2013)}}		{{thumb\|Harald Krabbe Schjelderup gravminne.jpg\|Harald Krabbe Schjelderup er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2013)}}
	I et minneord over Harald Krabbe Schjelderup i Arbeiderbladet 21. august 1974, signert [[Åse Gruda Skard]], ble han beskrevet slik (utdrag):		I et minneord over Harald Krabbe Schjelderup i ''Arbeiderbladet'' 21. august 1974, signert [[Åse Gruda Skard]], ble han beskrevet slik (utdrag):

	{{sitat\|Schjelderup var aldri noen "ortodoks" psykoanalytikar. Han bygde ut sine eigne teoriar og si eiga personlege form for praktisk behandling av nevrotiske pasienter. ... I sin form var Schjelderup alltid lågmælt. Likevel har han støtt stått midt oppe i strid, og aldri eva seg for å ta faste standpunkt for det han meinte var rett. Først av alt var det sjølve psykoanalysen som vekte motbør og storm fra mange hald. ... Men viktigast vart Schjelderups kompromisslause holdning under krigen, då han sto som ein av det stridaste og sterkaste motstandsmennene mot nazismen, særleg i kampen mot Universitetet. Det førte med seg at han fekk eit langt opphald på Grini og på Victoria Terrasse. ... Han kjende eit stort ansvar for samfunnet og for sine medmenneske. Kunne han vera til hjelp, sette Schjelderup alt inn av krefter, personleg varme, psykologisk skjønsemd.}}		{{sitat\|Schjelderup var aldri noen "ortodoks" psykoanalytikar. Han bygde ut sine eigne teoriar og si eiga personlege form for praktisk behandling av nevrotiske pasienter. ... I sin form var Schjelderup alltid lågmælt. Likevel har han støtt stått midt oppe i strid, og aldri eva seg for å ta faste standpunkt for det han meinte var rett. Først av alt var det sjølve psykoanalysen som vekte motbør og storm fra mange hald. ... Men viktigast vart Schjelderups kompromisslause holdning under krigen, då han sto som ein av det stridaste og sterkaste motstandsmennene mot nazismen, særleg i kampen mot Universitetet. Det førte med seg at han fekk eit langt opphald på Grini og på Victoria Terrasse. ... Han kjende eit stort ansvar for samfunnet og for sine medmenneske. Kunne han vera til hjelp, sette Schjelderup alt inn av krefter, personleg varme, psykologisk skjønsemd.}}

Stigrp: /* Kilder */

2025-02-11T19:51:41Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2025 kl. 19:51
Linje 36:		Linje 36:
	*''«Harald Schjelderup er borte». Arbeiderbladet 1974.08.21''. Minneord av Åse Gruda Skard. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19740821_0_191_1}}.		*''«Harald Schjelderup er borte». Arbeiderbladet 1974.08.21''. Minneord av Åse Gruda Skard. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19740821_0_191_1}}.
	*[https://www.fanger.no/persons/28038 «Harald Krabbe Schjelderup» i fangeregisteret (fanger.no)]		*[https://www.fanger.no/persons/28038 «Harald Krabbe Schjelderup» i fangeregisteret (fanger.no)]

	* {{hbr1-1\|pf01036575014383\|Harald Schjelderup}}.		* {{hbr1-1\|pf01036575014383\|Harald Schjelderup}}.

Stigrp: fangeregistret

2025-02-11T19:50:36Z

fangeregistret

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2025 kl. 19:50
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Harald Krabbe Schjelderup professor.jpg\|Harald Krabbe Schjelderup.\|Faksimile fra ''Studentene fra 1912'' (1962).}}		{{thumb\|Harald Krabbe Schjelderup professor.jpg\|Harald Krabbe Schjelderup.\|Faksimile fra ''Studentene fra 1912'' (1962).}}
	'''[[Harald Krabbe Schjelderup (1895–1974)\|Harald Krabbe Schjelderup]]''' (født 21. mai 1895 i Dypvåg ~~– nå~~ [[Tvedestrand kommune]], død 19. august 1974) var professor. Han studerte opprinnelig realfag og tok hovedfag i fysikk, men skiftet interessefelt. Han ble professor i filosofi i 1922, et professorat som i 1928 ble omgjort, slik at han ble landets første psykologi-professor, en stilling han hadde helt til 1965. Schjelderup var en ledende skikkelse i oppbyggingen av psykologien som klinisk disiplin og universitetsfag i Oslo.		'''[[Harald Krabbe Schjelderup (1895–1974)\|Harald Krabbe Schjelderup]]''' (født 21. mai 1895 i Dypvåg i dagens [[Tvedestrand kommune]], død 19. august 1974) var professor. Han studerte opprinnelig realfag og tok hovedfag i fysikk, men skiftet interessefelt. Han ble professor i filosofi i 1922, et professorat som i 1928 ble omgjort, slik at han ble landets første psykologi-professor, en stilling han hadde helt til 1965. Schjelderup var en ledende skikkelse i oppbyggingen av psykologien som klinisk disiplin og universitetsfag i Oslo.

	== Familie ==		== Familie ==
Linje 35:		Linje 35:
	*Nilsen, Håvard Friis; Norsk biografisk leksikon: "Harald Krabbe Schjelderup" i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 11. februar 2025 fra https://snl.no/Harald_Krabbe_Schjelderup		*Nilsen, Håvard Friis; Norsk biografisk leksikon: "Harald Krabbe Schjelderup" i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 11. februar 2025 fra https://snl.no/Harald_Krabbe_Schjelderup
	*''«Harald Schjelderup er borte». Arbeiderbladet 1974.08.21''. Minneord av Åse Gruda Skard. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19740821_0_191_1}}.		*''«Harald Schjelderup er borte». Arbeiderbladet 1974.08.21''. Minneord av Åse Gruda Skard. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19740821_0_191_1}}.
			*[https://www.fanger.no/persons/28038 «Harald Krabbe Schjelderup» i fangeregisteret (fanger.no)]

	* {{hbr1-1\|pf01036575014383\|Harald Schjelderup}}.		* {{hbr1-1\|pf01036575014383\|Harald Schjelderup}}.

Stigrp: /* Kilder */

2025-02-11T19:40:33Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2025 kl. 19:40
Linje 35:		Linje 35:
	*Nilsen, Håvard Friis; Norsk biografisk leksikon: "Harald Krabbe Schjelderup" i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 11. februar 2025 fra https://snl.no/Harald_Krabbe_Schjelderup		*Nilsen, Håvard Friis; Norsk biografisk leksikon: "Harald Krabbe Schjelderup" i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 11. februar 2025 fra https://snl.no/Harald_Krabbe_Schjelderup
	*''«Harald Schjelderup er borte». Arbeiderbladet 1974.08.21''. Minneord av Åse Gruda Skard. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19740821_0_191_1}}.		*''«Harald Schjelderup er borte». Arbeiderbladet 1974.08.21''. Minneord av Åse Gruda Skard. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19740821_0_191_1}}.

			* {{hbr1-1\|pf01036575014383\|Harald Schjelderup}}.

Stigrp på 11. feb. 2025 kl. 19:33

2025-02-11T19:33:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2025 kl. 19:33
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Harald Krabbe Schjelderup professor.jpg\|Harald Krabbe Schjelderup.\|Faksimile fra ''Studentene fra 1912''. (1962)}}		{{thumb\|Harald Krabbe Schjelderup professor.jpg\|Harald Krabbe Schjelderup.\|Faksimile fra ''Studentene fra 1912'' (1962).}}
	'''[[Harald Krabbe Schjelderup (1895–1974)\|Harald Krabbe Schjelderup]]''' (født 21. mai 1895 i Dypvåg – nå [[Tvedestrand kommune]], død 19. august 1974) var professor. Han studerte opprinnelig realfag og tok hovedfag i fysikk, men skiftet interessefelt. Han ble professor i filosofi i 1922, et professorat som i 1928 ble omgjort, slik at han ble landets første psykologi-professor, en stilling han hadde helt til 1965. Schjelderup var en ledende skikkelse i oppbyggingen av psykologien som klinisk disiplin og universitetsfag i Oslo.		'''[[Harald Krabbe Schjelderup (1895–1974)\|Harald Krabbe Schjelderup]]''' (født 21. mai 1895 i Dypvåg – nå [[Tvedestrand kommune]], død 19. august 1974) var professor. Han studerte opprinnelig realfag og tok hovedfag i fysikk, men skiftet interessefelt. Han ble professor i filosofi i 1922, et professorat som i 1928 ble omgjort, slik at han ble landets første psykologi-professor, en stilling han hadde helt til 1965. Schjelderup var en ledende skikkelse i oppbyggingen av psykologien som klinisk disiplin og universitetsfag i Oslo.