Harald Ramm Østgaard (1855–1908) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:53:53Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:53
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|HaraldROstgaard.jpg\|Harald Ramm Østgaard.\|R. Ovesen, Kristiania.}}		<onlyinclude>{{Thumb\|HaraldROstgaard.jpg\|Harald Ramm Østgaard.\|R. Ovesen, Kristiania.}}
	'''[[Harald Ramm Østgaard (1855–1908)\|Harald Ramm Østgaard]]''' (fødd i [[Vestre Aker]] [[29. januar]] [[1855]], død i [[Lom]] [[1908]]) var jurist, sekretær i [[Den Norske Turistforening]] 1881-1884 og lensmann i Lom 1884-1908. I Lom var han aktiv i kommunalt styre og stell, i sparebanken, telefonselskapet o.a., og han var med i det førebuande arbeidet for jernbane gjennom [[Gudbrandsdalen]].		'''[[Harald Ramm Østgaard (1855–1908)\|Harald Ramm Østgaard]]''' (fødd i [[Vestre Aker]] [[29. januar]] [[1855]], død i [[Lom]] [[1908]]) var jurist, sekretær i [[Den Norske Turistforening]] 1881-1884 og lensmann i Lom 1884-1908. I Lom var han aktiv i kommunalt styre og stell, i sparebanken, telefonselskapet o.a., og han var med i det førebuande arbeidet for jernbane gjennom [[Gudbrandsdalen]].
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

	== Familie ==		== Familie ==
	{{~~thumb høyre~~\|GabrielleWinsnes.jpg\|Gabrielle Augusta Winsnes ca. 1875. Foto: Fotografisk Atelier L. Abel & Co., Christiania.}}		{{Thumb\|GabrielleWinsnes.jpg\|Gabrielle Augusta Winsnes ca. 1875. Foto: Fotografisk Atelier L. Abel & Co., Christiania.}}
	<onlyinclude>Foreldra var jurist og forfattar, seinare fut i [[Sør-Østerdal futedømme]], [[Nikolai Ramm Østgaard (1812-1873)\|Nikolai Ramm Østgaard]] (1812-1873) og Anna Gunhilda (Gunelia) fødd Neergaard (1828–1910).</onlyinclude>		<onlyinclude>Foreldra var jurist og forfattar, seinare fut i [[Sør-Østerdal futedømme]], [[Nikolai Ramm Østgaard (1812-1873)\|Nikolai Ramm Østgaard]] (1812-1873) og Anna Gunhilda (Gunelia) fødd Neergaard (1828–1910).</onlyinclude>

Linje 25:		Linje 25:

	== Oppvekst og utdanning ==		== Oppvekst og utdanning ==
	{{~~thumb høyre~~\|HROstgaardStudent.jpg\|H.R.Østgaard som student 1872 eller 1873. Foto: I. Lindegaard, Christiania.}}		{{Thumb\|HROstgaardStudent.jpg\|H.R.Østgaard som student 1872 eller 1873. Foto: I. Lindegaard, Christiania.}}
	<onlyinclude>Harald Ramm Østgaard hadde sine fyrste barneår på [[Torshov (Oslo)\|Torshov]], som fram til 1859 tilhøyrde [[Aker herred]]. Familien budde på [[Rosenlund (Oslo)\|Rosenlund]], ein eigedom som faren hadde kjøpt i 1844.		<onlyinclude>Harald Ramm Østgaard hadde sine fyrste barneår på [[Torshov (Oslo)\|Torshov]], som fram til 1859 tilhøyrde [[Aker herred]]. Familien budde på [[Rosenlund (Oslo)\|Rosenlund]], ein eigedom som faren hadde kjøpt i 1844.

Linje 41:		Linje 41:

	== Lensmann i Lom 1884-1908 ==		== Lensmann i Lom 1884-1908 ==
	{{~~thumb høyre~~\|StamstadLom1919.jpg\|<small>Garden Sygard Stamstad, der familien Østgaard budde dei fyrste åra i Lom. Biletet er teke ca. 1918-1919. Erling Ramm Østgaard (1882-1964) og kona Edith (1894-1980) er på besøk hjå Hans (1850-1928) og Embjørg (1859-1940) Stamstad. Dei overtok som brukarar om lag på same tid som også Østgaard-familien flytta inn der. Ukjent fotograf.</small>.}}		{{Thumb\|StamstadLom1919.jpg\|<small>Garden Sygard Stamstad, der familien Østgaard budde dei fyrste åra i Lom. Biletet er teke ca. 1918-1919. Erling Ramm Østgaard (1882-1964) og kona Edith (1894-1980) er på besøk hjå Hans (1850-1928) og Embjørg (1859-1940) Stamstad. Dei overtok som brukarar om lag på same tid som også Østgaard-familien flytta inn der. Ukjent fotograf.</small>.}}
	{{~~thumb høyre~~\|NordreOy1.JPG\|<small>Garden Nørdre Øy, som Harald Ramm Østgaard åtte. Målarstykke av Astrid Østgaard (1884-1958), dotter av H.R. og Gabrielle Østgaard.</small>}} Lensmannsdistriktet omfatta den gongen både Lom og [[Skjåk]]. Østgaard kjende etter måten godt til desse traktene gjennom arbeidet sitt i Turistforeininga. Han hadde i det heile teke reist mykje rundt i landet i den tida, og framheldt sjølv «at der mellem Lindesnes og Hammerfest ikke er mange strækninger som han ikke har berørt».<ref>Studenterne fra 1872.</ref> Faren hans hadde også i si tid vore i Lom og skildra besøket i boka ''Fra Skov og Fjeld''.		{{Thumb\|NordreOy1.JPG\|<small>Garden Nørdre Øy, som Harald Ramm Østgaard åtte. Målarstykke av Astrid Østgaard (1884-1958), dotter av H.R. og Gabrielle Østgaard.</small>}} Lensmannsdistriktet omfatta den gongen både Lom og [[Skjåk]]. Østgaard kjende etter måten godt til desse traktene gjennom arbeidet sitt i Turistforeininga. Han hadde i det heile teke reist mykje rundt i landet i den tida, og framheldt sjølv «at der mellem Lindesnes og Hammerfest ikke er mange strækninger som han ikke har berørt».<ref>Studenterne fra 1872.</ref> Faren hans hadde også i si tid vore i Lom og skildra besøket i boka ''Fra Skov og Fjeld''.

	Den nye lensmannsfamilien budde fyrst på Sygard Stamstad, så på Synstad, som var lensmannsgard under forgjengaren [[Peder Alfstad]]. I 1891 kjøpte Østgaard garden Nørder-Øy nedst i [[Bøverdalen]] nær [[Fossbergom]] (sentrum i Lom). Folketeljinga 1900 gjev oss eit blikk inn i eit «kondisjonert» hushald i fjellbygda.<ref>{{folketelling\|pf01037080001520\|Harald Ramm Østgaard\|1900\|Lom herred}}</ref> Det omfatta 15 personar, eller 14 når ein ikkje reknar med sonen Erling,som gjekk på [[Kristiania tekniske skole]]. Hushaldet stakk seg ut i bygdesamfunnet mellom anna ved å omfatte guvernante og kontorist. Det var tre faste tenestefolk: stuepike, budeie og ein tenestekar. Dessutan hjelpte «tante Grethe» til i hushaldet. Det var Gabrielle Østgaards ugifte og «ubemidlede» syster Margrethe Kirstine Winsnes. Østgaard-familien snakka riksmål, men borna brukte visstnok dialekt i omgang med bygdefolket. Borna fekk privatundervisning av guvernanter, mellom anna i framandspråk og pianospel. Familien hadde mykje omgang med doktoren, prestefamiliane i både, Lom, Skjåk og Vågå, futen og sorenskrivaren, som båe budde i Vågå, men også med «de likeste gardbrukerne».<ref>Hosar, Aase 2002 side 7.</ref>		Den nye lensmannsfamilien budde fyrst på Sygard Stamstad, så på Synstad, som var lensmannsgard under forgjengaren [[Peder Alfstad]]. I 1891 kjøpte Østgaard garden Nørder-Øy nedst i [[Bøverdalen]] nær [[Fossbergom]] (sentrum i Lom). Folketeljinga 1900 gjev oss eit blikk inn i eit «kondisjonert» hushald i fjellbygda.<ref>{{folketelling\|pf01037080001520\|Harald Ramm Østgaard\|1900\|Lom herred}}</ref> Det omfatta 15 personar, eller 14 når ein ikkje reknar med sonen Erling,som gjekk på [[Kristiania tekniske skole]]. Hushaldet stakk seg ut i bygdesamfunnet mellom anna ved å omfatte guvernante og kontorist. Det var tre faste tenestefolk: stuepike, budeie og ein tenestekar. Dessutan hjelpte «tante Grethe» til i hushaldet. Det var Gabrielle Østgaards ugifte og «ubemidlede» syster Margrethe Kirstine Winsnes. Østgaard-familien snakka riksmål, men borna brukte visstnok dialekt i omgang med bygdefolket. Borna fekk privatundervisning av guvernanter, mellom anna i framandspråk og pianospel. Familien hadde mykje omgang med doktoren, prestefamiliane i både, Lom, Skjåk og Vågå, futen og sorenskrivaren, som båe budde i Vågå, men også med «de likeste gardbrukerne».<ref>Hosar, Aase 2002 side 7.</ref>

Hans P. Hosar: Lenke

2023-09-29T16:05:44Z

Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2023 kl. 16:05
Linje 22:		Linje 22:
	*Alf Ramm (1886-1965). Bankmann. Gift med Gunvor Johnsen (1903-1988).		*Alf Ramm (1886-1965). Bankmann. Gift med Gunvor Johnsen (1903-1988).
	*Gudrun (1888-1958). Gift med Hans N. Ødegård (1877-1950), lensmann i [[Skjåk]].		*Gudrun (1888-1958). Gift med Hans N. Ødegård (1877-1950), lensmann i [[Skjåk]].
	*Solveig (1891-1972). Gift med August Bolstad (1896-1966), prest.		*Solveig (1891-1972). Gift med [[August Mellbye Bolstad]] (1896-1966), prest.

	== Oppvekst og utdanning ==		== Oppvekst og utdanning ==

PaulVIF: /* Oppvekst og utdanning */

2017-06-14T07:46:37Z

Oppvekst og utdanning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2017 kl. 07:46
Linje 26:		Linje 26:
	== Oppvekst og utdanning ==		== Oppvekst og utdanning ==
	{{thumb høyre\|HROstgaardStudent.jpg\|H.R.Østgaard som student 1872 eller 1873. Foto: I. Lindegaard, Christiania.}}		{{thumb høyre\|HROstgaardStudent.jpg\|H.R.Østgaard som student 1872 eller 1873. Foto: I. Lindegaard, Christiania.}}
	<onlyinclude>Harald Ramm Østgaard hadde sine fyrste barneår på [[~~Sagene~~ (Oslo)\|~~Sagene~~]], som fram til 1859 tilhøyrde [[Aker herred]]. Familien budde på [[Rosenlund (Oslo)\|Rosenlund]], ein eigedom som faren hadde kjøpt i 1844.		<onlyinclude>Harald Ramm Østgaard hadde sine fyrste barneår på [[Torshov (Oslo)\|Torshov]], som fram til 1859 tilhøyrde [[Aker herred]]. Familien budde på [[Rosenlund (Oslo)\|Rosenlund]], ein eigedom som faren hadde kjøpt i 1844.

	Da faren vart fut i Sør-Østerdal i 1859, selde dei Rosenlund og flytta til [[Elverum]].</onlyinclude> Dei budde i følgje folketeljinga 1865 på garden [[Helset (Elverum)\|Helset]].<ref>{{folketelling\|pf01038045002620\|Harald Østgaard\|1865\|Elverum prestegjeld}}</ref>		Da faren vart fut i Sør-Østerdal i 1859, selde dei Rosenlund og flytta til [[Elverum]].</onlyinclude> Dei budde i følgje folketeljinga 1865 på garden [[Helset (Elverum)\|Helset]].<ref>{{folketelling\|pf01038045002620\|Harald Østgaard\|1865\|Elverum prestegjeld}}</ref>

PaulVIF på 14. jun. 2017 kl. 07:34

2017-06-14T07:34:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2017 kl. 07:34
Linje 26:		Linje 26:
	== Oppvekst og utdanning ==		== Oppvekst og utdanning ==
	{{thumb høyre\|HROstgaardStudent.jpg\|H.R.Østgaard som student 1872 eller 1873. Foto: I. Lindegaard, Christiania.}}		{{thumb høyre\|HROstgaardStudent.jpg\|H.R.Østgaard som student 1872 eller 1873. Foto: I. Lindegaard, Christiania.}}
	<onlyinclude>Harald Ramm Østgaard hadde sine fyrste barneår på [[Sagene (Oslo)\|Sagene]], som fram til 1859 tilhøyrde [[Aker herred]]. Familien budde på [[Rosenlund]], ein eigedom som faren hadde kjøpt i 1844.		<onlyinclude>Harald Ramm Østgaard hadde sine fyrste barneår på [[Sagene (Oslo)\|Sagene]], som fram til 1859 tilhøyrde [[Aker herred]]. Familien budde på [[Rosenlund (Oslo)\|Rosenlund]], ein eigedom som faren hadde kjøpt i 1844.

	Da faren vart fut i Sør-Østerdal i 1859, selde dei Rosenlund og flytta til [[Elverum]].</onlyinclude> Dei budde i følgje folketeljinga 1865 på garden [[Helset (Elverum)\|Helset]].<ref>{{folketelling\|pf01038045002620\|Harald Østgaard\|1865\|Elverum prestegjeld}}</ref>		Da faren vart fut i Sør-Østerdal i 1859, selde dei Rosenlund og flytta til [[Elverum]].</onlyinclude> Dei budde i følgje folketeljinga 1865 på garden [[Helset (Elverum)\|Helset]].<ref>{{folketelling\|pf01038045002620\|Harald Østgaard\|1865\|Elverum prestegjeld}}</ref>

PaulVIF på 14. jun. 2017 kl. 06:53

2017-06-14T06:53:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2017 kl. 06:53
Linje 52:		Linje 52:
	== Litterær åre? ==		== Litterær åre? ==

	Østgaard har etterlate seg vers og anna som viser at han var ein habil leilighetsdiktar, helst i familiesamanheng. Ut over dette fortel Østgaard i 25-årsberetninga om studentane frå 1872: «Uagtet jeg er søn af en digter og muligens kan have været i besiddelse af en liden aare, har min litterære virksomhed indskrænket sig til udgivelse af turistforeningens aarbøger 1881-83; mine øvrige ~~”opera”~~ henligger i manuskript og vil forhaabentlig og til beroligelse for menneskeheden aldrig se dagens lys.»		Østgaard har etterlate seg vers og anna som viser at han var ein habil leilighetsdiktar, helst i familiesamanheng. Ut over dette fortel Østgaard i 25-årsberetninga om studentane frå 1872: «Uagtet jeg er søn af en digter og muligens kan have været i besiddelse af en liden aare, har min litterære virksomhed indskrænket sig til udgivelse af turistforeningens aarbøger 1881-83; mine øvrige 'opera' henligger i manuskript og vil forhaabentlig og til beroligelse for menneskeheden aldrig se dagens lys.»

			== Referansar ==

			<references/>

	== Kjelder og litteratur ==		== Kjelder og litteratur ==
Linje 62:		Linje 65:
	*''Studenterne fra 1872''. Kristiania 1897. (Sjølbigrafiar skrivne i samband med 25-års jubileet som artianarar.)		*''Studenterne fra 1872''. Kristiania 1897. (Sjølbigrafiar skrivne i samband med 25-års jubileet som artianarar.)
	*Østgaard, Ragnhild: Utrykt slektstavle 1941.		*Østgaard, Ragnhild: Utrykt slektstavle 1941.

	~~== Referansar ==~~

	~~<references/>~~

	==Eksterne lenkjer==		==Eksterne lenkjer==

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Harald Ramm Østgaard til Harald Ramm Østgaard (1855–1908): flertydig

2017-04-06T09:25:32Z

Cnyborg flyttet siden Harald Ramm Østgaard til Harald Ramm Østgaard (1855–1908): flertydig

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 6. apr. 2017 kl. 09:25

Cnyborg på 6. apr. 2017 kl. 09:25

2017-04-06T09:25:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2017 kl. 09:25
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|HaraldROstgaard.jpg\|Harald Ramm Østgaard.\|R. Ovesen, Kristiania.}}'''[[Harald Ramm Østgaard]]''' (fødd i [[Vestre Aker]] [[29. januar]] [[1855]], død i [[Lom]] [[1908]]) var jurist, sekretær i [[Den Norske Turistforening]] 1881-1884 og lensmann i Lom 1884-1908. I Lom var han aktiv i kommunalt styre og stell, i sparebanken, telefonselskapet o.a., og han var med i det førebuande arbeidet for jernbane gjennom [[Gudbrandsdalen]].		<onlyinclude>{{thumb høyre\|HaraldROstgaard.jpg\|Harald Ramm Østgaard.\|R. Ovesen, Kristiania.}}
			'''[[Harald Ramm Østgaard (1855–1908)\|Harald Ramm Østgaard]]''' (fødd i [[Vestre Aker]] [[29. januar]] [[1855]], død i [[Lom]] [[1908]]) var jurist, sekretær i [[Den Norske Turistforening]] 1881-1884 og lensmann i Lom 1884-1908. I Lom var han aktiv i kommunalt styre og stell, i sparebanken, telefonselskapet o.a., og han var med i det førebuande arbeidet for jernbane gjennom [[Gudbrandsdalen]].
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

PaulVIF: /* Familie */

2017-04-06T07:16:34Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2017 kl. 07:16
Linje 4:		Linje 4:
	== Familie ==		== Familie ==
	{{thumb høyre\|GabrielleWinsnes.jpg\|Gabrielle Augusta Winsnes ca. 1875. Foto: Fotografisk Atelier L. Abel & Co., Christiania.}}		{{thumb høyre\|GabrielleWinsnes.jpg\|Gabrielle Augusta Winsnes ca. 1875. Foto: Fotografisk Atelier L. Abel & Co., Christiania.}}
	<onlyinclude>Foreldra var jurist og forfattar, seinare fut i [[Sør-Østerdal futedømme]], [[Nikolai Ramm Østgaard]] (1812-1873) og Anna Gunhilda (Gunelia) fødd Neergaard (1828–1910).</onlyinclude>		<onlyinclude>Foreldra var jurist og forfattar, seinare fut i [[Sør-Østerdal futedømme]], [[Nikolai Ramm Østgaard (1812-1873)\|Nikolai Ramm Østgaard]] (1812-1873) og Anna Gunhilda (Gunelia) fødd Neergaard (1828–1910).</onlyinclude>

	Harald hadde desse syskena:		Harald hadde desse syskena:

Cnyborg: hbr

2016-02-05T10:20:50Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2016 kl. 10:20
Linje 65:		Linje 65:

	<references/>		<references/>

			==Eksterne lenkjer==

			* {{hbr1-1\|pf01038045002620\|Harald Ramm Østgaard}}.

	{{DEFAULTSORT:ØSTGAARD, HARALD RAMM}}		{{DEFAULTSORT:ØSTGAARD, HARALD RAMM}}

Cnyborg: {{nn}}

2016-01-25T11:58:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2016 kl. 11:58
Linje 78:		Linje 78:
	[[Kategori:Dødsfall i 1908]]		[[Kategori:Dødsfall i 1908]]
	{{f2}}		{{f2}}
			{{nn}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:53
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|HaraldROstgaard.jpg\|Harald Ramm Østgaard.\|R. Ovesen, Kristiania.}}		<onlyinclude>{{Thumb\|HaraldROstgaard.jpg\|Harald Ramm Østgaard.\|R. Ovesen, Kristiania.}}
	'''[[Harald Ramm Østgaard (1855–1908)\|Harald Ramm Østgaard]]''' (fødd i [[Vestre Aker]] [[29. januar]] [[1855]], død i [[Lom]] [[1908]]) var jurist, sekretær i [[Den Norske Turistforening]] 1881-1884 og lensmann i Lom 1884-1908. I Lom var han aktiv i kommunalt styre og stell, i sparebanken, telefonselskapet o.a., og han var med i det førebuande arbeidet for jernbane gjennom [[Gudbrandsdalen]].		'''[[Harald Ramm Østgaard (1855–1908)\|Harald Ramm Østgaard]]''' (fødd i [[Vestre Aker]] [[29. januar]] [[1855]], død i [[Lom]] [[1908]]) var jurist, sekretær i [[Den Norske Turistforening]] 1881-1884 og lensmann i Lom 1884-1908. I Lom var han aktiv i kommunalt styre og stell, i sparebanken, telefonselskapet o.a., og han var med i det førebuande arbeidet for jernbane gjennom [[Gudbrandsdalen]].
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

	== Familie ==		== Familie ==
	{{~~thumb høyre~~\|GabrielleWinsnes.jpg\|Gabrielle Augusta Winsnes ca. 1875. Foto: Fotografisk Atelier L. Abel & Co., Christiania.}}		{{Thumb\|GabrielleWinsnes.jpg\|Gabrielle Augusta Winsnes ca. 1875. Foto: Fotografisk Atelier L. Abel & Co., Christiania.}}
	<onlyinclude>Foreldra var jurist og forfattar, seinare fut i [[Sør-Østerdal futedømme]], [[Nikolai Ramm Østgaard (1812-1873)\|Nikolai Ramm Østgaard]] (1812-1873) og Anna Gunhilda (Gunelia) fødd Neergaard (1828–1910).</onlyinclude>		<onlyinclude>Foreldra var jurist og forfattar, seinare fut i [[Sør-Østerdal futedømme]], [[Nikolai Ramm Østgaard (1812-1873)\|Nikolai Ramm Østgaard]] (1812-1873) og Anna Gunhilda (Gunelia) fødd Neergaard (1828–1910).</onlyinclude>

Linje 25:		Linje 25:

	== Oppvekst og utdanning ==		== Oppvekst og utdanning ==
	{{~~thumb høyre~~\|HROstgaardStudent.jpg\|H.R.Østgaard som student 1872 eller 1873. Foto: I. Lindegaard, Christiania.}}		{{Thumb\|HROstgaardStudent.jpg\|H.R.Østgaard som student 1872 eller 1873. Foto: I. Lindegaard, Christiania.}}
	<onlyinclude>Harald Ramm Østgaard hadde sine fyrste barneår på [[Torshov (Oslo)\|Torshov]], som fram til 1859 tilhøyrde [[Aker herred]]. Familien budde på [[Rosenlund (Oslo)\|Rosenlund]], ein eigedom som faren hadde kjøpt i 1844.		<onlyinclude>Harald Ramm Østgaard hadde sine fyrste barneår på [[Torshov (Oslo)\|Torshov]], som fram til 1859 tilhøyrde [[Aker herred]]. Familien budde på [[Rosenlund (Oslo)\|Rosenlund]], ein eigedom som faren hadde kjøpt i 1844.

Linje 41:		Linje 41:

	== Lensmann i Lom 1884-1908 ==		== Lensmann i Lom 1884-1908 ==
	{{~~thumb høyre~~\|StamstadLom1919.jpg\|<small>Garden Sygard Stamstad, der familien Østgaard budde dei fyrste åra i Lom. Biletet er teke ca. 1918-1919. Erling Ramm Østgaard (1882-1964) og kona Edith (1894-1980) er på besøk hjå Hans (1850-1928) og Embjørg (1859-1940) Stamstad. Dei overtok som brukarar om lag på same tid som også Østgaard-familien flytta inn der. Ukjent fotograf.</small>.}}		{{Thumb\|StamstadLom1919.jpg\|<small>Garden Sygard Stamstad, der familien Østgaard budde dei fyrste åra i Lom. Biletet er teke ca. 1918-1919. Erling Ramm Østgaard (1882-1964) og kona Edith (1894-1980) er på besøk hjå Hans (1850-1928) og Embjørg (1859-1940) Stamstad. Dei overtok som brukarar om lag på same tid som også Østgaard-familien flytta inn der. Ukjent fotograf.</small>.}}
	{{~~thumb høyre~~\|NordreOy1.JPG\|<small>Garden Nørdre Øy, som Harald Ramm Østgaard åtte. Målarstykke av Astrid Østgaard (1884-1958), dotter av H.R. og Gabrielle Østgaard.</small>}} Lensmannsdistriktet omfatta den gongen både Lom og [[Skjåk]]. Østgaard kjende etter måten godt til desse traktene gjennom arbeidet sitt i Turistforeininga. Han hadde i det heile teke reist mykje rundt i landet i den tida, og framheldt sjølv «at der mellem Lindesnes og Hammerfest ikke er mange strækninger som han ikke har berørt».<ref>Studenterne fra 1872.</ref> Faren hans hadde også i si tid vore i Lom og skildra besøket i boka ''Fra Skov og Fjeld''.		{{Thumb\|NordreOy1.JPG\|<small>Garden Nørdre Øy, som Harald Ramm Østgaard åtte. Målarstykke av Astrid Østgaard (1884-1958), dotter av H.R. og Gabrielle Østgaard.</small>}} Lensmannsdistriktet omfatta den gongen både Lom og [[Skjåk]]. Østgaard kjende etter måten godt til desse traktene gjennom arbeidet sitt i Turistforeininga. Han hadde i det heile teke reist mykje rundt i landet i den tida, og framheldt sjølv «at der mellem Lindesnes og Hammerfest ikke er mange strækninger som han ikke har berørt».<ref>Studenterne fra 1872.</ref> Faren hans hadde også i si tid vore i Lom og skildra besøket i boka ''Fra Skov og Fjeld''.

	Den nye lensmannsfamilien budde fyrst på Sygard Stamstad, så på Synstad, som var lensmannsgard under forgjengaren [[Peder Alfstad]]. I 1891 kjøpte Østgaard garden Nørder-Øy nedst i [[Bøverdalen]] nær [[Fossbergom]] (sentrum i Lom). Folketeljinga 1900 gjev oss eit blikk inn i eit «kondisjonert» hushald i fjellbygda.<ref>{{folketelling\|pf01037080001520\|Harald Ramm Østgaard\|1900\|Lom herred}}</ref> Det omfatta 15 personar, eller 14 når ein ikkje reknar med sonen Erling,som gjekk på [[Kristiania tekniske skole]]. Hushaldet stakk seg ut i bygdesamfunnet mellom anna ved å omfatte guvernante og kontorist. Det var tre faste tenestefolk: stuepike, budeie og ein tenestekar. Dessutan hjelpte «tante Grethe» til i hushaldet. Det var Gabrielle Østgaards ugifte og «ubemidlede» syster Margrethe Kirstine Winsnes. Østgaard-familien snakka riksmål, men borna brukte visstnok dialekt i omgang med bygdefolket. Borna fekk privatundervisning av guvernanter, mellom anna i framandspråk og pianospel. Familien hadde mykje omgang med doktoren, prestefamiliane i både, Lom, Skjåk og Vågå, futen og sorenskrivaren, som båe budde i Vågå, men også med «de likeste gardbrukerne».<ref>Hosar, Aase 2002 side 7.</ref>		Den nye lensmannsfamilien budde fyrst på Sygard Stamstad, så på Synstad, som var lensmannsgard under forgjengaren [[Peder Alfstad]]. I 1891 kjøpte Østgaard garden Nørder-Øy nedst i [[Bøverdalen]] nær [[Fossbergom]] (sentrum i Lom). Folketeljinga 1900 gjev oss eit blikk inn i eit «kondisjonert» hushald i fjellbygda.<ref>{{folketelling\|pf01037080001520\|Harald Ramm Østgaard\|1900\|Lom herred}}</ref> Det omfatta 15 personar, eller 14 når ein ikkje reknar med sonen Erling,som gjekk på [[Kristiania tekniske skole]]. Hushaldet stakk seg ut i bygdesamfunnet mellom anna ved å omfatte guvernante og kontorist. Det var tre faste tenestefolk: stuepike, budeie og ein tenestekar. Dessutan hjelpte «tante Grethe» til i hushaldet. Det var Gabrielle Østgaards ugifte og «ubemidlede» syster Margrethe Kirstine Winsnes. Østgaard-familien snakka riksmål, men borna brukte visstnok dialekt i omgang med bygdefolket. Borna fekk privatundervisning av guvernanter, mellom anna i framandspråk og pianospel. Familien hadde mykje omgang med doktoren, prestefamiliane i både, Lom, Skjåk og Vågå, futen og sorenskrivaren, som båe budde i Vågå, men også med «de likeste gardbrukerne».<ref>Hosar, Aase 2002 side 7.</ref>