Harerug i Østfold - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Christen Smith» til «Christen Smith»

2025-07-09T08:13:14Z

Teksterstatting – «Christen Smith» til «Christen Smith»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2025 kl. 08:13
Linje 27:		Linje 27:

	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Harerug er først omtalt i 1779 fra [[Spydeberg kommune\|Spydeberg]] av [[Jacob Nicolai Wilse]] som skriver «Polygonum viviparum, Raape-Græs, en Smuk urt og så liden som den er kand dog tiene meer end mangen stor»<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledn. deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. [Nytrykk 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=115}}.</ref>. Arten ble også funnet av [[Christen Smith]] på Hvaler i 1807<ref>Dahl, Ove Christian 1895. ''Breve fra norske botanikere til J.W. Hornemann''. - Kristiania og København, 99 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014082208036\|side=95}}.</ref>. Det eldste daterte belegget er samlet av [[Nordal Wille]] i 1879 fra [[Hobøl kommune\|Hobøl]]<ref>Wille, Nordal 1879. Herbarieark av harerug samlet i Hobøl. [https://www.gbif.org/occurrence/318675930 Digitalt] på GBIF.</ref>. Imidlertid kan [[Johan Fredrik Hoch]]s (1840–1910) udaterte belegg fra [[Fredrikstad kommune\|Fredrikstad]]<ref>Hoch, Fredrik, udatert. Herbarieark av harerug fra Fredrikstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1701871495 Digitalt] på GBIF.</ref> [uten nærmere lokalisering] være eldre enn Willes innsamling<ref>''Østfold-natur''. 1981. {{nb.no\|1=NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=9}}.</ref>.		Harerug er først omtalt i 1779 fra [[Spydeberg kommune\|Spydeberg]] av [[Jacob Nicolai Wilse]] som skriver «Polygonum viviparum, Raape-Græs, en Smuk urt og så liden som den er kand dog tiene meer end mangen stor»<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledn. deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. [Nytrykk 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=115}}.</ref>. Arten ble også funnet av [[Christen Smith (1785–1816)\|Christen Smith]] på Hvaler i 1807<ref>Dahl, Ove Christian 1895. ''Breve fra norske botanikere til J.W. Hornemann''. - Kristiania og København, 99 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014082208036\|side=95}}.</ref>. Det eldste daterte belegget er samlet av [[Nordal Wille]] i 1879 fra [[Hobøl kommune\|Hobøl]]<ref>Wille, Nordal 1879. Herbarieark av harerug samlet i Hobøl. [https://www.gbif.org/occurrence/318675930 Digitalt] på GBIF.</ref>. Imidlertid kan [[Johan Fredrik Hoch]]s (1840–1910) udaterte belegg fra [[Fredrikstad kommune\|Fredrikstad]]<ref>Hoch, Fredrik, udatert. Herbarieark av harerug fra Fredrikstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1701871495 Digitalt] på GBIF.</ref> [uten nærmere lokalisering] være eldre enn Willes innsamling<ref>''Østfold-natur''. 1981. {{nb.no\|1=NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=9}}.</ref>.

	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==

Bplofall på 29. jan. 2024 kl. 20:17

2024-01-29T20:17:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2024 kl. 20:17
Linje 16:		Linje 16:
	\| graf =Bistorta vivipara graf1.png		\| graf =Bistorta vivipara graf1.png
	\|latinsknavn=''Bistorta vivipara'' L.}}		\|latinsknavn=''Bistorta vivipara'' L.}}
	'''[[Harerug i Østfold\|Harerug]]''' er ~~i [[Østfold]] en spontan~~, mindre vanlig art knyttet ~~hovedsakelig~~ til åpent, småskalig kulturlandskap med østlig utbredelse. Arten har vært i tilbakegang gjennom mesteparten av 1900-tallet.		'''[[Harerug i Østfold\|Harerug]]''' er hjemlig, mindre vanlig art knyttet til åpent, småskalig kulturlandskap med østlig utbredelse. Arten har vært i tilbakegang gjennom mesteparten av 1900-tallet.

	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
Linje 33:		Linje 33:

	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Arten regnes som spontan og livskraftig (LC) i Norge pr. 2021<ref name=":3">Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av harerug ''Bistorta vivipara'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/12042 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. Ut ~~fra overstående bestandsutvikling~~ i Østfold og i Bohuslän kan det være aktuelt å gi den en regional status som nær truet (NT) i Østfold ~~pr. 2022~~. Men det kan godt hende at den største tilbakegangen allerede har skjedd, og har flatet ut på 2000-tallet.		Arten regnes som spontan og livskraftig (LC) i Norge pr. 2021<ref name=":3">Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av harerug ''Bistorta vivipara'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/12042 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. Ut bestandsutviklingen i Østfold og i Bohuslän kan det være aktuelt å gi den en regional status som nær truet (NT) i Østfold. Men det kan godt hende at den største tilbakegangen allerede har skjedd, og har flatet ut på 2000-tallet.

	Naturlig nok har ikke Østfold [[Østfoldflora/definisjoner ansvarsarter\|nasjonalt ansvar]] for en art som har sitt optimum i subalpine områder. Østfold har færre enn 2 % av km-rutene harerug er registrert i Norge.		Naturlig nok har ikke Østfold [[Østfoldflora/definisjoner ansvarsarter\|nasjonalt ansvar]] for en art som har sitt optimum i subalpine områder. Østfold har færre enn 2 % av km-rutene harerug er registrert i Norge.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Østfold» til «Kategori:Østfold fylke»

2024-01-01T09:18:47Z

Teksterstatting – «Kategori:Østfold» til «Kategori:Østfold fylke»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2024 kl. 09:18
Linje 45:		Linje 45:
	[[Kategori:Østfoldflora]]{{bm}}		[[Kategori:Østfoldflora]]{{bm}}
	[[Kategori:Planter]]		[[Kategori:Planter]]
	[[Kategori:Østfold]]		[[Kategori:Østfold fylke]]
	{{bm}}		{{bm}}

Bplofall: /* Forvaltningsstatus */

2023-11-24T06:36:19Z

Forvaltningsstatus

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2023 kl. 06:36
Linje 30:		Linje 30:

	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	[[Robert Collett]] omtaler i 1868 harerug som vanlig på Hvaler<ref name=":0">Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nytt magasin for naturvidenskapene''. no. 1868. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001?\|side=77}}.</ref> med informasjon fra hhv. [[Mathias N. Blytt]] i 1827, [[Hans Christian Printz]] i 1842 og egne observasjoner i 1865. Kristian Andreassen skriver i 1964 at den er spredt med på alle kanter av [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]]<ref>Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - ''Blyttia'' 22: 1-24.</ref> før sammenslåingen med [[Degernes kommune\|Degernes]]. Øivind Johansen omtaler arten som sjelden i [[Onsøy kommune\|Onsøy]] uten å nevne lokaliteter<ref name=":1" />. Ole Jørgen Hanssen nevner ikke hareug fra [[Kråkerøy kommune\|Kråkerøy]] blant de 561 arter som listes i 1982<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy’s natur – flora og fauna. - ''Østfold-Natur'' 14: 1-104. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001?\|side=83}}.</ref>. I forbindelse med rødlisten av 2015 og 2021 ble harerug vurdert som livskraftig, men sier samtidig «Arten er i tilbakegang og har dels forsvunnet fra låglandsstrøk i Sørøst-Norge …»<ref name=":3" />. Hvis vi antar at Colletts observasjoner på Hvaler<ref name=":0" /> kan overføres til andre kyststrøk av Østfold så må vi anta at den var langt vanligere tidligere og kanskje vidt utbredt på midten av 1800-tallet. Den samme trenden har man sett i nabolandskapet i sør, Bohuslän<ref name=":2">Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns flora''. - Föreningen Bohusläns flora. Uddevalla. 731 s.</ref>. Kommer vi til 1950-tallet så var nok situasjonen en helt annen f.eks. i Onsøy<ref name=":1">Johansen, Øivind 1981. Onsøy’s flora. - ''Østfold-Natur'' 11: 1-103. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001}}.</ref>. Den har da gått sterkt tilbake i kystområdene og er i dag sjelden utenfor Raet, og de fleste funn her er av eldre dato. Den har nok også gått tilbake i det øvrige av fylket uten at vi kan tallfeste dette. Den betydelige tilbakegangen skyldes at småskalig og husdyrbasert landbruk er overtatt av åkerlandbruk med påfølgende gjengroing og/eller tilplanting av tidligere beiteareal, samt at areal av kantsoner som åker/skog, vei/åker, åkerholmer og andre restarealer blir mindre.		[[Robert Collett]] omtaler i 1868 harerug som vanlig på Hvaler<ref name=":0">Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nytt magasin for naturvidenskapene''. no. 1868. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001?\|side=78}}.</ref> med informasjon fra hhv. [[Mathias N. Blytt]] i 1827, [[Hans Christian Printz]] i 1842 og egne observasjoner i 1865. Kristian Andreassen skriver i 1964 at den er spredt med på alle kanter av [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]]<ref>Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - ''Blyttia'' 22: 1-24.</ref> før sammenslåingen med [[Degernes kommune\|Degernes]]. Øivind Johansen omtaler arten som sjelden i [[Onsøy kommune\|Onsøy]] uten å nevne lokaliteter<ref name=":1" />. Ole Jørgen Hanssen nevner ikke hareug fra [[Kråkerøy kommune\|Kråkerøy]] blant de 561 arter som listes i 1982<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy’s natur – flora og fauna. - ''Østfold-Natur'' 14: 1-104. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001?\|side=84}}.</ref>. I forbindelse med rødlisten av 2015 og 2021 ble harerug vurdert som livskraftig, men sier samtidig «Arten er i tilbakegang og har dels forsvunnet fra låglandsstrøk i Sørøst-Norge …»<ref name=":3" />. Hvis vi antar at Colletts observasjoner på Hvaler<ref name=":0" /> kan overføres til andre kyststrøk av Østfold så må vi anta at den var langt vanligere tidligere og kanskje vidt utbredt på midten av 1800-tallet. Den samme trenden har man sett i nabolandskapet i sør, Bohuslän<ref name=":2">Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns flora''. - Föreningen Bohusläns flora. Uddevalla. 731 s.</ref>. Kommer vi til 1950-tallet så var nok situasjonen en helt annen f.eks. i Onsøy<ref name=":1">Johansen, Øivind 1981. Onsøy’s flora. - ''Østfold-Natur'' 11: 1-103. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001}}.</ref>. Den har da gått sterkt tilbake i kystområdene og er i dag sjelden utenfor Raet, og de fleste funn her er av eldre dato. Den har nok også gått tilbake i det øvrige av fylket uten at vi kan tallfeste dette. Den betydelige tilbakegangen skyldes at småskalig og husdyrbasert landbruk er overtatt av åkerlandbruk med påfølgende gjengroing og/eller tilplanting av tidligere beiteareal, samt at areal av kantsoner som åker/skog, vei/åker, åkerholmer og andre restarealer blir mindre.

	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==

Bplofall på 8. nov. 2023 kl. 14:51

2023-11-08T14:51:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2023 kl. 14:51
Linje 19:		Linje 19:

	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Harerug er spontan og [[Østfoldflora/definisjoner#5x5_km-ruter\|mindre vanlig]] i 5x5 km-skalen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ganske vanlig]] i 1x1 km-skalen med en [[Østfoldflora/definisjoner utbredelse\|østlig utbredelse]] i Østfold<ref>Artsdatabanken. Harerug i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/286667,6576955/6/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B130957%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref><ref>Østfold botaniske forening. Kart, graf og nøkkeltall om harerug i Østfold. [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Bistorta_vivipara.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Den finnes ~~mest hyppig~~ i det marginale jordbrukslandskapet som småplasser i skoglandskapet.		Harerug er spontan og [[Østfoldflora/definisjoner#5x5_km-ruter\|mindre vanlig]] i 5x5 km-skalen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ganske vanlig]] i 1x1 km-skalen med en [[Østfoldflora/definisjoner utbredelse\|østlig utbredelse]] i Østfold<ref>Artsdatabanken. Harerug i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/286667,6576955/6/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B130957%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref><ref>Østfold botaniske forening. Kart, graf og nøkkeltall om harerug i Østfold. [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Bistorta_vivipara.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Den finnes hyppigst i det marginale jordbrukslandskapet som småplasser i skoglandskapet, og langs lite frodige veikanter.

	Arten er lett å bestemme og har hatt oppmerksomhet de siste ti årene og har vært en yndet art å samle til herbarier etter år 2000 og rapportere til Artsobservasjoner fra 2008. Trolig vil en mer intensiv kartlegging vise at vi har mer av den spesielt innover i Østfold. Det vil trolig forsterke forskjeller i utbredelsen mellom ytre strøk, hvor den knapt nok finnes, og øst i Østfold.		Arten er lett å bestemme og har hatt oppmerksomhet de siste ti årene og har vært en yndet art å samle til herbarier etter år 2000 og rapportere til Artsobservasjoner fra 2008. Trolig vil en mer intensiv kartlegging vise at vi har mer av den spesielt innover i Østfold. Det vil trolig forsterke forskjeller i utbredelsen mellom ytre strøk, hvor den knapt nok finnes, og øst i Østfold.

Bplofall på 8. nov. 2023 kl. 13:52

2023-11-08T13:52:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2023 kl. 13:52
Linje 19:		Linje 19:

	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Harerug er spontan og [[Østfoldflora/definisjoner#5x5_km-ruter\|mindre vanlig]] i 5x5-km-skalen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ganske vanlig]] i 1x1-km-skalen med en [[Østfoldflora/definisjoner utbredelse\|østlig utbredelse]] i Østfold<ref>Artsdatabanken. Harerug i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/286667,6576955/6/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B130957%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref><ref>Østfold botaniske forening. Kart, graf og nøkkeltall om harerug i Østfold. [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Bistorta_vivipara.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Den finnes mest hyppig i det marginale jordbrukslandskapet som småplasser i skoglandskapet.		Harerug er spontan og [[Østfoldflora/definisjoner#5x5_km-ruter\|mindre vanlig]] i 5x5 km-skalen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ganske vanlig]] i 1x1 km-skalen med en [[Østfoldflora/definisjoner utbredelse\|østlig utbredelse]] i Østfold<ref>Artsdatabanken. Harerug i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/286667,6576955/6/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B130957%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref><ref>Østfold botaniske forening. Kart, graf og nøkkeltall om harerug i Østfold. [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Bistorta_vivipara.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Den finnes mest hyppig i det marginale jordbrukslandskapet som småplasser i skoglandskapet.

	Arten er lett å bestemme og har hatt oppmerksomhet de siste ti årene og har vært en yndet art å samle til herbarier etter år 2000 og rapportere til Artsobservasjoner fra 2008. Trolig vil en mer intensiv kartlegging vise at vi har mer av den spesielt innover i Østfold. Det vil trolig forsterke forskjeller i utbredelsen mellom ytre strøk, hvor den knapt nok finnes, og øst i Østfold.		Arten er lett å bestemme og har hatt oppmerksomhet de siste ti årene og har vært en yndet art å samle til herbarier etter år 2000 og rapportere til Artsobservasjoner fra 2008. Trolig vil en mer intensiv kartlegging vise at vi har mer av den spesielt innover i Østfold. Det vil trolig forsterke forskjeller i utbredelsen mellom ytre strøk, hvor den knapt nok finnes, og øst i Østfold.

Bplofall: Revidert kilder.

2023-03-18T08:01:41Z

Revidert kilder.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2023 kl. 08:01
Linje 19:		Linje 19:

	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Harerug er spontan og [[Østfoldflora/definisjoner#5x5_km-ruter\|mindre vanlig]] i 5x5-km-skalen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ganske vanlig]] i 1x1-km-skalen med en [[Østfoldflora/definisjoner utbredelse\|østlig utbredelse]] i Østfold<ref>Harerug i Østfold, historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/286667,6576955/6/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B130957%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Artskart~~] hos Artsdatabanken~~.</ref><ref>Kart, graf og nøkkeltall om harerug i Østfold. [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Bistorta_vivipara.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Den finnes mest hyppig i det marginale jordbrukslandskapet som småplasser i skoglandskapet.		Harerug er spontan og [[Østfoldflora/definisjoner#5x5_km-ruter\|mindre vanlig]] i 5x5-km-skalen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ganske vanlig]] i 1x1-km-skalen med en [[Østfoldflora/definisjoner utbredelse\|østlig utbredelse]] i Østfold<ref>Artsdatabanken. Harerug i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/286667,6576955/6/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B130957%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref><ref>Østfold botaniske forening. Kart, graf og nøkkeltall om harerug i Østfold. [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Bistorta_vivipara.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Den finnes mest hyppig i det marginale jordbrukslandskapet som småplasser i skoglandskapet.

	Arten er lett å bestemme og har hatt oppmerksomhet de siste ti årene og har vært en yndet art å samle til herbarier etter år 2000 og rapportere til Artsobservasjoner fra 2008. Trolig vil en mer intensiv kartlegging vise at vi har mer av den spesielt innover i Østfold. Det vil trolig forsterke forskjeller i utbredelsen mellom ytre strøk, hvor den knapt nok finnes, og øst i Østfold.		Arten er lett å bestemme og har hatt oppmerksomhet de siste ti årene og har vært en yndet art å samle til herbarier etter år 2000 og rapportere til Artsobservasjoner fra 2008. Trolig vil en mer intensiv kartlegging vise at vi har mer av den spesielt innover i Østfold. Det vil trolig forsterke forskjeller i utbredelsen mellom ytre strøk, hvor den knapt nok finnes, og øst i Østfold.
Linje 33:		Linje 33:

	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Arten regnes som spontan og livskraftig (LC) i Norge pr. 2021<ref name=":3">~~Solstad H~~, ~~Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24.11.2021)~~. ~~Karplanter:~~ Vurdering av harerug Bistorta vivipara for Norge. ~~''Norsk rødliste for arter 2021''~~. [https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/12042 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. Ut fra overstående bestandsutvikling i Østfold og i Bohuslän kan det være aktuelt å gi den en regional status som nær truet (NT) i Østfold pr. 2022. Men det kan godt hende at den største tilbakegangen allerede har skjedd, og har flatet ut på 2000-tallet.		Arten regnes som spontan og livskraftig (LC) i Norge pr. 2021<ref name=":3">Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av harerug ''Bistorta vivipara'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/12042 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. Ut fra overstående bestandsutvikling i Østfold og i Bohuslän kan det være aktuelt å gi den en regional status som nær truet (NT) i Østfold pr. 2022. Men det kan godt hende at den største tilbakegangen allerede har skjedd, og har flatet ut på 2000-tallet.

	Naturlig nok har ikke Østfold [[Østfoldflora/definisjoner ansvarsarter\|nasjonalt ansvar]] for en art som har sitt optimum i subalpine områder. Østfold har færre enn 2 % av km-rutene harerug er registrert i Norge.		Naturlig nok har ikke Østfold [[Østfoldflora/definisjoner ansvarsarter\|nasjonalt ansvar]] for en art som har sitt optimum i subalpine områder. Østfold har færre enn 2 % av km-rutene harerug er registrert i Norge.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Østfoldflora» til «Kategori:Østfoldflora{{bm}}»

2023-03-09T11:33:48Z

Teksterstatting – «Kategori:Østfoldflora» til «Kategori:Østfoldflora{{bm}}»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2023 kl. 11:33
Linje 43:		Linje 43:

	<references />		<references />
	[[Kategori:Østfoldflora]]		[[Kategori:Østfoldflora]]{{bm}}
	[[Kategori:Planter]]		[[Kategori:Planter]]
	[[Kategori:Østfold]]		[[Kategori:Østfold]]

Bplofall på 8. mar. 2023 kl. 12:39

2023-03-08T12:39:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2023 kl. 12:39
Linje 15:		Linje 15:
	\| sist = 2022		\| sist = 2022
	\| graf =Bistorta vivipara graf1.png		\| graf =Bistorta vivipara graf1.png
	\|latinsknavn=Bistorta vivipara L.}}		\|latinsknavn=''Bistorta vivipara'' L.}}
	'''[[Harerug i Østfold\|Harerug]]''' er i [[Østfold]] en spontan, mindre vanlig art knyttet hovedsakelig til åpent, småskalig kulturlandskap med østlig utbredelse. Arten har vært i tilbakegang gjennom mesteparten av 1900-tallet.		'''[[Harerug i Østfold\|Harerug]]''' er i [[Østfold]] en spontan, mindre vanlig art knyttet hovedsakelig til åpent, småskalig kulturlandskap med østlig utbredelse. Arten har vært i tilbakegang gjennom mesteparten av 1900-tallet.

Marianne Wiig: korrig.

2023-03-06T11:52:31Z

korrig.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2023 kl. 11:52
Linje 30:		Linje 30:

	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	[[Robert Collett]] omtaler i 1868 harerug som vanlig på Hvaler<ref name=":0">Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''~~Nyt Magazin~~ for ~~Naturvidenskaberne~~'' ~~15: 1-84~~. {{nb.no\|NBN:no-~~nb_digibok_2020033181097~~\|side=77}}.</ref> med informasjon fra hhv. [[Mathias N. Blytt]] i 1827, [[Hans Christian Printz]] i 1842 og egne observasjoner i 1865. Kristian Andreassen skriver i 1964 at den er spredt med på alle kanter av [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]]<ref>Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - ''Blyttia'' 22: 1-24.</ref> før sammenslåingen med [[Degernes kommune\|Degernes]]. Øivind Johansen omtaler arten som sjelden i [[Onsøy kommune\|Onsøy]] uten å nevne lokaliteter<ref name=":1" />. Ole Jørgen Hanssen nevner ikke hareug fra [[Kråkerøy kommune\|Kråkerøy]] blant de 561 arter som listes i 1982<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy’s natur – flora og fauna. - ''Østfold-Natur'' 14: 1-104. {{nb.no\|NBN:no-~~nb_digibok_2022012183051~~\|side=83}}.</ref>. I forbindelse med rødlisten av 2015 og 2021 ble harerug vurdert som livskraftig, men sier samtidig «Arten er i tilbakegang og har dels forsvunnet fra låglandsstrøk i Sørøst-Norge …»<ref name=":3" />. Hvis vi antar at Colletts observasjoner på Hvaler<ref name=":0" /> kan overføres til andre kyststrøk av Østfold så må vi anta at den var langt vanligere tidligere og kanskje vidt utbredt på midten av 1800-tallet. Den samme trenden har man sett i nabolandskapet i sør, Bohuslän<ref name=":2">Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns flora''. - Föreningen Bohusläns flora. Uddevalla. 731 s.</ref>. Kommer vi til 1950-tallet så var nok situasjonen en helt annen f.eks. i Onsøy<ref name=":1">Johansen, Øivind 1981. Onsøy’s flora. - ''Østfold-Natur'' 11: 1-103. {{nb.no\|NBN:no-~~nb_digibok_2022012183054~~}}.</ref>. Den har da gått sterkt tilbake i kystområdene og er i dag sjelden utenfor Raet, og de fleste funn her er av eldre dato. Den har nok også gått tilbake i det øvrige av fylket uten at vi kan tallfeste dette. Den betydelige tilbakegangen skyldes at småskalig og husdyrbasert landbruk er overtatt av åkerlandbruk med påfølgende gjengroing og/eller tilplanting av tidligere beiteareal, samt at areal av kantsoner som åker/skog, vei/åker, åkerholmer og andre restarealer blir mindre.		[[Robert Collett]] omtaler i 1868 harerug som vanlig på Hvaler<ref name=":0">Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nytt magasin for naturvidenskapene''. no. 1868. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001?\|side=77}}.</ref> med informasjon fra hhv. [[Mathias N. Blytt]] i 1827, [[Hans Christian Printz]] i 1842 og egne observasjoner i 1865. Kristian Andreassen skriver i 1964 at den er spredt med på alle kanter av [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]]<ref>Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - ''Blyttia'' 22: 1-24.</ref> før sammenslåingen med [[Degernes kommune\|Degernes]]. Øivind Johansen omtaler arten som sjelden i [[Onsøy kommune\|Onsøy]] uten å nevne lokaliteter<ref name=":1" />. Ole Jørgen Hanssen nevner ikke hareug fra [[Kråkerøy kommune\|Kråkerøy]] blant de 561 arter som listes i 1982<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy’s natur – flora og fauna. - ''Østfold-Natur'' 14: 1-104. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001?\|side=83}}.</ref>. I forbindelse med rødlisten av 2015 og 2021 ble harerug vurdert som livskraftig, men sier samtidig «Arten er i tilbakegang og har dels forsvunnet fra låglandsstrøk i Sørøst-Norge …»<ref name=":3" />. Hvis vi antar at Colletts observasjoner på Hvaler<ref name=":0" /> kan overføres til andre kyststrøk av Østfold så må vi anta at den var langt vanligere tidligere og kanskje vidt utbredt på midten av 1800-tallet. Den samme trenden har man sett i nabolandskapet i sør, Bohuslän<ref name=":2">Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns flora''. - Föreningen Bohusläns flora. Uddevalla. 731 s.</ref>. Kommer vi til 1950-tallet så var nok situasjonen en helt annen f.eks. i Onsøy<ref name=":1">Johansen, Øivind 1981. Onsøy’s flora. - ''Østfold-Natur'' 11: 1-103. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001}}.</ref>. Den har da gått sterkt tilbake i kystområdene og er i dag sjelden utenfor Raet, og de fleste funn her er av eldre dato. Den har nok også gått tilbake i det øvrige av fylket uten at vi kan tallfeste dette. Den betydelige tilbakegangen skyldes at småskalig og husdyrbasert landbruk er overtatt av åkerlandbruk med påfølgende gjengroing og/eller tilplanting av tidligere beiteareal, samt at areal av kantsoner som åker/skog, vei/åker, åkerholmer og andre restarealer blir mindre.

	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
Linje 37:		Linje 37:
	Naturlig nok har ikke Østfold [[Østfoldflora/definisjoner ansvarsarter\|nasjonalt ansvar]] for en art som har sitt optimum i subalpine områder. Østfold har færre enn 2 % av km-rutene harerug er registrert i Norge.		Naturlig nok har ikke Østfold [[Østfoldflora/definisjoner ansvarsarter\|nasjonalt ansvar]] for en art som har sitt optimum i subalpine områder. Østfold har færre enn 2 % av km-rutene harerug er registrert i Norge.

	==Historisk bruk==		== Historisk bruk==
	Harerug regnes i store deler av landet som en spiselig plante. Yngleknopper og røtter ble da brukt. Men [[Ove Arbo Høeg]] har ingen dokumentasjon om bruk av planten i Østfold<ref>Høeg, Ove Arbo 1974. ''Planter og tradisjon : floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973''. - Universitetsforlaget, Oslo - Bergen - Tromsø, 751 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008052600013\|side=523}}.</ref>. Det kan jo også tyde på at den ikke var vanlig nok til å være en nytteplante.		Harerug regnes i store deler av landet som en spiselig plante. Yngleknopper og røtter ble da brukt. Men [[Ove Arbo Høeg]] har ingen dokumentasjon om bruk av planten i Østfold<ref>Høeg, Ove Arbo 1974. ''Planter og tradisjon : floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973''. - Universitetsforlaget, Oslo - Bergen - Tromsø, 751 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008052600013\|side=523}}.</ref>. Det kan jo også tyde på at den ikke var vanlig nok til å være en nytteplante.