Harmonien (Trondheim) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 27. mai 2025 kl. 09:31

2025-05-27T09:31:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2025 kl. 09:31
Linje 45:		Linje 45:

	=== Konstruksjon ===		=== Konstruksjon ===
	Ettersom bygningen var laftet, gjorde konstruksjonen at bjelkehodene måtte stikke utenfor det ytre vegglivet både i hjørnene og der det var innvendige vegger mellom værelsene. Innkledning av disse bjelkehodene, og av de strukturelt nødvendige strekkfiskene (en vertikal avstivning med bindestolper, på innsiden og utsiden og boltet sammen), ga en pilaster- og ~~liseneinndeling~~ av fasaden, som tilførte den det [[Guthorm Kavli]] kaller «et plastisk spill».		Ettersom bygningen var laftet, gjorde konstruksjonen at bjelkehodene måtte stikke utenfor det ytre vegglivet både i hjørnene og der det var innvendige vegger mellom værelsene. Innkledning av disse bjelkehodene, og av de strukturelt nødvendige strekkfiskene (en vertikal avstivning med bindestolper, på innsiden og utsiden og boltet sammen), ga en [[pilaster]]- og [[lisene]]inndeling av fasaden, som tilførte den det [[Guthorm Kavli]] kaller «et plastisk spill».

	=== Taket ===		=== Taket ===

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T13:13:12Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 13:13
Linje 137:		Linje 137:

	[[Kategori:Bygninger fra 1770-åra]]		[[Kategori:Bygninger fra 1770-åra]]
	[[~~kategori~~:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[~~kategori~~:Midtbyen (Trondheim)]]		[[Kategori:Midtbyen (Trondheim)]]
	[[Kategori:Paléer]]		[[Kategori:Paléer]]
	[[Kategori:Boliger]]		[[Kategori:Boliger]]

Janes: /* Mølmann/Schmettow */

2023-10-14T21:15:17Z

Mølmann/Schmettow

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2023 kl. 21:15
Linje 70:		Linje 70:
	Det er ikke kjent akkurat når Mølmanns tok i bruk huset, men de bodde der i hvert fall i 1773 da de tok imot og innlosjerte prins [[Carl av Hessen]] og prinsesse Louise da de besøkte byen dette året.		Det er ikke kjent akkurat når Mølmanns tok i bruk huset, men de bodde der i hvert fall i 1773 da de tok imot og innlosjerte prins [[Carl av Hessen]] og prinsesse Louise da de besøkte byen dette året.

	Mølmanns eide også lystgårdene [[Rotvoll ~~nedre~~]] og [[Arildsløkken]] så bypaléet var i hovedsak deres vinter- og representasjonsbolig. Paléet var mye mer enn en bolig for familien, og var ment for representasjon og festligheter, og det var en manifestasjon av familiens velstand. Mølmann innredet et praktfullt dekorert rom med det beste av den tids rokokkoornamenter som lagtingssal i hjørneværelset i første etasje i huset. Lagtingets møter hadde tidligere blitt holdt i [[Nidarosdomen\|Domkirkens]] søndre langskip. Lagtingssalen skal opprinnelig ha hatt direkte inngang fra portrommet, og dette var det eneste rommet hvor publikum fikk adgang. Denne inngangen ble senere bygget igjen og trapperommet fra porten ble ominnredet som et selskapsrom. I andre etasje, over «Lagthingstuen» var ballsalen, med en liten scene til orkestrer i rommet over portrommet til inngangen. I første etasje sør for porten var det rom for tjenerskapet.		Mølmanns eide også lystgårdene [[Rotvoll]] og [[Arildsløkken]] så bypaléet var i hovedsak deres vinter- og representasjonsbolig. Paléet var mye mer enn en bolig for familien, og var ment for representasjon og festligheter, og det var en manifestasjon av familiens velstand. Mølmann innredet et praktfullt dekorert rom med det beste av den tids rokokkoornamenter som lagtingssal i hjørneværelset i første etasje i huset. Lagtingets møter hadde tidligere blitt holdt i [[Nidarosdomen\|Domkirkens]] søndre langskip. Lagtingssalen skal opprinnelig ha hatt direkte inngang fra portrommet, og dette var det eneste rommet hvor publikum fikk adgang. Denne inngangen ble senere bygget igjen og trapperommet fra porten ble ominnredet som et selskapsrom. I andre etasje, over «Lagthingstuen» var ballsalen, med en liten scene til orkestrer i rommet over portrommet til inngangen. I første etasje sør for porten var det rom for tjenerskapet.

	Ekteparet Mølmann hadde et barn, datteren Christiane («Stinchen») Anna Catharina Mølmann ble gift med general og riksgreve [[Carl von Schmettow\|Carl Jacob Waldemar Schmettow]] tre måneder etter farens død, og det nye ekteparet overtok eiendommene. Under ekteparet Schmettow ble huset et senter for byens selskapelighet i de høyere sosiale lag.		Ekteparet Mølmann hadde et barn, datteren Christiane («Stinchen») Anna Catharina Mølmann ble gift med general og riksgreve [[Carl von Schmettow\|Carl Jacob Waldemar Schmettow]] tre måneder etter farens død, og det nye ekteparet overtok eiendommene. Under ekteparet Schmettow ble huset et senter for byens selskapelighet i de høyere sosiale lag.

Janes: /* Mølmann/Schmettow */

2023-10-14T21:10:08Z

Mølmann/Schmettow

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2023 kl. 21:10
Linje 70:		Linje 70:
	Det er ikke kjent akkurat når Mølmanns tok i bruk huset, men de bodde der i hvert fall i 1773 da de tok imot og innlosjerte prins [[Carl av Hessen]] og prinsesse Louise da de besøkte byen dette året.		Det er ikke kjent akkurat når Mølmanns tok i bruk huset, men de bodde der i hvert fall i 1773 da de tok imot og innlosjerte prins [[Carl av Hessen]] og prinsesse Louise da de besøkte byen dette året.

	Mølmanns eide også lystgårdene ~~Nedre~~ Rotvoll og [[Arildsløkken]] så bypaléet var i hovedsak deres vinter- og representasjonsbolig. Paléet var mye mer enn en bolig for familien, og var ment for representasjon og festligheter, og det var en manifestasjon av familiens velstand. Mølmann innredet et praktfullt dekorert rom med det beste av den tids rokokkoornamenter som lagtingssal i hjørneværelset i første etasje i huset. Lagtingets møter hadde tidligere blitt holdt i [[Nidarosdomen\|Domkirkens]] søndre langskip. Lagtingssalen skal opprinnelig ha hatt direkte inngang fra portrommet, og dette var det eneste rommet hvor publikum fikk adgang. Denne inngangen ble senere bygget igjen og trapperommet fra porten ble ominnredet som et selskapsrom. I andre etasje, over «Lagthingstuen» var ballsalen, med en liten scene til orkestrer i rommet over portrommet til inngangen. I første etasje sør for porten var det rom for tjenerskapet.		Mølmanns eide også lystgårdene [[Rotvoll nedre]] og [[Arildsløkken]] så bypaléet var i hovedsak deres vinter- og representasjonsbolig. Paléet var mye mer enn en bolig for familien, og var ment for representasjon og festligheter, og det var en manifestasjon av familiens velstand. Mølmann innredet et praktfullt dekorert rom med det beste av den tids rokokkoornamenter som lagtingssal i hjørneværelset i første etasje i huset. Lagtingets møter hadde tidligere blitt holdt i [[Nidarosdomen\|Domkirkens]] søndre langskip. Lagtingssalen skal opprinnelig ha hatt direkte inngang fra portrommet, og dette var det eneste rommet hvor publikum fikk adgang. Denne inngangen ble senere bygget igjen og trapperommet fra porten ble ominnredet som et selskapsrom. I andre etasje, over «Lagthingstuen» var ballsalen, med en liten scene til orkestrer i rommet over portrommet til inngangen. I første etasje sør for porten var det rom for tjenerskapet.

	Ekteparet Mølmann hadde et barn, datteren Christiane («Stinchen») Anna Catharina Mølmann ble gift med general og riksgreve [[Carl von Schmettow\|Carl Jacob Waldemar Schmettow]] tre måneder etter farens død, og det nye ekteparet overtok eiendommene. Under ekteparet Schmettow ble huset et senter for byens selskapelighet i de høyere sosiale lag.		Ekteparet Mølmann hadde et barn, datteren Christiane («Stinchen») Anna Catharina Mølmann ble gift med general og riksgreve [[Carl von Schmettow\|Carl Jacob Waldemar Schmettow]] tre måneder etter farens død, og det nye ekteparet overtok eiendommene. Under ekteparet Schmettow ble huset et senter for byens selskapelighet i de høyere sosiale lag.

Kallrustad: korr.

2023-06-22T06:35:20Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2023 kl. 06:35
Linje 27:		Linje 27:
	}}		}}
	<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Harmonien, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T324 02 0306.jpg\|Harmonien i 1938, fire år før bygningen brant.\|[[Halvor Vreim]]/[[Riksantikvaren]]}}</includeonly>		<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Harmonien, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T324 02 0306.jpg\|Harmonien i 1938, fire år før bygningen brant.\|[[Halvor Vreim]]/[[Riksantikvaren]]}}</includeonly>
	'''[[Harmonien (Trondheim)\|Harmonien]]''' i [[Trondheim]], også kalt ''Mølmanns palé'', ''Møllmanngården'' og ''Schmettows palé'', lå i [[Munkegata (Trondheim)\|Munkegata]] 22. Bygningen var et større [[Palé\|trepalé]] som ble oppført av av [[lagmann]], [[stiftamtmann]] [[Hans Ulrich Mølmann]] og hans hustru Gudlov Mølmann (født Hveding) (1722–1799) i perioden 1769–ca. 1773 som bolig for familien. Bygningen var da den ble oppført byens klart største bolighus.		'''[[Harmonien (Trondheim)\|Harmonien]]''' i [[Trondheim]], også kalt ''Mølmanns palé'', ''Møllmanngården'' og ''Schmettows palé'', lå i [[Munkegata (Trondheim)\|Munkegata]] 22. Bygningen var et større [[Palé\|trepalé]] som ble oppført av [[lagmann]], [[stiftamtmann]] [[Hans Ulrich Mølmann]] og hans hustru Gudlov Mølmann (født Hveding) (1722–1799) i perioden 1769–ca. 1773 som bolig for familien. Bygningen var da den ble oppført byens klart største bolighus.

	Bygningen fikk kallenavnet «Harmonien» etter at klubben med samme navn kjøpte bygningen i 1825 og disponerte denne fram til den brant i 1942. </onlyinclude>		Bygningen fikk kallenavnet «Harmonien» etter at klubben med samme navn kjøpte bygningen i 1825 og disponerte denne fram til den brant i 1942. </onlyinclude>

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

2023-05-30T09:41:52Z

Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 09:41
Linje 135:		Linje 135:
	* {{kulturminne\|119755}}		* {{kulturminne\|119755}}
	{{Artikkelkoord\|63.4300085\|N\|10.3947168\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|63.4300085\|N\|10.3947168\|Ø}}
	~~[[Kategori:Bygninger]]~~
	[[Kategori:Bygninger fra 1770-åra]]		[[Kategori:Bygninger fra 1770-åra]]
	[[kategori:Trondheim kommune]]		[[kategori:Trondheim kommune]]

PaulVIF på 18. jun. 2021 kl. 10:38

2021-06-18T10:38:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2021 kl. 10:38
Linje 130:		Linje 130:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* [[Trondheim byleksikon]], 1996, side 229-232, {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2008080104041\|side=233}}		* [[Trondheim byleksikon]], 1996, side 229-232, {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008080104041\|side=233}}
	* [[Guthorm Kavli\|Kavli, Guthorm]]: (1966). ''Trønderske trepaléer : borgerlig panelarkitektur nordenfjells'', side 137-151, Cappelen. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2008052204002\|side=149}}		* [[Guthorm Kavli\|Kavli, Guthorm]]: (1966). ''Trønderske trepaléer : borgerlig panelarkitektur nordenfjells'', side 137-151, Cappelen. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008052204002\|side=149}}
	* Olaus Schmidt: ''Klubselskabet Harmonien: 1813-1963'', side 40-102, Aktietrykkeriet i Trondhjem, Trondheim 1962. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2015090348123\|side=52}}		* Olaus Schmidt: ''Klubselskabet Harmonien: 1813-1963'', side 40-102, Aktietrykkeriet i Trondhjem, Trondheim 1962. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015090348123\|side=52}}
	* {{kulturminne\|119755}}		* {{kulturminne\|119755}}
	{{Artikkelkoord\|63.4300085\|N\|10.3947168\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|63.4300085\|N\|10.3947168\|Ø}}

PaulVIF: /* Kongekroninger */

2021-06-18T10:07:07Z

Kongekroninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2021 kl. 10:07
Linje 100:		Linje 100:
	Det ble reist en lignende paviljong da kong [[Oscar II]] skulle krones 13 år senere. I tillegg til hadde borgermesteren avtalt med klubselskabet at flere av salene i Harmonien skulle stilles til rådighet for kroningsfestligheter. Da denne siste paviljongen ble revet, gjenbrukte kommunen materialene til oppbygging av et pakkhus i Fjordgata.		Det ble reist en lignende paviljong da kong [[Oscar II]] skulle krones 13 år senere. I tillegg til hadde borgermesteren avtalt med klubselskabet at flere av salene i Harmonien skulle stilles til rådighet for kroningsfestligheter. Da denne siste paviljongen ble revet, gjenbrukte kommunen materialene til oppbygging av et pakkhus i Fjordgata.

	Da neste konge, [[Haakon VII]], ble kronet i Trondhjem i 1906, ble det ikke bygget noen paviljong ved Harmonien, men fasaden var dekorert med flagg, bånd, granbar og løv, og til kroningsprosesjonen, som gikk i ~~Munkegaten~~ fra Stiftsgården til Nidarosdomen, leide klubselskabet ut ståplasser ved vinduene i nordre del av østfløyen, og i hele hovedfløyen mot nord.		Da neste konge, [[Haakon VII]], ble kronet i Trondhjem i 1906, ble det ikke bygget noen paviljong ved Harmonien, men fasaden var dekorert med flagg, bånd, granbar og løv, og til kroningsprosesjonen, som gikk i [[Munkegata (Trondheim)\|Munkegata]] fra [[Stiftsgården (Trondheim)\|Stiftsgården]] til [[Nidarosdomen]], leide klubselskabet ut ståplasser ved vinduene i nordre del av østfløyen, og i hele hovedfløyen mot nord.

	==== Handelsbasarer ====		==== Handelsbasarer ====

Janes: /* Mølmann/Schmettow */

2020-08-28T19:27:07Z

Mølmann/Schmettow

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2020 kl. 19:27
Linje 70:		Linje 70:
	Det er ikke kjent akkurat når Mølmanns tok i bruk huset, men de bodde der i hvert fall i 1773 da de tok imot og innlosjerte prins [[Carl av Hessen]] og prinsesse Louise da de besøkte byen dette året.		Det er ikke kjent akkurat når Mølmanns tok i bruk huset, men de bodde der i hvert fall i 1773 da de tok imot og innlosjerte prins [[Carl av Hessen]] og prinsesse Louise da de besøkte byen dette året.

	Mølmanns eide også lystgårdene Nedre Rotvoll og Arildsløkken, så bypaléet var i hovedsak deres vinter- og representasjonsbolig. Paléet var mye mer enn en bolig for familien, og var ment for representasjon og festligheter, og det var en manifestasjon av familiens velstand. Mølmann innredet et praktfullt dekorert rom med det beste av den tids rokokkoornamenter som lagtingssal i hjørneværelset i første etasje i huset. Lagtingets møter hadde tidligere blitt holdt i [[Nidarosdomen\|Domkirkens]] søndre langskip. Lagtingssalen skal opprinnelig ha hatt direkte inngang fra portrommet, og dette var det eneste rommet hvor publikum fikk adgang. Denne inngangen ble senere bygget igjen og trapperommet fra porten ble ominnredet som et selskapsrom. I andre etasje, over «Lagthingstuen» var ballsalen, med en liten scene til orkestrer i rommet over portrommet til inngangen. I første etasje sør for porten var det rom for tjenerskapet.		Mølmanns eide også lystgårdene Nedre Rotvoll og [[Arildsløkken]] så bypaléet var i hovedsak deres vinter- og representasjonsbolig. Paléet var mye mer enn en bolig for familien, og var ment for representasjon og festligheter, og det var en manifestasjon av familiens velstand. Mølmann innredet et praktfullt dekorert rom med det beste av den tids rokokkoornamenter som lagtingssal i hjørneværelset i første etasje i huset. Lagtingets møter hadde tidligere blitt holdt i [[Nidarosdomen\|Domkirkens]] søndre langskip. Lagtingssalen skal opprinnelig ha hatt direkte inngang fra portrommet, og dette var det eneste rommet hvor publikum fikk adgang. Denne inngangen ble senere bygget igjen og trapperommet fra porten ble ominnredet som et selskapsrom. I andre etasje, over «Lagthingstuen» var ballsalen, med en liten scene til orkestrer i rommet over portrommet til inngangen. I første etasje sør for porten var det rom for tjenerskapet.

	Ekteparet Mølmann hadde et barn, datteren Christiane («Stinchen») Anna Catharina Mølmann ble gift med general og riksgreve [[Carl von Schmettow\|Carl Jacob Waldemar Schmettow]] tre måneder etter farens død, og det nye ekteparet overtok eiendommene. Under ekteparet Schmettow ble huset et senter for byens selskapelighet i de høyere sosiale lag.		Ekteparet Mølmann hadde et barn, datteren Christiane («Stinchen») Anna Catharina Mølmann ble gift med general og riksgreve [[Carl von Schmettow\|Carl Jacob Waldemar Schmettow]] tre måneder etter farens død, og det nye ekteparet overtok eiendommene. Under ekteparet Schmettow ble huset et senter for byens selskapelighet i de høyere sosiale lag.

PaulVIF: /* Badeinnretning og vaskeri */

2019-10-07T06:37:20Z

Badeinnretning og vaskeri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2019 kl. 06:37
Linje 90:		Linje 90:
	I 1830 [[Bygsel\|byglset]] et interesseselskap en tomt på 23 x 16 [[alen]] i det nordvestlige hjørnet av hagen for oppføring av en varmbadeinnretning. Samtidig ble det da besluttet å selge kjeglebanen som var oppført bare tre år tidligere. Også vognremissen som fulgte med da klubselskapet kjøpte paleet ble solgt, til en av byens vognmenn.		I 1830 [[Bygsel\|byglset]] et interesseselskap en tomt på 23 x 16 [[alen]] i det nordvestlige hjørnet av hagen for oppføring av en varmbadeinnretning. Samtidig ble det da besluttet å selge kjeglebanen som var oppført bare tre år tidligere. Også vognremissen som fulgte med da klubselskapet kjøpte paleet ble solgt, til en av byens vognmenn.

	Det ble for varmbadet oppført en [[Lafting\|laftet]] trebygning i 1 ½ etasje, utvendig kledd med stående panel og med [[Valmtak\|halvvalmet]] tak og en takark over inngangspartiet midt på den ene langveggen.		Det ble for varmbadet oppført en [[Lafting\|laftet]] trebygning i 1 ½ etasje, utvendig kledd med stående panel og med [[Valmtak\|halvvalmet]] tak og en [[takark]] over inngangspartiet midt på den ene langveggen.

	Varmbadeinnretningen ble åpnet for publikum i 1831, og var i drift til 1906. Da ble bygningen solgt, og innredet til dampvaskeri, etterhvert under navnet ''Dampvaskeriet Hvitveis A/S''. Bygselforholdet til Harmoniens grunn ble opprettholdt. Bygningen ble revet i 1964/1965.		Varmbadeinnretningen ble åpnet for publikum i 1831, og var i drift til 1906. Da ble bygningen solgt, og innredet til dampvaskeri, etterhvert under navnet ''Dampvaskeriet Hvitveis A/S''. Bygselforholdet til Harmoniens grunn ble opprettholdt. Bygningen ble revet i 1964/1965.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2021 kl. 10:38
Linje 130:		Linje 130:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* [[Trondheim byleksikon]], 1996, side 229-232, {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2008080104041\|side=233}}		* [[Trondheim byleksikon]], 1996, side 229-232, {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008080104041\|side=233}}
	* [[Guthorm Kavli\|Kavli, Guthorm]]: (1966). ''Trønderske trepaléer : borgerlig panelarkitektur nordenfjells'', side 137-151, Cappelen. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2008052204002\|side=149}}		* [[Guthorm Kavli\|Kavli, Guthorm]]: (1966). ''Trønderske trepaléer : borgerlig panelarkitektur nordenfjells'', side 137-151, Cappelen. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008052204002\|side=149}}
	* Olaus Schmidt: ''Klubselskabet Harmonien: 1813-1963'', side 40-102, Aktietrykkeriet i Trondhjem, Trondheim 1962. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2015090348123\|side=52}}		* Olaus Schmidt: ''Klubselskabet Harmonien: 1813-1963'', side 40-102, Aktietrykkeriet i Trondhjem, Trondheim 1962. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015090348123\|side=52}}
	* {{kulturminne\|119755}}		* {{kulturminne\|119755}}
	{{Artikkelkoord\|63.4300085\|N\|10.3947168\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|63.4300085\|N\|10.3947168\|Ø}}