Harriet Holter - Sideversjonshistorikk

Stigrp: setter inn portrett

2024-09-07T18:43:05Z

setter inn portrett

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. sep. 2024 kl. 18:43
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Harriet ~~Holters hus Blindern 2013~~.jpg\|Harriet ~~Holters hus på Blindern~~.\|~~Stig Rune Pedersen\|2013~~}}		{{thumb\|Harriet Holter foto.jpg\|Harriet Holter.\|Hentet fra ''Studentene fra 1940'' (1965)}}
	'''[[Harriet Holter]]''' f. Hinsch (født [[11. april]] [[1922]] i [[København]], død [[18. desember]] [[1997]] i [[Oslo]]) var sosialpsykolog og kvinneforsker. Hun regnes som en pioner innen samfunnsvitenskapelig kvinneforskning, og hun plasserte Norge på kartet innen denne forskninga.		'''[[Harriet Holter]]''' f. Hinsch (født [[11. april]] [[1922]] i [[København]], død [[18. desember]] [[1997]] i [[Oslo]]) var sosialpsykolog og kvinneforsker. Hun regnes som en pioner innen samfunnsvitenskapelig kvinneforskning, og hun plasserte Norge på kartet innen denne forskninga.

Linje 15:		Linje 15:

	==Liv==		==Liv==
			{{thumb\|Harriet Holters hus Blindern 2013.jpg\|Harriet Holters hus på Blindern.\|Stig Rune Pedersen\|2013}}

	Hun vokste opp i [[Oslo]]. I ungdomstida begynte hun å engasjere seg politisk på venstresida. I 1940 tok hun examen artium. Under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen]] ble hun aktiv i [[hjemmefronten\|motstandsbevegelsen]]. Hun begynte på den tida å studere sosialøkonomi, som var et av de få samfunnsvitenskapelige emnene det var mulig å studere i Norge. I 1946 ble hun cand.oecon., og fikk jobb som sekretør først i [[Det økonomiske samordningsråd]] og deretter i [[Finnmark Fiskarlag]].		Hun vokste opp i [[Oslo]]. I ungdomstida begynte hun å engasjere seg politisk på venstresida. I 1940 tok hun examen artium. Under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen]] ble hun aktiv i [[hjemmefronten\|motstandsbevegelsen]]. Hun begynte på den tida å studere sosialøkonomi, som var et av de få samfunnsvitenskapelige emnene det var mulig å studere i Norge. I 1946 ble hun cand.oecon., og fikk jobb som sekretør først i [[Det økonomiske samordningsråd]] og deretter i [[Finnmark Fiskarlag]].

Stigrp: /* Litteratur */

2024-09-07T18:39:16Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. sep. 2024 kl. 18:39
Linje 30:		Linje 30:
	* {{Hbr1-1\|pa00000000318747\|Harriet Holter}}.		* {{Hbr1-1\|pa00000000318747\|Harriet Holter}}.
	* Widerberg, Karin: [https://nbl.snl.no/Harriet_Holter Harriet Holter] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Widerberg, Karin: [https://nbl.snl.no/Harriet_Holter Harriet Holter] i ''Norsk biografisk leksikon''.
			*''Studentene fra 1940''. Utg. Bokkomiteen for studentene fra 1940. Oslo. 1965. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013061906012}}.

	{{DEFAULTSORT:Holter, Harriet}}		{{DEFAULTSORT:Holter, Harriet}}

Stigrp: /* Liv */

2024-09-07T18:39:02Z

Liv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. sep. 2024 kl. 18:39
Linje 16:		Linje 16:
	==Liv==		==Liv==

	Hun vokste opp i [[Oslo]]. I ungdomstida begynte hun å engasjere seg politisk på venstresida. Under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen]] ble hun aktiv i [[hjemmefronten\|motstandsbevegelsen]]. Hun begynte på den tida å studere sosialøkonomi, som var et av de få samfunnsvitenskapelige emnene det var mulig å studere i Norge. I 1946 ble hun cand.oecon., og fikk jobb som sekretør først i [[Det økonomiske samordningsråd]] og deretter i [[Finnmark Fiskarlag]].		Hun vokste opp i [[Oslo]]. I ungdomstida begynte hun å engasjere seg politisk på venstresida. I 1940 tok hun examen artium. Under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen]] ble hun aktiv i [[hjemmefronten\|motstandsbevegelsen]]. Hun begynte på den tida å studere sosialøkonomi, som var et av de få samfunnsvitenskapelige emnene det var mulig å studere i Norge. I 1946 ble hun cand.oecon., og fikk jobb som sekretør først i [[Det økonomiske samordningsråd]] og deretter i [[Finnmark Fiskarlag]].

	Etter et års tid i [[USA]] kom hun i 1949 tilbake til Norge og ble tilknytta [[Institutt for samfunnsforskning (Oslo)\|Institutt for samfunnsforskning]] i Oslo. Hun ble stipendiat der, og jobba der i de neste 17 åra. Hennes første studier handla om arbeidslivet, der hun undersøkte temaer som ansattes holdninger til ledelsen, arbeidsmiljøet og medbestemmelse. Hun tok også for seg kvinners plass i arbeidslivet, og dette kom til å prege hennes videre karriere. Hennes første studier i sosialøkonomi sprang ut av hennes politiske interesser, og nå førte hennes interesse for kvinnesak arbeidet i en ny retning. Med doktoravhandlinga ''Sex Roles and Social Structure'', som hun disputerte på i 1970, fikk Norden sin første større samfunnsvitenskapelige studie om kjønn. Hun så kjønnsordningen ut fra prinsippene segregering og hierarki, og hennes forståelse er fortsatt aktuell innen kvinneforskning. Fokuset i hennes forskning var makt og forståelsen av makt, og hennes resultater kan også få anvendelse for andre felt enn kjønnsforskninga hvor man studerer hierarkier der aktørene står på ulike maktnivåer.		Etter et års tid i [[USA]] kom hun i 1949 tilbake til Norge og ble tilknytta [[Institutt for samfunnsforskning (Oslo)\|Institutt for samfunnsforskning]] i Oslo. Hun ble stipendiat der, og jobba der i de neste 17 åra. Hennes første studier handla om arbeidslivet, der hun undersøkte temaer som ansattes holdninger til ledelsen, arbeidsmiljøet og medbestemmelse. Hun tok også for seg kvinners plass i arbeidslivet, og dette kom til å prege hennes videre karriere. Hennes første studier i sosialøkonomi sprang ut av hennes politiske interesser, og nå førte hennes interesse for kvinnesak arbeidet i en ny retning. Med doktoravhandlinga ''Sex Roles and Social Structure'', som hun disputerte på i 1970, fikk Norden sin første større samfunnsvitenskapelige studie om kjønn. Hun så kjønnsordningen ut fra prinsippene segregering og hierarki, og hennes forståelse er fortsatt aktuell innen kvinneforskning. Fokuset i hennes forskning var makt og forståelsen av makt, og hennes resultater kan også få anvendelse for andre felt enn kjønnsforskninga hvor man studerer hierarkier der aktørene står på ulike maktnivåer.
Linje 24:		Linje 24:
	Fra 1965 til 1970 satt Holter i [[Hovedkomiteen for norsk forskning]]. Fra 1988 var hun styremedlem ved [[Senter for kvinneforskning]]. Hun var medlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi]], og mottok en ærespris ved [[Det samfunnsvitenskapelige fakultet]] i 1988 og [[Eilert Sundts forskningspris]] i 1994. I 1998 ble hun posthumt tildelt [[Sosiologforeningen]]s ærespris.		Fra 1965 til 1970 satt Holter i [[Hovedkomiteen for norsk forskning]]. Fra 1988 var hun styremedlem ved [[Senter for kvinneforskning]]. Hun var medlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi]], og mottok en ærespris ved [[Det samfunnsvitenskapelige fakultet]] i 1988 og [[Eilert Sundts forskningspris]] i 1994. I 1998 ble hun posthumt tildelt [[Sosiologforeningen]]s ærespris.

	[[Universitetet i Oslo]] har oppkalt [[Harriet Holters hus]] på [[Blindern campus]] etter henne.		[[Universitetet i Oslo]] har oppkalt [[Harriet Holters hus]] på [[Blindern campus]] etter henne.

	==Litteratur==		==Litteratur==

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T13:11:46Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 13:11
Linje 34:		Linje 34:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Sosialøkonomer]]		[[Kategori:Sosialøkonomer]]
	[[~~kategori~~:Psykologer]]		[[Kategori:Psykologer]]
	[[Kategori:Professorer]]		[[Kategori:Professorer]]
	[[Kategori:Kvinnesaksforkjempere]]		[[Kategori:Kvinnesaksforkjempere]]

Cnyborg på 13. apr. 2021 kl. 06:22

2021-04-13T06:22:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2021 kl. 06:22
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Fødsler i 1922]]		[[Kategori:Fødsler i 1922]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1997]]		[[Kategori:Dødsfall i 1997]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}{{bm}}

Cnyborg på 13. apr. 2021 kl. 06:22

2021-04-13T06:22:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2021 kl. 06:22
Linje 28:		Linje 28:
	==Litteratur==		==Litteratur==

			* {{Hbr1-1\|pa00000000318747\|Harriet Holter}}.
	* Widerberg, Karin: [https://nbl.snl.no/Harriet_Holter Harriet Holter] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Widerberg, Karin: [https://nbl.snl.no/Harriet_Holter Harriet Holter] i ''Norsk biografisk leksikon''.

PaulVIF på 15. aug. 2017 kl. 11:28

2017-08-15T11:28:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2017 kl. 11:28
Linje 32:		Linje 32:
	{{DEFAULTSORT:Holter, Harriet}}		{{DEFAULTSORT:Holter, Harriet}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:~~Økonomer~~]]		[[Kategori:Sosialøkonomer]]
	[[kategori:Psykologer]]		[[kategori:Psykologer]]
	[[Kategori:Professorer]]		[[Kategori:Professorer]]

Cnyborg på 18. mar. 2016 kl. 12:23

2016-03-18T12:23:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2016 kl. 12:23
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Harriet Holters hus Blindern 2013.jpg\|Harriet Holters hus på Blindern.\|Stig Rune Pedersen\|2013}}
	'''[[Harriet Holter]]''' f. Hinsch (født [[11. april]] [[1922]] i [[København]], død [[18. desember]] [[1997]] i [[Oslo]]) var sosialpsykolog og kvinneforsker. Hun regnes som en pioner innen samfunnsvitenskapelig kvinneforskning, og hun plasserte Norge på kartet innen denne forskninga.		'''[[Harriet Holter]]''' f. Hinsch (født [[11. april]] [[1922]] i [[København]], død [[18. desember]] [[1997]] i [[Oslo]]) var sosialpsykolog og kvinneforsker. Hun regnes som en pioner innen samfunnsvitenskapelig kvinneforskning, og hun plasserte Norge på kartet innen denne forskninga.

Cnyborg: Ny side: '''Harriet Holter''' f. Hinsch (født 11. april 1922 i København, død 18. desember 1997 i Oslo) var sosialpsykolog og kvinneforsker. Hun regnes som en pione...

2016-03-18T12:22:35Z

Ny side: '''Harriet Holter''' f. Hinsch (født 11. april 1922 i København, død 18. desember 1997 i Oslo) var sosialpsykolog og kvinneforsker. Hun regnes som en pione...

Ny side

'''[[Harriet Holter]]''' f. Hinsch (født [[11. april]] [[1922]] i [[København]], død [[18. desember]] [[1997]] i [[Oslo]]) var sosialpsykolog og kvinneforsker. Hun regnes som en pioner innen samfunnsvitenskapelig kvinneforskning, og hun plasserte Norge på kartet innen denne forskninga.

==Slekt og familie==

Hun var datter av Hermann H. Hinsch (f. 1896) og [[Elna Throne-Holst]] (f. 1897). Mora var datter av industrilederen [[Johan Throne Holst (1868–1946)|Johan Throne Holst]] (1868–1946).

Harriet Holter ble gift tre ganger - Holter er hennes navn fra tredje ekteskap. Første gang var i 1944, da hun gifta seg med cand.oecon. og senere ambassadør [[Paal Bog]] (f. 1919), som var sønn av rektor [[Olav Bog]] og [[Severine Krosslid]]. Dette ekteskapet ble oppløst i 1950.

I 1951 gifta hun seg for andre gang med filosofiprofessor [[Ingemund Gullvåg]] (1925–1998), som var sønn av forfatter [[Olav Gullvåg]] og [[Maria Catharina Zachariassen]]. Heller ikke dette ekteskapet varte lenge; det ble oppløst i 1956.

Tredje ekteskap ble inngått i 1957 med psykolog [[Peter Andreas Holter (f. 1927)|Peter Andreas Holter]] (f. 1927), sønn av kontorsjef [[Halvor Holter]] og [[Kathrine Dorothea Aall]].

Etter at det tredje ekteskapet også ble oppløst ble hun samboer med [[Hans Sundgaard]], noe hun var til sin død.

==Liv==

Hun vokste opp i [[Oslo]]. I ungdomstida begynte hun å engasjere seg politisk på venstresida. Under [[andre verdenskrig|okkupasjonen]] ble hun aktiv i [[hjemmefronten|motstandsbevegelsen]]. Hun begynte på den tida å studere sosialøkonomi, som var et av de få samfunnsvitenskapelige emnene det var mulig å studere i Norge. I 1946 ble hun cand.oecon., og fikk jobb som sekretør først i [[Det økonomiske samordningsråd]] og deretter i [[Finnmark Fiskarlag]].

Etter et års tid i [[USA]] kom hun i 1949 tilbake til Norge og ble tilknytta [[Institutt for samfunnsforskning (Oslo)|Institutt for samfunnsforskning]] i Oslo. Hun ble stipendiat der, og jobba der i de neste 17 åra. Hennes første studier handla om arbeidslivet, der hun undersøkte temaer som ansattes holdninger til ledelsen, arbeidsmiljøet og medbestemmelse. Hun tok også for seg kvinners plass i arbeidslivet, og dette kom til å prege hennes videre karriere. Hennes første studier i sosialøkonomi sprang ut av hennes politiske interesser, og nå førte hennes interesse for kvinnesak arbeidet i en ny retning. Med doktoravhandlinga ''Sex Roles and Social Structure'', som hun disputerte på i 1970, fikk Norden sin første større samfunnsvitenskapelige studie om kjønn. Hun så kjønnsordningen ut fra prinsippene segregering og hierarki, og hennes forståelse er fortsatt aktuell innen kvinneforskning. Fokuset i hennes forskning var makt og forståelsen av makt, og hennes resultater kan også få anvendelse for andre felt enn kjønnsforskninga hvor man studerer hierarkier der aktørene står på ulike maktnivåer.

I 1973 ble Harriet Holter professor i sosialpsykologi ved [[Universitetet i Oslo]]. Hun begynte da å ta for seg familien som forskningsfelt, og ga i 1975 ut boka ''Familien i klassesamfunnet''. Deretter begynte hun på et prosjekt om seksualitet og seksuelle overgrep, som var temaer hun hadde utelatt i sin forrige studie. Bøkene ''Tvang til seksualitet'' fra 1986 og ''Sex i arbeid(et) i Norge'' fra 1992 er blant resultatene av denne forskninga. Neste felt ble politikken, noe som resulterte i faget «kjønn og politikk» og læreboka ''Hun og han. Kjønn i forskning og politikk'' fra 1996.

Fra 1965 til 1970 satt Holter i [[Hovedkomiteen for norsk forskning]]. Fra 1988 var hun styremedlem ved [[Senter for kvinneforskning]]. Hun var medlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi]], og mottok en ærespris ved [[Det samfunnsvitenskapelige fakultet]] i 1988 og [[Eilert Sundts forskningspris]] i 1994. I 1998 ble hun posthumt tildelt [[Sosiologforeningen]]s ærespris.

[[Universitetet i Oslo]] har oppkalt [[Harriet Holters hus]] på [[Blindern campus]] etter henne.

==Litteratur==

* Widerberg, Karin: [https://nbl.snl.no/Harriet_Holter Harriet Holter] i ''Norsk biografisk leksikon''.

{{DEFAULTSORT:Holter, Harriet}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Økonomer]]
[[kategori:Psykologer]]
[[Kategori:Professorer]]
[[Kategori:Kvinnesaksforkjempere]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1922]]
[[Kategori:Dødsfall i 1997]]
{{kvinner i lokalhistoria}}