Harris Birkeland - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{F1}}

2023-12-07T11:58:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2023 kl. 11:58
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Harris Birkeland.jpg\|Harris Birkeland.\|Hentet fra ''Studentene fra 1923'' (1950)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Harris Birkeland.jpg\|Harris Birkeland.\|Hentet fra ''Studentene fra 1923'' (1950)}}
	'''[[Harris Birkeland]]''' (født 30. juli 1904 i Ølen nåværende [[Vindafjord kommune]], Hordaland, død 1. september 1961 i Oslo) var teolog, språkforsker og professor i semittiske språk.		'''[[Harris Birkeland]]''' (født 30. juli 1904 i Ølen nåværende [[Vindafjord kommune]], Hordaland, død 1. september 1961 i Oslo) var teolog, språkforsker og professor i semittiske språk. </onlyinclude>

	== Familie ==		== Familie ==
	Harris Birkeland var sønn av landhandler og gårdbruker Ole Hansen Birkeland (1873-1952) og Kaia Veastad (1886-1955). Han ble gift i 1931 med Astrid Bartmann (1903–89), ekteskapet oppløst, deretter i 1939 med Hjørdis Margrethe Hveding (f. 1906), ekteskapet oppløst, og til sist i 1953 med Aina Elisabeth Karlson (f. 1903).		<onlyinclude>Harris Birkeland var sønn av landhandler og gårdbruker Ole Hansen Birkeland (1873-1952) og Kaia Veastad (1886-1955). </onlyinclude> Han ble gift i 1931 med Astrid Bartmann (1903–89), ekteskapet oppløst, deretter i 1939 med Hjørdis Margrethe Hveding (f. 1906), ekteskapet oppløst, og til sist i 1953 med Aina Elisabeth Karlson (f. 1903).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Harris Birkeland tok examen artium i 1923. I 1929 tok han teologisk embetseksamen ved det teologiske fakultet i Oslo, og samme år eksamen ved det praktisk-teologiske seminar. Etter tre år som universitetsstipendiat disputerte han i 1933 med doktoravhandlingen ''Die Feinde des Individuums in der israelitischen Psalmenliteratur'', om de gammeltestamentlige salmene.		<onlyinclude>Harris Birkeland tok examen artium i 1923. I 1929 tok han teologisk embetseksamen ved det teologiske fakultet i Oslo, og samme år eksamen ved det praktisk-teologiske seminar. Etter tre år som universitetsstipendiat disputerte han i 1933 med doktoravhandlingen ''Die Feinde des Individuums in der israelitischen Psalmenliteratur'', om de gammeltestamentlige salmene. </onlyinclude>

	I 1933 ble Birkeland utnevnt til dosent i teologi ved universitetet i Oslo, med Det gamle testamente som arbeids- og undervisningsfelt, en stilling han hadde frem til 1946. Da gikk han over til dosent-stilling i semittiske språk samme sted. I 1948 ble han utnevnt til professor.		I 1933 ble Birkeland utnevnt til dosent i teologi ved universitetet i Oslo, med Det gamle testamente som arbeids- og undervisningsfelt, en stilling han hadde frem til 1946. Da gikk han over til dosent-stilling i semittiske språk samme sted. I 1948 ble han utnevnt til professor.
Linje 35:		Linje 35:
	[[Kategori:Fødsler i 1904]]		[[Kategori:Fødsler i 1904]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1961]]		[[Kategori:Dødsfall i 1961]]
			{{F1}}
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2022-05-10T11:36:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2022 kl. 11:36
Linje 35:		Linje 35:
	[[Kategori:Fødsler i 1904]]		[[Kategori:Fødsler i 1904]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1961]]		[[Kategori:Dødsfall i 1961]]
			{{bm}}

Vidariv: /* Kilder */

2022-05-02T10:53:13Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2022 kl. 10:53
Linje 24:		Linje 24:
	*''Studentene fra 1923''. Utg. (Cammermeyers Bogh.). 1950. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011102808087}}.		*''Studentene fra 1923''. Utg. (Cammermeyers Bogh.). 1950. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011102808087}}.
	*''«Professor Harris Birkeland død». Dagbladet 1961.09.02''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19610902_93_203_3}}.		*''«Professor Harris Birkeland død». Dagbladet 1961.09.02''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19610902_93_203_3}}.
			*{{hbr1-1\|pc00000001703956\|Harris Birkeland}}

	{{DEFAULTSORT:Birkeland,Harris}}		{{DEFAULTSORT:Birkeland,Harris}}

Stigrp: setter inn portrett

2022-04-14T09:16:28Z

setter inn portrett

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2022 kl. 09:16
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Harris Birkeland.jpg\|Harris Birkeland.\|Hentet fra ''Studentene fra 1923'' (1950)}}
	'''[[Harris Birkeland]]''' (født 30. juli 1904 i Ølen nåværende [[Vindafjord kommune]], Hordaland, død 1. september 1961 i Oslo) var teolog, språkforsker og professor i semittiske språk.		'''[[Harris Birkeland]]''' (født 30. juli 1904 i Ølen nåværende [[Vindafjord kommune]], Hordaland, død 1. september 1961 i Oslo) var teolog, språkforsker og professor i semittiske språk.

Stigrp på 14. apr. 2022 kl. 09:14

2022-04-14T09:14:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2022 kl. 09:14
Linje 25:		Linje 25:

	{{DEFAULTSORT:Birkeland,Harris}}		{{DEFAULTSORT:Birkeland,Harris}}
	[[Kategori:Personer]][[Kategori:Professorer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Teologer]][[Kategori:Språkforskere]]		[[Kategori:Professorer]]
	[[Kategori:Vindafjord kommune]][[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Teologer]]
			[[Kategori:Språkforskere]]
			[[Kategori:Vindafjord kommune]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1904]]		[[Kategori:Fødsler i 1904]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1961]]		[[Kategori:Dødsfall i 1961]]

Stigrp: /* Ettermæle */

2022-04-14T09:10:24Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2022 kl. 09:10
Linje 13:		Linje 13:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{thumb\|Harris Birkeland gravminne.jpg\|~~Haris~~ Birkeland er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2013)}}I et minneord over Harris Birkeland i Dagbladet 2. september 1961, signert Kjell Aartun, ble han beskrevet slik (utdrag):		{{thumb\|Harris Birkeland gravminne.jpg\|Harris Birkeland er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2013)}}I et minneord over Harris Birkeland i Dagbladet 2. september 1961, signert Kjell Aartun, ble han beskrevet slik (utdrag):

	{{sitat\|Som vitenskapsmann har professor Birkeland gjort en enestående innsats. Betydeligst er hans arbeider innen semittisk lingvistikk og i Islam-forskningen, hvor han har innført helt nye metoder. Karakteristisk for hans vitenskapelige arbeider er, foruten hans metodiske innsats, at han så å si uten unntak tok opp spørsmål av sentral og vidtrekkende betydning. ... Med professor Birkelands bortgang har studiet av semittisk språk og kultur lidd et smertelig tap, som i tida som kommer vil bli følt stadig sterkere.}}		{{sitat\|Som vitenskapsmann har professor Birkeland gjort en enestående innsats. Betydeligst er hans arbeider innen semittisk lingvistikk og i Islam-forskningen, hvor han har innført helt nye metoder. Karakteristisk for hans vitenskapelige arbeider er, foruten hans metodiske innsats, at han så å si uten unntak tok opp spørsmål av sentral og vidtrekkende betydning. ... Med professor Birkelands bortgang har studiet av semittisk språk og kultur lidd et smertelig tap, som i tida som kommer vil bli følt stadig sterkere.}}

Stigrp: /* Ettermæle */

2022-04-14T09:06:02Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2022 kl. 09:06
Linje 17:		Linje 17:
	{{sitat\|Som vitenskapsmann har professor Birkeland gjort en enestående innsats. Betydeligst er hans arbeider innen semittisk lingvistikk og i Islam-forskningen, hvor han har innført helt nye metoder. Karakteristisk for hans vitenskapelige arbeider er, foruten hans metodiske innsats, at han så å si uten unntak tok opp spørsmål av sentral og vidtrekkende betydning. ... Med professor Birkelands bortgang har studiet av semittisk språk og kultur lidd et smertelig tap, som i tida som kommer vil bli følt stadig sterkere.}}		{{sitat\|Som vitenskapsmann har professor Birkeland gjort en enestående innsats. Betydeligst er hans arbeider innen semittisk lingvistikk og i Islam-forskningen, hvor han har innført helt nye metoder. Karakteristisk for hans vitenskapelige arbeider er, foruten hans metodiske innsats, at han så å si uten unntak tok opp spørsmål av sentral og vidtrekkende betydning. ... Med professor Birkelands bortgang har studiet av semittisk språk og kultur lidd et smertelig tap, som i tida som kommer vil bli følt stadig sterkere.}}

	Harris Birkeland er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. Tittelen Professor er benyttet på gravminnet.		Harris Birkeland er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. Tittelen ''Professor'' er benyttet på gravminnet.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Stigrp: Om teologen og språkforskeren Harris Birkeland

2022-04-14T09:05:09Z

Om teologen og språkforskeren Harris Birkeland

Ny side

'''[[Harris Birkeland]]''' (født 30. juli 1904 i Ølen nåværende [[Vindafjord kommune]], Hordaland, død 1. september 1961 i Oslo) var teolog, språkforsker og professor i semittiske språk.

== Familie ==
Harris Birkeland var sønn av landhandler og gårdbruker Ole Hansen Birkeland (1873-1952) og Kaia Veastad (1886-1955). Han ble gift i 1931 med Astrid Bartmann (1903–89), ekteskapet oppløst, deretter i 1939 med Hjørdis Margrethe Hveding (f. 1906), ekteskapet oppløst, og til sist i 1953 med Aina Elisabeth Karlson (f. 1903).

== Liv og virke ==
Harris Birkeland tok examen artium i 1923. I 1929 tok han teologisk embetseksamen ved det teologiske fakultet i Oslo, og samme år eksamen ved det praktisk-teologiske seminar. Etter tre år som universitetsstipendiat disputerte han i 1933 med doktoravhandlingen ''Die Feinde des Individuums in der israelitischen Psalmenliteratur'', om de gammeltestamentlige salmene.

I 1933 ble Birkeland utnevnt til dosent i teologi ved universitetet i Oslo, med Det gamle testamente som arbeids- og undervisningsfelt, en stilling han hadde frem til 1946. Da gikk han over til dosent-stilling i semittiske språk samme sted. I 1948 ble han utnevnt til professor.
Birkelands undervisning i hebraisk resulterte blant annet i ''Lærebok i hebraisk grammatikk'' (1950, 1967) og andre utgivelser. I tillegg til å undervise på universitetet, hadde han i flere år timer ved [[Oslo katedralskole]].

Mot slutten av livet sto Birkeland frem med sine alkoholproblemer, og engasjerte seg i opplysningsarbeid, særlig gjennom bevegelsen Anonyme Alkoholikere.

== Ettermæle ==
{{thumb|Harris Birkeland gravminne.jpg|Haris Birkeland er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.|Stig Rune Pedersen (2013)}}I et minneord over Harris Birkeland i Dagbladet 2. september 1961, signert Kjell Aartun, ble han beskrevet slik (utdrag):

{{sitat|Som vitenskapsmann har professor Birkeland gjort en enestående innsats. Betydeligst er hans arbeider innen semittisk lingvistikk og i Islam-forskningen, hvor han har innført helt nye metoder. Karakteristisk for hans vitenskapelige arbeider er, foruten hans metodiske innsats, at han så å si uten unntak tok opp spørsmål av sentral og vidtrekkende betydning. ... Med professor Birkelands bortgang har studiet av semittisk språk og kultur lidd et smertelig tap, som i tida som kommer vil bli følt stadig sterkere.}}

Harris Birkeland er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. Tittelen Professor er benyttet på gravminnet.

== Kilder ==
*Mejdell, Gunvor: Harris Birkeland i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 14. april 2022 fra https://nbl.snl.no/Harris_Birkeland
*''Studentene fra 1923''. Utg. (Cammermeyers Bogh.). 1950. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011102808087}}.
*''«Professor Harris Birkeland død». Dagbladet 1961.09.02''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19610902_93_203_3}}.

{{DEFAULTSORT:Birkeland,Harris}}
[[Kategori:Personer]][[Kategori:Professorer]]
[[Kategori:Teologer]][[Kategori:Språkforskere]]
[[Kategori:Vindafjord kommune]][[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1904]]
[[Kategori:Dødsfall i 1961]]