Harstad øl- og vinsamlag - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Alfred Evensen» til «Alfred Evensen»

2025-04-16T07:51:43Z

Teksterstatting – «Alfred Evensen» til «Alfred Evensen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2025 kl. 07:51
Linje 18:		Linje 18:
	Bygningen var påvirket av historismen og jugendstilen. Siste halvdel av 1800-tallet hadde vært preget av en stilart kalt historismen der man etterlignet eldre stilepoker. [[Jugendstil\|Jugendstilen]] var en reaksjon på historismen, og ble til i jakten på en ny arkitektonisk uttrykksform. Den tok opp trekk fra andre stilarter og ble etter hvert erstattet av fuksjonalismen. Jugend hadde fått sitt navn fra det tyske tidsskriftet Die Jugend, som kom ut i München mellom [[1896]]–[[1914]]. Den mest fremtredende uttrykk for jugendstilen i norsk arkitektur fins i deler av Ålesund sentrum. Byen brant i 1904 og ble gjenreist i henhold til tidens stilidealer. Harstad hadde også sin vekst- og blomstringstid i denne perioden. Byen er mer inspirert av denne stilretningen enn andre byer i Nord-Norge, for det første fordi Harstad vokste raskest i Nord-Norge på den tiden og mange bygninger ble reist i henhold til tidens stilidealer, for det andre fordi byen ikke ble ødelagt under bombingen våren 1940.		Bygningen var påvirket av historismen og jugendstilen. Siste halvdel av 1800-tallet hadde vært preget av en stilart kalt historismen der man etterlignet eldre stilepoker. [[Jugendstil\|Jugendstilen]] var en reaksjon på historismen, og ble til i jakten på en ny arkitektonisk uttrykksform. Den tok opp trekk fra andre stilarter og ble etter hvert erstattet av fuksjonalismen. Jugend hadde fått sitt navn fra det tyske tidsskriftet Die Jugend, som kom ut i München mellom [[1896]]–[[1914]]. Den mest fremtredende uttrykk for jugendstilen i norsk arkitektur fins i deler av Ålesund sentrum. Byen brant i 1904 og ble gjenreist i henhold til tidens stilidealer. Harstad hadde også sin vekst- og blomstringstid i denne perioden. Byen er mer inspirert av denne stilretningen enn andre byer i Nord-Norge, for det første fordi Harstad vokste raskest i Nord-Norge på den tiden og mange bygninger ble reist i henhold til tidens stilidealer, for det andre fordi byen ikke ble ødelagt under bombingen våren 1940.

	Etter at samlagsbygningen var reist, fikk byen flere bygninger med impulser både fra jugendstilen og historismen. De ble i hovedsak bygd mellom 1915 og 1920. En del av disse står ennå (2019) i [[Strandgata (Harstad)\|Strandgata]] 15 (1916), er et eksempel på en fin bygning inspirert av jugend og nyrokokko. Bygningen ble tegnet av Sigurd Bjørhovde. Strandgata. 4 og 2 (Eriksengården og sauegården) mye jugend i seg. Det samme hadde [[Alfred Evensen]]s gård som brant i [[1992]].		Etter at samlagsbygningen var reist, fikk byen flere bygninger med impulser både fra jugendstilen og historismen. De ble i hovedsak bygd mellom 1915 og 1920. En del av disse står ennå (2019) i [[Strandgata (Harstad)\|Strandgata]] 15 (1916), er et eksempel på en fin bygning inspirert av jugend og nyrokokko. Bygningen ble tegnet av Sigurd Bjørhovde. Strandgata. 4 og 2 (Eriksengården og sauegården) mye jugend i seg. Det samme hadde [[Alfred Evensen (1883–1942)\|Alfred Evensen]]s gård som brant i [[1992]].

	==Alkoholomsetning vedble å bli et stridstema==		==Alkoholomsetning vedble å bli et stridstema==

Gunnar E. Kristiansen på 16. jul. 2024 kl. 15:46

2024-07-16T15:46:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jul. 2024 kl. 15:46
Linje 67:		Linje 67:
	{{DEFAULTSORT:Harstad øl- og vinsamlag}}		{{DEFAULTSORT:Harstad øl- og vinsamlag}}
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
			[[Kategori:Alkoholhandel]]
	[[Kategori:Etableringer i 1904]]		[[Kategori:Etableringer i 1904]]
	[[Kategori:Opphør i 1916]]		[[Kategori:Opphør i 1916]]
	[[Kategori:Bygårder]]		[[Kategori:Bygårder]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T16:19:59Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 16:19
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~thumb høyre~~\|Harstad Sparebank 1.jpg\|Samlagets bygning [[2009]]. I [[1917]] kom den i [[Harstad Sparebank]]s eie.\|[[Gunnar Reppen]].}}		{{Thumb\|Harstad Sparebank 1.jpg\|Samlagets bygning [[2009]]. I [[1917]] kom den i [[Harstad Sparebank]]s eie.\|[[Gunnar Reppen]].}}
	'''Harstad øl- og vinsamlag''' ble stiftet i oktober [[1904]] I styret satt flere av byens «fremste menn» som også var medlemmer av [[Harstad Handelsstands Forening]], blant dem formannen [[Hans Fredrik Giæver]]. Lærer [[Andreas Vorren]] ble ansatt som bestyrer. I statuttene sto det at laget skulle bidra med deler av overskuddet til utdeling av penger til allmennyttige formål. Som et resultat av dette ble det i 1911 bevilget 800 kroner til ny [[Musikkpaviljongen i Harstad\|musikkpaviljong]].		'''Harstad øl- og vinsamlag''' ble stiftet i oktober [[1904]] I styret satt flere av byens «fremste menn» som også var medlemmer av [[Harstad Handelsstands Forening]], blant dem formannen [[Hans Fredrik Giæver]]. Lærer [[Andreas Vorren]] ble ansatt som bestyrer. I statuttene sto det at laget skulle bidra med deler av overskuddet til utdeling av penger til allmennyttige formål. Som et resultat av dette ble det i 1911 bevilget 800 kroner til ny [[Musikkpaviljongen i Harstad\|musikkpaviljong]].

Cnyborg på 14. jun. 2023 kl. 08:45

2023-06-14T08:45:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2023 kl. 08:45
Linje 69:		Linje 69:
	[[Kategori:Etableringer i 1904]]		[[Kategori:Etableringer i 1904]]
	[[Kategori:Opphør i 1916]]		[[Kategori:Opphør i 1916]]
	[[Kategori:~~Bygninger~~]]		[[Kategori:Bygårder]]
			{{bm}}

Gunnar Reppen: /* Samlagets omsetning og utdeling */

2019-03-28T11:09:17Z

Samlagets omsetning og utdeling

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2019 kl. 11:09
Linje 23:		Linje 23:
	Alkohol var et omstridt tema i Harstad også senere. Da bystyret vedtok å gjeninnføre Øl- og vinsamlag i 1925, skrev mindretallet en utførlig protokolltilførsel som fulgte saksdokumentene til departementet, der de skulle godkjennes. Det kom ikke noe nytt samlag for øl og vin.		Alkohol var et omstridt tema i Harstad også senere. Da bystyret vedtok å gjeninnføre Øl- og vinsamlag i 1925, skrev mindretallet en utførlig protokolltilførsel som fulgte saksdokumentene til departementet, der de skulle godkjennes. Det kom ikke noe nytt samlag for øl og vin.

	==Samlagets omsetning og ~~utdeling~~==		==Samlagets omsetning og bidrag til allmennyttige formål==
	{\| class="wikitable" width="45%"		{\| class="wikitable" width="45%"
	! width="20%" \|År		! width="20%" \|År

Gunnar Reppen: /* Kilde */

2019-03-28T11:08:08Z

Kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2019 kl. 11:08
Linje 67:		Linje 67:
	{{DEFAULTSORT:Harstad øl- og vinsamlag}}		{{DEFAULTSORT:Harstad øl- og vinsamlag}}
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	~~[[Kategori:Nedlagte bedrifter]]~~
	[[Kategori:Etableringer i 1904]]		[[Kategori:Etableringer i 1904]]
	[[Kategori:Opphør i 1916]]		[[Kategori:Opphør i 1916]]
	[[Kategori:Bygninger ~~i Harstad kommune~~]]		[[Kategori:Bygninger]]

Gunnar Reppen: Ny artikkel

2019-03-28T11:04:50Z

Ny artikkel

Ny side

{{thumb høyre|Harstad Sparebank 1.jpg|Samlagets bygning [[2009]]. I [[1917]] kom den i [[Harstad Sparebank]]s eie.|[[Gunnar Reppen]].}}
'''Harstad øl- og vinsamlag''' ble stiftet i oktober [[1904]] I styret satt flere av byens «fremste menn» som også var medlemmer av [[Harstad Handelsstands Forening]], blant dem formannen [[Hans Fredrik Giæver]]. Lærer [[Andreas Vorren]] ble ansatt som bestyrer. I statuttene sto det at laget skulle bidra med deler av overskuddet til utdeling av penger til allmennyttige formål. Som et resultat av dette ble det i 1911 bevilget 800 kroner til ny [[Musikkpaviljongen i Harstad|musikkpaviljong]].

==Bybrann skaffet samlaget egen bygning==
Ved en brann i 1904 ble «Tingstua» fra [[1883]], som var kommunens eiendom, og agent Nergaads hus ble totalskadet. Kommunen hadde planer om å bygge nytt administrasjonsbygg på branntomta. Imens måtte den leie [[Harstad Arbeidersamfund|Arbeidersamfundet]] som midlertidig kommunelokale. Etter brannen kjøpte kommunen branntomtene. Avisen [[Haalogaland (blad)|Haalogaland]] frarådet kjøpet, mens [[Harstad Tidende]] mente at tomta lå «beleilig for Kommunelokale i Byens Centrum». Samtidig hadde Harstad øl- og vinsamlag siden stiftelsen vært på jakt etter tomt for nybygg i sentrum. Her hadde med andre ord kommunen og samlaget felles interesser, og i november overdro kommunen tomtene til samlaget. Avtalen ble utformet slik at kommunen skulle ha rett til gratis lokaler for sine møter i samlagets bygning – en rett som skulle følge et eventuelt salg av bygningen.

==Avholdsorganisasjonene protesterte==
Byggeaken vakte bestyrtelse i avholdskretser. For i en festekontrakt for tomtene het det nemlig at «Offentlig Dans eller Udsalg af berusende Drikke ikke maatte finde sted fra det festede Grundstykke eller derpaa opførte eller opførendes Bygninge». Det gikk heller ikke lang tid før avholdsfolket konstaterte at det var en skam at den «tidligere velrenommerte, skjønne by», var blitt forvandlet til «en drikkebule».

Motstanderne mente at kommunen ved å gi Samlaget bygge- og kontrollmyndighet med disse tomtene, forpliktet seg til å gi skjenkebevilling av økonomiske grunner fordi samlaget måtte betjene sine lån. Overskuddet skulle i henhold til lovens paragraf 25 gå til bestemte allmennyttige forhold. Motstanderne mente imidlertid at det ikke kunne bli mye til slike formål fordi overskuddet måtte brukes til å betale bygningen. Det ble betraktet som «et lidet tiltalende Særsyn», som det ble sagt i bystyret, at byen skaffet lokale til et øl- og vinsamlag «paa samme Tid som den ikke paa lang Tid vil se sig i stand til f.eks. at bygge Kirke».

==Forbudstida==
Offisielt var det ikke mulig å få kjøpt brennevin i byen, men det ble mulig å kjøpe øl og vin etter at samlaget ble stiftet og frem til den såkalte [[Forbudstida]] i 1916. Med forbudet falt grunnlaget for samlaget bort. Men det dukket opp privat produksjon og salg av alkohol. Harstad Tidende kunne melde at politiet hadde gjort et stort beslag hos en person som tidligere var straffet for samme overtredelse. En gang ble det beslaglagt 600 liter smuglet sprit i et hus på [[Sama (Harstad)|Sama]]. Forsyningen var blitt tatt i land i [[Hagan (Harstad)|Hagan]].

==Bygningen fikk stilmessig betydning==
Da saken formelt var i orden, ble Kristiania-arkitekten Ole Stein (1867–1950) engasjert til å tegne den nye bygningen, som stod ferdig i 1906. Samlagsbygningen har siden vært både bank, rådhus og arkitektonisk «landemerke» – et symbolbygg i Harstad. I første etasje installerte samlaget seg med butikk og utskjenkningslokale, sammen med Harstad Sparebank som leietaker. Andre etasje ble benyttet som kommune- og bystyrelokale like frem til det nye rådhuset stod ferdig i 1953. Møtene ble holdt i den såkalte «Banksalen». Salen hadde galleri, slik at hvem som ville kunne følge åpne møter. I 1917 overtok imidlertid banken hele bygningen.

Bygningen var påvirket av historismen og jugendstilen. Siste halvdel av 1800-tallet hadde vært preget av en stilart kalt historismen der man etterlignet eldre stilepoker. [[Jugendstil|Jugendstilen]] var en reaksjon på historismen, og ble til i jakten på en ny arkitektonisk uttrykksform. Den tok opp trekk fra andre stilarter og ble etter hvert erstattet av fuksjonalismen. Jugend hadde fått sitt navn fra det tyske tidsskriftet Die Jugend, som kom ut i München mellom [[1896]]–[[1914]]. Den mest fremtredende uttrykk for jugendstilen i norsk arkitektur fins i deler av Ålesund sentrum. Byen brant i 1904 og ble gjenreist i henhold til tidens stilidealer. Harstad hadde også sin vekst- og blomstringstid i denne perioden. Byen er mer inspirert av denne stilretningen enn andre byer i Nord-Norge, for det første fordi Harstad vokste raskest i Nord-Norge på den tiden og mange bygninger ble reist i henhold til tidens stilidealer, for det andre fordi byen ikke ble ødelagt under bombingen våren 1940.

Etter at samlagsbygningen var reist, fikk byen flere bygninger med impulser både fra jugendstilen og historismen. De ble i hovedsak bygd mellom 1915 og 1920. En del av disse står ennå (2019) i [[Strandgata (Harstad)|Strandgata]] 15 (1916), er et eksempel på en fin bygning inspirert av jugend og nyrokokko. Bygningen ble tegnet av Sigurd Bjørhovde. Strandgata. 4 og 2 (Eriksengården og sauegården) mye jugend i seg. Det samme hadde [[Alfred Evensen]]s gård som brant i [[1992]].

==Alkoholomsetning vedble å bli et stridstema==
Alkohol var et omstridt tema i Harstad også senere. Da bystyret vedtok å gjeninnføre Øl- og vinsamlag i 1925, skrev mindretallet en utførlig protokolltilførsel som fulgte saksdokumentene til departementet, der de skulle godkjennes. Det kom ikke noe nytt samlag for øl og vin.

==Samlagets omsetning og utdeling==
{| class="wikitable" width="45%"
! width="20%" |År
! width="20%" |Omsetning
! width="3%" |Utdeling
|-
|align="left"| 1908
|align="left"| 64.594
|align="right"| 3.200
|-
|align="left"| 1909
|align="left"| 64.051
|align="right"| 2.873
|-
|align="left"| 1910
|align="left"| 76.817
|align="right"| 5.995
|-
|align="left"| 1911
|align="left"| 128.000
|align="right"| 16.000
|-
|align="left"| 1912
|align="left"| 108.000
|align="right"| 11.272
|-
|align="left"| 1913
|align="left"| 109.000.
|align="right"| 10.753
|-
|align="left"| 1914
|align="left"| 87.000
|align="right"| 3.500
|-
|align="left"| 1915
|align="left"| 129.000
|align="right"| 17.676
|}

==Kilde==
*[[Steinnes, Kristian]]: ''Ved egne krefter''. Harstad 2003'

{{DEFAULTSORT:Harstad øl- og vinsamlag}}
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Nedlagte bedrifter]]
[[Kategori:Etableringer i 1904]]
[[Kategori:Opphør i 1916]]
[[Kategori:Bygninger i Harstad kommune]]