Harstad Arbeidersamfund - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Nordlys» til «Nordlys»

2025-07-02T07:02:33Z

Teksterstatting – «Nordlys» til «Nordlys»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2025 kl. 07:02
Linje 119:		Linje 119:
	== Krig ==		== Krig ==
	Under [[2. verdenskrig]], fra aprli [[1940]] ble huset bortleid til de britiske styrkene som kom til Harstad. De brukte huset som det kulturhuset det var tiltenkt og kalte det «Arctic Palace». Da tyske okkupanter kom omkring 6. juni samme år, ble huset overtatt av [[Nasjonal Samling i Harstad\|NS]] som omdøpte det til NS-huset. Dette må ses i forbindelse med aksjonene for å frata kommunistene all innflytelse, eiendom og mulige aksjonsbaser. Det lokale [[NS]]-laget klarte imidlertid ikke å styre huset, antakelig hadde de for få medlemmer, eller også så de ikke mulighetene som her ga seg. Huset ble overtatt av tyskerne og blant annet benyttet som Wehrmacht-kino.		Under [[2. verdenskrig]], fra aprli [[1940]] ble huset bortleid til de britiske styrkene som kom til Harstad. De brukte huset som det kulturhuset det var tiltenkt og kalte det «Arctic Palace». Da tyske okkupanter kom omkring 6. juni samme år, ble huset overtatt av [[Nasjonal Samling i Harstad\|NS]] som omdøpte det til NS-huset. Dette må ses i forbindelse med aksjonene for å frata kommunistene all innflytelse, eiendom og mulige aksjonsbaser. Det lokale [[NS]]-laget klarte imidlertid ikke å styre huset, antakelig hadde de for få medlemmer, eller også så de ikke mulighetene som her ga seg. Huset ble overtatt av tyskerne og blant annet benyttet som Wehrmacht-kino.
	{{thumb\|Arbeidersamfundet reåpnes.jpg\|Fra den offisielle åpninga av Samfundet 28. august [[1982]]. Fra venstre: [[Magne Mortensen]] ([[NKP]]s landsstyre), Ingebrigt Andersen (byggeleder), [[Aage Rønning]] (foreningens kasserer i 55 år), Ditlef Iversen (bygningsarbeider), [[Gunnar E. Kristiansen]] (foreningens formann) og [[Arne Kristoffersen (1915–1996)\|Arne Kristoffersen]] (prologforfatter) Foto: Johs. Sørvoll ([[Nordlys]])}}		{{thumb\|Arbeidersamfundet reåpnes.jpg\|Fra den offisielle åpninga av Samfundet 28. august [[1982]]. Fra venstre: [[Magne Mortensen]] ([[NKP]]s landsstyre), Ingebrigt Andersen (byggeleder), [[Aage Rønning]] (foreningens kasserer i 55 år), Ditlef Iversen (bygningsarbeider), [[Gunnar E. Kristiansen]] (foreningens formann) og [[Arne Kristoffersen (1915–1996)\|Arne Kristoffersen]] (prologforfatter) Foto: Johs. Sørvoll ([[Nordlys (avis)\|Nordlys]])}}

	== Ny-renovering ==		== Ny-renovering ==

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.september +. september)

2025-04-25T12:18:14Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.september +. september)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:18
Linje 7:		Linje 7:

	Da tidligere rådmann i Harstad, [[Magnar Hellebust]] leverte foreningens første protokoll til Harstad folkebibliotek var det for å sikre oppbevaringen av en kulturskatt. Men protokollen forsvant fra [[Harstad bibliotek]].		Da tidligere rådmann i Harstad, [[Magnar Hellebust]] leverte foreningens første protokoll til Harstad folkebibliotek var det for å sikre oppbevaringen av en kulturskatt. Men protokollen forsvant fra [[Harstad bibliotek]].
	I [[Årbok for Harstad]] 2010 fortelles det at den bortkomne stiftelsesprotokollen hadde en passus om snekker Vaagen som samlet en del menn i kommunelokalet på Harstad den 17.september 1894 for å danne arbeidersamfunn. Med redaktør [[Peter Oluf Klinge \|Klinge]] som dirigent ble der nedsatt et midlertidig styre med farver [[John Fossum]] (bror av snekker Ole Fossum) som formann. Etter som det var den rabulistisk anlagte venstremann [[Peter Oluf Klinge\|P. O. Klinge]] som fikk æren av å lede møtet, er det allerede her klargjort at dette var et foretak bygget over samme lest som i resten av landet.		I [[Årbok for Harstad]] 2010 fortelles det at den bortkomne stiftelsesprotokollen hadde en passus om snekker Vaagen som samlet en del menn i kommunelokalet på Harstad den 17. september 1894 for å danne arbeidersamfunn. Med redaktør [[Peter Oluf Klinge \|Klinge]] som dirigent ble der nedsatt et midlertidig styre med farver [[John Fossum]] (bror av snekker Ole Fossum) som formann. Etter som det var den rabulistisk anlagte venstremann [[Peter Oluf Klinge\|P. O. Klinge]] som fikk æren av å lede møtet, er det allerede her klargjort at dette var et foretak bygget over samme lest som i resten av landet.

	'''I de følgende avsnitt går vi fram til foreningens 20. år.'''		'''I de følgende avsnitt går vi fram til foreningens 20. år.'''

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.mai +. mai)

2025-04-25T11:46:56Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.mai +. mai)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:46
Linje 93:		Linje 93:
	== 17. mai ==		== 17. mai ==

	I 1904 vedtok styret å arrangere fest for medlemmene der det ville bli servert varm aftens for dem som ønsket, men det ville ikke bli servert alkohol «udenfor måltidet». I 1905 henstilte man til foreningens festkomite om å stå for arrangementet for medlemmer med familie på 17. mai. Da musikkforeningen Hindstein søkte om å leie huset til 17. mai ble de avvist i styremøte 15. mai. Et enstemmig vedtak ga derimot 17.mai-komiteen huset for 10 kroner, mot 15-20 kroner som da var normal leiepris for salen. I 1907 finner vi ingen opptegnelser om festligholdelse av nasjonaldagen. 1908 ble et spesielt år med mye moro. På kvelden var det taler, sang og musikk og restaurant. Men før det ble det arrangert kapproing der kvinner og menn stilte i hver sin klasse med henholdsvis nordlandsbåter og spissbåter. Forslagsstilleren, [[Hans Simonsen-Sparboe\|Simonsen-Sparboe]] fikk med seg Andreas Fuhr og Hilberg K. Seljestad i det de kalte "Idrettskomiteen". Til å forestå pyntingen av salen ble [[Anton Edvard Carlsen\|smed Carlsen]], kobberslager Hansen og sersjant Ness valgt i dekorasjonskomiteen. På kvelden åpnet formannen. Dagens festtale var det [[Hans Wilhelm Dop Smith\|prost Smith]] som foresto. Så fortsatte man med [[Alfred Evensen (1883–1942)\|Evensen]]s Kapel og Mandssangforeningen. Kapproingspremiene ble delt ut av agent Simonsen-Sparboe. Musikkforeningen Hindstein var også engasjert, så her var alt lagt til rette for en skikkelig festligholdelse av dagen.		I 1904 vedtok styret å arrangere fest for medlemmene der det ville bli servert varm aftens for dem som ønsket, men det ville ikke bli servert alkohol «udenfor måltidet». I 1905 henstilte man til foreningens festkomite om å stå for arrangementet for medlemmer med familie på 17. mai. Da musikkforeningen Hindstein søkte om å leie huset til 17. mai ble de avvist i styremøte 15. mai. Et enstemmig vedtak ga derimot 17. mai-komiteen huset for 10 kroner, mot 15-20 kroner som da var normal leiepris for salen. I 1907 finner vi ingen opptegnelser om festligholdelse av nasjonaldagen. 1908 ble et spesielt år med mye moro. På kvelden var det taler, sang og musikk og restaurant. Men før det ble det arrangert kapproing der kvinner og menn stilte i hver sin klasse med henholdsvis nordlandsbåter og spissbåter. Forslagsstilleren, [[Hans Simonsen-Sparboe\|Simonsen-Sparboe]] fikk med seg Andreas Fuhr og Hilberg K. Seljestad i det de kalte "Idrettskomiteen". Til å forestå pyntingen av salen ble [[Anton Edvard Carlsen\|smed Carlsen]], kobberslager Hansen og sersjant Ness valgt i dekorasjonskomiteen. På kvelden åpnet formannen. Dagens festtale var det [[Hans Wilhelm Dop Smith\|prost Smith]] som foresto. Så fortsatte man med [[Alfred Evensen (1883–1942)\|Evensen]]s Kapel og Mandssangforeningen. Kapproingspremiene ble delt ut av agent Simonsen-Sparboe. Musikkforeningen Hindstein var også engasjert, så her var alt lagt til rette for en skikkelig festligholdelse av dagen.

	== Elektrisk lys i Samfundet ==		== Elektrisk lys i Samfundet ==

Cnyborg på 16. apr. 2025 kl. 07:52

2025-04-16T07:52:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2025 kl. 07:52
Linje 78:		Linje 78:
	Et piano fra firma [[Brødrene Hals]] til en verdi av kr 600,- ble besluttet utloddet i forbindelse med høstbasaren 1905-06. Lotteriet ble ikke avsluttet og trukket før 29/12 1907. Lodd nr. 2497 ble trukket som vinner. Det var da solgt lodder og kommet inn leieinntekter av pianoet for kr 563.92. Vinnerloddet må ha vært kjøpt av foreningen, for 2. februar [[1908]] ble disponeringen av pianoet diskutert, og beslutningen lød «Salg anbefales og henstilles det til generalforsamlingen at udtale sig om sagen». Det viser seg siden at de beholdt pianoet, som over årene ga foreningen en del inntekter.		Et piano fra firma [[Brødrene Hals]] til en verdi av kr 600,- ble besluttet utloddet i forbindelse med høstbasaren 1905-06. Lotteriet ble ikke avsluttet og trukket før 29/12 1907. Lodd nr. 2497 ble trukket som vinner. Det var da solgt lodder og kommet inn leieinntekter av pianoet for kr 563.92. Vinnerloddet må ha vært kjøpt av foreningen, for 2. februar [[1908]] ble disponeringen av pianoet diskutert, og beslutningen lød «Salg anbefales og henstilles det til generalforsamlingen at udtale sig om sagen». Det viser seg siden at de beholdt pianoet, som over årene ga foreningen en del inntekter.
	I februar 1906 behandlet man søknad fra [[Harstad ungdomslag]] om leie av salen til møter fra kl 1700 og i ca tre timer. Da ble leia satt til kr 4,- per kveld, men slik at om huset ble bortleid til andre måtte ungdomslaget vike.		I februar 1906 behandlet man søknad fra [[Harstad ungdomslag]] om leie av salen til møter fra kl 1700 og i ca tre timer. Da ble leia satt til kr 4,- per kveld, men slik at om huset ble bortleid til andre måtte ungdomslaget vike.
	Høsten 1906 kom det søknad fra [[Alfred Evensen\|furer Evensen]] som hadde etablert «Evensens kapel» året før. De ville leie salen til sine øvelser. Søknaden må ha blitt innvilget, for i styremøte 29. september 1907 sendte styret brev til Evensen: «Saafremt kapellets gjæld til Harstad Arbeidersamfund kr. 25.- ikke er indbetalt inden 15de oktober førstkommende, vil beløpet blive overdraget sakfører til indkassation».		Høsten 1906 kom det søknad fra [[Alfred Evensen (1883–1942)\|furer Evensen]] som hadde etablert «Evensens kapel» året før. De ville leie salen til sine øvelser. Søknaden må ha blitt innvilget, for i styremøte 29. september 1907 sendte styret brev til Evensen: «Saafremt kapellets gjæld til Harstad Arbeidersamfund kr. 25.- ikke er indbetalt inden 15de oktober førstkommende, vil beløpet blive overdraget sakfører til indkassation».
	Våren 1907 ba agent [[Andreas Vorren]] om at «Bestyrelsen bemyndiges til at bistaa Arbeiderakademiet fast lokale for sine foredrag og møter». Forslaget ble drøftet, og enstemmig vedtatt.		Våren 1907 ba agent [[Andreas Vorren]] om at «Bestyrelsen bemyndiges til at bistaa Arbeiderakademiet fast lokale for sine foredrag og møter». Forslaget ble drøftet, og enstemmig vedtatt.
	Våren 1908 ble vedtatt å avholde åpent møte om «Kirkens adskillelse fra staten» 26. april, søndag etter påske. Man ville da spesielt invitere byens teologer. Men protokollen inneholder intet referat fra dette møtet.		Våren 1908 ble vedtatt å avholde åpent møte om «Kirkens adskillelse fra staten» 26. april, søndag etter påske. Man ville da spesielt invitere byens teologer. Men protokollen inneholder intet referat fra dette møtet.
Linje 93:		Linje 93:
	== 17. mai ==		== 17. mai ==

	I 1904 vedtok styret å arrangere fest for medlemmene der det ville bli servert varm aftens for dem som ønsket, men det ville ikke bli servert alkohol «udenfor måltidet». I 1905 henstilte man til foreningens festkomite om å stå for arrangementet for medlemmer med familie på 17. mai. Da musikkforeningen Hindstein søkte om å leie huset til 17. mai ble de avvist i styremøte 15. mai. Et enstemmig vedtak ga derimot 17.mai-komiteen huset for 10 kroner, mot 15-20 kroner som da var normal leiepris for salen. I 1907 finner vi ingen opptegnelser om festligholdelse av nasjonaldagen. 1908 ble et spesielt år med mye moro. På kvelden var det taler, sang og musikk og restaurant. Men før det ble det arrangert kapproing der kvinner og menn stilte i hver sin klasse med henholdsvis nordlandsbåter og spissbåter. Forslagsstilleren, [[Hans Simonsen-Sparboe\|Simonsen-Sparboe]] fikk med seg Andreas Fuhr og Hilberg K. Seljestad i det de kalte "Idrettskomiteen". Til å forestå pyntingen av salen ble [[Anton Edvard Carlsen\|smed Carlsen]], kobberslager Hansen og sersjant Ness valgt i dekorasjonskomiteen. På kvelden åpnet formannen. Dagens festtale var det [[Hans Wilhelm Dop Smith\|prost Smith]] som foresto. Så fortsatte man med [[Alfred Evensen\|Evensen]]s Kapel og Mandssangforeningen. Kapproingspremiene ble delt ut av agent Simonsen-Sparboe. Musikkforeningen Hindstein var også engasjert, så her var alt lagt til rette for en skikkelig festligholdelse av dagen.		I 1904 vedtok styret å arrangere fest for medlemmene der det ville bli servert varm aftens for dem som ønsket, men det ville ikke bli servert alkohol «udenfor måltidet». I 1905 henstilte man til foreningens festkomite om å stå for arrangementet for medlemmer med familie på 17. mai. Da musikkforeningen Hindstein søkte om å leie huset til 17. mai ble de avvist i styremøte 15. mai. Et enstemmig vedtak ga derimot 17.mai-komiteen huset for 10 kroner, mot 15-20 kroner som da var normal leiepris for salen. I 1907 finner vi ingen opptegnelser om festligholdelse av nasjonaldagen. 1908 ble et spesielt år med mye moro. På kvelden var det taler, sang og musikk og restaurant. Men før det ble det arrangert kapproing der kvinner og menn stilte i hver sin klasse med henholdsvis nordlandsbåter og spissbåter. Forslagsstilleren, [[Hans Simonsen-Sparboe\|Simonsen-Sparboe]] fikk med seg Andreas Fuhr og Hilberg K. Seljestad i det de kalte "Idrettskomiteen". Til å forestå pyntingen av salen ble [[Anton Edvard Carlsen\|smed Carlsen]], kobberslager Hansen og sersjant Ness valgt i dekorasjonskomiteen. På kvelden åpnet formannen. Dagens festtale var det [[Hans Wilhelm Dop Smith\|prost Smith]] som foresto. Så fortsatte man med [[Alfred Evensen (1883–1942)\|Evensen]]s Kapel og Mandssangforeningen. Kapproingspremiene ble delt ut av agent Simonsen-Sparboe. Musikkforeningen Hindstein var også engasjert, så her var alt lagt til rette for en skikkelig festligholdelse av dagen.

	== Elektrisk lys i Samfundet ==		== Elektrisk lys i Samfundet ==

Cnyborg: Teksterstatting – «Jonas Sæbø» til «Jonas Sæbø»

2025-02-26T08:49:51Z

Teksterstatting – «Jonas Sæbø» til «Jonas Sæbø»

Cnyborg på 3. des. 2024 kl. 07:29

2024-12-03T07:29:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2024 kl. 07:29
Linje 139:		Linje 139:

	{\|		{\|
	\|[[Bilde:Kristoffersen, Arne - framfører.jpg\|thumb\|300px\|[[Arne Kristoffersen]] hadde skrevet og framførte prologen under gjenåpningen av Samfundet. Foto:[[Johannes Sørvoll]]]]		\|[[Bilde:Kristoffersen, Arne - framfører.jpg\|thumb\|300px\|[[Arne Kristoffersen (1915–1996)\|Arne Kristoffersen]] hadde skrevet og framførte prologen under gjenåpningen av Samfundet. Foto:[[Johannes Sørvoll]]]]
	\|[[Bilde:Magne Mortensen overrekker gave fra NKP til Arbeidersamfundet.jpg\|thumb\|300px\|[[Magne Mortensen]], [[Narvik]], landsstyret i [[NKP]] overrakte relieff av Karl Marx.Foto:Johannes Sørvoll]]		\|[[Bilde:Magne Mortensen overrekker gave fra NKP til Arbeidersamfundet.jpg\|thumb\|300px\|[[Magne Mortensen]], [[Narvik]], landsstyret i [[NKP]] overrakte relieff av Karl Marx.Foto:Johannes Sørvoll]]
	\|[[Bilde:Gunnar E. Kristiansen - formann i Harstad Arbeidersamfund og Solveig Kristiansen beundrer gavene i forbindelse med gjenåpningen av Harstad Arbeidersamfund - August 1983.jpg\|thumb\|300px\|[[Gunnar E. Kristiansen\|Samfundets formann]] beundrer et utsnitt av gaver etter den offisielle åpningen sammen med kona [[Solveig Kristiansen\|Solveig]]. Foto:Johannes Sørvoll]]		\|[[Bilde:Gunnar E. Kristiansen - formann i Harstad Arbeidersamfund og Solveig Kristiansen beundrer gavene i forbindelse med gjenåpningen av Harstad Arbeidersamfund - August 1983.jpg\|thumb\|300px\|[[Gunnar E. Kristiansen\|Samfundets formann]] beundrer et utsnitt av gaver etter den offisielle åpningen sammen med kona [[Solveig Kristiansen\|Solveig]]. Foto:Johannes Sørvoll]]

Cnyborg på 3. des. 2024 kl. 07:28

2024-12-03T07:28:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2024 kl. 07:28
Linje 119:		Linje 119:
	== Krig ==		== Krig ==
	Under [[2. verdenskrig]], fra aprli [[1940]] ble huset bortleid til de britiske styrkene som kom til Harstad. De brukte huset som det kulturhuset det var tiltenkt og kalte det «Arctic Palace». Da tyske okkupanter kom omkring 6. juni samme år, ble huset overtatt av [[Nasjonal Samling i Harstad\|NS]] som omdøpte det til NS-huset. Dette må ses i forbindelse med aksjonene for å frata kommunistene all innflytelse, eiendom og mulige aksjonsbaser. Det lokale [[NS]]-laget klarte imidlertid ikke å styre huset, antakelig hadde de for få medlemmer, eller også så de ikke mulighetene som her ga seg. Huset ble overtatt av tyskerne og blant annet benyttet som Wehrmacht-kino.		Under [[2. verdenskrig]], fra aprli [[1940]] ble huset bortleid til de britiske styrkene som kom til Harstad. De brukte huset som det kulturhuset det var tiltenkt og kalte det «Arctic Palace». Da tyske okkupanter kom omkring 6. juni samme år, ble huset overtatt av [[Nasjonal Samling i Harstad\|NS]] som omdøpte det til NS-huset. Dette må ses i forbindelse med aksjonene for å frata kommunistene all innflytelse, eiendom og mulige aksjonsbaser. Det lokale [[NS]]-laget klarte imidlertid ikke å styre huset, antakelig hadde de for få medlemmer, eller også så de ikke mulighetene som her ga seg. Huset ble overtatt av tyskerne og blant annet benyttet som Wehrmacht-kino.
	{{thumb\|Arbeidersamfundet reåpnes.jpg\|Fra den offisielle åpninga av Samfundet 28. august [[1982]]. Fra venstre: [[Magne Mortensen]] ([[NKP]]s landsstyre), Ingebrigt Andersen (byggeleder), [[Aage Rønning]] (foreningens kasserer i 55 år), Ditlef Iversen (bygningsarbeider), [[Gunnar E. Kristiansen]] (foreningens formann) og [[Arne Kristoffersen]] (prologforfatter) Foto: Johs. Sørvoll ([[Nordlys]])}}		{{thumb\|Arbeidersamfundet reåpnes.jpg\|Fra den offisielle åpninga av Samfundet 28. august [[1982]]. Fra venstre: [[Magne Mortensen]] ([[NKP]]s landsstyre), Ingebrigt Andersen (byggeleder), [[Aage Rønning]] (foreningens kasserer i 55 år), Ditlef Iversen (bygningsarbeider), [[Gunnar E. Kristiansen]] (foreningens formann) og [[Arne Kristoffersen (1915–1996)\|Arne Kristoffersen]] (prologforfatter) Foto: Johs. Sørvoll ([[Nordlys]])}}

	== Ny-renovering ==		== Ny-renovering ==

Cnyborg på 3. des. 2024 kl. 07:28

2024-12-03T07:28:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2024 kl. 07:28
Linje 4:		Linje 4:
	{{Thumb\|Arbeidersamfundet 3.jpg\|Arbeidersamfundet, antakelig i juni [[1945]]. Helt til venstre på bygningen hadde [[Ottar Kvendseth]] butikk for kontorrekvisita, så fulgte kolonialforretningen til [[Antonette Simonsen Rød]] og [[Johannessens Akcidenstrykkeri]] lengst til høyre. Huset til høyre, Storgaten 16 tilhørte (Kristian) Magdalus (Neumann) Kristiansen og seinere [[Erling Grønlie]], og bak det skimtes «Spinneriet».}}</noinclude>		{{Thumb\|Arbeidersamfundet 3.jpg\|Arbeidersamfundet, antakelig i juni [[1945]]. Helt til venstre på bygningen hadde [[Ottar Kvendseth]] butikk for kontorrekvisita, så fulgte kolonialforretningen til [[Antonette Simonsen Rød]] og [[Johannessens Akcidenstrykkeri]] lengst til høyre. Huset til høyre, Storgaten 16 tilhørte (Kristian) Magdalus (Neumann) Kristiansen og seinere [[Erling Grønlie]], og bak det skimtes «Spinneriet».}}</noinclude>
	'''[[Harstad Arbeidersamfund]]''' ble i følge [[Trygve Lysaker]] stiftet av [[Rikard Kaarbø]] i 1893. Det skulle være en velferdsinstitusjon for arbeidere, der partipolitikk var bannlyst, men året etter kom det til politisk uro i foreningen. Det var strid mellom høyre- og venstrefolk, og det ble innkalt til ekstraordinær generalforsamling, der snekkermester Nils Andreas Hunstad skal ha blitt valgt til ny formann. Av denne framstillingen har man trodd at Harstad Arbeidersamfund som altså ble stiftet høsten [[1894]] hadde sin forløper fra 1893. Seinere er det dokumentert at den omtalte arbeiderforeningen ikke hadde noe med Arbeidersamfundet å gjøre. Lik andre [[Arbeidersamfunn]] på den tiden, var Arbeidersamfundet et [[Venstre]]-foretak etter modell av sosiologen [[Eilert Sundt]]. Høsten [[1899]] vedtok styret å føre opp eget hus i [[sveitserstil]] i Storgaten 18 på Harstad. Bygget sto ferdig og ble første gang tatt i bruk [[17. mai]] [[1900]]. </onlyinclude>		'''[[Harstad Arbeidersamfund]]''' ble i følge [[Trygve Lysaker]] stiftet av [[Rikard Kaarbø]] i 1893. Det skulle være en velferdsinstitusjon for arbeidere, der partipolitikk var bannlyst, men året etter kom det til politisk uro i foreningen. Det var strid mellom høyre- og venstrefolk, og det ble innkalt til ekstraordinær generalforsamling, der snekkermester Nils Andreas Hunstad skal ha blitt valgt til ny formann. Av denne framstillingen har man trodd at Harstad Arbeidersamfund som altså ble stiftet høsten [[1894]] hadde sin forløper fra 1893. Seinere er det dokumentert at den omtalte arbeiderforeningen ikke hadde noe med Arbeidersamfundet å gjøre. Lik andre [[Arbeidersamfunn]] på den tiden, var Arbeidersamfundet et [[Venstre]]-foretak etter modell av sosiologen [[Eilert Sundt]]. Høsten [[1899]] vedtok styret å føre opp eget hus i [[sveitserstil]] i Storgaten 18 på Harstad. Bygget sto ferdig og ble første gang tatt i bruk [[17. mai]] [[1900]]. </onlyinclude>
	{{Thumb\|Ti smaa negerbarn 1954.jpg\|«Samfundet» ble i etterkrigstida benyttet av Harstad Amatørteater som ble stiftet i 1954 og hadde Samfundet som teatersal i mange år fremover. Her et scenebilde fra Agatha Christies «Ti små negerbarn» i 1954. Instruktør var Gudrun Følling. Medvirkende: Harald Jørgensen, Kåre Jensen, Sollaug Kaasen, Grethe Aas, Bjørn Rynning, Alf Wiig, Knut Eriksen, [[Arne Kristoffersen]], [[Ada-Marie Borgersen]], Torbjørn Bassøe og Harald Olsen.}}		{{Thumb\|Ti smaa negerbarn 1954.jpg\|«Samfundet» ble i etterkrigstida benyttet av Harstad Amatørteater som ble stiftet i 1954 og hadde Samfundet som teatersal i mange år fremover. Her et scenebilde fra Agatha Christies «Ti små negerbarn» i 1954. Instruktør var Gudrun Følling. Medvirkende: Harald Jørgensen, Kåre Jensen, Sollaug Kaasen, Grethe Aas, Bjørn Rynning, Alf Wiig, Knut Eriksen, [[Arne Kristoffersen (1915–1996)\|Arne Kristoffersen]], [[Ada-Marie Borgersen]], Torbjørn Bassøe og Harald Olsen.}}

	Da tidligere rådmann i Harstad, [[Magnar Hellebust]] leverte foreningens første protokoll til Harstad folkebibliotek var det for å sikre oppbevaringen av en kulturskatt. Men protokollen forsvant fra [[Harstad bibliotek]].		Da tidligere rådmann i Harstad, [[Magnar Hellebust]] leverte foreningens første protokoll til Harstad folkebibliotek var det for å sikre oppbevaringen av en kulturskatt. Men protokollen forsvant fra [[Harstad bibliotek]].

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:38:59Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:38
Linje 2:		Linje 2:
	<noinclude> {{thumb\|Annonse fra Harstad Arbeidersamfund i Tromsø Amtstidende 4. januar 1900.jpg\|Annonse om Generalforsamling i Tromsø Amtstidende 4. januar 1900}}		<noinclude> {{thumb\|Annonse fra Harstad Arbeidersamfund i Tromsø Amtstidende 4. januar 1900.jpg\|Annonse om Generalforsamling i Tromsø Amtstidende 4. januar 1900}}
	{{thumb\|Rikard Kaarbo.jpg\|En forstørret utgave av portrettet av Rikard Kaarbø har alltid hengt på veggen i "Samfundet" (Ukjent fotograf)}}		{{thumb\|Rikard Kaarbo.jpg\|En forstørret utgave av portrettet av Rikard Kaarbø har alltid hengt på veggen i "Samfundet" (Ukjent fotograf)}}
	{{~~thumb høyre~~\|Arbeidersamfundet 3.jpg\|Arbeidersamfundet, antakelig i juni [[1945]]. Helt til venstre på bygningen hadde [[Ottar Kvendseth]] butikk for kontorrekvisita, så fulgte kolonialforretningen til [[Antonette Simonsen Rød]] og [[Johannessens Akcidenstrykkeri]] lengst til høyre. Huset til høyre, Storgaten 16 tilhørte (Kristian) Magdalus (Neumann) Kristiansen og seinere [[Erling Grønlie]], og bak det skimtes «Spinneriet».}}</noinclude>		{{Thumb\|Arbeidersamfundet 3.jpg\|Arbeidersamfundet, antakelig i juni [[1945]]. Helt til venstre på bygningen hadde [[Ottar Kvendseth]] butikk for kontorrekvisita, så fulgte kolonialforretningen til [[Antonette Simonsen Rød]] og [[Johannessens Akcidenstrykkeri]] lengst til høyre. Huset til høyre, Storgaten 16 tilhørte (Kristian) Magdalus (Neumann) Kristiansen og seinere [[Erling Grønlie]], og bak det skimtes «Spinneriet».}}</noinclude>
	'''[[Harstad Arbeidersamfund]]''' ble i følge [[Trygve Lysaker]] stiftet av [[Rikard Kaarbø]] i 1893. Det skulle være en velferdsinstitusjon for arbeidere, der partipolitikk var bannlyst, men året etter kom det til politisk uro i foreningen. Det var strid mellom høyre- og venstrefolk, og det ble innkalt til ekstraordinær generalforsamling, der snekkermester Nils Andreas Hunstad skal ha blitt valgt til ny formann. Av denne framstillingen har man trodd at Harstad Arbeidersamfund som altså ble stiftet høsten [[1894]] hadde sin forløper fra 1893. Seinere er det dokumentert at den omtalte arbeiderforeningen ikke hadde noe med Arbeidersamfundet å gjøre. Lik andre [[Arbeidersamfunn]] på den tiden, var Arbeidersamfundet et [[Venstre]]-foretak etter modell av sosiologen [[Eilert Sundt]]. Høsten [[1899]] vedtok styret å føre opp eget hus i [[sveitserstil]] i Storgaten 18 på Harstad. Bygget sto ferdig og ble første gang tatt i bruk [[17. mai]] [[1900]]. </onlyinclude>		'''[[Harstad Arbeidersamfund]]''' ble i følge [[Trygve Lysaker]] stiftet av [[Rikard Kaarbø]] i 1893. Det skulle være en velferdsinstitusjon for arbeidere, der partipolitikk var bannlyst, men året etter kom det til politisk uro i foreningen. Det var strid mellom høyre- og venstrefolk, og det ble innkalt til ekstraordinær generalforsamling, der snekkermester Nils Andreas Hunstad skal ha blitt valgt til ny formann. Av denne framstillingen har man trodd at Harstad Arbeidersamfund som altså ble stiftet høsten [[1894]] hadde sin forløper fra 1893. Seinere er det dokumentert at den omtalte arbeiderforeningen ikke hadde noe med Arbeidersamfundet å gjøre. Lik andre [[Arbeidersamfunn]] på den tiden, var Arbeidersamfundet et [[Venstre]]-foretak etter modell av sosiologen [[Eilert Sundt]]. Høsten [[1899]] vedtok styret å føre opp eget hus i [[sveitserstil]] i Storgaten 18 på Harstad. Bygget sto ferdig og ble første gang tatt i bruk [[17. mai]] [[1900]]. </onlyinclude>
	{{~~thumb høyre~~\|Ti smaa negerbarn 1954.jpg\|«Samfundet» ble i etterkrigstida benyttet av Harstad Amatørteater som ble stiftet i 1954 og hadde Samfundet som teatersal i mange år fremover. Her et scenebilde fra Agatha Christies «Ti små negerbarn» i 1954. Instruktør var Gudrun Følling. Medvirkende: Harald Jørgensen, Kåre Jensen, Sollaug Kaasen, Grethe Aas, Bjørn Rynning, Alf Wiig, Knut Eriksen, [[Arne Kristoffersen]], [[Ada-Marie Borgersen]], Torbjørn Bassøe og Harald Olsen.}}		{{Thumb\|Ti smaa negerbarn 1954.jpg\|«Samfundet» ble i etterkrigstida benyttet av Harstad Amatørteater som ble stiftet i 1954 og hadde Samfundet som teatersal i mange år fremover. Her et scenebilde fra Agatha Christies «Ti små negerbarn» i 1954. Instruktør var Gudrun Følling. Medvirkende: Harald Jørgensen, Kåre Jensen, Sollaug Kaasen, Grethe Aas, Bjørn Rynning, Alf Wiig, Knut Eriksen, [[Arne Kristoffersen]], [[Ada-Marie Borgersen]], Torbjørn Bassøe og Harald Olsen.}}

	Da tidligere rådmann i Harstad, [[Magnar Hellebust]] leverte foreningens første protokoll til Harstad folkebibliotek var det for å sikre oppbevaringen av en kulturskatt. Men protokollen forsvant fra [[Harstad bibliotek]].		Da tidligere rådmann i Harstad, [[Magnar Hellebust]] leverte foreningens første protokoll til Harstad folkebibliotek var det for å sikre oppbevaringen av en kulturskatt. Men protokollen forsvant fra [[Harstad bibliotek]].

Olve Utne: Teksterstatting – «{{Q2}}» til «{{F2}}»

2023-11-26T18:55:08Z

Teksterstatting – «{{Q2}}» til «{{F2}}»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 18:55
Linje 147:		Linje 147:
	<references/>		<references/>

	{{Q2}}		{{F2}}
	[[Kategori:Forsamlingshus]]		[[Kategori:Forsamlingshus]]
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2024 kl. 07:29
Linje 139:		Linje 139:

	{\|		{\|
	\|[[Bilde:Kristoffersen, Arne - framfører.jpg\|thumb\|300px\|[[Arne Kristoffersen]] hadde skrevet og framførte prologen under gjenåpningen av Samfundet. Foto:[[Johannes Sørvoll]]]]		\|[[Bilde:Kristoffersen, Arne - framfører.jpg\|thumb\|300px\|[[Arne Kristoffersen (1915–1996)\|Arne Kristoffersen]] hadde skrevet og framførte prologen under gjenåpningen av Samfundet. Foto:[[Johannes Sørvoll]]]]
	\|[[Bilde:Magne Mortensen overrekker gave fra NKP til Arbeidersamfundet.jpg\|thumb\|300px\|[[Magne Mortensen]], [[Narvik]], landsstyret i [[NKP]] overrakte relieff av Karl Marx.Foto:Johannes Sørvoll]]		\|[[Bilde:Magne Mortensen overrekker gave fra NKP til Arbeidersamfundet.jpg\|thumb\|300px\|[[Magne Mortensen]], [[Narvik]], landsstyret i [[NKP]] overrakte relieff av Karl Marx.Foto:Johannes Sørvoll]]
	\|[[Bilde:Gunnar E. Kristiansen - formann i Harstad Arbeidersamfund og Solveig Kristiansen beundrer gavene i forbindelse med gjenåpningen av Harstad Arbeidersamfund - August 1983.jpg\|thumb\|300px\|[[Gunnar E. Kristiansen\|Samfundets formann]] beundrer et utsnitt av gaver etter den offisielle åpningen sammen med kona [[Solveig Kristiansen\|Solveig]]. Foto:Johannes Sørvoll]]		\|[[Bilde:Gunnar E. Kristiansen - formann i Harstad Arbeidersamfund og Solveig Kristiansen beundrer gavene i forbindelse med gjenåpningen av Harstad Arbeidersamfund - August 1983.jpg\|thumb\|300px\|[[Gunnar E. Kristiansen\|Samfundets formann]] beundrer et utsnitt av gaver etter den offisielle åpningen sammen med kona [[Solveig Kristiansen\|Solveig]]. Foto:Johannes Sørvoll]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2025 kl. 08:49
Linje 15:		Linje 15:
	Da Kaarbøs komite kom i arbeid, ble de snart enige om å lage et tilbygg i tre som kom til å romme kjøkkenfasiliteter. Det ble tatt opp lån på 3.500 kroner, som dekket både materialer og arbeid, som ble utført av snekkerne Vågen og Fossum, og måtte «siges at være et ualmindelig smukt og godt arbeid der geråder begge til megen ære». Da bygging av galleriet i salen kom opp igjen i februar [[1909]] fikk snekker Vaagen tilslaget på sitt anbud på kr 275,- for arbeidet. De 20 kronene han ba om etter at arbeidet var fullført våren 1909, fikk han imidlertid ikke utbetalt før våren [[1911]].		Da Kaarbøs komite kom i arbeid, ble de snart enige om å lage et tilbygg i tre som kom til å romme kjøkkenfasiliteter. Det ble tatt opp lån på 3.500 kroner, som dekket både materialer og arbeid, som ble utført av snekkerne Vågen og Fossum, og måtte «siges at være et ualmindelig smukt og godt arbeid der geråder begge til megen ære». Da bygging av galleriet i salen kom opp igjen i februar [[1909]] fikk snekker Vaagen tilslaget på sitt anbud på kr 275,- for arbeidet. De 20 kronene han ba om etter at arbeidet var fullført våren 1909, fikk han imidlertid ikke utbetalt før våren [[1911]].
	I desember [[1909]] drøftet man og vedtok å bordkle og male lokalet utvendig, samt legge [[Alta-skifer]] på taket og få gjerdet inn tomta. De påtenkte forandringer av scenen ville de også ha ordnet, et arbeid det også synes som at snekker Vaagen fikk ansvaret for allerede i januar året etter.		I desember [[1909]] drøftet man og vedtok å bordkle og male lokalet utvendig, samt legge [[Alta-skifer]] på taket og få gjerdet inn tomta. De påtenkte forandringer av scenen ville de også ha ordnet, et arbeid det også synes som at snekker Vaagen fikk ansvaret for allerede i januar året etter.
	Høsten [[1912]] ble det nedsatte en komité på tre mann til å utrede en ny utvidelse av lokalet. Forslaget skulle da legges fram i to alternativ: Enten utsprengning av kjeller, eller utbygging mot [[Hans Egedes gate (Harstad)\|Hans Egedes gate]]. Smedmestrene [[Jonas Sæbø]] og [[Anton Edvard Carlsen\|A. E. Carlsen]] fikk snekkermester Hunstad med seg i komiteen som ble satt på saken.		Høsten [[1912]] ble det nedsatte en komité på tre mann til å utrede en ny utvidelse av lokalet. Forslaget skulle da legges fram i to alternativ: Enten utsprengning av kjeller, eller utbygging mot [[Hans Egedes gate (Harstad)\|Hans Egedes gate]]. Smedmestrene [[Jonas Sæbø (1871–1934)\|Jonas Sæbø]] og [[Anton Edvard Carlsen\|A. E. Carlsen]] fikk snekkermester Hunstad med seg i komiteen som ble satt på saken.
	Det tok tid å utarbeide alternativene og først i november [[1913]] ble det avviklet ekstraordinær generalforsamling i anledning:		Det tok tid å utarbeide alternativene og først i november [[1913]] ble det avviklet ekstraordinær generalforsamling i anledning:
	«'''Til- og ombygging af Samfundets lokale'''», som kom fram til et vedtak om å sprenge ut kjeller til lokaler som kunne leies ut til «større spiseforretning eller dampkjøkken». Voldmester Rockvam, som også var en habil [[Harstad Mandskor\|mandskorsanger]], hadde utarbeidet planen og kostnadsoverslaget, som lød på 10.000 kroner. Så ble det søkt om lån og anmodet om faglig bistand. Vi merker oss at det var foreningens formann, Harald Gustavsen og agent [[Hans Simonsen-Sparboe\|Simonsen-Sparboe]], som begge var ihuga sosialdemokrater, som later til å ha styrt foreningen i sin retning. Det er da helle ingen ting som motsier teorien om at denne iveren kan ha skyldtes forehavendet om å få flyttet arbeideravisa [[Folkeviljen]] fra [[Sjøvegan]] til Harstad.		«'''Til- og ombygging af Samfundets lokale'''», som kom fram til et vedtak om å sprenge ut kjeller til lokaler som kunne leies ut til «større spiseforretning eller dampkjøkken». Voldmester Rockvam, som også var en habil [[Harstad Mandskor\|mandskorsanger]], hadde utarbeidet planen og kostnadsoverslaget, som lød på 10.000 kroner. Så ble det søkt om lån og anmodet om faglig bistand. Vi merker oss at det var foreningens formann, Harald Gustavsen og agent [[Hans Simonsen-Sparboe\|Simonsen-Sparboe]], som begge var ihuga sosialdemokrater, som later til å ha styrt foreningen i sin retning. Det er da helle ingen ting som motsier teorien om at denne iveren kan ha skyldtes forehavendet om å få flyttet arbeideravisa [[Folkeviljen]] fra [[Sjøvegan]] til Harstad.
Linje 38:		Linje 38:
	== Disse har ledet foreningen gjennom dens første 20 år ==		== Disse har ledet foreningen gjennom dens første 20 år ==

	Smedmester [[Anton Edvard Carlsen]], Agent [[Johan Dahl (1859-1918)\|Johan Dahl]], støperimester Harald Gustavsen, politibetjent Adolf Holm, snekkermester [[Nils Andreas Hunstad ]] (1869-1940), advokat [[Ole R. W. Klem]], [[Wilhelm Darre Kaarbø]], smed [[Jonas Sæbø]] og sakfører Atle Øgaard.		Smedmester [[Anton Edvard Carlsen]], Agent [[Johan Dahl (1859-1918)\|Johan Dahl]], støperimester Harald Gustavsen, politibetjent Adolf Holm, snekkermester [[Nils Andreas Hunstad ]] (1869-1940), advokat [[Ole R. W. Klem]], [[Wilhelm Darre Kaarbø]], smed [[Jonas Sæbø (1871–1934)\|Jonas Sæbø]] og sakfører Atle Øgaard.

	<gallery>		<gallery>
	Fil:Carlsen, Anton E..jpg\|Smed [[Anton Edvard Carlsen]], kjent som A.E. Carlsen ble formann i Samfundet fra 1914, men hadde vært med i styret fra 1912.		Fil:Carlsen, Anton E..jpg\|Smed [[Anton Edvard Carlsen]], kjent som A.E. Carlsen ble formann i Samfundet fra 1914, men hadde vært med i styret fra 1912.
	Fil:Wilhelm Darre Kaarbø.jpg\|Wilhelm Darre Kaarbø, Rikard Kaarbøs eldste sønn, ble valgt til formann i Arbeidersamfundet i 1907, men ble løst fra oppgaven samme høst.		Fil:Wilhelm Darre Kaarbø.jpg\|Wilhelm Darre Kaarbø, Rikard Kaarbøs eldste sønn, ble valgt til formann i Arbeidersamfundet i 1907, men ble løst fra oppgaven samme høst.
	Fil:Sæbø, Jonas TDF-13556.jpg\|Smed [[Jonas Sæbø]], ble formann i Samfundet. Var ihuga avholdsmann - SM i [[IOGT]], formann i [[Harstad Håndverkerforening]] og medlem av bystyret for Håndverkernes liste til å begynne med, seinere for Avholdspartiet.		Fil:Sæbø, Jonas TDF-13556.jpg\|Smed [[Jonas Sæbø (1871–1934)\|Jonas Sæbø]], ble formann i Samfundet. Var ihuga avholdsmann - SM i [[IOGT]], formann i [[Harstad Håndverkerforening]] og medlem av bystyret for Håndverkernes liste til å begynne med, seinere for Avholdspartiet.
	</gallery>		</gallery>