Harstad Godtemplarungdomslag - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Avholdsrørsla» til «»

2025-10-29T12:38:00Z

Teksterstatting – «Kategori:Avholdsrørsla» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2025 kl. 12:38
Linje 75:		Linje 75:
	{{DEFAULTSORT:Harstad Godtemplarungdomslag}}		{{DEFAULTSORT:Harstad Godtemplarungdomslag}}
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	~~[[Kategori:Avholdsrørsla]]~~
	[[Kategori:Etableringer i 1937]]		[[Kategori:Etableringer i 1937]]
	[[Kategori:Opphør i 1955]]		[[Kategori:Opphør i 1955]]

Cnyborg på 16. apr. 2025 kl. 07:55

2025-04-16T07:55:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2025 kl. 07:55
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Øysteins_gate_Losjelokalet_2012.JPG\|«Losjelokalet» i Øysteins gate hadde utspilt sin rolle for avholdsbevegelsen og ble solgt til Siwe Elektro.\|Gunnar Reppen\|2012.}}		{{thumb\|Øysteins_gate_Losjelokalet_2012.JPG\|«Losjelokalet» i Øysteins gate hadde utspilt sin rolle for avholdsbevegelsen og ble solgt til Siwe Elektro.\|Gunnar Reppen\|2012.}}
	H'''arstad Godtemplarungdomslag''' (Harstad GU-lag) ble stiftet 15. august [[1937]] av noen ungdommer fra [[Losje Trondarnes]]. Laget var tilsluttet [[Norges Godtemplarungdomsforbund]] – NGU. Lagets første styre besto av: typograf Gunleik Aas, formann, Edel Laupstad, viseformann, Aina Kvendseth, sekretær, Mathilde Larsen, kasserer og journalist Brynjulv Lie, kommisjonær. Av lagets etterfølgende formenn kan nevnes: Othar Kvendseth, [[Jarle Johansen]], Harald Karlsen, Paul Grønlie og Elsa Jervan Håker. Ved femårsjubileet i [[1942]] var typograf Jarle Johansen (formann.		H'''arstad Godtemplarungdomslag''' (Harstad GU-lag) ble stiftet 15. august [[1937]] av noen ungdommer fra [[Losje Trondarnes]]. Laget var tilsluttet [[Norges Godtemplarungdomsforbund]] – NGU. Lagets første styre besto av: typograf Gunleik Aas, formann, Edel Laupstad, viseformann, Aina Kvendseth, sekretær, Mathilde Larsen, kasserer og journalist Brynjulv Lie, kommisjonær. Av lagets etterfølgende formenn kan nevnes: Othar Kvendseth, [[Jarle Johansen (1922–2010)\|Jarle Johansen]], Harald Karlsen, Paul Grønlie og Elsa Jervan Håker. Ved femårsjubileet i [[1942]] var typograf Jarle Johansen (formann.

	Harstad GU-lag deltok også på kretsmøter i [[Troms fylke\|Troms]] og på sommerleirer sammen med bl.a. [[Tromsø kommune\|Tromsø]], [[Narvik kommune\|Narvik]] og [[Vesterålen]].		Harstad GU-lag deltok også på kretsmøter i [[Troms fylke\|Troms]] og på sommerleirer sammen med bl.a. [[Tromsø kommune\|Tromsø]], [[Narvik kommune\|Narvik]] og [[Vesterålen]].
Linje 10:		Linje 10:

	== Aktiviteter ==		== Aktiviteter ==
	*Studiegruppa i tillitsmannsarbeid var populær og flere fremtidige lokalpolitikere fikk sin første opplæring her. En av dem var typograf [[Jarle Johansen]] ved [[Vizuelli AS\|Johannessens Akcidenstrykkeri]] som ble ordfører i Vadsø etter krigen.		*Studiegruppa i tillitsmannsarbeid var populær og flere fremtidige lokalpolitikere fikk sin første opplæring her. En av dem var typograf [[Jarle Johansen (1922–2010)\|Jarle Johansen]] ved [[Vizuelli AS\|Johannessens Akcidenstrykkeri]] som ble ordfører i Vadsø etter krigen.
	*Teatergruppa øvde inn revy vinteren 1943, men før fremførelsen måtte den godkjennes av nazimyndighetene. På denne fremførelsen satt NS-medlemmene i hirduniformer og gjorde notater. Revyen ble godkjent og fremført på [[Lundenes (Harstad)\|Lundenes]] og på [[Harstad Arbeidersamfund\|Arbeidersamfundet]] under tittelen «Med rytme og humør». Den etter hvert så kjente [[Carl Johan Johansen]] bidro med trekkspillmusikk og Ingbert olsen var instruktør. Revyen slo godt an og Harstad Tidende hadde følgende overskrift på første side. «Taket på Arbeidersamfundet holdt på å løfte seg», Munnspillorkesteret Rytmegutta falt spesielt i publikums smak. Interessen var så stor at revyen ble kjørt flere dager med billettkø helt ned til Spinneriet. I 1945 ble losjelokalet frigitt og møtene ble holdt der, og ny revy ble innøvd hvor flere interesserte medlemmer deltok. Kjente personer som kan nevnes er senere filmregissør [[Knut Andersen (1931–2019)\|Knut Andersen]] og gitaristen Hans Mikalsen. Denne revyen ble satt opp [[1950]].		*Teatergruppa øvde inn revy vinteren 1943, men før fremførelsen måtte den godkjennes av nazimyndighetene. På denne fremførelsen satt NS-medlemmene i hirduniformer og gjorde notater. Revyen ble godkjent og fremført på [[Lundenes (Harstad)\|Lundenes]] og på [[Harstad Arbeidersamfund\|Arbeidersamfundet]] under tittelen «Med rytme og humør». Den etter hvert så kjente [[Carl Johan Johansen]] bidro med trekkspillmusikk og Ingbert olsen var instruktør. Revyen slo godt an og Harstad Tidende hadde følgende overskrift på første side. «Taket på Arbeidersamfundet holdt på å løfte seg», Munnspillorkesteret Rytmegutta falt spesielt i publikums smak. Interessen var så stor at revyen ble kjørt flere dager med billettkø helt ned til Spinneriet. I 1945 ble losjelokalet frigitt og møtene ble holdt der, og ny revy ble innøvd hvor flere interesserte medlemmer deltok. Kjente personer som kan nevnes er senere filmregissør [[Knut Andersen (1931–2019)\|Knut Andersen]] og gitaristen Hans Mikalsen. Denne revyen ble satt opp [[1950]].
	*Fotoklubb var en annen aktivitet og ble forløperen til [[Harstad Kameraklubb]].		*Fotoklubb var en annen aktivitet og ble forløperen til [[Harstad Kameraklubb]].

Cnyborg: /* Aktiviteter */

2025-01-09T09:44:22Z

Aktiviteter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2025 kl. 09:44
Linje 11:		Linje 11:
	== Aktiviteter ==		== Aktiviteter ==
	*Studiegruppa i tillitsmannsarbeid var populær og flere fremtidige lokalpolitikere fikk sin første opplæring her. En av dem var typograf [[Jarle Johansen]] ved [[Vizuelli AS\|Johannessens Akcidenstrykkeri]] som ble ordfører i Vadsø etter krigen.		*Studiegruppa i tillitsmannsarbeid var populær og flere fremtidige lokalpolitikere fikk sin første opplæring her. En av dem var typograf [[Jarle Johansen]] ved [[Vizuelli AS\|Johannessens Akcidenstrykkeri]] som ble ordfører i Vadsø etter krigen.
	*Teatergruppa øvde inn revy vinteren 1943, men før fremførelsen måtte den godkjennes av nazimyndighetene. På denne fremførelsen satt NS-medlemmene i hirduniformer og gjorde notater. Revyen ble godkjent og fremført på [[Lundenes (Harstad)\|Lundenes]] og på [[Harstad Arbeidersamfund\|Arbeidersamfundet]] under tittelen «Med rytme og humør». Den etter hvert så kjente [[Carl Johan Johansen]] bidro med trekkspillmusikk og Ingbert olsen var instruktør. Revyen slo godt an og Harstad Tidende hadde følgende overskrift på første side. «Taket på Arbeidersamfundet holdt på å løfte seg», Munnspillorkesteret Rytmegutta falt spesielt i publikums smak. Interessen var så stor at revyen ble kjørt flere dager med billettkø helt ned til Spinneriet. I 1945 ble losjelokalet frigitt og møtene ble holdt der, og ny revy ble innøvd hvor flere interesserte medlemmer deltok. Kjente personer som kan nevnes er senere filmregissør [[Knut Andersen]] og gitaristen Hans Mikalsen. Denne revyen ble satt opp [[1950]].		*Teatergruppa øvde inn revy vinteren 1943, men før fremførelsen måtte den godkjennes av nazimyndighetene. På denne fremførelsen satt NS-medlemmene i hirduniformer og gjorde notater. Revyen ble godkjent og fremført på [[Lundenes (Harstad)\|Lundenes]] og på [[Harstad Arbeidersamfund\|Arbeidersamfundet]] under tittelen «Med rytme og humør». Den etter hvert så kjente [[Carl Johan Johansen]] bidro med trekkspillmusikk og Ingbert olsen var instruktør. Revyen slo godt an og Harstad Tidende hadde følgende overskrift på første side. «Taket på Arbeidersamfundet holdt på å løfte seg», Munnspillorkesteret Rytmegutta falt spesielt i publikums smak. Interessen var så stor at revyen ble kjørt flere dager med billettkø helt ned til Spinneriet. I 1945 ble losjelokalet frigitt og møtene ble holdt der, og ny revy ble innøvd hvor flere interesserte medlemmer deltok. Kjente personer som kan nevnes er senere filmregissør [[Knut Andersen (1931–2019)\|Knut Andersen]] og gitaristen Hans Mikalsen. Denne revyen ble satt opp [[1950]].
	*Fotoklubb var en annen aktivitet og ble forløperen til [[Harstad Kameraklubb]].		*Fotoklubb var en annen aktivitet og ble forløperen til [[Harstad Kameraklubb]].
	*Rytmegutta ble stiftet etter forbilde av Tjuagutta i Bergen med Ingbert Olsen som leder.		*Rytmegutta ble stiftet etter forbilde av Tjuagutta i Bergen med Ingbert Olsen som leder.

Cnyborg på 4. mar. 2024 kl. 14:15

2024-03-04T14:15:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:15
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb ~~høyre\|Losjelokakalet, Harstad.JPG\|Losjelokalet i Øystein gate i bakgrunnen.\|Sør-Troms museum.}}~~		{{thumb\|Øysteins_gate_Losjelokalet_2012.JPG\|«Losjelokalet» i Øysteins gate hadde utspilt sin rolle for avholdsbevegelsen og ble solgt til Siwe Elektro.\|Gunnar Reppen\|2012.}}
	~~{{thumb høyre~~\|Øysteins_gate_Losjelokalet_2012.JPG\|«Losjelokalet» i Øysteins gate hadde utspilt sin rolle for avholdsbevegelsen og ble solgt til Siwe Elektro.\|Gunnar Reppen\|2012.}}
	H'''arstad Godtemplarungdomslag''' (Harstad GU-lag) ble stiftet 15. august [[1937]] av noen ungdommer fra [[Losje Trondarnes]]. Laget var tilsluttet [[Norges Godtemplarungdomsforbund]] – NGU. Lagets første styre besto av: typograf Gunleik Aas, formann, Edel Laupstad, viseformann, Aina Kvendseth, sekretær, Mathilde Larsen, kasserer og journalist Brynjulv Lie, kommisjonær. Av lagets etterfølgende formenn kan nevnes: Othar Kvendseth, [[Jarle Johansen]], Harald Karlsen, Paul Grønlie og Elsa Jervan Håker. Ved femårsjubileet i [[1942]] var typograf Jarle Johansen (formann.		H'''arstad Godtemplarungdomslag''' (Harstad GU-lag) ble stiftet 15. august [[1937]] av noen ungdommer fra [[Losje Trondarnes]]. Laget var tilsluttet [[Norges Godtemplarungdomsforbund]] – NGU. Lagets første styre besto av: typograf Gunleik Aas, formann, Edel Laupstad, viseformann, Aina Kvendseth, sekretær, Mathilde Larsen, kasserer og journalist Brynjulv Lie, kommisjonær. Av lagets etterfølgende formenn kan nevnes: Othar Kvendseth, [[Jarle Johansen]], Harald Karlsen, Paul Grønlie og Elsa Jervan Håker. Ved femårsjubileet i [[1942]] var typograf Jarle Johansen (formann.

Olve Utne: {{bm}}

2023-09-07T10:47:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. sep. 2023 kl. 10:47
Linje 73:		Linje 73:
	== Kilde ==		== Kilde ==
	*Karlsen, Harald: «Harstad Godtemplarungdomslag – NGU» i [[Årbok for Harstad]] [[2005]].		*Karlsen, Harald: «Harstad Godtemplarungdomslag – NGU» i [[Årbok for Harstad]] [[2005]].

	{{DEFAULTSORT:Harstad Godtemplarungdomslag}}		{{DEFAULTSORT:Harstad Godtemplarungdomslag}}
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]

	[[Kategori:Avholdsrørsla]]		[[Kategori:Avholdsrørsla]]
	[[Kategori:Etableringer i 1937]]		[[Kategori:Etableringer i 1937]]
Linje 81:		Linje 81:
	[[Kategori:IOGT]]		[[Kategori:IOGT]]
	[[Kategori:Losjer]]		[[Kategori:Losjer]]
			{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «»

2023-04-24T11:00:41Z

Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2023 kl. 11:00
Linje 75:		Linje 75:
	{{DEFAULTSORT:Harstad Godtemplarungdomslag}}		{{DEFAULTSORT:Harstad Godtemplarungdomslag}}
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	~~[[Kategori:Foreninger]]~~
	[[Kategori:Avholdsrørsla]]		[[Kategori:Avholdsrørsla]]
	[[Kategori:Etableringer i 1937]]		[[Kategori:Etableringer i 1937]]

Gunnar E. Kristiansen: Ny kategori: Losjer

2022-11-11T16:29:36Z

Ny kategori: Losjer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2022 kl. 16:29
Linje 80:		Linje 80:
	[[Kategori:Opphør i 1955]]		[[Kategori:Opphør i 1955]]
	[[Kategori:IOGT]]		[[Kategori:IOGT]]
			[[Kategori:Losjer]]

Gunnar Reppen: /* Aktiviteter */

2018-08-13T10:07:11Z

Aktiviteter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2018 kl. 10:07
Linje 12:		Linje 12:
	== Aktiviteter ==		== Aktiviteter ==
	*Studiegruppa i tillitsmannsarbeid var populær og flere fremtidige lokalpolitikere fikk sin første opplæring her. En av dem var typograf [[Jarle Johansen]] ved [[Vizuelli AS\|Johannessens Akcidenstrykkeri]] som ble ordfører i Vadsø etter krigen.		*Studiegruppa i tillitsmannsarbeid var populær og flere fremtidige lokalpolitikere fikk sin første opplæring her. En av dem var typograf [[Jarle Johansen]] ved [[Vizuelli AS\|Johannessens Akcidenstrykkeri]] som ble ordfører i Vadsø etter krigen.
	*Teatergruppa øvde inn revy vinteren 1943, men før fremførelsen måtte den godkjennes av nazimyndighetene. På denne fremførelsen satt NS-medlemmene i hirduniformer og gjorde notater. Revyen ble godkjent og fremført på [[Lundenes (Harstad)\|Lundenes]] og på [[Harstad Arbeidersamfund\|Arbeidersamfundet]] under tittelen «Med rytme og humør». Den etter hvert så kjente [[Carl Johan Johansen]] bidro med trekkspillmusikk og ~~frisør Kåre Jensen («Kåre propell»)~~ var instruktør. Revyen slo godt an og Harstad Tidende hadde følgende overskrift på første side. «Taket på Arbeidersamfundet holdt på å løfte seg», Munnspillorkesteret Rytmegutta falt spesielt i publikums smak. Interessen var så stor at revyen ble kjørt flere dager med billettkø helt ned til Spinneriet. I 1945 ble losjelokalet frigitt og møtene ble holdt der, og ny revy ble innøvd hvor flere interesserte medlemmer deltok. Kjente personer som kan nevnes er senere filmregissør [[Knut Andersen]] og gitaristen Hans Mikalsen. Denne revyen ble satt opp [[1950]].		*Teatergruppa øvde inn revy vinteren 1943, men før fremførelsen måtte den godkjennes av nazimyndighetene. På denne fremførelsen satt NS-medlemmene i hirduniformer og gjorde notater. Revyen ble godkjent og fremført på [[Lundenes (Harstad)\|Lundenes]] og på [[Harstad Arbeidersamfund\|Arbeidersamfundet]] under tittelen «Med rytme og humør». Den etter hvert så kjente [[Carl Johan Johansen]] bidro med trekkspillmusikk og Ingbert olsen var instruktør. Revyen slo godt an og Harstad Tidende hadde følgende overskrift på første side. «Taket på Arbeidersamfundet holdt på å løfte seg», Munnspillorkesteret Rytmegutta falt spesielt i publikums smak. Interessen var så stor at revyen ble kjørt flere dager med billettkø helt ned til Spinneriet. I 1945 ble losjelokalet frigitt og møtene ble holdt der, og ny revy ble innøvd hvor flere interesserte medlemmer deltok. Kjente personer som kan nevnes er senere filmregissør [[Knut Andersen]] og gitaristen Hans Mikalsen. Denne revyen ble satt opp [[1950]].
	*Fotoklubb var en annen aktivitet og ble forløperen til [[Harstad Kameraklubb]].		*Fotoklubb var en annen aktivitet og ble forløperen til [[Harstad Kameraklubb]].
	*Rytmegutta ble stiftet etter forbilde av Tjuagutta i Bergen med Ingbert Olsen som leder.		*Rytmegutta ble stiftet etter forbilde av Tjuagutta i Bergen med Ingbert Olsen som leder.
	*En førstehjelpsgruppe med nær kontakt med [[Harstad Røde Kors Hjelpekorps\|Røde Kors Hjelpekorps]] Her gjorde Georg Mikalsen, Harry Kristiansen og Jacob Håker en stor innsats.		*En førstehjelpsgruppe med nær kontakt med [[Harstad Røde Kors Hjelpekorps\|Røde Kors Hjelpekorps]] Her gjorde Georg Mikalsen, Harry Kristiansen og Jacob Håker en stor innsats.

	== Laget døde ut i 1950-åra ==		== Laget døde ut i 1950-åra ==

Gunnar Reppen: /* Se også */

2015-03-22T09:15:50Z

Se også

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2015 kl. 09:15
Linje 68:		Linje 68:
	\|}		\|}
	== Se også ==		== Se også ==
	[[Avholdsbevegelsen i Harstad]].		*[[Avholdsbevegelsen i Harstad]].
			*[[Trondenes fylke av Det Norske Totalavholdsselskap]].

	== Kilde ==		== Kilde ==
	*Karlsen, Harald: «Harstad Godtemplarungdomslag – NGU» i [[Årbok for Harstad]] [[2005]].		*Karlsen, Harald: «Harstad Godtemplarungdomslag – NGU» i [[Årbok for Harstad]] [[2005]].

Gunnar E. Kristiansen på 21. mar. 2015 kl. 20:47

2015-03-21T20:47:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2015 kl. 20:47
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Losjelokakalet, Harstad.JPG\|Losjelokalet i Øystein gate i bakgrunnen.\|Sør-Troms museum.}}		{{thumb høyre\|Losjelokakalet, Harstad.JPG\|Losjelokalet i Øystein gate i bakgrunnen.\|Sør-Troms museum.}}
	{{thumb høyre\|Øysteins_gate_Losjelokalet_2012.JPG\|«Losjelokalet» i Øysteins gate hadde utspilt sin rolle for avholdsbevegelsen og ble solgt til Siwe Elektro.\|Gunnar Reppen\|2012.}}		{{thumb høyre\|Øysteins_gate_Losjelokalet_2012.JPG\|«Losjelokalet» i Øysteins gate hadde utspilt sin rolle for avholdsbevegelsen og ble solgt til Siwe Elektro.\|Gunnar Reppen\|2012.}}
	H'''arstad Godtemplarungdomslag''' (Harstad GU-lag) ble stiftet 15. august [[1937]] av noen ungdommer fra [[Losje Trondarnes]]. Laget var tilsluttet [[Norges Godtemplarungdomsforbund]] – NGU. Lagets første styre besto av: typograf Gunleik Aas, formann, Edel Laupstad, viseformann, Aina Kvendseth, sekretær, Mathilde Larsen, kasserer og journalist Brynjulv Lie, kommisjonær. Av lagets etterfølgende formenn kan nevnes: Othar Kvendseth, J[[~~arle~~ Johansen]], Harald Karlsen, Paul Grønlie og Elsa Jervan Håker. Ved femårsjubileet i [[1942]] var typograf [[Jarle Johansen]] (formann.		H'''arstad Godtemplarungdomslag''' (Harstad GU-lag) ble stiftet 15. august [[1937]] av noen ungdommer fra [[Losje Trondarnes]]. Laget var tilsluttet [[Norges Godtemplarungdomsforbund]] – NGU. Lagets første styre besto av: typograf Gunleik Aas, formann, Edel Laupstad, viseformann, Aina Kvendseth, sekretær, Mathilde Larsen, kasserer og journalist Brynjulv Lie, kommisjonær. Av lagets etterfølgende formenn kan nevnes: Othar Kvendseth, [[Jarle Johansen]], Harald Karlsen, Paul Grønlie og Elsa Jervan Håker. Ved femårsjubileet i [[1942]] var typograf Jarle Johansen (formann.

	Harstad GU-lag deltok også på kretsmøter i [[Troms fylke\|Troms]] og på sommerleirer sammen med bl.a. [[Tromsø kommune\|Tromsø]], [[Narvik kommune\|Narvik]] og [[Vesterålen]].		Harstad GU-lag deltok også på kretsmøter i [[Troms fylke\|Troms]] og på sommerleirer sammen med bl.a. [[Tromsø kommune\|Tromsø]], [[Narvik kommune\|Narvik]] og [[Vesterålen]].