Harstad Pike og Guttekor - Sideversjonshistorikk

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn foto

2026-03-17T12:13:35Z

Satt inn foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2026 kl. 12:13
Linje 40:		Linje 40:
	</gallery>		</gallery>
	Ved 17. mai-feiringene i [[1974]] gikk Jente- og Guttekoret som nr. 12 og 13 i Folketoget fra [[Harstad Stadion]] kl. 17.00, men de var ikke satt opp for å synge på noen av institusjonene.<ref>Annonse «Program 17. mai 1974» i Harstad Tidende 15. mai 1974.</ref> Kristi Himmelfartsdag; 23. mai 1974 fikk Narviks befolkning nyte noe av resultatene av det foran nevnte samarbeidet mellom guttekorene i Narvik og Harstad. I omtalen fra konserten i [[Narvik kirke]] går det fram at Harstad-guttene ikke fikk framføre noe særnumre, slik de øvrige korene gjorde, noe som ble forklart med at de lilla- og brunkledde fra Harstad ikke hadde mannsstemmer.<ref>«„Sangerstevne” i Narvik kirke» i Fremover 25. mai 1974.</ref> Da Narvik-guttene kom til Harstad 26. mai gjentok de programmet fra Narvik-kirka, men uten noen forklaring på hvorfor Harstad Guttekor ikke hadde noe særprogram – i en ellers særs vellykket konsert i en fullsatt Harstad kirke.<ref>«Hyggelig korbesøk fra Narvik» i Harstad Tidende 27. mai 1974.</ref>		Ved 17. mai-feiringene i [[1974]] gikk Jente- og Guttekoret som nr. 12 og 13 i Folketoget fra [[Harstad Stadion]] kl. 17.00, men de var ikke satt opp for å synge på noen av institusjonene.<ref>Annonse «Program 17. mai 1974» i Harstad Tidende 15. mai 1974.</ref> Kristi Himmelfartsdag; 23. mai 1974 fikk Narviks befolkning nyte noe av resultatene av det foran nevnte samarbeidet mellom guttekorene i Narvik og Harstad. I omtalen fra konserten i [[Narvik kirke]] går det fram at Harstad-guttene ikke fikk framføre noe særnumre, slik de øvrige korene gjorde, noe som ble forklart med at de lilla- og brunkledde fra Harstad ikke hadde mannsstemmer.<ref>«„Sangerstevne” i Narvik kirke» i Fremover 25. mai 1974.</ref> Da Narvik-guttene kom til Harstad 26. mai gjentok de programmet fra Narvik-kirka, men uten noen forklaring på hvorfor Harstad Guttekor ikke hadde noe særprogram – i en ellers særs vellykket konsert i en fullsatt Harstad kirke.<ref>«Hyggelig korbesøk fra Narvik» i Harstad Tidende 27. mai 1974.</ref>

			[[Fil:Harstad Guttekor i Harstad Tidende 22.04.1975.jpg\|miniatyr\|Harstad Guttekor med sin dirigent Knut Aasvik foran felleskonserten med Narvik Guttekor under Festspillene i Nord-Norge 1975. ]]

	Til Troms sangerforbunds 19. forbundsstevne på [[Borkenes]] i [[Kvæfjord kommune]] var både Harstad Jentekor og Harstad Guttekor påmeldt. Dessverre måtte guttekoret melde forfall – av den enkle grunn at vannkoppe-epidemien fra Narvik-turen satt så hardt i at halve koret ble liggende til sengs. Dette syntes anmelderen; Per-M. Iversen var «(…) veldig synd, for disse karene er virkelig flink å synge».<ref>«Vellykket festkonsert på Borkenes» i Harstad Tidende 11. juni 1974.</ref> Men 15. desember var de klare til å synge jula inn – sammen med jentekoret, et elevkor fra Trondenes folkehøgskole og en blokkfløytegruppe i Harstad kirke.<ref>«Harstad menighet: Vi synger julen inn » i Harstad Tidende 13. desember 1974.</ref> De ble nestes skrytt opp i skyene av [[Lofotposten]]s korrespondent.<ref>«Julekonsert i Harstad» i Lofotposten 17. desember 1974.</ref>		Til Troms sangerforbunds 19. forbundsstevne på [[Borkenes]] i [[Kvæfjord kommune]] var både Harstad Jentekor og Harstad Guttekor påmeldt. Dessverre måtte guttekoret melde forfall – av den enkle grunn at vannkoppe-epidemien fra Narvik-turen satt så hardt i at halve koret ble liggende til sengs. Dette syntes anmelderen; Per-M. Iversen var «(…) veldig synd, for disse karene er virkelig flink å synge».<ref>«Vellykket festkonsert på Borkenes» i Harstad Tidende 11. juni 1974.</ref> Men 15. desember var de klare til å synge jula inn – sammen med jentekoret, et elevkor fra Trondenes folkehøgskole og en blokkfløytegruppe i Harstad kirke.<ref>«Harstad menighet: Vi synger julen inn » i Harstad Tidende 13. desember 1974.</ref> De ble nestes skrytt opp i skyene av [[Lofotposten]]s korrespondent.<ref>«Julekonsert i Harstad» i Lofotposten 17. desember 1974.</ref>

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn foto

2026-03-17T11:36:02Z

Satt inn foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2026 kl. 11:36
Linje 16:		Linje 16:
	</gallery>		</gallery>
	I februar [[1971]] fikk man valgt et styre for foreldreforeningen til Harstad Barnekor. I referatet fra møtet opplyses det at man tok sikte på å delta under [[Festspillene i Nord-Norge]] i juni med uroppførelse av en komposisjon av [[Gunnar Sønstevold]], men før det ville man søke å få deltatt med en avdeling i en konsert til våren. Styret i Harstad Barnekor ble slik sammensatt: Formann: [[Jan Jørgensen]], styremedlemmer: [[Riet Andreassen]], [[Eldbjørg Nordli-Mathisen]], [[Pus Kind Malm]], [[Torbjørn Skjulhaug]] og [[Roar Sogge]].<ref>«Foreldreforening for Harstad Barnekor konstituert» i Harstad Tidende 20. februar 1971.</ref> Imidlertid måtte urframførelsen av Sønstevolds «'''Litani i Atlanta'''» utsettes til neste års Festspill, øvelsesprogrammet viste seg å bli for stramt.<ref>«Festspillene: Sønstevold-verket utsatt til neste år» i Nordlys 22. mai 1971.</ref>		I februar [[1971]] fikk man valgt et styre for foreldreforeningen til Harstad Barnekor. I referatet fra møtet opplyses det at man tok sikte på å delta under [[Festspillene i Nord-Norge]] i juni med uroppførelse av en komposisjon av [[Gunnar Sønstevold]], men før det ville man søke å få deltatt med en avdeling i en konsert til våren. Styret i Harstad Barnekor ble slik sammensatt: Formann: [[Jan Jørgensen]], styremedlemmer: [[Riet Andreassen]], [[Eldbjørg Nordli-Mathisen]], [[Pus Kind Malm]], [[Torbjørn Skjulhaug]] og [[Roar Sogge]].<ref>«Foreldreforening for Harstad Barnekor konstituert» i Harstad Tidende 20. februar 1971.</ref> Imidlertid måtte urframførelsen av Sønstevolds «'''Litani i Atlanta'''» utsettes til neste års Festspill, øvelsesprogrammet viste seg å bli for stramt.<ref>«Festspillene: Sønstevold-verket utsatt til neste år» i Nordlys 22. mai 1971.</ref>
	[[Fil:Litani i Atlanta urframføres under Festspillene i Nord-Norge i Harstad kino. Harstad Tidende 26. juni 1972.jpg\|miniatyr\| Gunnar Sønstevolds «Litani i Atlanta» urframføres under Festspillene i Nord-Norge 1972 i Harstad kino under medvirkning av 208 mennesker; Den Norske Blåsekvintett, Narvik byorkester, et storjazzband fra Universitetet i Oslo, Harstad Mandskor, Sangkoret Toneveld, Harstad Pike og Guttekor, Norsk Rikskringkastings jentekor, pianistene May Sønstevold, Hjørdis Bergsås, Randi Stenersen og Berit Lakså. Resitatør Eva Møller og Gunnar Sønstevold. Harstad Tidende 26.06.1972.]]		[[Fil:Litani i Atlanta urframføres under Festspillene i Nord-Norge i Harstad kino. Harstad Tidende 26. juni 1972.jpg\|miniatyr\| Gunnar Sønstevolds «Litani i Atlanta» urframføres under Festspillene i Nord-Norge 1972 i Harstad kino under medvirkning av 208 mennesker; Den Norske Blåsekvintett, Narvik byorkester, et storjazzband fra Universitetet i Oslo, Harstad Mandskor, Sangkoret Toneveld, Harstad Pike og Guttekor, Norsk Rikskringkastings jentekor, pianistene May Sønstevold, Hjørdis Bergsås, Randi Stenersen og Berit Lakså. Resitatør Eva Møller og Gunnar Sønstevold. Harstad Tidende 26.06.1972.]]
	I mellomtiden hadde barnekoret innøvd og framført sin «debut-konsert» søndag 21. mai på [[Elvemo skole]] i [[Skånland kommune]], som den gang var en statlig spesialskole for barn og ungdom med lærevansker. De «ca. 20 gutter og vel 50 jenter» i alderen sju til 14 år ble godt mottatt av elevene der».<ref>«Konsert-debut for Harstad Barnekor» i Harstad Tidende 24. mai 1971.</ref>		I mellomtiden hadde barnekoret innøvd og framført sin «debut-konsert» søndag 21. mai på [[Elvemo skole]] i [[Skånland kommune]], som den gang var en statlig spesialskole for barn og ungdom med lærevansker. De «ca. 20 gutter og vel 50 jenter» i alderen sju til 14 år ble godt mottatt av elevene der».<ref>«Konsert-debut for Harstad Barnekor» i Harstad Tidende 24. mai 1971.</ref>
	[[Fil:Harstad Pike og Guttekors guttekor i Harstad Tidende 16. oktober 1972.jpg\|miniatyr\|Harstad Pike og Guttekors guttekor. Harstad Tidende 16.10.1972.]]		[[Fil:Harstad Pike og Guttekors guttekor i Harstad Tidende 16. oktober 1972.jpg\|miniatyr\|Harstad Pike og Guttekors guttekor. Harstad Tidende 16.10.1972.]]
Linje 31:		Linje 31:
	</gallery>		</gallery>
	Høsten 1972 skjedde det ikke noe spesielt ut over at det ble annonsert opptak av nye pikesangere og aspiranter samt sangøvelser. Etter årsmøtet 4. oktober fortalte den nyvalgte formannen for styret i Harstad jente- og guttekor at man sto foran å få et guttekor i Harstad. Den første øvelsen var fastsatt til 12. oktober, og man håpet at det i alle fall meldte seg 20 gutter. Bakgrunnen var her at det blandakoret man stiftet i 1971 ikke gikk særlig bra. Jentene skulle fortsette i Harstad Jentekor med Aasvik som dirigent både for jentene og det nye guttekoret mens aspirantkoret ville bli ledet av [[Hanna Sundby]].<ref>«Endelig et guttekor også i Harstad» i Harstad Tidende 9. oktober 1972.</ref> Fra årsmøtet ble det meldt at til korenes nye styre ble følgende valgt: Formann [[Ivar Langstrand]], nestformann fru Pus Kind Malm, kasserer fru [[Gerd Jensen]], sekretær fru [[Bodil Glestad]] og styremedlem [[Odvar Hansen]]. Det møtte 18 «unge herrer» til prøvene 12. oktober, men man ønsket imidlertid en noe større fylde.<ref>«Årsmøte i Harstad Pike- og Guttekor» i Harstad Tidende 16. oktober 1972</ref> Foran julehøytiden ble begge barnekorene tilkalt for å synge julen inn i Harstad kirke sammen med [[Harstad kirkekor]], [[Sangkoret Vaarbud]] og en gruppe strykere den 17. desember kl. 1900.<ref>«Harstad kirke» i Harstad Tidende 14. desember 1972.</ref> Dagen etter kunne alle lese at kulturnemnda i Harstad foreslo å tildele 1000 kroner hver til Harstad Pikekor og Harstad Guttekor.<ref>«HARSTAD» i Harstad Tidende 18. desember 1972.</ref>		Høsten 1972 skjedde det ikke noe spesielt ut over at det ble annonsert opptak av nye pikesangere og aspiranter samt sangøvelser. Etter årsmøtet 4. oktober fortalte den nyvalgte formannen for styret i Harstad jente- og guttekor at man sto foran å få et guttekor i Harstad. Den første øvelsen var fastsatt til 12. oktober, og man håpet at det i alle fall meldte seg 20 gutter. Bakgrunnen var her at det blandakoret man stiftet i 1971 ikke gikk særlig bra. Jentene skulle fortsette i Harstad Jentekor med Aasvik som dirigent både for jentene og det nye guttekoret mens aspirantkoret ville bli ledet av [[Hanna Sundby]].<ref>«Endelig et guttekor også i Harstad» i Harstad Tidende 9. oktober 1972.</ref> Fra årsmøtet ble det meldt at til korenes nye styre ble følgende valgt: Formann [[Ivar Langstrand]], nestformann fru Pus Kind Malm, kasserer fru [[Gerd Jensen]], sekretær fru [[Bodil Glestad]] og styremedlem [[Odvar Hansen]]. Det møtte 18 «unge herrer» til prøvene 12. oktober, men man ønsket imidlertid en noe større fylde.<ref>«Årsmøte i Harstad Pike- og Guttekor» i Harstad Tidende 16. oktober 1972</ref> Foran julehøytiden ble begge barnekorene tilkalt for å synge julen inn i Harstad kirke sammen med [[Harstad kirkekor]], [[Sangkoret Vaarbud]] og en gruppe strykere den 17. desember kl. 1900.<ref>«Harstad kirke» i Harstad Tidende 14. desember 1972.</ref> Dagen etter kunne alle lese at kulturnemnda i Harstad foreslo å tildele 1000 kroner hver til Harstad Pikekor og Harstad Guttekor.<ref>«HARSTAD» i Harstad Tidende 18. desember 1972.</ref>
			[[Fil:Jula synges inn i Harstad kirke - i Harstad Tidende 20.12.1971.jpg\|miniatyr\|Harstad Pike og Guttekor sang jula inn i Harstad kirke 19.12. 1971 sammen med Harstad kirkekor og Sangkoret Vaarbud. Foto: Kjell Grandhagen.]]
	Til 17. mai finner vi at jente- og guttekoret skulle stille som nr. 11 og 12 i Folketoget, som startet kl. 17.00 og at de skulle synge på det som da var [[Harstad sykehjem]] i [[Heggen Allé]].<ref>Annonse «Program 17. mai 1973» i Harstad Tidende 15. mai 1973.</ref>		Til 17. mai finner vi at jente- og guttekoret skulle stille som nr. 11 og 12 i Folketoget, som startet kl. 17.00 og at de skulle synge på det som da var [[Harstad sykehjem]] i [[Heggen Allé]].<ref>Annonse «Program 17. mai 1973» i Harstad Tidende 15. mai 1973.</ref>

Gunnar E. Kristiansen på 11. mar. 2026 kl. 11:53

2026-03-11T11:53:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2026 kl. 11:53
Linje 53:		Linje 53:
	[[Kategori: Harstad kommune]]		[[Kategori: Harstad kommune]]
	[[Kategori: Barne- og ungdomskor i Harstad]]		[[Kategori: Barne- og ungdomskor i Harstad]]
			[[Kategori: Kor]]
			[[Kategori: Barnekor]]
			[[Kategori: Guttekor]]
	[[Kategori: Etableringer i 1970]]		[[Kategori: Etableringer i 1970]]

Gunnar E. Kristiansen: Litt omredigering

2026-03-02T17:38:19Z

Litt omredigering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2026 kl. 17:38
Linje 27:		Linje 27:
	På Festspillene i Nord-Norge 1972 ble Litani i Atlanta framført med 208 aktører fra Harstad Mandskor, sangkoret Toneveld, Harstad Pike og Guttekor og Norsk Rikskringkastings pikekor, fire pianister, et storband og et symfoniorkester samt en blåsekvintett pluss en resitatør. Harstad kino var så å si «fylt til randen».<ref>« „Litania i Atlanta” – lang låt av en fagmann» i Harstad Tidende 26. juni 1972.</ref> Kanskje var dette i største laget for «FINN», som man den gang gjerne kalte Festspillene i Nord-Norge. Men; du verden for et spill – ja, et skikkelig Festspill. Komponisten Gunnar Sønstevold hadde gjestet Festspillene i Nord-Norge i [[1969]] i egenskap av å være [[NRK]] fjernsynets musikksjef. Han ble «grepet av festspillideen» og i løpet av ei natt med midnattssol på [[Nupen]] begynte han å leke med tanken om å skape et verk som Harstadsamfunnet kunne framføre under festspillene. Slik starta det, og verket ble framført.<ref>«Litania – 100 % festspill» i Harstad Tidende 17. juni 1989.</ref>		På Festspillene i Nord-Norge 1972 ble Litani i Atlanta framført med 208 aktører fra Harstad Mandskor, sangkoret Toneveld, Harstad Pike og Guttekor og Norsk Rikskringkastings pikekor, fire pianister, et storband og et symfoniorkester samt en blåsekvintett pluss en resitatør. Harstad kino var så å si «fylt til randen».<ref>« „Litania i Atlanta” – lang låt av en fagmann» i Harstad Tidende 26. juni 1972.</ref> Kanskje var dette i største laget for «FINN», som man den gang gjerne kalte Festspillene i Nord-Norge. Men; du verden for et spill – ja, et skikkelig Festspill. Komponisten Gunnar Sønstevold hadde gjestet Festspillene i Nord-Norge i [[1969]] i egenskap av å være [[NRK]] fjernsynets musikksjef. Han ble «grepet av festspillideen» og i løpet av ei natt med midnattssol på [[Nupen]] begynte han å leke med tanken om å skape et verk som Harstadsamfunnet kunne framføre under festspillene. Slik starta det, og verket ble framført.<ref>«Litania – 100 % festspill» i Harstad Tidende 17. juni 1989.</ref>
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Harstad Pike og Guttekors guttekor har korprøve foran konsert på Trondenes folkehøgskole i Harstad Tidende 8. desember 1973.jpg\|Guttekoret har korprøve på Trondenes folkehøgskole. Harstad Tidende 8. desember 1973.
	Fil:Harstad Pike og Guttekor vil ha flere gutter i koret i Harstad Tidende 17. januar 1974.jpg\|Guttekoret måtte få flere stemmer!		Fil:Harstad Pike og Guttekor vil ha flere gutter i koret i Harstad Tidende 17. januar 1974.jpg\|Guttekoret måtte få flere stemmer!
	Fil:Annonse fra Harstad Pike og Guttekor i Harstad Tidende 10. september 1974.jpg\|Annonse 10. september 1974.		Fil:Annonse fra Harstad Pike og Guttekor i Harstad Tidende 10. september 1974.jpg\|Annonse 10. september 1974.
Linje 43:		Linje 42:

	Til Troms sangerforbunds 19. forbundsstevne på [[Borkenes]] i [[Kvæfjord kommune]] var både Harstad Jentekor og Harstad Guttekor påmeldt. Dessverre måtte guttekoret melde forfall – av den enkle grunn at vannkoppe-epidemien fra Narvik-turen satt så hardt i at halve koret ble liggende til sengs. Dette syntes anmelderen; Per-M. Iversen var «(…) veldig synd, for disse karene er virkelig flink å synge».<ref>«Vellykket festkonsert på Borkenes» i Harstad Tidende 11. juni 1974.</ref> Men 15. desember var de klare til å synge jula inn – sammen med jentekoret, et elevkor fra Trondenes folkehøgskole og en blokkfløytegruppe i Harstad kirke.<ref>«Harstad menighet: Vi synger julen inn » i Harstad Tidende 13. desember 1974.</ref> De ble nestes skrytt opp i skyene av [[Lofotposten]]s korrespondent.<ref>«Julekonsert i Harstad» i Lofotposten 17. desember 1974.</ref>		Til Troms sangerforbunds 19. forbundsstevne på [[Borkenes]] i [[Kvæfjord kommune]] var både Harstad Jentekor og Harstad Guttekor påmeldt. Dessverre måtte guttekoret melde forfall – av den enkle grunn at vannkoppe-epidemien fra Narvik-turen satt så hardt i at halve koret ble liggende til sengs. Dette syntes anmelderen; Per-M. Iversen var «(…) veldig synd, for disse karene er virkelig flink å synge».<ref>«Vellykket festkonsert på Borkenes» i Harstad Tidende 11. juni 1974.</ref> Men 15. desember var de klare til å synge jula inn – sammen med jentekoret, et elevkor fra Trondenes folkehøgskole og en blokkfløytegruppe i Harstad kirke.<ref>«Harstad menighet: Vi synger julen inn » i Harstad Tidende 13. desember 1974.</ref> De ble nestes skrytt opp i skyene av [[Lofotposten]]s korrespondent.<ref>«Julekonsert i Harstad» i Lofotposten 17. desember 1974.</ref>
			[[Fil:Harstad Pike og Guttekors guttekor har korprøve foran konsert på Trondenes folkehøgskole i Harstad Tidende 8. desember 1973.jpg\|miniatyr\|Guttekoret har korprøve foran konsert på Trondenes folkehøgskole. Harstad Tidende 8. desember 1973.]]
	Fra etterjulsvinteren og utover våren ble det satset på intense øvinger med guttekoret som sammen med guttekoret fra Narvik var hyret inn av Festspillene i Nord-Norge. En forsmak på den konserten fikk Narviks innbyggere gjennom en musikkandakt i Narvik kirke – anmeldt i avisa [[Fremover]], der Harstad Guttekor først sang «tre sanger av Lindeman, Nils Larsen og Mendelssohn. (…) Sammen med Narvik Guttekor framførte de først Badens «Introitus ved Kristi åpenbaring og «Nu la oss takke Gud» av Hovland,(…) videre «Han er oppstanden» av Nystedt og «Gloria in excelsis Deo» av Hovland.(…) Harstads publikum har her en enestående anledning til å høre virkelig god korsang. (…) de sang forbausende rent og klangfullt. Det er vanskelig i ord å gi uttrykk for det en sitter igjen med etter en slik opptreden.»<ref>«Musikkandakt med ypperlige sangprestasjoner» i Fremover 16. juni 1975.</ref> Anmeldelsen etter festspillkonserten 24. juni var slett ikke dårligere: Korene var jevne i sin kvalitet, begge kor ble ledet av meget dyktige dirigenter; [[Arne Strømsnes]] fra [[Narvik]] og Knut Aasvik fra Harstad. Guttenes sang var «preget av en naturlig friskhet», og den fine faste klang i fellesnumrene fikk anmelderen til å ønske at korene gikk sammen for å løse større oppgaver i kirkelig sammenheng, «f.eks. Bach-kantater». Både stemmeressursene og den rent musikalske ledelse var velkvalifisert for slike oppgaver.<ref>«Velklingende gutterøster i Harstad kirke» i Harstad Tidende 25. juni 1975.</ref> Denne konserten, samt et program opptatt i Trondenes kirke ble vist på TV.<ref>«Narvik Guttekor i TV torsdag» i Fremover 30. juni 1975.</ref>		Fra etterjulsvinteren og utover våren ble det satset på intense øvinger med guttekoret som sammen med guttekoret fra Narvik var hyret inn av Festspillene i Nord-Norge. En forsmak på den konserten fikk Narviks innbyggere gjennom en musikkandakt i Narvik kirke – anmeldt i avisa [[Fremover]], der Harstad Guttekor først sang «tre sanger av Lindeman, Nils Larsen og Mendelssohn. (…) Sammen med Narvik Guttekor framførte de først Badens «Introitus ved Kristi åpenbaring og «Nu la oss takke Gud» av Hovland,(…) videre «Han er oppstanden» av Nystedt og «Gloria in excelsis Deo» av Hovland.(…) Harstads publikum har her en enestående anledning til å høre virkelig god korsang. (…) de sang forbausende rent og klangfullt. Det er vanskelig i ord å gi uttrykk for det en sitter igjen med etter en slik opptreden.»<ref>«Musikkandakt med ypperlige sangprestasjoner» i Fremover 16. juni 1975.</ref> Anmeldelsen etter festspillkonserten 24. juni var slett ikke dårligere: Korene var jevne i sin kvalitet, begge kor ble ledet av meget dyktige dirigenter; [[Arne Strømsnes]] fra [[Narvik]] og Knut Aasvik fra Harstad. Guttenes sang var «preget av en naturlig friskhet», og den fine faste klang i fellesnumrene fikk anmelderen til å ønske at korene gikk sammen for å løse større oppgaver i kirkelig sammenheng, «f.eks. Bach-kantater». Både stemmeressursene og den rent musikalske ledelse var velkvalifisert for slike oppgaver.<ref>«Velklingende gutterøster i Harstad kirke» i Harstad Tidende 25. juni 1975.</ref> Denne konserten, samt et program opptatt i Trondenes kirke ble vist på TV.<ref>«Narvik Guttekor i TV torsdag» i Fremover 30. juni 1975.</ref>

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjoner

2026-03-02T17:32:12Z

Satt inn illustrasjoner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2026 kl. 17:32
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Harstad Barnekors første konsert - på Elvemo skole - i Harstad Tidende 24. mai 1971.jpg\|miniatyr\|Harstad Barnekors første konsert ble avviklet på Elvemo skole søndag 23. mai 1971, i det som enda var Skånland kommune. - i Harstad Tidende 24.05.1971.]]		[[Fil:Harstad Barnekors første konsert - på Elvemo skole - i Harstad Tidende 24. mai 1971.jpg\|miniatyr\|Harstad Barnekors første konsert ble avviklet på Elvemo skole søndag 23. mai 1971, i det som enda var Skånland kommune. - i Harstad Tidende 24.05.1971.]]
			<gallery>
			Fil:Trine Rigmor Helø prøvesynger for musikksersjant Knut Aasvik til Harstad Barnekor i Harstad Tidende 10. desember 1970.jpg\|[[Trine Rigmor Helø]] prøvesynger for musikksersjant [[Knut Aasvik]] til Harstad Barnekor. Harstad Tidende 10. desember 1970.
			</gallery>
	Forløperen til det som skulle bli '''[[Harstad Pike og Guttekor]]''' kom i gang ved at en del «initiativrike musikkinteresserte har tatt initiativ til dannelsen av et kor for gutter og piker i aldersgruppen syv til femten år etter at forundersøkelser viser en klar interesse for en slik sak». Slik framla [[Harstad Tidende]] saken. Koret fikk først betegnelsen '''Harstad Barnekor'''. Man siktet mot å få dette til å utvikles til separate pike- og guttekor.		Forløperen til det som skulle bli '''[[Harstad Pike og Guttekor]]''' kom i gang ved at en del «initiativrike musikkinteresserte har tatt initiativ til dannelsen av et kor for gutter og piker i aldersgruppen syv til femten år etter at forundersøkelser viser en klar interesse for en slik sak». Slik framla [[Harstad Tidende]] saken. Koret fikk først betegnelsen '''Harstad Barnekor'''. Man siktet mot å få dette til å utvikles til separate pike- og guttekor.
			<gallery>
			Fil:Annonse fra Harstad Barnekor i Harstad Tidende 16. februar 1971.jpg\|Annonse i Harstad Tidende 16. februar 1971.
			Fil:Annonse fra Harstad Barnekor i Harstad Tidende 4. juni 1971.jpg\|Annonse i Harstad Tidende 4. juni 1971.
			Fil:Annonse fra Harstad Pike og Guttekor i Harstad Tidende 10. mai 1972.jpg\|Annonse i Harstad Tidende 10. mai 1972.
			</gallery>
	Før jul i [[1970]] kunne Harstad Tidende fortelle at nå skulle sangglade piker og gutter i Harstad få sjansen til å bli med i et barnekor. Øvelsene som var planlagt til Tonehuset, ville måtte gå to timer hver uke. Det var [[Knut Aasvik]] og [[Hans Nic. Hansen]] som på vegne av «de musikkinteresserte» presenterte saken for lokalavisa. Det ble ellers presisert at man hadde kunstneriske ambisjoner slik at det ville bli stilt krav til stemmematerialet og musikaliteten hos dem som ville begynne i koret. Dette kunne «bli en berikelse for byens sang og musikkliv».<ref>«Initiativ tatt til et Harstad barnekor» i Harstad Tidende 24. november 1970.</ref> En fjortendagers tid seinere hadde mer enn 60 barn med foresatte møtt fram til den første påmeldingen på Tonehuset. Aasvik var overveldet, men regnet også med at det ble en del frafall – også fordi at man ikke kunne påregne at alle disse ville få plass innen de 100 barnekorister man hadde satt som maksimumsgrense for koret. Det kunne påregnes debut-konsert enten i kirka eller på samfunnshuset til våren 1971.<ref>«Oppslutningen om Harstad barnekor…» i Harstad Tidende 8. desember 1970.</ref>		Før jul i [[1970]] kunne Harstad Tidende fortelle at nå skulle sangglade piker og gutter i Harstad få sjansen til å bli med i et barnekor. Øvelsene som var planlagt til Tonehuset, ville måtte gå to timer hver uke. Det var [[Knut Aasvik]] og [[Hans Nic. Hansen]] som på vegne av «de musikkinteresserte» presenterte saken for lokalavisa. Det ble ellers presisert at man hadde kunstneriske ambisjoner slik at det ville bli stilt krav til stemmematerialet og musikaliteten hos dem som ville begynne i koret. Dette kunne «bli en berikelse for byens sang og musikkliv».<ref>«Initiativ tatt til et Harstad barnekor» i Harstad Tidende 24. november 1970.</ref> En fjortendagers tid seinere hadde mer enn 60 barn med foresatte møtt fram til den første påmeldingen på Tonehuset. Aasvik var overveldet, men regnet også med at det ble en del frafall – også fordi at man ikke kunne påregne at alle disse ville få plass innen de 100 barnekorister man hadde satt som maksimumsgrense for koret. Det kunne påregnes debut-konsert enten i kirka eller på samfunnshuset til våren 1971.<ref>«Oppslutningen om Harstad barnekor…» i Harstad Tidende 8. desember 1970.</ref>
			<gallery>
			Fil:Annonse fra Harstad Pike og Guttekor i Harstad Tidende 9. juni 1972.jpg\|Annonse 9. juni 1972.
			Fil:Annonse fra Harstad Pike og Guttekor i Harstad Tidende 10. oktober 1972.jpg\|Annonse 10. oktober 1972.
			Fil:Annonse fra Musikkens Venner i Harstad Tidende 5. desember 1973.jpg\|Annonse 5. desember 1973.
			</gallery>
	I februar [[1971]] fikk man valgt et styre for foreldreforeningen til Harstad Barnekor. I referatet fra møtet opplyses det at man tok sikte på å delta under [[Festspillene i Nord-Norge]] i juni med uroppførelse av en komposisjon av [[Gunnar Sønstevold]], men før det ville man søke å få deltatt med en avdeling i en konsert til våren. Styret i Harstad Barnekor ble slik sammensatt: Formann: [[Jan Jørgensen]], styremedlemmer: [[Riet Andreassen]], [[Eldbjørg Nordli-Mathisen]], [[Pus Kind Malm]], [[Torbjørn Skjulhaug]] og [[Roar Sogge]].<ref>«Foreldreforening for Harstad Barnekor konstituert» i Harstad Tidende 20. februar 1971.</ref> Imidlertid måtte urframførelsen av Sønstevolds «'''Litani i Atlanta'''» utsettes til neste års Festspill, øvelsesprogrammet viste seg å bli for stramt.<ref>«Festspillene: Sønstevold-verket utsatt til neste år» i Nordlys 22. mai 1971.</ref>		I februar [[1971]] fikk man valgt et styre for foreldreforeningen til Harstad Barnekor. I referatet fra møtet opplyses det at man tok sikte på å delta under [[Festspillene i Nord-Norge]] i juni med uroppførelse av en komposisjon av [[Gunnar Sønstevold]], men før det ville man søke å få deltatt med en avdeling i en konsert til våren. Styret i Harstad Barnekor ble slik sammensatt: Formann: [[Jan Jørgensen]], styremedlemmer: [[Riet Andreassen]], [[Eldbjørg Nordli-Mathisen]], [[Pus Kind Malm]], [[Torbjørn Skjulhaug]] og [[Roar Sogge]].<ref>«Foreldreforening for Harstad Barnekor konstituert» i Harstad Tidende 20. februar 1971.</ref> Imidlertid måtte urframførelsen av Sønstevolds «'''Litani i Atlanta'''» utsettes til neste års Festspill, øvelsesprogrammet viste seg å bli for stramt.<ref>«Festspillene: Sønstevold-verket utsatt til neste år» i Nordlys 22. mai 1971.</ref>
			[[Fil:Litani i Atlanta urframføres under Festspillene i Nord-Norge i Harstad kino. Harstad Tidende 26. juni 1972.jpg\|miniatyr\| Gunnar Sønstevolds «Litani i Atlanta» urframføres under Festspillene i Nord-Norge 1972 i Harstad kino under medvirkning av 208 mennesker; Den Norske Blåsekvintett, Narvik byorkester, et storjazzband fra Universitetet i Oslo, Harstad Mandskor, Sangkoret Toneveld, Harstad Pike og Guttekor, Norsk Rikskringkastings jentekor, pianistene May Sønstevold, Hjørdis Bergsås, Randi Stenersen og Berit Lakså. Resitatør Eva Møller og Gunnar Sønstevold. Harstad Tidende 26.06.1972.]]
	I mellomtiden hadde barnekoret innøvd og framført sin «debut-konsert» søndag 21. mai på [[Elvemo skole]] i [[Skånland kommune]], som den gang var en statlig spesialskole for barn og ungdom med lærevansker. De «ca. 20 gutter og vel 50 jenter» i alderen sju til 14 år ble godt mottatt av elevene der».<ref>«Konsert-debut for Harstad Barnekor» i Harstad Tidende 24. mai 1971.</ref>		I mellomtiden hadde barnekoret innøvd og framført sin «debut-konsert» søndag 21. mai på [[Elvemo skole]] i [[Skånland kommune]], som den gang var en statlig spesialskole for barn og ungdom med lærevansker. De «ca. 20 gutter og vel 50 jenter» i alderen sju til 14 år ble godt mottatt av elevene der».<ref>«Konsert-debut for Harstad Barnekor» i Harstad Tidende 24. mai 1971.</ref>
			[[Fil:Harstad Pike og Guttekors guttekor i Harstad Tidende 16. oktober 1972.jpg\|miniatyr\|Harstad Pike og Guttekors guttekor. Harstad Tidende 16.10.1972.]]
	Da korsesongen 1971-72 startet ble sangerne fra barnekorets forrige sesong delt slik at de ble til pike- og guttekor. Nå ble det kunngjort at det og ble åpnet for opptak av nye barn i tillegg til 45 korister samt nesten like mange aspiranter. Aasvik fortalte ellers til avisa at gutte- og pikekoret ville få omtrent samme øvingsprogram, slik at de lett kunne slåes sammen for større arrangement.<ref>«Harstad Barnekor deles opp i pike- og guttekor» i Harstad Tidende 6. september 1971.</ref> Det ble og arbeidet med å skaffe passende drakter man trodde å skulle ha ferdig til at jula skulle synges inn, og i slutten av november bevilget formannskapet «et tilskudd på 1000 kroner til anskaffelse av nye uniformer for koret».<ref>«Harstad Kunstforening» i Harstad Tidende 25. november 1971.</ref>		Da korsesongen 1971-72 startet ble sangerne fra barnekorets forrige sesong delt slik at de ble til pike- og guttekor. Nå ble det kunngjort at det og ble åpnet for opptak av nye barn i tillegg til 45 korister samt nesten like mange aspiranter. Aasvik fortalte ellers til avisa at gutte- og pikekoret ville få omtrent samme øvingsprogram, slik at de lett kunne slåes sammen for større arrangement.<ref>«Harstad Barnekor deles opp i pike- og guttekor» i Harstad Tidende 6. september 1971.</ref> Det ble og arbeidet med å skaffe passende drakter man trodde å skulle ha ferdig til at jula skulle synges inn, og i slutten av november bevilget formannskapet «et tilskudd på 1000 kroner til anskaffelse av nye uniformer for koret».<ref>«Harstad Kunstforening» i Harstad Tidende 25. november 1971.</ref>

Linje 15:		Linje 26:

	På Festspillene i Nord-Norge 1972 ble Litani i Atlanta framført med 208 aktører fra Harstad Mandskor, sangkoret Toneveld, Harstad Pike og Guttekor og Norsk Rikskringkastings pikekor, fire pianister, et storband og et symfoniorkester samt en blåsekvintett pluss en resitatør. Harstad kino var så å si «fylt til randen».<ref>« „Litania i Atlanta” – lang låt av en fagmann» i Harstad Tidende 26. juni 1972.</ref> Kanskje var dette i største laget for «FINN», som man den gang gjerne kalte Festspillene i Nord-Norge. Men; du verden for et spill – ja, et skikkelig Festspill. Komponisten Gunnar Sønstevold hadde gjestet Festspillene i Nord-Norge i [[1969]] i egenskap av å være [[NRK]] fjernsynets musikksjef. Han ble «grepet av festspillideen» og i løpet av ei natt med midnattssol på [[Nupen]] begynte han å leke med tanken om å skape et verk som Harstadsamfunnet kunne framføre under festspillene. Slik starta det, og verket ble framført.<ref>«Litania – 100 % festspill» i Harstad Tidende 17. juni 1989.</ref>		På Festspillene i Nord-Norge 1972 ble Litani i Atlanta framført med 208 aktører fra Harstad Mandskor, sangkoret Toneveld, Harstad Pike og Guttekor og Norsk Rikskringkastings pikekor, fire pianister, et storband og et symfoniorkester samt en blåsekvintett pluss en resitatør. Harstad kino var så å si «fylt til randen».<ref>« „Litania i Atlanta” – lang låt av en fagmann» i Harstad Tidende 26. juni 1972.</ref> Kanskje var dette i største laget for «FINN», som man den gang gjerne kalte Festspillene i Nord-Norge. Men; du verden for et spill – ja, et skikkelig Festspill. Komponisten Gunnar Sønstevold hadde gjestet Festspillene i Nord-Norge i [[1969]] i egenskap av å være [[NRK]] fjernsynets musikksjef. Han ble «grepet av festspillideen» og i løpet av ei natt med midnattssol på [[Nupen]] begynte han å leke med tanken om å skape et verk som Harstadsamfunnet kunne framføre under festspillene. Slik starta det, og verket ble framført.<ref>«Litania – 100 % festspill» i Harstad Tidende 17. juni 1989.</ref>
			<gallery>
			Fil:Harstad Pike og Guttekors guttekor har korprøve foran konsert på Trondenes folkehøgskole i Harstad Tidende 8. desember 1973.jpg\|Guttekoret har korprøve på Trondenes folkehøgskole. Harstad Tidende 8. desember 1973.
			Fil:Harstad Pike og Guttekor vil ha flere gutter i koret i Harstad Tidende 17. januar 1974.jpg\|Guttekoret måtte få flere stemmer!
			Fil:Annonse fra Harstad Pike og Guttekor i Harstad Tidende 10. september 1974.jpg\|Annonse 10. september 1974.
			</gallery>
	Høsten 1972 skjedde det ikke noe spesielt ut over at det ble annonsert opptak av nye pikesangere og aspiranter samt sangøvelser. Etter årsmøtet 4. oktober fortalte den nyvalgte formannen for styret i Harstad jente- og guttekor at man sto foran å få et guttekor i Harstad. Den første øvelsen var fastsatt til 12. oktober, og man håpet at det i alle fall meldte seg 20 gutter. Bakgrunnen var her at det blandakoret man stiftet i 1971 ikke gikk særlig bra. Jentene skulle fortsette i Harstad Jentekor med Aasvik som dirigent både for jentene og det nye guttekoret mens aspirantkoret ville bli ledet av [[Hanna Sundby]].<ref>«Endelig et guttekor også i Harstad» i Harstad Tidende 9. oktober 1972.</ref> Fra årsmøtet ble det meldt at til korenes nye styre ble følgende valgt: Formann [[Ivar Langstrand]], nestformann fru Pus Kind Malm, kasserer fru [[Gerd Jensen]], sekretær fru [[Bodil Glestad]] og styremedlem [[Odvar Hansen]]. Det møtte 18 «unge herrer» til prøvene 12. oktober, men man ønsket imidlertid en noe større fylde.<ref>«Årsmøte i Harstad Pike- og Guttekor» i Harstad Tidende 16. oktober 1972</ref> Foran julehøytiden ble begge barnekorene tilkalt for å synge julen inn i Harstad kirke sammen med [[Harstad kirkekor]], [[Sangkoret Vaarbud]] og en gruppe strykere den 17. desember kl. 1900.<ref>«Harstad kirke» i Harstad Tidende 14. desember 1972.</ref> Dagen etter kunne alle lese at kulturnemnda i Harstad foreslo å tildele 1000 kroner hver til Harstad Pikekor og Harstad Guttekor.<ref>«HARSTAD» i Harstad Tidende 18. desember 1972.</ref>		Høsten 1972 skjedde det ikke noe spesielt ut over at det ble annonsert opptak av nye pikesangere og aspiranter samt sangøvelser. Etter årsmøtet 4. oktober fortalte den nyvalgte formannen for styret i Harstad jente- og guttekor at man sto foran å få et guttekor i Harstad. Den første øvelsen var fastsatt til 12. oktober, og man håpet at det i alle fall meldte seg 20 gutter. Bakgrunnen var her at det blandakoret man stiftet i 1971 ikke gikk særlig bra. Jentene skulle fortsette i Harstad Jentekor med Aasvik som dirigent både for jentene og det nye guttekoret mens aspirantkoret ville bli ledet av [[Hanna Sundby]].<ref>«Endelig et guttekor også i Harstad» i Harstad Tidende 9. oktober 1972.</ref> Fra årsmøtet ble det meldt at til korenes nye styre ble følgende valgt: Formann [[Ivar Langstrand]], nestformann fru Pus Kind Malm, kasserer fru [[Gerd Jensen]], sekretær fru [[Bodil Glestad]] og styremedlem [[Odvar Hansen]]. Det møtte 18 «unge herrer» til prøvene 12. oktober, men man ønsket imidlertid en noe større fylde.<ref>«Årsmøte i Harstad Pike- og Guttekor» i Harstad Tidende 16. oktober 1972</ref> Foran julehøytiden ble begge barnekorene tilkalt for å synge julen inn i Harstad kirke sammen med [[Harstad kirkekor]], [[Sangkoret Vaarbud]] og en gruppe strykere den 17. desember kl. 1900.<ref>«Harstad kirke» i Harstad Tidende 14. desember 1972.</ref> Dagen etter kunne alle lese at kulturnemnda i Harstad foreslo å tildele 1000 kroner hver til Harstad Pikekor og Harstad Guttekor.<ref>«HARSTAD» i Harstad Tidende 18. desember 1972.</ref>

Linje 21:		Linje 36:

	Barnekorene gjorde ikke det helt store i sine opptredener, men guttekoret med 22 sangere og jentenes aspirantkor ble «godt mottatt» på [[Trastad gård]] i mai.<ref>«Harstad guttekor» i Harstad Tidende 22. mai 1973.</ref> [[Asbjørn Eidnes]] fikk arrangert en adventskonsert på folkehøgskolen i regi av [[Musikkens Venner Harstad]] den 9.desember 1973. '''Harstad Guttekor''' stilte da sammen med [[Harstad Blokkfløyteensemble]], en jazzballett, oktetten fra [[Tromsø lærerskole]] og kor og jazzgruppa fra folkeskolen med gode forhåndsomtaler, men ingen kritikker etter tilstelningen.<ref>Annonse «Musikkens Venner arrangerer Adventskonsert» i Harstad Tidende 5. desember 1973.</ref> Det samme skjedde etter at begge korene var med å synge jula inn i Harstad kirke den 16. desember. Da guttekoret innledet samarbeid med det noe mer feterte [[Narvik Guttekor]] fikk dette gode oppslag i lokalavisene. I Harstad ble det kombinert med at dirigent Aasvik fikk fortalt at de mellom 25 og 30 gutter man hadde til rådighet ville bli for lette mot det større koret i Narvik, så han arbeidet nå med det for øye at Harstad Guttekor måtte øke besetninga til 40. I Narvik ble det kombinert med at koret gikk inn i sitt 45. år, og at ved å stå sammen med Harstad, ville dette bety at man fikk over 60 gutter og 20 menn.<ref>«Harstad guttekor» i Harstad Tidende 17. januar 1973 og «NGK jubilerer med tur til Rovaniemi» i Fremover 6. mars 1973.</ref>		Barnekorene gjorde ikke det helt store i sine opptredener, men guttekoret med 22 sangere og jentenes aspirantkor ble «godt mottatt» på [[Trastad gård]] i mai.<ref>«Harstad guttekor» i Harstad Tidende 22. mai 1973.</ref> [[Asbjørn Eidnes]] fikk arrangert en adventskonsert på folkehøgskolen i regi av [[Musikkens Venner Harstad]] den 9.desember 1973. '''Harstad Guttekor''' stilte da sammen med [[Harstad Blokkfløyteensemble]], en jazzballett, oktetten fra [[Tromsø lærerskole]] og kor og jazzgruppa fra folkeskolen med gode forhåndsomtaler, men ingen kritikker etter tilstelningen.<ref>Annonse «Musikkens Venner arrangerer Adventskonsert» i Harstad Tidende 5. desember 1973.</ref> Det samme skjedde etter at begge korene var med å synge jula inn i Harstad kirke den 16. desember. Da guttekoret innledet samarbeid med det noe mer feterte [[Narvik Guttekor]] fikk dette gode oppslag i lokalavisene. I Harstad ble det kombinert med at dirigent Aasvik fikk fortalt at de mellom 25 og 30 gutter man hadde til rådighet ville bli for lette mot det større koret i Narvik, så han arbeidet nå med det for øye at Harstad Guttekor måtte øke besetninga til 40. I Narvik ble det kombinert med at koret gikk inn i sitt 45. år, og at ved å stå sammen med Harstad, ville dette bety at man fikk over 60 gutter og 20 menn.<ref>«Harstad guttekor» i Harstad Tidende 17. januar 1973 og «NGK jubilerer med tur til Rovaniemi» i Fremover 6. mars 1973.</ref>
			<gallery>
			Fil:Annonse fra Harstad menighet i Harstad Tidende 13. desember 1974.jpg\|Annonse 13. desember 1974,
			Fil:Annonse fra Harstad Pike og Guttekor i Harstad Tidende 25. august 1975.jpg\|Annonse 25. august 1975.
			</gallery>
	Ved 17. mai-feiringene i [[1974]] gikk Jente- og Guttekoret som nr. 12 og 13 i Folketoget fra [[Harstad Stadion]] kl. 17.00, men de var ikke satt opp for å synge på noen av institusjonene.<ref>Annonse «Program 17. mai 1974» i Harstad Tidende 15. mai 1974.</ref> Kristi Himmelfartsdag; 23. mai 1974 fikk Narviks befolkning nyte noe av resultatene av det foran nevnte samarbeidet mellom guttekorene i Narvik og Harstad. I omtalen fra konserten i [[Narvik kirke]] går det fram at Harstad-guttene ikke fikk framføre noe særnumre, slik de øvrige korene gjorde, noe som ble forklart med at de lilla- og brunkledde fra Harstad ikke hadde mannsstemmer.<ref>«„Sangerstevne” i Narvik kirke» i Fremover 25. mai 1974.</ref> Da Narvik-guttene kom til Harstad 26. mai gjentok de programmet fra Narvik-kirka, men uten noen forklaring på hvorfor Harstad Guttekor ikke hadde noe særprogram – i en ellers særs vellykket konsert i en fullsatt Harstad kirke.<ref>«Hyggelig korbesøk fra Narvik» i Harstad Tidende 27. mai 1974.</ref>		Ved 17. mai-feiringene i [[1974]] gikk Jente- og Guttekoret som nr. 12 og 13 i Folketoget fra [[Harstad Stadion]] kl. 17.00, men de var ikke satt opp for å synge på noen av institusjonene.<ref>Annonse «Program 17. mai 1974» i Harstad Tidende 15. mai 1974.</ref> Kristi Himmelfartsdag; 23. mai 1974 fikk Narviks befolkning nyte noe av resultatene av det foran nevnte samarbeidet mellom guttekorene i Narvik og Harstad. I omtalen fra konserten i [[Narvik kirke]] går det fram at Harstad-guttene ikke fikk framføre noe særnumre, slik de øvrige korene gjorde, noe som ble forklart med at de lilla- og brunkledde fra Harstad ikke hadde mannsstemmer.<ref>«„Sangerstevne” i Narvik kirke» i Fremover 25. mai 1974.</ref> Da Narvik-guttene kom til Harstad 26. mai gjentok de programmet fra Narvik-kirka, men uten noen forklaring på hvorfor Harstad Guttekor ikke hadde noe særprogram – i en ellers særs vellykket konsert i en fullsatt Harstad kirke.<ref>«Hyggelig korbesøk fra Narvik» i Harstad Tidende 27. mai 1974.</ref>

Gunnar E. Kristiansen: Ny side

2026-03-02T16:55:20Z

Ny side

Ny side

[[Fil:Harstad Barnekors første konsert - på Elvemo skole - i Harstad Tidende 24. mai 1971.jpg|miniatyr|Harstad Barnekors første konsert ble avviklet på Elvemo skole søndag 23. mai 1971, i det som enda var Skånland kommune. - i Harstad Tidende 24.05.1971.]]
Forløperen til det som skulle bli '''[[Harstad Pike og Guttekor]]''' kom i gang ved at en del «initiativrike musikkinteresserte har tatt initiativ til dannelsen av et kor for gutter og piker i aldersgruppen syv til femten år etter at forundersøkelser viser en klar interesse for en slik sak». Slik framla [[Harstad Tidende]] saken. Koret fikk først betegnelsen '''Harstad Barnekor'''. Man siktet mot å få dette til å utvikles til separate pike- og guttekor.

Før jul i [[1970]] kunne Harstad Tidende fortelle at nå skulle sangglade piker og gutter i Harstad få sjansen til å bli med i et barnekor. Øvelsene som var planlagt til Tonehuset, ville måtte gå to timer hver uke. Det var [[Knut Aasvik]] og [[Hans Nic. Hansen]] som på vegne av «de musikkinteresserte» presenterte saken for lokalavisa. Det ble ellers presisert at man hadde kunstneriske ambisjoner slik at det ville bli stilt krav til stemmematerialet og musikaliteten hos dem som ville begynne i koret. Dette kunne «bli en berikelse for byens sang og musikkliv».<ref>«Initiativ tatt til et Harstad barnekor» i Harstad Tidende 24. november 1970.</ref> En fjortendagers tid seinere hadde mer enn 60 barn med foresatte møtt fram til den første påmeldingen på Tonehuset. Aasvik var overveldet, men regnet også med at det ble en del frafall – også fordi at man ikke kunne påregne at alle disse ville få plass innen de 100 barnekorister man hadde satt som maksimumsgrense for koret. Det kunne påregnes debut-konsert enten i kirka eller på samfunnshuset til våren 1971.<ref>«Oppslutningen om Harstad barnekor…» i Harstad Tidende 8. desember 1970.</ref>

I februar [[1971]] fikk man valgt et styre for foreldreforeningen til Harstad Barnekor. I referatet fra møtet opplyses det at man tok sikte på å delta under [[Festspillene i Nord-Norge]] i juni med uroppførelse av en komposisjon av [[Gunnar Sønstevold]], men før det ville man søke å få deltatt med en avdeling i en konsert til våren. Styret i Harstad Barnekor ble slik sammensatt: Formann: [[Jan Jørgensen]], styremedlemmer: [[Riet Andreassen]], [[Eldbjørg Nordli-Mathisen]], [[Pus Kind Malm]], [[Torbjørn Skjulhaug]] og [[Roar Sogge]].<ref>«Foreldreforening for Harstad Barnekor konstituert» i Harstad Tidende 20. februar 1971.</ref> Imidlertid måtte urframførelsen av Sønstevolds «'''Litani i Atlanta'''» utsettes til neste års Festspill, øvelsesprogrammet viste seg å bli for stramt.<ref>«Festspillene: Sønstevold-verket utsatt til neste år» i Nordlys 22. mai 1971.</ref>

I mellomtiden hadde barnekoret innøvd og framført sin «debut-konsert» søndag 21. mai på [[Elvemo skole]] i [[Skånland kommune]], som den gang var en statlig spesialskole for barn og ungdom med lærevansker. De «ca. 20 gutter og vel 50 jenter» i alderen sju til 14 år ble godt mottatt av elevene der».<ref>«Konsert-debut for Harstad Barnekor» i Harstad Tidende 24. mai 1971.</ref>

Da korsesongen 1971-72 startet ble sangerne fra barnekorets forrige sesong delt slik at de ble til pike- og guttekor. Nå ble det kunngjort at det og ble åpnet for opptak av nye barn i tillegg til 45 korister samt nesten like mange aspiranter. Aasvik fortalte ellers til avisa at gutte- og pikekoret ville få omtrent samme øvingsprogram, slik at de lett kunne slåes sammen for større arrangement.<ref>«Harstad Barnekor deles opp i pike- og guttekor» i Harstad Tidende 6. september 1971.</ref> Det ble og arbeidet med å skaffe passende drakter man trodde å skulle ha ferdig til at jula skulle synges inn, og i slutten av november bevilget formannskapet «et tilskudd på 1000 kroner til anskaffelse av nye uniformer for koret».<ref>«Harstad Kunstforening» i Harstad Tidende 25. november 1971.</ref>

På korets årsmøte ble styret gjenvalgt og «det ble besluttet å forandre navnet til [[Harstad Pike- og Guttekor]], med et hovedkor på 60 og et aspirantkor på 30 medlemmer, og aldersgrensene ble satt til 8 og 17 år». Dessuten skulle koret meldes inn i [[Troms Sangerforbund]] og derigjennom [[Norges Landssangerforbund]].<ref>«Gjenvalg i Harstad Pike- og Guttekor» i Harstad Tidende 6. desember 1971.</ref>

19. desember var det tid for å synge julen inn i [[Harstad kirke]] sammen med flere kor, [[Harstad Orkesterforening]]s strykekvartett, og andre musikere.<ref>«Harstad kirke» i Harstad Tidende 16. desember 1971.</ref> I et pent avisoppslag med foto av Pike- og Guttekoret ble det slått fast at denne «musikkhøytidelighet vil vi huske en stund» og der især barna «imponerte med sine julesanger».<ref>«Tre kor sang julen inn i Harstad» i Harstad Tidende 20. desember 1971.</ref> Men sangerdraktene ble ikke levert før i mai [[1972]].<ref>Annonse «Harstad Pike- og Guttekor» i Harstad Tidende 5. mai 1972.</ref>

På Festspillene i Nord-Norge 1972 ble Litani i Atlanta framført med 208 aktører fra Harstad Mandskor, sangkoret Toneveld, Harstad Pike og Guttekor og Norsk Rikskringkastings pikekor, fire pianister, et storband og et symfoniorkester samt en blåsekvintett pluss en resitatør. Harstad kino var så å si «fylt til randen».<ref>« „Litania i Atlanta” – lang låt av en fagmann» i Harstad Tidende 26. juni 1972.</ref> Kanskje var dette i største laget for «FINN», som man den gang gjerne kalte Festspillene i Nord-Norge. Men; du verden for et spill – ja, et skikkelig Festspill. Komponisten Gunnar Sønstevold hadde gjestet Festspillene i Nord-Norge i [[1969]] i egenskap av å være [[NRK]] fjernsynets musikksjef. Han ble «grepet av festspillideen» og i løpet av ei natt med midnattssol på [[Nupen]] begynte han å leke med tanken om å skape et verk som Harstadsamfunnet kunne framføre under festspillene. Slik starta det, og verket ble framført.<ref>«Litania – 100 % festspill» i Harstad Tidende 17. juni 1989.</ref>

Høsten 1972 skjedde det ikke noe spesielt ut over at det ble annonsert opptak av nye pikesangere og aspiranter samt sangøvelser. Etter årsmøtet 4. oktober fortalte den nyvalgte formannen for styret i Harstad jente- og guttekor at man sto foran å få et guttekor i Harstad. Den første øvelsen var fastsatt til 12. oktober, og man håpet at det i alle fall meldte seg 20 gutter. Bakgrunnen var her at det blandakoret man stiftet i 1971 ikke gikk særlig bra. Jentene skulle fortsette i Harstad Jentekor med Aasvik som dirigent både for jentene og det nye guttekoret mens aspirantkoret ville bli ledet av [[Hanna Sundby]].<ref>«Endelig et guttekor også i Harstad» i Harstad Tidende 9. oktober 1972.</ref> Fra årsmøtet ble det meldt at til korenes nye styre ble følgende valgt: Formann [[Ivar Langstrand]], nestformann fru Pus Kind Malm, kasserer fru [[Gerd Jensen]], sekretær fru [[Bodil Glestad]] og styremedlem [[Odvar Hansen]]. Det møtte 18 «unge herrer» til prøvene 12. oktober, men man ønsket imidlertid en noe større fylde.<ref>«Årsmøte i Harstad Pike- og Guttekor» i Harstad Tidende 16. oktober 1972</ref> Foran julehøytiden ble begge barnekorene tilkalt for å synge julen inn i Harstad kirke sammen med [[Harstad kirkekor]], [[Sangkoret Vaarbud]] og en gruppe strykere den 17. desember kl. 1900.<ref>«Harstad kirke» i Harstad Tidende 14. desember 1972.</ref> Dagen etter kunne alle lese at kulturnemnda i Harstad foreslo å tildele 1000 kroner hver til Harstad Pikekor og Harstad Guttekor.<ref>«HARSTAD» i Harstad Tidende 18. desember 1972.</ref>

Til 17. mai finner vi at jente- og guttekoret skulle stille som nr. 11 og 12 i Folketoget, som startet kl. 17.00 og at de skulle synge på det som da var [[Harstad sykehjem]] i [[Heggen Allé]].<ref>Annonse «Program 17. mai 1973» i Harstad Tidende 15. mai 1973.</ref>

Barnekorene gjorde ikke det helt store i sine opptredener, men guttekoret med 22 sangere og jentenes aspirantkor ble «godt mottatt» på [[Trastad gård]] i mai.<ref>«Harstad guttekor» i Harstad Tidende 22. mai 1973.</ref> [[Asbjørn Eidnes]] fikk arrangert en adventskonsert på folkehøgskolen i regi av [[Musikkens Venner Harstad]] den 9.desember 1973. '''Harstad Guttekor''' stilte da sammen med [[Harstad Blokkfløyteensemble]], en jazzballett, oktetten fra [[Tromsø lærerskole]] og kor og jazzgruppa fra folkeskolen med gode forhåndsomtaler, men ingen kritikker etter tilstelningen.<ref>Annonse «Musikkens Venner arrangerer Adventskonsert» i Harstad Tidende 5. desember 1973.</ref> Det samme skjedde etter at begge korene var med å synge jula inn i Harstad kirke den 16. desember. Da guttekoret innledet samarbeid med det noe mer feterte [[Narvik Guttekor]] fikk dette gode oppslag i lokalavisene. I Harstad ble det kombinert med at dirigent Aasvik fikk fortalt at de mellom 25 og 30 gutter man hadde til rådighet ville bli for lette mot det større koret i Narvik, så han arbeidet nå med det for øye at Harstad Guttekor måtte øke besetninga til 40. I Narvik ble det kombinert med at koret gikk inn i sitt 45. år, og at ved å stå sammen med Harstad, ville dette bety at man fikk over 60 gutter og 20 menn.<ref>«Harstad guttekor» i Harstad Tidende 17. januar 1973 og «NGK jubilerer med tur til Rovaniemi» i Fremover 6. mars 1973.</ref>

Ved 17. mai-feiringene i [[1974]] gikk Jente- og Guttekoret som nr. 12 og 13 i Folketoget fra [[Harstad Stadion]] kl. 17.00, men de var ikke satt opp for å synge på noen av institusjonene.<ref>Annonse «Program 17. mai 1974» i Harstad Tidende 15. mai 1974.</ref> Kristi Himmelfartsdag; 23. mai 1974 fikk Narviks befolkning nyte noe av resultatene av det foran nevnte samarbeidet mellom guttekorene i Narvik og Harstad. I omtalen fra konserten i [[Narvik kirke]] går det fram at Harstad-guttene ikke fikk framføre noe særnumre, slik de øvrige korene gjorde, noe som ble forklart med at de lilla- og brunkledde fra Harstad ikke hadde mannsstemmer.<ref>«„Sangerstevne” i Narvik kirke» i Fremover 25. mai 1974.</ref> Da Narvik-guttene kom til Harstad 26. mai gjentok de programmet fra Narvik-kirka, men uten noen forklaring på hvorfor Harstad Guttekor ikke hadde noe særprogram – i en ellers særs vellykket konsert i en fullsatt Harstad kirke.<ref>«Hyggelig korbesøk fra Narvik» i Harstad Tidende 27. mai 1974.</ref>

Til Troms sangerforbunds 19. forbundsstevne på [[Borkenes]] i [[Kvæfjord kommune]] var både Harstad Jentekor og Harstad Guttekor påmeldt. Dessverre måtte guttekoret melde forfall – av den enkle grunn at vannkoppe-epidemien fra Narvik-turen satt så hardt i at halve koret ble liggende til sengs. Dette syntes anmelderen; Per-M. Iversen var «(…) veldig synd, for disse karene er virkelig flink å synge».<ref>«Vellykket festkonsert på Borkenes» i Harstad Tidende 11. juni 1974.</ref> Men 15. desember var de klare til å synge jula inn – sammen med jentekoret, et elevkor fra Trondenes folkehøgskole og en blokkfløytegruppe i Harstad kirke.<ref>«Harstad menighet: Vi synger julen inn » i Harstad Tidende 13. desember 1974.</ref> De ble nestes skrytt opp i skyene av [[Lofotposten]]s korrespondent.<ref>«Julekonsert i Harstad» i Lofotposten 17. desember 1974.</ref>

Fra etterjulsvinteren og utover våren ble det satset på intense øvinger med guttekoret som sammen med guttekoret fra Narvik var hyret inn av Festspillene i Nord-Norge. En forsmak på den konserten fikk Narviks innbyggere gjennom en musikkandakt i Narvik kirke – anmeldt i avisa [[Fremover]], der Harstad Guttekor først sang «tre sanger av Lindeman, Nils Larsen og Mendelssohn. (…) Sammen med Narvik Guttekor framførte de først Badens «Introitus ved Kristi åpenbaring og «Nu la oss takke Gud» av Hovland,(…) videre «Han er oppstanden» av Nystedt og «Gloria in excelsis Deo» av Hovland.(…) Harstads publikum har her en enestående anledning til å høre virkelig god korsang. (…) de sang forbausende rent og klangfullt. Det er vanskelig i ord å gi uttrykk for det en sitter igjen med etter en slik opptreden.»<ref>«Musikkandakt med ypperlige sangprestasjoner» i Fremover 16. juni 1975.</ref> Anmeldelsen etter festspillkonserten 24. juni var slett ikke dårligere: Korene var jevne i sin kvalitet, begge kor ble ledet av meget dyktige dirigenter; [[Arne Strømsnes]] fra [[Narvik]] og Knut Aasvik fra Harstad. Guttenes sang var «preget av en naturlig friskhet», og den fine faste klang i fellesnumrene fikk anmelderen til å ønske at korene gikk sammen for å løse større oppgaver i kirkelig sammenheng, «f.eks. Bach-kantater». Både stemmeressursene og den rent musikalske ledelse var velkvalifisert for slike oppgaver.<ref>«Velklingende gutterøster i Harstad kirke» i Harstad Tidende 25. juni 1975.</ref> Denne konserten, samt et program opptatt i Trondenes kirke ble vist på TV.<ref>«Narvik Guttekor i TV torsdag» i Fremover 30. juni 1975.</ref>

Etter denne og andre positive opplevelser for kor og dirigenter kunne en kanskje ventet seg flere og større satsinger, men det motsatte skjedde. Både jentekoret og guttekoret ble så å si «lagt brakk». Det ble annonsert etter nye dirigenter for korene i august [[1975]]. Begge dirigentene ville ha et års permisjon fortalte styreformannen i et avisoppslag i september. I oktober ser vi at panikken begynner å få et skikkelig grep om korene. Avisa skrev under overskriften «Må Harstad gutte- og jentekor oppløses?» at styret ikke hadde lykkes å finne erstattere, verken for [[Gudveig Kollin]] eller Knut Aasland. I oktober ville man fortsatt avvente med å innkalle til generalforsamling.<ref>«Må Harstad gutte- og jentekor oppløses?» i Harstad Tidende 11. oktober 1975.</ref> Det skjedde intet mer før i februar [[1976]], da de kommunale kulturmidler ble fordelt viste det seg at barnekorene fikk 1000 kroner.<ref>«Fordeling av Harstads kulturmidler» i Harstad Tidende 7. februar 1976.</ref> Dette er det siste vi ser om Harstad Pike og Guttekor - men de ble ikke lagt ned.
Se .........

== Kilder ==
*Nasjonalbibliotekets digitaliserte aviser (fra Troms)

[[Kategori: Harstad kommune]]
[[Kategori: Barne- og ungdomskor i Harstad]]
[[Kategori: Etableringer i 1970]]