Harstad Radio - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

2026-04-09T09:07:55Z

Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:07
Linje 50:		Linje 50:
	I mars 1946 meldte Harstad Tidende, som hadde snakket med bestyrer Bathen, at den foreløpige sikring av ruteflyging til Nord-Norge ville bli ivaretatt av en egen radiostasjon i Harstad, sannsynligvis bemannet av [[Det Norske Luftfartselskap]] (D.N.L.) sine egne folk. Imidlertid mente han at det på sikt var planer om at også denne tjenesten skulle overføres til Harstad Radio, men foreløpig hadde stasjonen så mange oppgaver og relativt dårlig utstyr at dette ville bli vanskelig.<ref>«Foreløpig får flyrutenes sikringstjeneste egen stasjon i Harstad». i Harstad Tidende 27. mars 1946.</ref> Sommeren 1947 meldte avisa Folkeviljen at man arbeidet med å finne rett lokasjon for flysikringstjenesten i Harstad. Det ble særlig pekt på Trondenes hageby. Bestyrer Danielsen var opptatt av at den foreløpige plasseringen på taket av tollstasjonen i Ekspedisjonsbygget på kaia ikke var særlig egnet. Stasjonen skulle i utgangspunktet kun være en mottaksstasjon, mens alle sendinger var ment å gå fra Harstad Radio, så snart de fikk nytt senderutstyr.<ref>«Flyrutens sikringsstasjon skal bare ha mottagerapparater» i Folkeviljen 12. juni 1947.</ref> I august meldte Folkeviljen at landets første radarfyr skulle settes opp i Harstad, noe som ville gjøre Harstad til et av de mest moderne sikringsanlegg i verden. Det ville få en foreløpig plassering på taket av ekspedisjonsbygget, men at den etter all sannsynlighet ville bli flyttet til et mer permanent plassering på [[Sandsøy]]a. Denne flyttingen planlegges gjort sammen med at flysikringstjenestens flytting til Trondeneshalvøya i [[Trondenes kommune]], hvor man også ville få oppført et hus til stasjonen som skulle samarbeide med Harstad Radio.<ref>«Radarfyret i Harstad ferdig om kort tid» i ''Folkeviljen'' 23. august 1947.</ref>		I mars 1946 meldte Harstad Tidende, som hadde snakket med bestyrer Bathen, at den foreløpige sikring av ruteflyging til Nord-Norge ville bli ivaretatt av en egen radiostasjon i Harstad, sannsynligvis bemannet av [[Det Norske Luftfartselskap]] (D.N.L.) sine egne folk. Imidlertid mente han at det på sikt var planer om at også denne tjenesten skulle overføres til Harstad Radio, men foreløpig hadde stasjonen så mange oppgaver og relativt dårlig utstyr at dette ville bli vanskelig.<ref>«Foreløpig får flyrutenes sikringstjeneste egen stasjon i Harstad». i Harstad Tidende 27. mars 1946.</ref> Sommeren 1947 meldte avisa Folkeviljen at man arbeidet med å finne rett lokasjon for flysikringstjenesten i Harstad. Det ble særlig pekt på Trondenes hageby. Bestyrer Danielsen var opptatt av at den foreløpige plasseringen på taket av tollstasjonen i Ekspedisjonsbygget på kaia ikke var særlig egnet. Stasjonen skulle i utgangspunktet kun være en mottaksstasjon, mens alle sendinger var ment å gå fra Harstad Radio, så snart de fikk nytt senderutstyr.<ref>«Flyrutens sikringsstasjon skal bare ha mottagerapparater» i Folkeviljen 12. juni 1947.</ref> I august meldte Folkeviljen at landets første radarfyr skulle settes opp i Harstad, noe som ville gjøre Harstad til et av de mest moderne sikringsanlegg i verden. Det ville få en foreløpig plassering på taket av ekspedisjonsbygget, men at den etter all sannsynlighet ville bli flyttet til et mer permanent plassering på [[Sandsøy]]a. Denne flyttingen planlegges gjort sammen med at flysikringstjenestens flytting til Trondeneshalvøya i [[Trondenes kommune]], hvor man også ville få oppført et hus til stasjonen som skulle samarbeide med Harstad Radio.<ref>«Radarfyret i Harstad ferdig om kort tid» i ''Folkeviljen'' 23. august 1947.</ref>
	I september hadde folk fra Harstad Radio satt opp en del master og ordnet forskjellig antennemateriell. Monteringen av Radarfyret ville starte så snart eksperten fra England kom for å lede dette viktige arbeidet.<ref>«Radarfyret i Harstad» i ''Harstad Tidende'' 8. september 1947.</ref> Flysikringstjenesten i Harstad ble etter hvert flyttet fra Trondeneskleiva til Harstad Radios stasjon på Harstadåsen, hvor den ble værende i 10 år.<ref>«Harstad Radio 1945-1985» i ''Harstad Tidende'' 24. august 1985.</ref> En historie som illustrerer noe av komikken i de første flysikringstjenesteår er den om at det skulle rapporteres om enhver landing av sjøfly til sentralen i Bodø. Det gikk rett og slett ut på å motta melding om at fly var på vei mot Harstad og ventet på lande på et gitt tidspunkt. Da gikk vakthavende telegrafist som mottok meldinga ut på trammen hvorfra han fysisk kunne se at flyet landet, før han gikk inn og sendte melding om observasjonen til rette vedkommende.<ref>Samtale med Armand Johnsen 12. november 2023.</ref>		I september hadde folk fra Harstad Radio satt opp en del master og ordnet forskjellig antennemateriell. Monteringen av Radarfyret ville starte så snart eksperten fra England kom for å lede dette viktige arbeidet.<ref>«Radarfyret i Harstad» i ''Harstad Tidende'' 8. september 1947.</ref> Flysikringstjenesten i Harstad ble etter hvert flyttet fra Trondeneskleiva til Harstad Radios stasjon på Harstadåsen, hvor den ble værende i 10 år.<ref>«Harstad Radio 1945-1985» i ''Harstad Tidende'' 24. august 1985.</ref> En historie som illustrerer noe av komikken i de første flysikringstjenesteår er den om at det skulle rapporteres om enhver landing av sjøfly til sentralen i Bodø. Det gikk rett og slett ut på å motta melding om at fly var på vei mot Harstad og ventet på lande på et gitt tidspunkt. Da gikk vakthavende telegrafist som mottok meldinga ut på trammen hvorfra han fysisk kunne se at flyet landet, før han gikk inn og sendte melding om observasjonen til rette vedkommende.<ref>Samtale med Armand Johnsen 12. november 2023.</ref>
	<onlyinclude>I desember 1947 ble det lagt ny el-kabel med større kapasitet fram til stasjonen i Kaarbø-åsen. Det var nødvendig å bedre telefonsamtalene over Harstad Radio.<ref>"Ny kabel til Harstad radio" i Harstad Tidende 18. desember 1947.</ref> Allerede i 1946 begynte man planleggingen av flytting av stasjonsanlegget til toppen av Harstadåsen. Tre radiomaster ble reist på toppen av Harstadåsen i 1946/1947. Disse skal ha vært ~~omlag~~ 40 meter høy. Men selve stasjonen ble foreløpig ikke flyttet. I regnskapet fra 1948 ser vi at det var materialmangel og skort på kvalifisert arbeidskraft som betinget at så mye som 175 000 ikke ble brukt av det samlede budsjett<ref>Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1948 Vol. 92 Nr. 1a, side 327.</ref>. Det var forøvrig i 1948 at stasjonen ble flyttet til toppen av Harstadåsen</onlyinclude>, (som fortsatt er en del av Kaarbøåsen). Det ble reist tre 60 meter høye stålmaster med påmontert lys som skulle sikre luftfarten over stedet. Stasjonen var da ei brakkelignende hytte på 85 kvadratmeter som ble betjent av ni mann<ref>«Den nye radiostasjonen i Harstad tatt i bruk» i Harstad Tidende 20. august 1948.</ref> – der [[Sigrid Rød]] (1916-2010), datter av kaptein [[Oluf Rød]] og [[Antonetta Simonsen Rød]] var en. Den nye stasjonen ville betjene trafikken fra [[Rørvik]] i sør til Svalbard i nord, dit særlig telegramtrafikken var stor; stasjonssjef Bathen opplyste at det normale var at det daglig ble formidlet 200 telegrammer dit, men at det fortsatt bare var et ønske å kunne ringe dit<ref>«Den nye radiostasjonen i Harstad tatt i bruk» i Harstad Tidende 20. august 1948.</ref>. Stasjonsbestyrer Bathen søkte å få fortgang i telefonforbindelsene med Svalbard, men var selvsagt avhengig av bevilgninger til fornødent utstyr. I desember 1948 ventet han fortsatt<ref>«Harstad Radio har mye å bestille» i [[Nordlands Framtid]] 1. desember 1948.</ref>.		<onlyinclude>I desember 1947 ble det lagt ny el-kabel med større kapasitet fram til stasjonen i Kaarbø-åsen. Det var nødvendig å bedre telefonsamtalene over Harstad Radio.<ref>"Ny kabel til Harstad radio" i Harstad Tidende 18. desember 1947.</ref> Allerede i 1946 begynte man planleggingen av flytting av stasjonsanlegget til toppen av Harstadåsen. Tre radiomaster ble reist på toppen av Harstadåsen i 1946/1947. Disse skal ha vært om lag 40 meter høy. Men selve stasjonen ble foreløpig ikke flyttet. I regnskapet fra 1948 ser vi at det var materialmangel og skort på kvalifisert arbeidskraft som betinget at så mye som 175 000 ikke ble brukt av det samlede budsjett<ref>Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1948 Vol. 92 Nr. 1a, side 327.</ref>. Det var forøvrig i 1948 at stasjonen ble flyttet til toppen av Harstadåsen</onlyinclude>, (som fortsatt er en del av Kaarbøåsen). Det ble reist tre 60 meter høye stålmaster med påmontert lys som skulle sikre luftfarten over stedet. Stasjonen var da ei brakkelignende hytte på 85 kvadratmeter som ble betjent av ni mann<ref>«Den nye radiostasjonen i Harstad tatt i bruk» i Harstad Tidende 20. august 1948.</ref> – der [[Sigrid Rød]] (1916-2010), datter av kaptein [[Oluf Rød]] og [[Antonetta Simonsen Rød]] var en. Den nye stasjonen ville betjene trafikken fra [[Rørvik]] i sør til Svalbard i nord, dit særlig telegramtrafikken var stor; stasjonssjef Bathen opplyste at det normale var at det daglig ble formidlet 200 telegrammer dit, men at det fortsatt bare var et ønske å kunne ringe dit<ref>«Den nye radiostasjonen i Harstad tatt i bruk» i Harstad Tidende 20. august 1948.</ref>. Stasjonsbestyrer Bathen søkte å få fortgang i telefonforbindelsene med Svalbard, men var selvsagt avhengig av bevilgninger til fornødent utstyr. I desember 1948 ventet han fortsatt<ref>«Harstad Radio har mye å bestille» i [[Nordlands Framtid]] 1. desember 1948.</ref>.

	På statsbudsjettet for [[1949]] ble det avsatt 770 000 til div utgifter ved kystradiostasjonene inklusive kjøp av hus rundt Harstad Radio<ref>Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1949 Vol. 93 Nr. 1b, side 29.</ref>. Dette dreide seg om kjøp av tomtene til de husene man overtok etter frigjøringa<ref>Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1950 Vol. 94 Nr. 1b, side 4</ref>.		På statsbudsjettet for [[1949]] ble det avsatt 770 000 til div utgifter ved kystradiostasjonene inklusive kjøp av hus rundt Harstad Radio<ref>Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1949 Vol. 93 Nr. 1b, side 29.</ref>. Dette dreide seg om kjøp av tomtene til de husene man overtok etter frigjøringa<ref>Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1950 Vol. 94 Nr. 1b, side 4</ref>.

Cnyborgbot: Robot: Satte tilbake til versjon 2801959 av Cnyborg 24. februar 2026 13:12:21

2026-04-09T09:06:15Z

Robot: Satte tilbake til versjon 2801959 av Cnyborg 24. februar 2026 13:12:21

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:06
Linje 50:		Linje 50:
	I mars 1946 meldte Harstad Tidende, som hadde snakket med bestyrer Bathen, at den foreløpige sikring av ruteflyging til Nord-Norge ville bli ivaretatt av en egen radiostasjon i Harstad, sannsynligvis bemannet av [[Det Norske Luftfartselskap]] (D.N.L.) sine egne folk. Imidlertid mente han at det på sikt var planer om at også denne tjenesten skulle overføres til Harstad Radio, men foreløpig hadde stasjonen så mange oppgaver og relativt dårlig utstyr at dette ville bli vanskelig.<ref>«Foreløpig får flyrutenes sikringstjeneste egen stasjon i Harstad». i Harstad Tidende 27. mars 1946.</ref> Sommeren 1947 meldte avisa Folkeviljen at man arbeidet med å finne rett lokasjon for flysikringstjenesten i Harstad. Det ble særlig pekt på Trondenes hageby. Bestyrer Danielsen var opptatt av at den foreløpige plasseringen på taket av tollstasjonen i Ekspedisjonsbygget på kaia ikke var særlig egnet. Stasjonen skulle i utgangspunktet kun være en mottaksstasjon, mens alle sendinger var ment å gå fra Harstad Radio, så snart de fikk nytt senderutstyr.<ref>«Flyrutens sikringsstasjon skal bare ha mottagerapparater» i Folkeviljen 12. juni 1947.</ref> I august meldte Folkeviljen at landets første radarfyr skulle settes opp i Harstad, noe som ville gjøre Harstad til et av de mest moderne sikringsanlegg i verden. Det ville få en foreløpig plassering på taket av ekspedisjonsbygget, men at den etter all sannsynlighet ville bli flyttet til et mer permanent plassering på [[Sandsøy]]a. Denne flyttingen planlegges gjort sammen med at flysikringstjenestens flytting til Trondeneshalvøya i [[Trondenes kommune]], hvor man også ville få oppført et hus til stasjonen som skulle samarbeide med Harstad Radio.<ref>«Radarfyret i Harstad ferdig om kort tid» i ''Folkeviljen'' 23. august 1947.</ref>		I mars 1946 meldte Harstad Tidende, som hadde snakket med bestyrer Bathen, at den foreløpige sikring av ruteflyging til Nord-Norge ville bli ivaretatt av en egen radiostasjon i Harstad, sannsynligvis bemannet av [[Det Norske Luftfartselskap]] (D.N.L.) sine egne folk. Imidlertid mente han at det på sikt var planer om at også denne tjenesten skulle overføres til Harstad Radio, men foreløpig hadde stasjonen så mange oppgaver og relativt dårlig utstyr at dette ville bli vanskelig.<ref>«Foreløpig får flyrutenes sikringstjeneste egen stasjon i Harstad». i Harstad Tidende 27. mars 1946.</ref> Sommeren 1947 meldte avisa Folkeviljen at man arbeidet med å finne rett lokasjon for flysikringstjenesten i Harstad. Det ble særlig pekt på Trondenes hageby. Bestyrer Danielsen var opptatt av at den foreløpige plasseringen på taket av tollstasjonen i Ekspedisjonsbygget på kaia ikke var særlig egnet. Stasjonen skulle i utgangspunktet kun være en mottaksstasjon, mens alle sendinger var ment å gå fra Harstad Radio, så snart de fikk nytt senderutstyr.<ref>«Flyrutens sikringsstasjon skal bare ha mottagerapparater» i Folkeviljen 12. juni 1947.</ref> I august meldte Folkeviljen at landets første radarfyr skulle settes opp i Harstad, noe som ville gjøre Harstad til et av de mest moderne sikringsanlegg i verden. Det ville få en foreløpig plassering på taket av ekspedisjonsbygget, men at den etter all sannsynlighet ville bli flyttet til et mer permanent plassering på [[Sandsøy]]a. Denne flyttingen planlegges gjort sammen med at flysikringstjenestens flytting til Trondeneshalvøya i [[Trondenes kommune]], hvor man også ville få oppført et hus til stasjonen som skulle samarbeide med Harstad Radio.<ref>«Radarfyret i Harstad ferdig om kort tid» i ''Folkeviljen'' 23. august 1947.</ref>
	I september hadde folk fra Harstad Radio satt opp en del master og ordnet forskjellig antennemateriell. Monteringen av Radarfyret ville starte så snart eksperten fra England kom for å lede dette viktige arbeidet.<ref>«Radarfyret i Harstad» i ''Harstad Tidende'' 8. september 1947.</ref> Flysikringstjenesten i Harstad ble etter hvert flyttet fra Trondeneskleiva til Harstad Radios stasjon på Harstadåsen, hvor den ble værende i 10 år.<ref>«Harstad Radio 1945-1985» i ''Harstad Tidende'' 24. august 1985.</ref> En historie som illustrerer noe av komikken i de første flysikringstjenesteår er den om at det skulle rapporteres om enhver landing av sjøfly til sentralen i Bodø. Det gikk rett og slett ut på å motta melding om at fly var på vei mot Harstad og ventet på lande på et gitt tidspunkt. Da gikk vakthavende telegrafist som mottok meldinga ut på trammen hvorfra han fysisk kunne se at flyet landet, før han gikk inn og sendte melding om observasjonen til rette vedkommende.<ref>Samtale med Armand Johnsen 12. november 2023.</ref>		I september hadde folk fra Harstad Radio satt opp en del master og ordnet forskjellig antennemateriell. Monteringen av Radarfyret ville starte så snart eksperten fra England kom for å lede dette viktige arbeidet.<ref>«Radarfyret i Harstad» i ''Harstad Tidende'' 8. september 1947.</ref> Flysikringstjenesten i Harstad ble etter hvert flyttet fra Trondeneskleiva til Harstad Radios stasjon på Harstadåsen, hvor den ble værende i 10 år.<ref>«Harstad Radio 1945-1985» i ''Harstad Tidende'' 24. august 1985.</ref> En historie som illustrerer noe av komikken i de første flysikringstjenesteår er den om at det skulle rapporteres om enhver landing av sjøfly til sentralen i Bodø. Det gikk rett og slett ut på å motta melding om at fly var på vei mot Harstad og ventet på lande på et gitt tidspunkt. Da gikk vakthavende telegrafist som mottok meldinga ut på trammen hvorfra han fysisk kunne se at flyet landet, før han gikk inn og sendte melding om observasjonen til rette vedkommende.<ref>Samtale med Armand Johnsen 12. november 2023.</ref>
	<onlyinclude>I desember 1947 ble det lagt ny el-kabel med større kapasitet fram til stasjonen i Kaarbø-åsen. Det var nødvendig å bedre telefonsamtalene over Harstad Radio.<ref>"Ny kabel til Harstad radio" i Harstad Tidende 18. desember 1947.</ref> Allerede i 1946 begynte man planleggingen av flytting av stasjonsanlegget til toppen av Harstadåsen. Tre radiomaster ble reist på toppen av Harstadåsen i 1946/1947. Disse skal ha ~~værtom lag40~~ meter høy. Men selve stasjonen ble foreløpig ikke flyttet. I regnskapet fra 1948 ser vi at det var materialmangel og skort på kvalifisert arbeidskraft som betinget at så mye som 175 000 ikke ble brukt av det samlede budsjett<ref>Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1948 Vol. 92 Nr. 1a, side 327.</ref>. Det var forøvrig i 1948 at stasjonen ble flyttet til toppen av Harstadåsen</onlyinclude>, (som fortsatt er en del av Kaarbøåsen). Det ble reist tre 60 meter høye stålmaster med påmontert lys som skulle sikre luftfarten over stedet. Stasjonen var da ei brakkelignende hytte på 85 kvadratmeter som ble betjent av ni mann<ref>«Den nye radiostasjonen i Harstad tatt i bruk» i Harstad Tidende 20. august 1948.</ref> – der [[Sigrid Rød]] (1916-2010), datter av kaptein [[Oluf Rød]] og [[Antonetta Simonsen Rød]] var en. Den nye stasjonen ville betjene trafikken fra [[Rørvik]] i sør til Svalbard i nord, dit særlig telegramtrafikken var stor; stasjonssjef Bathen opplyste at det normale var at det daglig ble formidlet 200 telegrammer dit, men at det fortsatt bare var et ønske å kunne ringe dit<ref>«Den nye radiostasjonen i Harstad tatt i bruk» i Harstad Tidende 20. august 1948.</ref>. Stasjonsbestyrer Bathen søkte å få fortgang i telefonforbindelsene med Svalbard, men var selvsagt avhengig av bevilgninger til fornødent utstyr. I desember 1948 ventet han fortsatt<ref>«Harstad Radio har mye å bestille» i [[Nordlands Framtid]] 1. desember 1948.</ref>.		<onlyinclude>I desember 1947 ble det lagt ny el-kabel med større kapasitet fram til stasjonen i Kaarbø-åsen. Det var nødvendig å bedre telefonsamtalene over Harstad Radio.<ref>"Ny kabel til Harstad radio" i Harstad Tidende 18. desember 1947.</ref> Allerede i 1946 begynte man planleggingen av flytting av stasjonsanlegget til toppen av Harstadåsen. Tre radiomaster ble reist på toppen av Harstadåsen i 1946/1947. Disse skal ha vært omlag 40 meter høy. Men selve stasjonen ble foreløpig ikke flyttet. I regnskapet fra 1948 ser vi at det var materialmangel og skort på kvalifisert arbeidskraft som betinget at så mye som 175 000 ikke ble brukt av det samlede budsjett<ref>Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1948 Vol. 92 Nr. 1a, side 327.</ref>. Det var forøvrig i 1948 at stasjonen ble flyttet til toppen av Harstadåsen</onlyinclude>, (som fortsatt er en del av Kaarbøåsen). Det ble reist tre 60 meter høye stålmaster med påmontert lys som skulle sikre luftfarten over stedet. Stasjonen var da ei brakkelignende hytte på 85 kvadratmeter som ble betjent av ni mann<ref>«Den nye radiostasjonen i Harstad tatt i bruk» i Harstad Tidende 20. august 1948.</ref> – der [[Sigrid Rød]] (1916-2010), datter av kaptein [[Oluf Rød]] og [[Antonetta Simonsen Rød]] var en. Den nye stasjonen ville betjene trafikken fra [[Rørvik]] i sør til Svalbard i nord, dit særlig telegramtrafikken var stor; stasjonssjef Bathen opplyste at det normale var at det daglig ble formidlet 200 telegrammer dit, men at det fortsatt bare var et ønske å kunne ringe dit<ref>«Den nye radiostasjonen i Harstad tatt i bruk» i Harstad Tidende 20. august 1948.</ref>. Stasjonsbestyrer Bathen søkte å få fortgang i telefonforbindelsene med Svalbard, men var selvsagt avhengig av bevilgninger til fornødent utstyr. I desember 1948 ventet han fortsatt<ref>«Harstad Radio har mye å bestille» i [[Nordlands Framtid]] 1. desember 1948.</ref>.

	På statsbudsjettet for [[1949]] ble det avsatt 770 000 til div utgifter ved kystradiostasjonene inklusive kjøp av hus rundt Harstad Radio<ref>Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1949 Vol. 93 Nr. 1b, side 29.</ref>. Dette dreide seg om kjøp av tomtene til de husene man overtok etter frigjøringa<ref>Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1950 Vol. 94 Nr. 1b, side 4</ref>.		På statsbudsjettet for [[1949]] ble det avsatt 770 000 til div utgifter ved kystradiostasjonene inklusive kjøp av hus rundt Harstad Radio<ref>Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1949 Vol. 93 Nr. 1b, side 29.</ref>. Dette dreide seg om kjøp av tomtene til de husene man overtok etter frigjøringa<ref>Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1950 Vol. 94 Nr. 1b, side 4</ref>.

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til «om lag»

2026-04-09T08:01:41Z

Teksterstatting – « omlag » til «om lag»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 08:01
Linje 50:		Linje 50:
	I mars 1946 meldte Harstad Tidende, som hadde snakket med bestyrer Bathen, at den foreløpige sikring av ruteflyging til Nord-Norge ville bli ivaretatt av en egen radiostasjon i Harstad, sannsynligvis bemannet av [[Det Norske Luftfartselskap]] (D.N.L.) sine egne folk. Imidlertid mente han at det på sikt var planer om at også denne tjenesten skulle overføres til Harstad Radio, men foreløpig hadde stasjonen så mange oppgaver og relativt dårlig utstyr at dette ville bli vanskelig.<ref>«Foreløpig får flyrutenes sikringstjeneste egen stasjon i Harstad». i Harstad Tidende 27. mars 1946.</ref> Sommeren 1947 meldte avisa Folkeviljen at man arbeidet med å finne rett lokasjon for flysikringstjenesten i Harstad. Det ble særlig pekt på Trondenes hageby. Bestyrer Danielsen var opptatt av at den foreløpige plasseringen på taket av tollstasjonen i Ekspedisjonsbygget på kaia ikke var særlig egnet. Stasjonen skulle i utgangspunktet kun være en mottaksstasjon, mens alle sendinger var ment å gå fra Harstad Radio, så snart de fikk nytt senderutstyr.<ref>«Flyrutens sikringsstasjon skal bare ha mottagerapparater» i Folkeviljen 12. juni 1947.</ref> I august meldte Folkeviljen at landets første radarfyr skulle settes opp i Harstad, noe som ville gjøre Harstad til et av de mest moderne sikringsanlegg i verden. Det ville få en foreløpig plassering på taket av ekspedisjonsbygget, men at den etter all sannsynlighet ville bli flyttet til et mer permanent plassering på [[Sandsøy]]a. Denne flyttingen planlegges gjort sammen med at flysikringstjenestens flytting til Trondeneshalvøya i [[Trondenes kommune]], hvor man også ville få oppført et hus til stasjonen som skulle samarbeide med Harstad Radio.<ref>«Radarfyret i Harstad ferdig om kort tid» i ''Folkeviljen'' 23. august 1947.</ref>		I mars 1946 meldte Harstad Tidende, som hadde snakket med bestyrer Bathen, at den foreløpige sikring av ruteflyging til Nord-Norge ville bli ivaretatt av en egen radiostasjon i Harstad, sannsynligvis bemannet av [[Det Norske Luftfartselskap]] (D.N.L.) sine egne folk. Imidlertid mente han at det på sikt var planer om at også denne tjenesten skulle overføres til Harstad Radio, men foreløpig hadde stasjonen så mange oppgaver og relativt dårlig utstyr at dette ville bli vanskelig.<ref>«Foreløpig får flyrutenes sikringstjeneste egen stasjon i Harstad». i Harstad Tidende 27. mars 1946.</ref> Sommeren 1947 meldte avisa Folkeviljen at man arbeidet med å finne rett lokasjon for flysikringstjenesten i Harstad. Det ble særlig pekt på Trondenes hageby. Bestyrer Danielsen var opptatt av at den foreløpige plasseringen på taket av tollstasjonen i Ekspedisjonsbygget på kaia ikke var særlig egnet. Stasjonen skulle i utgangspunktet kun være en mottaksstasjon, mens alle sendinger var ment å gå fra Harstad Radio, så snart de fikk nytt senderutstyr.<ref>«Flyrutens sikringsstasjon skal bare ha mottagerapparater» i Folkeviljen 12. juni 1947.</ref> I august meldte Folkeviljen at landets første radarfyr skulle settes opp i Harstad, noe som ville gjøre Harstad til et av de mest moderne sikringsanlegg i verden. Det ville få en foreløpig plassering på taket av ekspedisjonsbygget, men at den etter all sannsynlighet ville bli flyttet til et mer permanent plassering på [[Sandsøy]]a. Denne flyttingen planlegges gjort sammen med at flysikringstjenestens flytting til Trondeneshalvøya i [[Trondenes kommune]], hvor man også ville få oppført et hus til stasjonen som skulle samarbeide med Harstad Radio.<ref>«Radarfyret i Harstad ferdig om kort tid» i ''Folkeviljen'' 23. august 1947.</ref>
	I september hadde folk fra Harstad Radio satt opp en del master og ordnet forskjellig antennemateriell. Monteringen av Radarfyret ville starte så snart eksperten fra England kom for å lede dette viktige arbeidet.<ref>«Radarfyret i Harstad» i ''Harstad Tidende'' 8. september 1947.</ref> Flysikringstjenesten i Harstad ble etter hvert flyttet fra Trondeneskleiva til Harstad Radios stasjon på Harstadåsen, hvor den ble værende i 10 år.<ref>«Harstad Radio 1945-1985» i ''Harstad Tidende'' 24. august 1985.</ref> En historie som illustrerer noe av komikken i de første flysikringstjenesteår er den om at det skulle rapporteres om enhver landing av sjøfly til sentralen i Bodø. Det gikk rett og slett ut på å motta melding om at fly var på vei mot Harstad og ventet på lande på et gitt tidspunkt. Da gikk vakthavende telegrafist som mottok meldinga ut på trammen hvorfra han fysisk kunne se at flyet landet, før han gikk inn og sendte melding om observasjonen til rette vedkommende.<ref>Samtale med Armand Johnsen 12. november 2023.</ref>		I september hadde folk fra Harstad Radio satt opp en del master og ordnet forskjellig antennemateriell. Monteringen av Radarfyret ville starte så snart eksperten fra England kom for å lede dette viktige arbeidet.<ref>«Radarfyret i Harstad» i ''Harstad Tidende'' 8. september 1947.</ref> Flysikringstjenesten i Harstad ble etter hvert flyttet fra Trondeneskleiva til Harstad Radios stasjon på Harstadåsen, hvor den ble værende i 10 år.<ref>«Harstad Radio 1945-1985» i ''Harstad Tidende'' 24. august 1985.</ref> En historie som illustrerer noe av komikken i de første flysikringstjenesteår er den om at det skulle rapporteres om enhver landing av sjøfly til sentralen i Bodø. Det gikk rett og slett ut på å motta melding om at fly var på vei mot Harstad og ventet på lande på et gitt tidspunkt. Da gikk vakthavende telegrafist som mottok meldinga ut på trammen hvorfra han fysisk kunne se at flyet landet, før han gikk inn og sendte melding om observasjonen til rette vedkommende.<ref>Samtale med Armand Johnsen 12. november 2023.</ref>
	<onlyinclude>I desember 1947 ble det lagt ny el-kabel med større kapasitet fram til stasjonen i Kaarbø-åsen. Det var nødvendig å bedre telefonsamtalene over Harstad Radio.<ref>"Ny kabel til Harstad radio" i Harstad Tidende 18. desember 1947.</ref> Allerede i 1946 begynte man planleggingen av flytting av stasjonsanlegget til toppen av Harstadåsen. Tre radiomaster ble reist på toppen av Harstadåsen i 1946/1947. Disse skal ha ~~vært omlag 40~~ meter høy. Men selve stasjonen ble foreløpig ikke flyttet. I regnskapet fra 1948 ser vi at det var materialmangel og skort på kvalifisert arbeidskraft som betinget at så mye som 175 000 ikke ble brukt av det samlede budsjett<ref>Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1948 Vol. 92 Nr. 1a, side 327.</ref>. Det var forøvrig i 1948 at stasjonen ble flyttet til toppen av Harstadåsen</onlyinclude>, (som fortsatt er en del av Kaarbøåsen). Det ble reist tre 60 meter høye stålmaster med påmontert lys som skulle sikre luftfarten over stedet. Stasjonen var da ei brakkelignende hytte på 85 kvadratmeter som ble betjent av ni mann<ref>«Den nye radiostasjonen i Harstad tatt i bruk» i Harstad Tidende 20. august 1948.</ref> – der [[Sigrid Rød]] (1916-2010), datter av kaptein [[Oluf Rød]] og [[Antonetta Simonsen Rød]] var en. Den nye stasjonen ville betjene trafikken fra [[Rørvik]] i sør til Svalbard i nord, dit særlig telegramtrafikken var stor; stasjonssjef Bathen opplyste at det normale var at det daglig ble formidlet 200 telegrammer dit, men at det fortsatt bare var et ønske å kunne ringe dit<ref>«Den nye radiostasjonen i Harstad tatt i bruk» i Harstad Tidende 20. august 1948.</ref>. Stasjonsbestyrer Bathen søkte å få fortgang i telefonforbindelsene med Svalbard, men var selvsagt avhengig av bevilgninger til fornødent utstyr. I desember 1948 ventet han fortsatt<ref>«Harstad Radio har mye å bestille» i [[Nordlands Framtid]] 1. desember 1948.</ref>.		<onlyinclude>I desember 1947 ble det lagt ny el-kabel med større kapasitet fram til stasjonen i Kaarbø-åsen. Det var nødvendig å bedre telefonsamtalene over Harstad Radio.<ref>"Ny kabel til Harstad radio" i Harstad Tidende 18. desember 1947.</ref> Allerede i 1946 begynte man planleggingen av flytting av stasjonsanlegget til toppen av Harstadåsen. Tre radiomaster ble reist på toppen av Harstadåsen i 1946/1947. Disse skal ha værtom lag40 meter høy. Men selve stasjonen ble foreløpig ikke flyttet. I regnskapet fra 1948 ser vi at det var materialmangel og skort på kvalifisert arbeidskraft som betinget at så mye som 175 000 ikke ble brukt av det samlede budsjett<ref>Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1948 Vol. 92 Nr. 1a, side 327.</ref>. Det var forøvrig i 1948 at stasjonen ble flyttet til toppen av Harstadåsen</onlyinclude>, (som fortsatt er en del av Kaarbøåsen). Det ble reist tre 60 meter høye stålmaster med påmontert lys som skulle sikre luftfarten over stedet. Stasjonen var da ei brakkelignende hytte på 85 kvadratmeter som ble betjent av ni mann<ref>«Den nye radiostasjonen i Harstad tatt i bruk» i Harstad Tidende 20. august 1948.</ref> – der [[Sigrid Rød]] (1916-2010), datter av kaptein [[Oluf Rød]] og [[Antonetta Simonsen Rød]] var en. Den nye stasjonen ville betjene trafikken fra [[Rørvik]] i sør til Svalbard i nord, dit særlig telegramtrafikken var stor; stasjonssjef Bathen opplyste at det normale var at det daglig ble formidlet 200 telegrammer dit, men at det fortsatt bare var et ønske å kunne ringe dit<ref>«Den nye radiostasjonen i Harstad tatt i bruk» i Harstad Tidende 20. august 1948.</ref>. Stasjonsbestyrer Bathen søkte å få fortgang i telefonforbindelsene med Svalbard, men var selvsagt avhengig av bevilgninger til fornødent utstyr. I desember 1948 ventet han fortsatt<ref>«Harstad Radio har mye å bestille» i [[Nordlands Framtid]] 1. desember 1948.</ref>.

	På statsbudsjettet for [[1949]] ble det avsatt 770 000 til div utgifter ved kystradiostasjonene inklusive kjøp av hus rundt Harstad Radio<ref>Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1949 Vol. 93 Nr. 1b, side 29.</ref>. Dette dreide seg om kjøp av tomtene til de husene man overtok etter frigjøringa<ref>Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1950 Vol. 94 Nr. 1b, side 4</ref>.		På statsbudsjettet for [[1949]] ble det avsatt 770 000 til div utgifter ved kystradiostasjonene inklusive kjøp av hus rundt Harstad Radio<ref>Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1949 Vol. 93 Nr. 1b, side 29.</ref>. Dette dreide seg om kjøp av tomtene til de husene man overtok etter frigjøringa<ref>Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1950 Vol. 94 Nr. 1b, side 4</ref>.

Cnyborg på 24. feb. 2026 kl. 13:12

2026-02-24T13:12:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2026 kl. 13:12
Linje 118:		Linje 118:
	I [[1988]] ser vi at Stortinget hadde vedtatt å legge ned og automatisere Harstad Radio. Dette ble det bråk rundt og i Stortingets spørretime 8. februar [[1989]] stilte representanten [[Magnus Stangeland]] spørsmål til samferdselsminister [[William Engseth]] omkring forliset til «Polarbas» der det nettopp var Harstad Radio som hadde fanget opp nødmeldingene fra fartøyet. Dette forklarer Engseth med at Polarbas hadde oppkalt akkurat Harstad Radio, og videre utover i ordskiftet viser han til at det har vært store og følelsesladde debatter omkring saken – uten å ville gå inn for å omgjøre vedtaket som i sin tid ble fattet<ref>Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1988/89 Vol. 133 Nr. 7b side 2555 og 2556.</ref>. Men Stangeland med flere ville det annerledes: På vegne av [[Senterpartiet]]s stortingsgruppe ble det den 13. april 1989 satt fram «Forslag fra stortingsrepresentantane Peter Angelsen og Magnus Stange land om at [[Ålesund]], Harstad og [[Hammerfest]] kystradiostasjoner fortsatt skal opprettholdes betjent og med lyttevakt m. v.». Imidlertid ble det gjort vedtak i Stortinget den 11. mai 1989 om ikke å ta opp forslaget til behandling<ref>Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1988/89 Vol. 133 Nr. 5, side 104. </ref>.		I [[1988]] ser vi at Stortinget hadde vedtatt å legge ned og automatisere Harstad Radio. Dette ble det bråk rundt og i Stortingets spørretime 8. februar [[1989]] stilte representanten [[Magnus Stangeland]] spørsmål til samferdselsminister [[William Engseth]] omkring forliset til «Polarbas» der det nettopp var Harstad Radio som hadde fanget opp nødmeldingene fra fartøyet. Dette forklarer Engseth med at Polarbas hadde oppkalt akkurat Harstad Radio, og videre utover i ordskiftet viser han til at det har vært store og følelsesladde debatter omkring saken – uten å ville gå inn for å omgjøre vedtaket som i sin tid ble fattet<ref>Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1988/89 Vol. 133 Nr. 7b side 2555 og 2556.</ref>. Men Stangeland med flere ville det annerledes: På vegne av [[Senterpartiet]]s stortingsgruppe ble det den 13. april 1989 satt fram «Forslag fra stortingsrepresentantane Peter Angelsen og Magnus Stange land om at [[Ålesund]], Harstad og [[Hammerfest]] kystradiostasjoner fortsatt skal opprettholdes betjent og med lyttevakt m. v.». Imidlertid ble det gjort vedtak i Stortinget den 11. mai 1989 om ikke å ta opp forslaget til behandling<ref>Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1988/89 Vol. 133 Nr. 5, side 104. </ref>.

	I Stortingets spørretime 15. november 1989 stilte representanten [[Jan Elvheim]] (Ap-Troms) følgende spørsmål til samferdselsministeren: «I forbindelse med automatiseringen av kystradiotjenesten var det en forutsetning at overflødig personell ved Harstad Radio skulle tilbys annet arbeid i [[Televerket]]. Hva vil samferdselsministeren gjøre for at denne forutsetning skal bli fulgt opp?» Statsråd [[Lars Gunnar Lie]] besvarte med blant annet å vise til at det per dato var to av de 12 berørte som allerede hadde fått arbeid i andre statlige etater. Så ville man fortsette med å se hvilke muligheter det var for de øvrige. Televerket hadde dessuten gitt tilbud om videreutdanning. Elvheim påpekte at «de ansatte ved Harstad Radio, lever nå i en situasjon der de ikke vet noe om sin fremtid». I tilleggsspørsmålet ba han statsråden om snarest mulig å gi betjentene beskjed om når de på Harstad så vel som [[Hammerfest Radio]] og [[Ålesund Radio]] kunne forvente å være sikret nytt arbeid. I sitt tilsvar gjentok Lie at Televerket ville «stå ved og oppfylle den føresetnaden som låg i vedtaket». Jan Elvheim viste da til et skriv utgått fra [[Harstad teleområde]] med kopi til [[Teledirektoratet]] der det blant annet sto at «Harstad teleområde må forberede seg på en rekke oppsigelser blant de ansatte ved Harstad Radio. Ut fra det samferdselsministeren har sagt i dag, går jeg ut fra at det vil gå beskjed tilbake om at dette utsagnet ikke har livets rett»<ref>Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1989/90 Vol. 134 Nr. 7a, side 358 og 359.</ref>.		I Stortingets spørretime 15. november 1989 stilte representanten [[Jan Elvheim (1949–2019)\|Jan Elvheim]] (Ap-Troms) følgende spørsmål til samferdselsministeren: «I forbindelse med automatiseringen av kystradiotjenesten var det en forutsetning at overflødig personell ved Harstad Radio skulle tilbys annet arbeid i [[Televerket]]. Hva vil samferdselsministeren gjøre for at denne forutsetning skal bli fulgt opp?» Statsråd [[Lars Gunnar Lie]] besvarte med blant annet å vise til at det per dato var to av de 12 berørte som allerede hadde fått arbeid i andre statlige etater. Så ville man fortsette med å se hvilke muligheter det var for de øvrige. Televerket hadde dessuten gitt tilbud om videreutdanning. Elvheim påpekte at «de ansatte ved Harstad Radio, lever nå i en situasjon der de ikke vet noe om sin fremtid». I tilleggsspørsmålet ba han statsråden om snarest mulig å gi betjentene beskjed om når de på Harstad så vel som [[Hammerfest Radio]] og [[Ålesund Radio]] kunne forvente å være sikret nytt arbeid. I sitt tilsvar gjentok Lie at Televerket ville «stå ved og oppfylle den føresetnaden som låg i vedtaket». Jan Elvheim viste da til et skriv utgått fra [[Harstad teleområde]] med kopi til [[Teledirektoratet]] der det blant annet sto at «Harstad teleområde må forberede seg på en rekke oppsigelser blant de ansatte ved Harstad Radio. Ut fra det samferdselsministeren har sagt i dag, går jeg ut fra at det vil gå beskjed tilbake om at dette utsagnet ikke har livets rett»<ref>Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1989/90 Vol. 134 Nr. 7a, side 358 og 359.</ref>.

	== Ugjenkallelig slutt ==		== Ugjenkallelig slutt ==

Simen1995: {{thumb}}

2026-01-25T20:17:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2026 kl. 20:17
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	~~[[Fil:~~Harstad Radio - Harstadåsen øvre 1955 (6).jpg~~\|miniatyr~~\|Harstad Radio ble flyttet fra det som opprinnelig var «Marinefunkstelle Harstad» til toppen av Kaarbøåsen i 1948 - i 1955 sto denne nye stasjonsbygningen ferdig etter å ha holdt til i ei brakkelignende hytte fra 1948. Brakka skimtes like til venstre og bak betonghuset. De 65 meters høye mastene var godt synlig i landskapet. Foto: Telemuseet.]]		{{thumb\|Harstad Radio - Harstadåsen øvre 1955 (6).jpg\|Harstad Radio ble flyttet fra det som opprinnelig var «Marinefunkstelle Harstad» til toppen av Kaarbøåsen i 1948 - i 1955 sto denne nye stasjonsbygningen ferdig etter å ha holdt til i ei brakkelignende hytte fra 1948. Brakka skimtes like til venstre og bak betonghuset. De 65 meters høye mastene var godt synlig i landskapet. Foto: Telemuseet.}}
	'''Harstad Radio''' ble fra 1945 en av Norges kystradiostasjoner med formål å sikre skipsfarten langs kysten, men fikk og ansvaret for å bedre sambandet med [[Svalbard]] etter [[andre verdenskrig]].</onlyinclude>		'''Harstad Radio''' ble fra 1945 en av Norges kystradiostasjoner med formål å sikre skipsfarten langs kysten, men fikk og ansvaret for å bedre sambandet med [[Svalbard]] etter [[andre verdenskrig]].</onlyinclude>
	[[Fil:Harstad Radios stasjonsbygg på Harstadåsen 25.10.2023.jpg\|miniatyr\|Harstad Radios permanente hus på Harstadåsen som ble tatt i bruk i 1955, slik det så ut 25. oktober 2023. Foto: [[Gunnar E. Kristiansen]].]]		[[Fil:Harstad Radios stasjonsbygg på Harstadåsen 25.10.2023.jpg\|miniatyr\|Harstad Radios permanente hus på Harstadåsen som ble tatt i bruk i 1955, slik det så ut 25. oktober 2023. Foto: [[Gunnar E. Kristiansen]].]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Nordlys» til «Nordlys»

2025-07-02T07:03:01Z

Teksterstatting – «Nordlys» til «Nordlys»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2025 kl. 07:03
Linje 36:		Linje 36:
	== Harstad Radio ==		== Harstad Radio ==
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Annonse fra telegrafbestyrer Bathen i Nordlys 10.10.1945.jpg\|[[Nordlys]] 10. oktober 1945.		Fil:Annonse fra telegrafbestyrer Bathen i Nordlys 10.10.1945.jpg\|[[Nordlys (avis)\|Nordlys]] 10. oktober 1945.
	Fil:Annonse fra telegrafbestyrer Bathen i Lofotposten 10.10.1945.jpg\|[[Lofotposten]] 10. oktober 1945.		Fil:Annonse fra telegrafbestyrer Bathen i Lofotposten 10.10.1945.jpg\|[[Lofotposten]] 10. oktober 1945.
	Fil:Annonse fra Harstad Radio i Folkeviljen 30.07.1946.jpg\|miniatyr\|Flere av betjeningen på Harstad Radio kom utenbys fra. Annonse i [[Folkeviljen]] 3. juli 1946.		Fil:Annonse fra Harstad Radio i Folkeviljen 30.07.1946.jpg\|miniatyr\|Flere av betjeningen på Harstad Radio kom utenbys fra. Annonse i [[Folkeviljen]] 3. juli 1946.
Linje 56:		Linje 56:
	[[Morsdag]]en 1949; 13. februar ble det foretatt prøvesending over radiotelefon til Svalbard fra Harstad. Bestyrer Bathen ved Harstad Radio sa det hadde vært vellykket og at det ville bli foretatt flere prøvesendinger, men mulighetene for hemmelige samtaler måtte man vente med til utstyret var på plass - til sommeren<ref>«Prøvesending mellom Harstad og Svalbard i går» i Harstad Tidende 14. februar 1949.</ref>. Denne meldinga ble kopiert i så å si alle landets aviser. Ja, i [[Røros]]-avisa [[Arbeidets Rett]] for 16. februar ble det også referert til en tre-minutters telefonsamtale som stiger Rick. Knudsen hadde med sin mor hjemme på Røros. Da sambandet ble åpnet med retning fra Svalbard 1. april<ref>[[Fremtiden]] 1. april 1949.</ref>, var også dette ei melding som gikk ut i alle avisene.		[[Morsdag]]en 1949; 13. februar ble det foretatt prøvesending over radiotelefon til Svalbard fra Harstad. Bestyrer Bathen ved Harstad Radio sa det hadde vært vellykket og at det ville bli foretatt flere prøvesendinger, men mulighetene for hemmelige samtaler måtte man vente med til utstyret var på plass - til sommeren<ref>«Prøvesending mellom Harstad og Svalbard i går» i Harstad Tidende 14. februar 1949.</ref>. Denne meldinga ble kopiert i så å si alle landets aviser. Ja, i [[Røros]]-avisa [[Arbeidets Rett]] for 16. februar ble det også referert til en tre-minutters telefonsamtale som stiger Rick. Knudsen hadde med sin mor hjemme på Røros. Da sambandet ble åpnet med retning fra Svalbard 1. april<ref>[[Fremtiden]] 1. april 1949.</ref>, var også dette ei melding som gikk ut i alle avisene.

	Fra 1. januar [[1950]] ville Telegrafverket forlange sertifikat fra de som hadde installert radiotelefoni i fiske- og fangstfartøyene, dette var bakgrunnen for kursvirksomheten ved Harstad Radio som meddelte [[Nordlys]] at det hadde meldt seg 12 deltakere til kurset som skulle starte ved [[Harstad folkeskole]] 25. april 1949. Fra høsten ville også [[Tromsø Radio]] tilby slike kurs<ref>«Sertifikat for radiotelefoni fra nyttår» i [[Nordlys]] 27. april 1949.</ref>.		Fra 1. januar [[1950]] ville Telegrafverket forlange sertifikat fra de som hadde installert radiotelefoni i fiske- og fangstfartøyene, dette var bakgrunnen for kursvirksomheten ved Harstad Radio som meddelte [[Nordlys (avis)\|Nordlys]] at det hadde meldt seg 12 deltakere til kurset som skulle starte ved [[Harstad folkeskole]] 25. april 1949. Fra høsten ville også [[Tromsø Radio]] tilby slike kurs<ref>«Sertifikat for radiotelefoni fra nyttår» i [[Nordlys (avis)\|Nordlys]] 27. april 1949.</ref>.
	I heftet med Stortingsforhandlinger fra [[1958]] ser vi følgende om tjenesteboliger ved Harstad Radio:		I heftet med Stortingsforhandlinger fra [[1958]] ser vi følgende om tjenesteboliger ved Harstad Radio:
	«I 1949 overtok Telegrafverket for kr. 68 050 fra [[Direktoratet for fiendtlig eiendom]] diverse hus og brakker i Harstadåsen, Kårbøgården gnr. 59 br. nr. 1 (festet grunn), oppført av okkupasjonsstyrkene. Telegrafverket har ingen regulær leieavtale med grunneieren og kjøpet av husene er ikke tinglyst. Det står nå igjen 4 hus:		«I 1949 overtok Telegrafverket for kr. 68 050 fra [[Direktoratet for fiendtlig eiendom]] diverse hus og brakker i Harstadåsen, Kårbøgården gnr. 59 br. nr. 1 (festet grunn), oppført av okkupasjonsstyrkene. Telegrafverket har ingen regulær leieavtale med grunneieren og kjøpet av husene er ikke tinglyst. Det står nå igjen 4 hus:

Cnyborgbot: Robot: Legger til manglende -element

2024-03-08T10:35:55Z

Robot: Legger til manglende <references />-element

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:35
Linje 152:		Linje 152:
	*Wattne, Einar		*Wattne, Einar
	*Wattne, Solveig <ref>Adressebok for Troms fylke 1966, S.M. Brydes forlag, Oslo 1.</ref>		*Wattne, Solveig <ref>Adressebok for Troms fylke 1966, S.M. Brydes forlag, Oslo 1.</ref>

			== Referanser ==
			<references />

	== Kilder ==		== Kilder ==

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T16:21:15Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 16:21
Linje 95:		Linje 95:
	</gallery>		</gallery>
	På etterjulsvinteren 1952 ble det avviklet et kurs i radiotelefoni for soldatene på [[Bardufoss]], men de måtte til Harstad for å avlegge sine sertifikatprøver – ved Harstad Radio<ref>Mannskapsavisa nr. 4, 25. februar 1952, side 7.</ref>. I november [[1956]] ble det arrangert et radiotelefonikurs for soldater ved det som den gang ble benevnt [[Harstad Festning]]. Av de 30 som meldte seg på fullførte 24 med svært gode resultater, noe bestyrer Bathen ved Harstad Radio bekreftet i kraft av å være sensor<ref>«21 av 24 fikk Sg i radiotelefoni» i Mannskapsavisa nr. 25 19. november 1956.</ref>.		På etterjulsvinteren 1952 ble det avviklet et kurs i radiotelefoni for soldatene på [[Bardufoss]], men de måtte til Harstad for å avlegge sine sertifikatprøver – ved Harstad Radio<ref>Mannskapsavisa nr. 4, 25. februar 1952, side 7.</ref>. I november [[1956]] ble det arrangert et radiotelefonikurs for soldater ved det som den gang ble benevnt [[Harstad Festning]]. Av de 30 som meldte seg på fullførte 24 med svært gode resultater, noe bestyrer Bathen ved Harstad Radio bekreftet i kraft av å være sensor<ref>«21 av 24 fikk Sg i radiotelefoni» i Mannskapsavisa nr. 25 19. november 1956.</ref>.
	{{~~thumb høyre~~\|Sigrid Rød (1916-2010).jpg\|Sigrid Rød, en legende innen telegrafverket i Harstad. Hennes siste stilling ble som avdelingssjef for Harstad Radio, hvor hun markerte seg som en trivelig medarbeider og godt likt sjef. Foto utlånt av Harstad soroptimistklubb.}}		{{Thumb\|Sigrid Rød (1916-2010).jpg\|Sigrid Rød, en legende innen telegrafverket i Harstad. Hennes siste stilling ble som avdelingssjef for Harstad Radio, hvor hun markerte seg som en trivelig medarbeider og godt likt sjef. Foto utlånt av Harstad soroptimistklubb.}}
	Tromsø og Harstad Radio fikk i tidsrommet 22. september til 23. oktober [[1967]] ansvaret for å varsle om oppskyting av raketter fra [[Andøya rakettskytefelt]] innenfor fareområdet [[Vesterålen]] - [[Sør-Troms]]<ref>Etterretninger for sjøfarende: 1967 Vol. 98 Nr. 1-24 side 353.</ref>.		Tromsø og Harstad Radio fikk i tidsrommet 22. september til 23. oktober [[1967]] ansvaret for å varsle om oppskyting av raketter fra [[Andøya rakettskytefelt]] innenfor fareområdet [[Vesterålen]] - [[Sør-Troms]]<ref>Etterretninger for sjøfarende: 1967 Vol. 98 Nr. 1-24 side 353.</ref>.

Linje 115:		Linje 115:
	Harstad Radio fra Marinefunkstelle til kystradiostasjon i Harstad Tidende 24.08.1985.jpg.jpg\|I februar 1987 lød det: Fra 1990/91 kan Harstad Radio bli lagt ned. Foto fra 1985, fra venstre [[Steinar Mikkelsen]], [[Jon Torstad]] og [[Bodil Hanssen]]. Sevald Eilertsen - Harstad Tidende.		Harstad Radio fra Marinefunkstelle til kystradiostasjon i Harstad Tidende 24.08.1985.jpg.jpg\|I februar 1987 lød det: Fra 1990/91 kan Harstad Radio bli lagt ned. Foto fra 1985, fra venstre [[Steinar Mikkelsen]], [[Jon Torstad]] og [[Bodil Hanssen]]. Sevald Eilertsen - Harstad Tidende.
	</gallery>		</gallery>
	{{~~thumb høyre~~\|Jan Elvheim.jpg\|Jan Elvheim, tok flere ganger til orde for fiskernes sikkerhet.\|''[[Harstad Tidende]]''}}		{{Thumb\|Jan Elvheim.jpg\|Jan Elvheim, tok flere ganger til orde for fiskernes sikkerhet.\|''[[Harstad Tidende]]''}}
	I [[1988]] ser vi at Stortinget hadde vedtatt å legge ned og automatisere Harstad Radio. Dette ble det bråk rundt og i Stortingets spørretime 8. februar [[1989]] stilte representanten [[Magnus Stangeland]] spørsmål til samferdselsminister [[William Engseth]] omkring forliset til «Polarbas» der det nettopp var Harstad Radio som hadde fanget opp nødmeldingene fra fartøyet. Dette forklarer Engseth med at Polarbas hadde oppkalt akkurat Harstad Radio, og videre utover i ordskiftet viser han til at det har vært store og følelsesladde debatter omkring saken – uten å ville gå inn for å omgjøre vedtaket som i sin tid ble fattet<ref>Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1988/89 Vol. 133 Nr. 7b side 2555 og 2556.</ref>. Men Stangeland med flere ville det annerledes: På vegne av [[Senterpartiet]]s stortingsgruppe ble det den 13. april 1989 satt fram «Forslag fra stortingsrepresentantane Peter Angelsen og Magnus Stange land om at [[Ålesund]], Harstad og [[Hammerfest]] kystradiostasjoner fortsatt skal opprettholdes betjent og med lyttevakt m. v.». Imidlertid ble det gjort vedtak i Stortinget den 11. mai 1989 om ikke å ta opp forslaget til behandling<ref>Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1988/89 Vol. 133 Nr. 5, side 104. </ref>.		I [[1988]] ser vi at Stortinget hadde vedtatt å legge ned og automatisere Harstad Radio. Dette ble det bråk rundt og i Stortingets spørretime 8. februar [[1989]] stilte representanten [[Magnus Stangeland]] spørsmål til samferdselsminister [[William Engseth]] omkring forliset til «Polarbas» der det nettopp var Harstad Radio som hadde fanget opp nødmeldingene fra fartøyet. Dette forklarer Engseth med at Polarbas hadde oppkalt akkurat Harstad Radio, og videre utover i ordskiftet viser han til at det har vært store og følelsesladde debatter omkring saken – uten å ville gå inn for å omgjøre vedtaket som i sin tid ble fattet<ref>Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1988/89 Vol. 133 Nr. 7b side 2555 og 2556.</ref>. Men Stangeland med flere ville det annerledes: På vegne av [[Senterpartiet]]s stortingsgruppe ble det den 13. april 1989 satt fram «Forslag fra stortingsrepresentantane Peter Angelsen og Magnus Stange land om at [[Ålesund]], Harstad og [[Hammerfest]] kystradiostasjoner fortsatt skal opprettholdes betjent og med lyttevakt m. v.». Imidlertid ble det gjort vedtak i Stortinget den 11. mai 1989 om ikke å ta opp forslaget til behandling<ref>Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1988/89 Vol. 133 Nr. 5, side 104. </ref>.

Kallrustad: lenke

2024-01-11T06:42:31Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2024 kl. 06:42
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	[[Fil:Harstad Radio - Harstadåsen øvre 1955 (6).jpg\|miniatyr\|Harstad Radio ble flyttet fra det som opprinnelig var «Marinefunkstelle Harstad» til toppen av Kaarbøåsen i 1948 - i 1955 sto denne nye stasjonsbygningen ferdig etter å ha holdt til i ei brakkelignende hytte fra 1948. Brakka skimtes like til venstre og bak betonghuset. De 65 meters høye mastene var godt synlig i landskapet. Foto: Telemuseet.]]		[[Fil:Harstad Radio - Harstadåsen øvre 1955 (6).jpg\|miniatyr\|Harstad Radio ble flyttet fra det som opprinnelig var «Marinefunkstelle Harstad» til toppen av Kaarbøåsen i 1948 - i 1955 sto denne nye stasjonsbygningen ferdig etter å ha holdt til i ei brakkelignende hytte fra 1948. Brakka skimtes like til venstre og bak betonghuset. De 65 meters høye mastene var godt synlig i landskapet. Foto: Telemuseet.]]
	'''Harstad Radio''' ble fra 1945 en av Norges kystradiostasjoner med formål å sikre skipsfarten langs kysten, men fikk og ansvaret for å bedre sambandet med [[Svalbard]] etter andre verdenskrig.</onlyinclude>		'''Harstad Radio''' ble fra 1945 en av Norges kystradiostasjoner med formål å sikre skipsfarten langs kysten, men fikk og ansvaret for å bedre sambandet med [[Svalbard]] etter [[andre verdenskrig]].</onlyinclude>
	[[Fil:Harstad Radios stasjonsbygg på Harstadåsen 25.10.2023.jpg\|miniatyr\|Harstad Radios permanente hus på Harstadåsen som ble tatt i bruk i 1955, slik det så ut 25. oktober 2023. Foto: [[Gunnar E. Kristiansen]].]]		[[Fil:Harstad Radios stasjonsbygg på Harstadåsen 25.10.2023.jpg\|miniatyr\|Harstad Radios permanente hus på Harstadåsen som ble tatt i bruk i 1955, slik det så ut 25. oktober 2023. Foto: [[Gunnar E. Kristiansen]].]]
	<onlyinclude>Femårsplanen for moderniseringen av [[Telegrafverket]] var ferdig i [[1939]]<ref>Telegrafverkets historie 1855-1966, side 562.</ref>, og da ser vi at av et totalbudsjett på kr. 2 750 000 til radioanlegg ble det beregnet «170 000 til ny kystradiostasjon ved Harstad» som da hadde et folketall på 3 788<ref>Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1939 Vol. 88 Nr. 1b, side 23</ref> (og) «200 000 for senderutstyr til Harstad Radio for forbindelsen til Longyearbyen, Svalbard<ref>Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1939 Vol. 88 Nr. 1b, side 8</ref> ».</onlyinclude> I samme budsjett var det og avsatt 7 millioner til automatisering på 14 steder rundt omkring i Norge hvorav 240 000 til [[Harstad]]<ref>Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1939 Vol. 88 Nr. 1b, side 5</ref>. I tillegg til foranstående sa [[Telegrafverket]] at det måtte påregnes en tilleggsbevilgning over Svalbardbudsjettet på kr. 355 000, hvorav ca. «300 000 til telegrafri- og telefonanlegg. Longyearbyen, Svalbard for forbindelse til Harstad»<ref>Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1939 Vol. 88 Nr. 1b, side 9</ref>. Endelig måtte Telegrafverket være innstilt på å bekoste 100 000 til det planlagte nye anlegget av kystradiostasjonen i / ved Harstad<ref>Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1939 Vol. 88 Nr. 1b, side 17</ref>.		<onlyinclude>Femårsplanen for moderniseringen av [[Telegrafverket]] var ferdig i [[1939]]<ref>Telegrafverkets historie 1855-1966, side 562.</ref>, og da ser vi at av et totalbudsjett på kr. 2 750 000 til radioanlegg ble det beregnet «170 000 til ny kystradiostasjon ved Harstad» som da hadde et folketall på 3 788<ref>Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1939 Vol. 88 Nr. 1b, side 23</ref> (og) «200 000 for senderutstyr til Harstad Radio for forbindelsen til Longyearbyen, Svalbard<ref>Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1939 Vol. 88 Nr. 1b, side 8</ref> ».</onlyinclude> I samme budsjett var det og avsatt 7 millioner til automatisering på 14 steder rundt omkring i Norge hvorav 240 000 til [[Harstad]]<ref>Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1939 Vol. 88 Nr. 1b, side 5</ref>. I tillegg til foranstående sa [[Telegrafverket]] at det måtte påregnes en tilleggsbevilgning over Svalbardbudsjettet på kr. 355 000, hvorav ca. «300 000 til telegrafri- og telefonanlegg. Longyearbyen, Svalbard for forbindelse til Harstad»<ref>Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1939 Vol. 88 Nr. 1b, side 9</ref>. Endelig måtte Telegrafverket være innstilt på å bekoste 100 000 til det planlagte nye anlegget av kystradiostasjonen i / ved Harstad<ref>Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1939 Vol. 88 Nr. 1b, side 17</ref>.

Gunnar E. Kristiansen: /* Harstad Radio */

2023-12-19T08:48:56Z

Harstad Radio

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2023 kl. 08:48
Linje 39:		Linje 39:
	Fil:Annonse fra telegrafbestyrer Bathen i Lofotposten 10.10.1945.jpg\|[[Lofotposten]] 10. oktober 1945.		Fil:Annonse fra telegrafbestyrer Bathen i Lofotposten 10.10.1945.jpg\|[[Lofotposten]] 10. oktober 1945.
	Fil:Annonse fra Harstad Radio i Folkeviljen 30.07.1946.jpg\|miniatyr\|Flere av betjeningen på Harstad Radio kom utenbys fra. Annonse i [[Folkeviljen]] 3. juli 1946.		Fil:Annonse fra Harstad Radio i Folkeviljen 30.07.1946.jpg\|miniatyr\|Flere av betjeningen på Harstad Radio kom utenbys fra. Annonse i [[Folkeviljen]] 3. juli 1946.
			Fil:Annonse fra Harstad Radio i Lofotposten 25.04.1947.jpg\|miniatyr\|Harstad Radio ble også brukt som kontakt for søkere til jobben som messebestyrerinne på Svalbard Radio. [[Lofotposten]] 25. april 1947
	</gallery>		</gallery>
	[[Fil:Annonse fra Harstad Radio i Lofotposten 25.04.1947.jpg\|miniatyr\|Harstad Radio ble også brukt som kontakt for søkere til jobben som messebestyrerinne på Svalbard Radio. [[Lofotposten]] 25. april 1947]]
	Marinefunkstelle Harstad ble overlatt Telegrafverket ganske snart etter tyskernes kapitulasjon. [[Sigrid Rød]], mangeårig medarbeider og bestyrer av Harstad Radio har fortalt at den formelle overtakelsen skjedde 22. august 1945, mens den fysiske overtakelsen skjedde først 21. september samme år. [[Frithjof Bathen]] ble stasjonens første sjef.<ref>«Harstad Radio 1945 - 1985» i [[Harstad Tidende]] 24. august 1985.</ref> Snart så man at telegrafbestyrer Bathen ved Harstad Radio annonserte etter to piker høsten 1945.		Marinefunkstelle Harstad ble overlatt Telegrafverket ganske snart etter tyskernes kapitulasjon. [[Sigrid Rød]], mangeårig medarbeider og bestyrer av Harstad Radio har fortalt at den formelle overtakelsen skjedde 22. august 1945, mens den fysiske overtakelsen skjedde først 21. september samme år. [[Frithjof Bathen]] ble stasjonens første sjef.<ref>«Harstad Radio 1945 - 1985» i [[Harstad Tidende]] 24. august 1985.</ref> Snart så man at telegrafbestyrer Bathen ved Harstad Radio annonserte etter to piker høsten 1945.
	<ref>Annonse i avisa Nordlys 10. oktober 1945: «Plass ledig for to flinke piker ved Harstad Radio.»</ref>.<onlyinclude>Den permanente utbygging av Harstad Radio skulle ha startet våren [[1947]], men kom imidlertid ikke i gang før høsten 1947<ref>Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1948 Vol. 92 Nr. 1b, side 4</ref>, noe som nok skyldtes den alminnelige mangel på bygningsmaterialer.</onlyinclude> Av de budsjetterte 200 000 til kystradiostasjonene ble det i [[1948]] avsatt 80 000 til «fullføring av den første utbygging av Harstad Radio»<ref>Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1948 Vol. 92 Nr. 1b, side 15</ref>.		<ref>Annonse i avisa Nordlys 10. oktober 1945: «Plass ledig for to flinke piker ved Harstad Radio.»</ref>.<onlyinclude>Den permanente utbygging av Harstad Radio skulle ha startet våren [[1947]], men kom imidlertid ikke i gang før høsten 1947<ref>Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1948 Vol. 92 Nr. 1b, side 4</ref>, noe som nok skyldtes den alminnelige mangel på bygningsmaterialer.</onlyinclude> Av de budsjetterte 200 000 til kystradiostasjonene ble det i [[1948]] avsatt 80 000 til «fullføring av den første utbygging av Harstad Radio»<ref>Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1948 Vol. 92 Nr. 1b, side 15</ref>.