Harstad Samvirkelag - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Peder L. Hanssen» til «Peder L. Hanssen»

2025-04-16T07:48:04Z

Teksterstatting – «Peder L. Hanssen» til «Peder L. Hanssen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2025 kl. 07:48
Linje 34:		Linje 34:
	== Nødvendige tiltak foran stiftelsesmøtet ==		== Nødvendige tiltak foran stiftelsesmøtet ==

	16. januar [[1921]] ble det avviklet et møte med deltagelse av lærer [[Tøllef N. Leithe]], typograf [[Peder L. Hanssen]], mekaniker Øyvin Jensen, baker [[Peder Moen]], kopperslager Jens Hansen, kjører [[Andreas A. Moen]] og agent Ingvald S. Hofsø. Disse dannet en arbeidskomité med sikte på å stifte ei kooperativ forening. Komiteen kalkulerte med 200 medlemmer og en årlig omsetning på 200 000 kroner og et netto overskudd på kr. 4 000,-. Komiteen påla seg også å framskaffe egnet forretningslokale, og legge fram lovutkast for en stiftende generalforsamling.		16. januar [[1921]] ble det avviklet et møte med deltagelse av lærer [[Tøllef N. Leithe]], typograf [[Peder L. Hanssen (1869–1947)\|Peder L. Hanssen]], mekaniker Øyvin Jensen, baker [[Peder Moen]], kopperslager Jens Hansen, kjører [[Andreas A. Moen]] og agent Ingvald S. Hofsø. Disse dannet en arbeidskomité med sikte på å stifte ei kooperativ forening. Komiteen kalkulerte med 200 medlemmer og en årlig omsetning på 200 000 kroner og et netto overskudd på kr. 4 000,-. Komiteen påla seg også å framskaffe egnet forretningslokale, og legge fram lovutkast for en stiftende generalforsamling.

	23. januar ble mønsterlovene for NKL diskutert med det resultat at de ble anbefalt vedtatt med et par små lokale tilpasninger. Komiteen hadde også funnet egnet lokale. Forretningslokalet tilhørende agent [[Johan Konrad Mikkelsen\|Johan Mikkelsen]] som lå i [[Havnegata (Harstad)\|Havnegata]] ville bli lagt fram som komiteens innstilling overfor Generalforsamlingen. 27. januar vedtok komiteen å annonsere stiftelsesmøtet for Harstad Kooperative Forening i [[Harstad Arbeidersamfund]] mandag 31. januar 1921. Øyvin Jensen ble valgt til å lede stiftelsesmøtet.		23. januar ble mønsterlovene for NKL diskutert med det resultat at de ble anbefalt vedtatt med et par små lokale tilpasninger. Komiteen hadde også funnet egnet lokale. Forretningslokalet tilhørende agent [[Johan Konrad Mikkelsen\|Johan Mikkelsen]] som lå i [[Havnegata (Harstad)\|Havnegata]] ville bli lagt fram som komiteens innstilling overfor Generalforsamlingen. 27. januar vedtok komiteen å annonsere stiftelsesmøtet for Harstad Kooperative Forening i [[Harstad Arbeidersamfund]] mandag 31. januar 1921. Øyvin Jensen ble valgt til å lede stiftelsesmøtet.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:36:04Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:36
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~thumb høyre~~\|Ingvald S. Hofsø.JPG\|Ingvald S. Hofsø var Harstad Kooperative Forenings første bestyrer\|Ukjent - Fra «Harstad Samvirkelag» i ''Fra landhandel til stormarked''}}		{{Thumb\|Ingvald S. Hofsø.JPG\|Ingvald S. Hofsø var Harstad Kooperative Forenings første bestyrer\|Ukjent - Fra «Harstad Samvirkelag» i ''Fra landhandel til stormarked''}}
	{{~~thumb høyre~~\|Strandgata 20 C.jpg\|Harstad Samvirkelags forretningslokaler 1922-1925 var i [[Strandgata (Harstad)\|Strandgata]] 20 C. \|[[Gunnar Reppen]].}}		{{Thumb\|Strandgata 20 C.jpg\|Harstad Samvirkelags forretningslokaler 1922-1925 var i [[Strandgata (Harstad)\|Strandgata]] 20 C. \|[[Gunnar Reppen]].}}
	{{~~thumb høyre~~\|Rikard Kaarbos gt.17 og 19. 2008.jpg\|Rikard Kaarbøs gate 15, 17 og 19 slik gatebildet tok seg ut i 2008 med nybygg for Harstad Sparebank og Samvirkelaget samt deler av Meieribygningen fra 1938.}}		{{Thumb\|Rikard Kaarbos gt.17 og 19. 2008.jpg\|Rikard Kaarbøs gate 15, 17 og 19 slik gatebildet tok seg ut i 2008 med nybygg for Harstad Sparebank og Samvirkelaget samt deler av Meieribygningen fra 1938.}}
	{{~~thumb høyre~~\|Rikard Kaarbos gate 17 og 19.jpg\| I 1925 flyttet Harstad Kooperative Forenings forretning hit til [[Rikard Kaarbøs gate (Harstad)\|Rikard Kaarbøs gate]] 17, og i [[1927]] kjøpte de huset. Huset gikk tidligere under navnet Hagerup-gården. Til venstre ser vi Rikard Kaarbøs gate 15, agent Anton Nergaards gård, som senere ble oppkjøpt av [[Harstad Sparebank]], revet og erstattet med et tilbygg til den gamle bankbygningen på [[Rikard Kaarbøs plass]] 1. Under krigen 1940-1945 bodde det folk i alle etasjer og i alle rom i huset. \|[[Harald O. Hanssen]].}}		{{Thumb\|Rikard Kaarbos gate 17 og 19.jpg\| I 1925 flyttet Harstad Kooperative Forenings forretning hit til [[Rikard Kaarbøs gate (Harstad)\|Rikard Kaarbøs gate]] 17, og i [[1927]] kjøpte de huset. Huset gikk tidligere under navnet Hagerup-gården. Til venstre ser vi Rikard Kaarbøs gate 15, agent Anton Nergaards gård, som senere ble oppkjøpt av [[Harstad Sparebank]], revet og erstattet med et tilbygg til den gamle bankbygningen på [[Rikard Kaarbøs plass]] 1. Under krigen 1940-1945 bodde det folk i alle etasjer og i alle rom i huset. \|[[Harald O. Hanssen]].}}
	{{~~thumb høyre~~\|Interiør Harstad Kooperative Forening 1925.jpg\|Interiør fra forretningen i R. Kaarbøsgt. 17 \|[[Harald Hanssen]] - 1925.}}		{{Thumb\|Interiør Harstad Kooperative Forening 1925.jpg\|Interiør fra forretningen i R. Kaarbøsgt. 17 \|[[Harald Hanssen]] - 1925.}}
	{{~~thumb høyre~~\|Harstad Samvirkelag i Rikard Kaarbøsgt. 17 ca. 1950.jpg \|Slik så fronten til Rikard Kaarbøs gate 17 ut ca 1950.\|Ukjent - Fra «Harstad Samvirkelag» i ''Fra landhandel til stormarked''.}}		{{Thumb\|Harstad Samvirkelag i Rikard Kaarbøsgt. 17 ca. 1950.jpg \|Slik så fronten til Rikard Kaarbøs gate 17 ut ca 1950.\|Ukjent - Fra «Harstad Samvirkelag» i ''Fra landhandel til stormarked''.}}
	{{~~thumb høyre~~\|Harstad Samvirkelag ny butikk 1964.jpg\|Den nye forretningsgården sto ferdig i 1964.\|Ukjent - Fra «Harstad Samvirkelag» i ''Fra landhandel til stormarked''}}		{{Thumb\|Harstad Samvirkelag ny butikk 1964.jpg\|Den nye forretningsgården sto ferdig i 1964.\|Ukjent - Fra «Harstad Samvirkelag» i ''Fra landhandel til stormarked''}}

	'''Harstad Samvirkelag''' hadde sin opprinnelse i [[1920]], da det ble gjort en del forarbeid før		'''Harstad Samvirkelag''' hadde sin opprinnelse i [[1920]], da det ble gjort en del forarbeid før
Linje 182:		Linje 182:

	== Krigstid ==		== Krigstid ==
	{{~~thumb høyre~~\|Styret i Harstad S-lag i 1941.jpg\|Styret og ansatte i Harstad Samvirkelag 1941. Klikk på bildet for å se navna.\|[[Bernhard Slagstad]] - Fra «Harstad Samvirkelag» i Fra landhandel til stormarked.}}		{{Thumb\|Styret i Harstad S-lag i 1941.jpg\|Styret og ansatte i Harstad Samvirkelag 1941. Klikk på bildet for å se navna.\|[[Bernhard Slagstad]] - Fra «Harstad Samvirkelag» i Fra landhandel til stormarked.}}
	På styremøte i Harstad Samvirkelag 9. april [[1940]] kom man fram til at frk Hansen måtte overta den daglige ledelsen om bestyreren fikk mobiliseringsordre. På møtet var Halfdan Hansen, Andreas Moen, Anna Bull, Borghild Steiro, Chr. Lindstrøm og Ingv. Granås samt bestyrer Gunnar Lorentzen og frøknene Hansen og Nilsen av betjeningen.		På styremøte i Harstad Samvirkelag 9. april [[1940]] kom man fram til at frk Hansen måtte overta den daglige ledelsen om bestyreren fikk mobiliseringsordre. På møtet var Halfdan Hansen, Andreas Moen, Anna Bull, Borghild Steiro, Chr. Lindstrøm og Ingv. Granås samt bestyrer Gunnar Lorentzen og frøknene Hansen og Nilsen av betjeningen.

Linje 190:		Linje 190:

	31. august [[1946]] ble samvirkelagets 25-årsjubileum behørig markert på [[BSIN\|«Gymnastikken»; Befalsskolens gymnastikksal]] med 300 festkledde mennesker rundt de pent dekkede bord. Festdeltagerne var medlemmer fra eget lag, representanter for Troms Kooperative Distriktslag, fra kommunene [[Harstad kommune\|Harstad]], [[Trondenes kommune\|Trondenes]] og [[Sandtorg kommune\|Sandtorg]] og fra nabosamvirkelagene i [[Trondenes Samvirkelag\|Vågen]], [[Kvæfjord Samvirkelag\|Kvæfjord]] og [[Skånland Samvirkelag\|Skånland]].		31. august [[1946]] ble samvirkelagets 25-årsjubileum behørig markert på [[BSIN\|«Gymnastikken»; Befalsskolens gymnastikksal]] med 300 festkledde mennesker rundt de pent dekkede bord. Festdeltagerne var medlemmer fra eget lag, representanter for Troms Kooperative Distriktslag, fra kommunene [[Harstad kommune\|Harstad]], [[Trondenes kommune\|Trondenes]] og [[Sandtorg kommune\|Sandtorg]] og fra nabosamvirkelagene i [[Trondenes Samvirkelag\|Vågen]], [[Kvæfjord Samvirkelag\|Kvæfjord]] og [[Skånland Samvirkelag\|Skånland]].
	{{~~thumb høyre~~\|Styre og ansatte i Harstad S-lag i 1946.jpg\|Styre og ansatte ved lagets 25-årsjubileum i 1946. Klikk på bildet for å se navna.\|Bernhard Slagstad - Fra «Harstad Samvirkelag» i Fra landhandel til stormarked.}}		{{Thumb\|Styre og ansatte i Harstad S-lag i 1946.jpg\|Styre og ansatte ved lagets 25-årsjubileum i 1946. Klikk på bildet for å se navna.\|Bernhard Slagstad - Fra «Harstad Samvirkelag» i Fra landhandel til stormarked.}}
	Det var Birger Arntsen som sto for serveringen – til en pris av kr 3,50 per person. Andreas Moen fikk æren av å holde lagets festtale. Det falt seg kanskje naturlig da han var en av stifterne og dermed den i styret med lengst erfaring. I talen sin framhevet han at kooperasjonen er bærer av en ny tid, en ny idé, som har som et av sine mål å høyne det arbeidende folks levestandard og tankeliv. Han hadde også fokus på at kooperasjonens idé har vunnet internasjonalt ry, og at «vi her på Harstad må, med alle krefter være med og bringe glans over Harstad Samvirkelag, og derved også den kooperative idé. Det er vi små i samfunnet som skal bringe fornyelse til en syk verden, og veien går gjennom samvirke.»		Det var Birger Arntsen som sto for serveringen – til en pris av kr 3,50 per person. Andreas Moen fikk æren av å holde lagets festtale. Det falt seg kanskje naturlig da han var en av stifterne og dermed den i styret med lengst erfaring. I talen sin framhevet han at kooperasjonen er bærer av en ny tid, en ny idé, som har som et av sine mål å høyne det arbeidende folks levestandard og tankeliv. Han hadde også fokus på at kooperasjonens idé har vunnet internasjonalt ry, og at «vi her på Harstad må, med alle krefter være med og bringe glans over Harstad Samvirkelag, og derved også den kooperative idé. Det er vi små i samfunnet som skal bringe fornyelse til en syk verden, og veien går gjennom samvirke.»

Linje 197:		Linje 197:
	Etter at de beslaglagte radioer var tilbakelevert etter krigen var det fortsatt en god del som manglet radioapparat, og i [[1950]] begynte salget av «Prior3» og den noe større «Cremona». Litt seinere fikk laget også forhandlingsrett på vaskemaskiner og flere merker elektriske komfyrer. Folk kjøpte også mel og margarin for hele vinteren, så slapp man å bli fri – om snøfonnene satte stopper for vareleveransene, men da dette ble for tungvint å bringe ut per varesykkel, gikk laget til anskaffelse av en lett Bedford lastebil i [[1951]]. På samme tidspunkt startet også salg av manufaktur og skotøy, og fra [[1954]] ble forretningslokalet i gårdens 2. etasje klargjort for disse varene.		Etter at de beslaglagte radioer var tilbakelevert etter krigen var det fortsatt en god del som manglet radioapparat, og i [[1950]] begynte salget av «Prior3» og den noe større «Cremona». Litt seinere fikk laget også forhandlingsrett på vaskemaskiner og flere merker elektriske komfyrer. Folk kjøpte også mel og margarin for hele vinteren, så slapp man å bli fri – om snøfonnene satte stopper for vareleveransene, men da dette ble for tungvint å bringe ut per varesykkel, gikk laget til anskaffelse av en lett Bedford lastebil i [[1951]]. På samme tidspunkt startet også salg av manufaktur og skotøy, og fra [[1954]] ble forretningslokalet i gårdens 2. etasje klargjort for disse varene.

	{{~~thumb høyre~~\|Harstad Samvirkelag personalet i 1954.jpg\|Personalet i 1954. Ruth Ditlefsen, bestyrer Henry Halsebø, Karin Johansen, Kristian Budahl, Synnøve Arnesen og Magne Steen\|Ukjent. Fra «Harstad Samvirkelag» i ''Fra landhandel til stormarked''}}		{{Thumb\|Harstad Samvirkelag personalet i 1954.jpg\|Personalet i 1954. Ruth Ditlefsen, bestyrer Henry Halsebø, Karin Johansen, Kristian Budahl, Synnøve Arnesen og Magne Steen\|Ukjent. Fra «Harstad Samvirkelag» i ''Fra landhandel til stormarked''}}

	== Lagets bestyrere ==		== Lagets bestyrere ==
Linje 226:		Linje 226:
	*Sørvoll, Johs.: 1983 – 1985		*Sørvoll, Johs.: 1983 – 1985
	*Olsen, Leif J.: 1985 – 1993		*Olsen, Leif J.: 1985 – 1993
	{{~~thumb høyre~~\|Styret Harstad Samvirkelag 1993.jpg\|Styret i 1993. Klikk på bildet for å se navna\|Olaf Pedersen - Fra «Harstad Samvirkelag» i ''Fra landhandel til stormarked''}}		{{Thumb\|Styret Harstad Samvirkelag 1993.jpg\|Styret i 1993. Klikk på bildet for å se navna\|Olaf Pedersen - Fra «Harstad Samvirkelag» i ''Fra landhandel til stormarked''}}

	== Kilder ==		== Kilder ==

Olve Utne: {{bm}}

2023-08-17T11:06:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2023 kl. 11:06
Linje 245:		Linje 245:
	[[Kategori:Samvirkelag]]		[[Kategori:Samvirkelag]]
	[[Kategori:Coop NKL]]		[[Kategori:Coop NKL]]
			{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-23T08:47:53Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2023 kl. 08:47
Linje 240:		Linje 240:
	[[Kategori:Harstad Samvirkelag\| ]]		[[Kategori:Harstad Samvirkelag\| ]]
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Etableringer i 1921]]		[[Kategori:Etableringer i 1921]]
	[[Kategori:Næringsorganisasjoner]]		[[Kategori:Næringsorganisasjoner]]
	[[Kategori:Samvirkelag]]		[[Kategori:Samvirkelag]]
	[[Kategori:Coop NKL]]		[[Kategori:Coop NKL]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «Kategori:Næringsorganisasjoner»

2023-04-24T08:30:38Z

Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «Kategori:Næringsorganisasjoner»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2023 kl. 08:30
Linje 242:		Linje 242:
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Etableringer i 1921]]		[[Kategori:Etableringer i 1921]]
	[[Kategori:~~Foreninger~~]]		[[Kategori:Næringsorganisasjoner]]
	[[Kategori:Samvirkelag]]		[[Kategori:Samvirkelag]]
	[[Kategori:Coop NKL]]		[[Kategori:Coop NKL]]

PaulVIF på 26. jun. 2019 kl. 15:41

2019-06-26T15:41:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2019 kl. 15:41
Linje 69:		Linje 69:

	== Kredittsalg ==		== Kredittsalg ==
	Helt i strid med forutsetningene for et samvirkelag, ja på tvers av det veverne i Rochdale i sin tid knesatte som det førende prinsipp, vedtok styret i juli 1921 å selge varer på kreditt til [[Merkur sildoljefabrikk\|Merkur]]s arbeidslag, «(…) mot betryggende garanti fra Merkurs kontor, samt oppgjør hver uke.» Ramsundet arbeidslag ble tilbudt en tilsvarende ordning. Videre ble både bestyrer Hofsø og styreformann Leithe bemyndiget til å gi forskjellige arbeidslag kreditt – dog helst for kortere tid, og mot garanti. I juni hadde styret mottatt søknad om kreditt fra folk som var på nødsarbeid: «Kreditt gis til de som har betalt sine innskudd, andre ikke.»		Helt i strid med forutsetningene for et samvirkelag, ja på tvers av det veverne i Rochdale i sin tid knesatte som det førende prinsipp, vedtok styret i juli 1921 å selge varer på kreditt til [[Merkur sildoljefabrikk\|Merkur]]s arbeidslag, «(…) mot betryggende garanti fra Merkurs kontor, samt oppgjør hver uke.» Ramsundet arbeidslag ble tilbudt en tilsvarende ordning. Videre ble både bestyrer Hofsø og styreformann Leithe bemyndiget til å gi forskjellige arbeidslag kreditt – dog helst for kortere tid, og mot garanti. I juni hadde styret mottatt søknad om kreditt fra folk som var på [[nødsarbeid]]: «Kreditt gis til de som har betalt sine innskudd, andre ikke.»

	I august ble det gjort framstøt for å skaffe medlemmene rimelig brensel. Det ble opptatt bestilling, og ei skøyte med ved ankom, slik at folk kunne hente brenslet ved skipssida.		I august ble det gjort framstøt for å skaffe medlemmene rimelig brensel. Det ble opptatt bestilling, og ei skøyte med ved ankom, slik at folk kunne hente brenslet ved skipssida.

Gunnar Reppen: /* Nødvendige tiltak foran stiftelsesmøtet */

2019-04-26T20:09:54Z

Nødvendige tiltak foran stiftelsesmøtet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2019 kl. 20:09
Linje 36:		Linje 36:
	16. januar [[1921]] ble det avviklet et møte med deltagelse av lærer [[Tøllef N. Leithe]], typograf [[Peder L. Hanssen]], mekaniker Øyvin Jensen, baker [[Peder Moen]], kopperslager Jens Hansen, kjører [[Andreas A. Moen]] og agent Ingvald S. Hofsø. Disse dannet en arbeidskomité med sikte på å stifte ei kooperativ forening. Komiteen kalkulerte med 200 medlemmer og en årlig omsetning på 200 000 kroner og et netto overskudd på kr. 4 000,-. Komiteen påla seg også å framskaffe egnet forretningslokale, og legge fram lovutkast for en stiftende generalforsamling.		16. januar [[1921]] ble det avviklet et møte med deltagelse av lærer [[Tøllef N. Leithe]], typograf [[Peder L. Hanssen]], mekaniker Øyvin Jensen, baker [[Peder Moen]], kopperslager Jens Hansen, kjører [[Andreas A. Moen]] og agent Ingvald S. Hofsø. Disse dannet en arbeidskomité med sikte på å stifte ei kooperativ forening. Komiteen kalkulerte med 200 medlemmer og en årlig omsetning på 200 000 kroner og et netto overskudd på kr. 4 000,-. Komiteen påla seg også å framskaffe egnet forretningslokale, og legge fram lovutkast for en stiftende generalforsamling.

	23. januar ble mønsterlovene for NKL diskutert med det resultat at de ble anbefalt vedtatt med et par små lokale tilpasninger. Komiteen hadde også funnet egnet lokale. Forretningslokalet tilhørende agent [[Johan Mikkelsen]] som lå i [[Havnegata (Harstad)\|Havnegata]] ville bli lagt fram som komiteens innstilling overfor Generalforsamlingen. 27. januar vedtok komiteen å annonsere stiftelsesmøtet for Harstad Kooperative Forening i [[Harstad Arbeidersamfund]] mandag 31. januar 1921. Øyvin Jensen ble valgt til å lede stiftelsesmøtet.		23. januar ble mønsterlovene for NKL diskutert med det resultat at de ble anbefalt vedtatt med et par små lokale tilpasninger. Komiteen hadde også funnet egnet lokale. Forretningslokalet tilhørende agent [[Johan Konrad Mikkelsen\|Johan Mikkelsen]] som lå i [[Havnegata (Harstad)\|Havnegata]] ville bli lagt fram som komiteens innstilling overfor Generalforsamlingen. 27. januar vedtok komiteen å annonsere stiftelsesmøtet for Harstad Kooperative Forening i [[Harstad Arbeidersamfund]] mandag 31. januar 1921. Øyvin Jensen ble valgt til å lede stiftelsesmøtet.

	== Stiftelsesmøtet ==		== Stiftelsesmøtet ==

Gunnar Reppen på 26. apr. 2019 kl. 20:07

2019-04-26T20:07:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2019 kl. 20:07
Linje 10:		Linje 10:
	Harstad Kooperative Forening ble stiftet på en generalforsamling 31. januar [[1921]]. Første formann var lærer [[Tøllef N. Leithe]] og blant de senere framhever vi gjerne [[Andreas A. Moen]]. [[Ingvald Hofsø]] ble ansatt som foreningens første bestyrer.		Harstad Kooperative Forening ble stiftet på en generalforsamling 31. januar [[1921]]. Første formann var lærer [[Tøllef N. Leithe]] og blant de senere framhever vi gjerne [[Andreas A. Moen]]. [[Ingvald Hofsø]] ble ansatt som foreningens første bestyrer.

	Foreningen startet virksomheten i Johan Mikkelsens ~~murgård~~ i Havnegata ~~23 A~~ den 1. mars 1921. Men allerede 23. november 1922 flyttet man til Strandgata 20 C, tidligere forretningsmann Joachim P. Richardsens gård - da eid av fru Nilsen Vågen. Bedriften utviklet seg raskt tross de vanskelige tidene med mange konkurser i næringslivet, og hadde i [[1928]] i alt 364 medlemmer. Da forretningen hadde drevet i to og en halvt måned, var omsetningen på 37.456,-. Oppholdet hos fru Vågen ble heller ikke av så lang varighet, for i 1925 sa hun opp leieforholdet.		Foreningen startet virksomheten i Johan Mikkelsens gård i Havnegata 15 den 1. mars 1921. Men allerede 23. november 1922 flyttet man til Strandgata 20 C, tidligere forretningsmann Joachim P. Richardsens gård - da eid av fru Nilsen Vågen. Bedriften utviklet seg raskt tross de vanskelige tidene med mange konkurser i næringslivet, og hadde i [[1928]] i alt 364 medlemmer. Da forretningen hadde drevet i to og en halvt måned, var omsetningen på 37.456,-. Oppholdet hos fru Vågen ble heller ikke av så lang varighet, for i 1925 sa hun opp leieforholdet.

	Det ble på ny flytting; denne gang til [[Rikard Kaarbøs gate (Harstad)\|Rikard Kaarbøs gate]] 17, som da var eid av Myklevand & Nord. Styret gikk inn for å kjøpe gården allerede i desember 1925, men ikke før i [[1927]] ble det undertegnet kjøpekontrakt pålydende kr 42.000,-, som var det samme som eiendommens påhvilende gjeld. Gunnar Lorentzen tiltrådt som bestyrer den 6. januar [[1935]] og var bestyrer under hele okkupasjonstiden. Foreningen hadde da kvote for 735 forbrukere.		Det ble på ny flytting; denne gang til [[Rikard Kaarbøs gate (Harstad)\|Rikard Kaarbøs gate]] 17, som da var eid av Myklevand & Nord. Styret gikk inn for å kjøpe gården allerede i desember 1925, men ikke før i [[1927]] ble det undertegnet kjøpekontrakt pålydende kr 42.000,-, som var det samme som eiendommens påhvilende gjeld. Gunnar Lorentzen tiltrådt som bestyrer den 6. januar [[1935]] og var bestyrer under hele okkupasjonstiden. Foreningen hadde da kvote for 735 forbrukere.

Gunnar Reppen: Redigert bort feilinfo.

2018-11-09T13:18:47Z

Redigert bort feilinfo.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2018 kl. 13:18
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb høyre\|Strandgata 20 C.jpg\|Harstad Samvirkelags forretningslokaler 1922-1925 var i [[Strandgata (Harstad)\|Strandgata]] 20 C. \|[[Gunnar Reppen]].}}		{{thumb høyre\|Strandgata 20 C.jpg\|Harstad Samvirkelags forretningslokaler 1922-1925 var i [[Strandgata (Harstad)\|Strandgata]] 20 C. \|[[Gunnar Reppen]].}}
	{{thumb høyre\|Rikard Kaarbos gt.17 og 19. 2008.jpg\|Rikard Kaarbøs gate 15, 17 og 19 slik gatebildet tok seg ut i 2008 med nybygg for Harstad Sparebank og Samvirkelaget samt deler av Meieribygningen fra 1938.}}		{{thumb høyre\|Rikard Kaarbos gt.17 og 19. 2008.jpg\|Rikard Kaarbøs gate 15, 17 og 19 slik gatebildet tok seg ut i 2008 med nybygg for Harstad Sparebank og Samvirkelaget samt deler av Meieribygningen fra 1938.}}
	{{thumb høyre\|Rikard Kaarbos gate 17 og 19.jpg\| I 1925 flyttet Harstad Kooperative Forenings forretning hit til [[Rikard Kaarbøs gate (Harstad)\|Rikard Kaarbøs gate]] 17, og i [[1927]] kjøpte de huset. Huset gikk tidligere under navnet Hagerup-gården. Til venstre ser vi Rikard Kaarbøs gate 15, agent Anton Nergaards gård, som senere ble oppkjøpt av [[Harstad Sparebank]], revet og erstattet med et tilbygg til den gamle bankbygningen på [[Rikard Kaarbøs plass]] 1. Under krigen 1940-1945 bodde det folk i alle etasjer og i alle rom i huset~~. Etter krigen holdt den kjente og kjære «Feskeboill-Hansen» til i kjelleren med sine fiskedelikatesser~~. \|[[Harald O. Hanssen]].}}		{{thumb høyre\|Rikard Kaarbos gate 17 og 19.jpg\| I 1925 flyttet Harstad Kooperative Forenings forretning hit til [[Rikard Kaarbøs gate (Harstad)\|Rikard Kaarbøs gate]] 17, og i [[1927]] kjøpte de huset. Huset gikk tidligere under navnet Hagerup-gården. Til venstre ser vi Rikard Kaarbøs gate 15, agent Anton Nergaards gård, som senere ble oppkjøpt av [[Harstad Sparebank]], revet og erstattet med et tilbygg til den gamle bankbygningen på [[Rikard Kaarbøs plass]] 1. Under krigen 1940-1945 bodde det folk i alle etasjer og i alle rom i huset. \|[[Harald O. Hanssen]].}}
	{{thumb høyre\|Interiør Harstad Kooperative Forening 1925.jpg\|Interiør fra forretningen i R. Kaarbøsgt. 17 \|[[Harald Hanssen]] - 1925.}}		{{thumb høyre\|Interiør Harstad Kooperative Forening 1925.jpg\|Interiør fra forretningen i R. Kaarbøsgt. 17 \|[[Harald Hanssen]] - 1925.}}
	{{thumb høyre\|Harstad Samvirkelag i Rikard Kaarbøsgt. 17 ca. 1950.jpg \|Slik så fronten til Rikard Kaarbøs gate 17 ut ca 1950.\|Ukjent - Fra «Harstad Samvirkelag» i ''Fra landhandel til stormarked''.}}		{{thumb høyre\|Harstad Samvirkelag i Rikard Kaarbøsgt. 17 ca. 1950.jpg \|Slik så fronten til Rikard Kaarbøs gate 17 ut ca 1950.\|Ukjent - Fra «Harstad Samvirkelag» i ''Fra landhandel til stormarked''.}}

Gunnar Reppen på 9. nov. 2018 kl. 12:27

2018-11-09T12:27:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2018 kl. 12:27
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb høyre\|Strandgata 20 C.jpg\|Harstad Samvirkelags forretningslokaler 1922-1925 var i [[Strandgata (Harstad)\|Strandgata]] 20 C. \|[[Gunnar Reppen]].}}		{{thumb høyre\|Strandgata 20 C.jpg\|Harstad Samvirkelags forretningslokaler 1922-1925 var i [[Strandgata (Harstad)\|Strandgata]] 20 C. \|[[Gunnar Reppen]].}}
	{{thumb høyre\|Rikard Kaarbos gt.17 og 19. 2008.jpg\|Rikard Kaarbøs gate 15, 17 og 19 slik gatebildet tok seg ut i 2008 med nybygg for Harstad Sparebank og Samvirkelaget samt deler av Meieribygningen fra 1938.}}		{{thumb høyre\|Rikard Kaarbos gt.17 og 19. 2008.jpg\|Rikard Kaarbøs gate 15, 17 og 19 slik gatebildet tok seg ut i 2008 med nybygg for Harstad Sparebank og Samvirkelaget samt deler av Meieribygningen fra 1938.}}
	{{thumb høyre\|Rikard Kaarbos gate 17 og 19.jpg\| I 1925 flyttet Harstad Kooperative ~~Forening sin~~ forretning hit til [[Rikard Kaarbøs gate (Harstad)\|Rikard Kaarbøs gate]] 17, og i 1927 kjøpte de huset. Huset gikk tidligere under navnet Hagerup-gården. Til venstre ser vi Rikard Kaarbøs gate 15, agent [[Anton Nergaards gård]], som senere ble oppkjøpt av [[Harstad ~~sparebank~~]], revet og erstattet med et tilbygg til den gamle bankbygningen på [[Rikard Kaarbøs plass 1]]. Under krigen 1940-1945 bodde det folk i alle etasjer og i alle rom i huset. Etter krigen holdt den kjente og kjære «Feskeboill-Hansen» til i kjelleren med sine fiskedelikatesser. \|[[Harald O. Hanssen]].}}		{{thumb høyre\|Rikard Kaarbos gate 17 og 19.jpg\| I 1925 flyttet Harstad Kooperative Forenings forretning hit til [[Rikard Kaarbøs gate (Harstad)\|Rikard Kaarbøs gate]] 17, og i [[1927]] kjøpte de huset. Huset gikk tidligere under navnet Hagerup-gården. Til venstre ser vi Rikard Kaarbøs gate 15, agent Anton Nergaards gård, som senere ble oppkjøpt av [[Harstad Sparebank]], revet og erstattet med et tilbygg til den gamle bankbygningen på [[Rikard Kaarbøs plass]] 1. Under krigen 1940-1945 bodde det folk i alle etasjer og i alle rom i huset. Etter krigen holdt den kjente og kjære «Feskeboill-Hansen» til i kjelleren med sine fiskedelikatesser. \|[[Harald O. Hanssen]].}}
	{{thumb høyre\|Interiør Harstad Kooperative Forening 1925.jpg\|Interiør fra forretningen i R. Kaarbøsgt. 17 \|[[Harald Hanssen]] - 1925.}}		{{thumb høyre\|Interiør Harstad Kooperative Forening 1925.jpg\|Interiør fra forretningen i R. Kaarbøsgt. 17 \|[[Harald Hanssen]] - 1925.}}
	{{thumb høyre\|Harstad Samvirkelag i Rikard Kaarbøsgt. 17 ca. 1950.jpg \|Slik så fronten til Rikard Kaarbøs gate 17 ut ca 1950.\|Ukjent - Fra «Harstad Samvirkelag» i ''Fra landhandel til stormarked''.}}		{{thumb høyre\|Harstad Samvirkelag i Rikard Kaarbøsgt. 17 ca. 1950.jpg \|Slik så fronten til Rikard Kaarbøs gate 17 ut ca 1950.\|Ukjent - Fra «Harstad Samvirkelag» i ''Fra landhandel til stormarked''.}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2018 kl. 13:18
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb høyre\|Strandgata 20 C.jpg\|Harstad Samvirkelags forretningslokaler 1922-1925 var i [[Strandgata (Harstad)\|Strandgata]] 20 C. \|[[Gunnar Reppen]].}}		{{thumb høyre\|Strandgata 20 C.jpg\|Harstad Samvirkelags forretningslokaler 1922-1925 var i [[Strandgata (Harstad)\|Strandgata]] 20 C. \|[[Gunnar Reppen]].}}
	{{thumb høyre\|Rikard Kaarbos gt.17 og 19. 2008.jpg\|Rikard Kaarbøs gate 15, 17 og 19 slik gatebildet tok seg ut i 2008 med nybygg for Harstad Sparebank og Samvirkelaget samt deler av Meieribygningen fra 1938.}}		{{thumb høyre\|Rikard Kaarbos gt.17 og 19. 2008.jpg\|Rikard Kaarbøs gate 15, 17 og 19 slik gatebildet tok seg ut i 2008 med nybygg for Harstad Sparebank og Samvirkelaget samt deler av Meieribygningen fra 1938.}}
	{{thumb høyre\|Rikard Kaarbos gate 17 og 19.jpg\| I 1925 flyttet Harstad Kooperative Forenings forretning hit til [[Rikard Kaarbøs gate (Harstad)\|Rikard Kaarbøs gate]] 17, og i [[1927]] kjøpte de huset. Huset gikk tidligere under navnet Hagerup-gården. Til venstre ser vi Rikard Kaarbøs gate 15, agent Anton Nergaards gård, som senere ble oppkjøpt av [[Harstad Sparebank]], revet og erstattet med et tilbygg til den gamle bankbygningen på [[Rikard Kaarbøs plass]] 1. Under krigen 1940-1945 bodde det folk i alle etasjer og i alle rom i huset~~. Etter krigen holdt den kjente og kjære «Feskeboill-Hansen» til i kjelleren med sine fiskedelikatesser~~. \|[[Harald O. Hanssen]].}}		{{thumb høyre\|Rikard Kaarbos gate 17 og 19.jpg\| I 1925 flyttet Harstad Kooperative Forenings forretning hit til [[Rikard Kaarbøs gate (Harstad)\|Rikard Kaarbøs gate]] 17, og i [[1927]] kjøpte de huset. Huset gikk tidligere under navnet Hagerup-gården. Til venstre ser vi Rikard Kaarbøs gate 15, agent Anton Nergaards gård, som senere ble oppkjøpt av [[Harstad Sparebank]], revet og erstattet med et tilbygg til den gamle bankbygningen på [[Rikard Kaarbøs plass]] 1. Under krigen 1940-1945 bodde det folk i alle etasjer og i alle rom i huset. \|[[Harald O. Hanssen]].}}
	{{thumb høyre\|Interiør Harstad Kooperative Forening 1925.jpg\|Interiør fra forretningen i R. Kaarbøsgt. 17 \|[[Harald Hanssen]] - 1925.}}		{{thumb høyre\|Interiør Harstad Kooperative Forening 1925.jpg\|Interiør fra forretningen i R. Kaarbøsgt. 17 \|[[Harald Hanssen]] - 1925.}}
	{{thumb høyre\|Harstad Samvirkelag i Rikard Kaarbøsgt. 17 ca. 1950.jpg \|Slik så fronten til Rikard Kaarbøs gate 17 ut ca 1950.\|Ukjent - Fra «Harstad Samvirkelag» i ''Fra landhandel til stormarked''.}}		{{thumb høyre\|Harstad Samvirkelag i Rikard Kaarbøsgt. 17 ca. 1950.jpg \|Slik så fronten til Rikard Kaarbøs gate 17 ut ca 1950.\|Ukjent - Fra «Harstad Samvirkelag» i ''Fra landhandel til stormarked''.}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2018 kl. 12:27
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb høyre\|Strandgata 20 C.jpg\|Harstad Samvirkelags forretningslokaler 1922-1925 var i [[Strandgata (Harstad)\|Strandgata]] 20 C. \|[[Gunnar Reppen]].}}		{{thumb høyre\|Strandgata 20 C.jpg\|Harstad Samvirkelags forretningslokaler 1922-1925 var i [[Strandgata (Harstad)\|Strandgata]] 20 C. \|[[Gunnar Reppen]].}}
	{{thumb høyre\|Rikard Kaarbos gt.17 og 19. 2008.jpg\|Rikard Kaarbøs gate 15, 17 og 19 slik gatebildet tok seg ut i 2008 med nybygg for Harstad Sparebank og Samvirkelaget samt deler av Meieribygningen fra 1938.}}		{{thumb høyre\|Rikard Kaarbos gt.17 og 19. 2008.jpg\|Rikard Kaarbøs gate 15, 17 og 19 slik gatebildet tok seg ut i 2008 med nybygg for Harstad Sparebank og Samvirkelaget samt deler av Meieribygningen fra 1938.}}
	{{thumb høyre\|Rikard Kaarbos gate 17 og 19.jpg\| I 1925 flyttet Harstad Kooperative ~~Forening sin~~ forretning hit til [[Rikard Kaarbøs gate (Harstad)\|Rikard Kaarbøs gate]] 17, og i 1927 kjøpte de huset. Huset gikk tidligere under navnet Hagerup-gården. Til venstre ser vi Rikard Kaarbøs gate 15, agent [[Anton Nergaards gård]], som senere ble oppkjøpt av [[Harstad ~~sparebank~~]], revet og erstattet med et tilbygg til den gamle bankbygningen på [[Rikard Kaarbøs plass 1]]. Under krigen 1940-1945 bodde det folk i alle etasjer og i alle rom i huset. Etter krigen holdt den kjente og kjære «Feskeboill-Hansen» til i kjelleren med sine fiskedelikatesser. \|[[Harald O. Hanssen]].}}		{{thumb høyre\|Rikard Kaarbos gate 17 og 19.jpg\| I 1925 flyttet Harstad Kooperative Forenings forretning hit til [[Rikard Kaarbøs gate (Harstad)\|Rikard Kaarbøs gate]] 17, og i [[1927]] kjøpte de huset. Huset gikk tidligere under navnet Hagerup-gården. Til venstre ser vi Rikard Kaarbøs gate 15, agent Anton Nergaards gård, som senere ble oppkjøpt av [[Harstad Sparebank]], revet og erstattet med et tilbygg til den gamle bankbygningen på [[Rikard Kaarbøs plass]] 1. Under krigen 1940-1945 bodde det folk i alle etasjer og i alle rom i huset. Etter krigen holdt den kjente og kjære «Feskeboill-Hansen» til i kjelleren med sine fiskedelikatesser. \|[[Harald O. Hanssen]].}}
	{{thumb høyre\|Interiør Harstad Kooperative Forening 1925.jpg\|Interiør fra forretningen i R. Kaarbøsgt. 17 \|[[Harald Hanssen]] - 1925.}}		{{thumb høyre\|Interiør Harstad Kooperative Forening 1925.jpg\|Interiør fra forretningen i R. Kaarbøsgt. 17 \|[[Harald Hanssen]] - 1925.}}
	{{thumb høyre\|Harstad Samvirkelag i Rikard Kaarbøsgt. 17 ca. 1950.jpg \|Slik så fronten til Rikard Kaarbøs gate 17 ut ca 1950.\|Ukjent - Fra «Harstad Samvirkelag» i ''Fra landhandel til stormarked''.}}		{{thumb høyre\|Harstad Samvirkelag i Rikard Kaarbøsgt. 17 ca. 1950.jpg \|Slik så fronten til Rikard Kaarbøs gate 17 ut ca 1950.\|Ukjent - Fra «Harstad Samvirkelag» i ''Fra landhandel til stormarked''.}}