Harstad brannvesen - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.juli +. juli)

2025-04-25T12:06:56Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.juli +. juli)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:06
Linje 63:		Linje 63:
	*1977 Strandgata, Petro, (Per Trolie). Harstad drogeriforretning. – Trondenes Sparebank hadde lager der		*1977 Strandgata, Petro, (Per Trolie). Harstad drogeriforretning. – Trondenes Sparebank hadde lager der
	*1978 Klubbveien 2. (Se Harstad Tidende 15. november 1978.		*1978 Klubbveien 2. (Se Harstad Tidende 15. november 1978.
	*1979 Skolegata, HABO-leiligheter i. Lørdag 28.juli. Branntilløp		*1979 Skolegata, HABO-leiligheter i. Lørdag 28. juli. Branntilløp
	*1982 Samasjøen, FINOs møbler . Millionskader. (Se Harstad Tidende 11. mars 1982.)		*1982 Samasjøen, FINOs møbler . Millionskader. (Se Harstad Tidende 11. mars 1982.)
	*1983 Strandgata 2, G. Eriksen & Søns Eftf. (Se Harstad Tidende 11. april 1983.)		*1983 Strandgata 2, G. Eriksen & Søns Eftf. (Se Harstad Tidende 11. april 1983.)

Cnyborg: Teksterstatting – «Jonas Sæbø» til «Jonas Sæbø»

2025-02-26T08:49:52Z

Teksterstatting – «Jonas Sæbø» til «Jonas Sæbø»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2025 kl. 08:49
Linje 14:		Linje 14:

	== Primitiv brannberedskap ==		== Primitiv brannberedskap ==
	Samtidig som det kom en lov av 15. august [[1908]] om brannvern, fikk byen ny brannstasjon på hjørnet av Verftsgata og Asbjørn Selsbanes gate, i øverkant av dagens rådhuskvartal. [[Jonas Sæbø]] ble da ansatt som brannmester. I [[1909]] ble det vedtatt å ansette en vaktmann på stasjonen. At dette var utilstrekkelig, fikk man erfare ved neste bybrann som kom 30. desember [[1913]]. Da brant tregården til [[Gunder Eriksen]] (Eiksen-gården i Strandgata 2) og nabogården, Saue-gården, ble så sterkt skadet at den måtte rives. Det var nå [[murtvang]] i byen, og begge gårdene ble bygd opp på nytt i 1915. De ble oppført av murmester Peder Øverland og går fortsatt under betegnelsene «Saue-gården» og «Eriksen-gården». [[Knut M. Saue]] benyttet den brukbare delen av materialene fra brannen til et stort bygg i Åsveien (vis-à-vis Harstad kirke). Om denne storbrannen gjorde utslaget, vet vi ikke, men i [[1916]] ble det ansatt fire brannkonstabler. Og da begynte man å se konturene av et effektivt brannkorps. Men forholdene var vanskelige, uttalte Sigvart Rørbakk, som ble ansatt som brannkonstabel i [[1919]]. de hadde en brannkjerre, en stige og en damp-pumpe. Til utrykning måtte de leie hester eller dra kjerra selv. Branner var det lite av. Brannvesenet hadde også ansvar for drift av [[Harstad Vannverk\|vannverket]] og hjalp [[Senja politikammer\|politiet]] med å arrestasjon av folk, husker Rørbakk.		Samtidig som det kom en lov av 15. august [[1908]] om brannvern, fikk byen ny brannstasjon på hjørnet av Verftsgata og Asbjørn Selsbanes gate, i øverkant av dagens rådhuskvartal. [[Jonas Sæbø (1871–1934)\|Jonas Sæbø]] ble da ansatt som brannmester. I [[1909]] ble det vedtatt å ansette en vaktmann på stasjonen. At dette var utilstrekkelig, fikk man erfare ved neste bybrann som kom 30. desember [[1913]]. Da brant tregården til [[Gunder Eriksen]] (Eiksen-gården i Strandgata 2) og nabogården, Saue-gården, ble så sterkt skadet at den måtte rives. Det var nå [[murtvang]] i byen, og begge gårdene ble bygd opp på nytt i 1915. De ble oppført av murmester Peder Øverland og går fortsatt under betegnelsene «Saue-gården» og «Eriksen-gården». [[Knut M. Saue]] benyttet den brukbare delen av materialene fra brannen til et stort bygg i Åsveien (vis-à-vis Harstad kirke). Om denne storbrannen gjorde utslaget, vet vi ikke, men i [[1916]] ble det ansatt fire brannkonstabler. Og da begynte man å se konturene av et effektivt brannkorps. Men forholdene var vanskelige, uttalte Sigvart Rørbakk, som ble ansatt som brannkonstabel i [[1919]]. de hadde en brannkjerre, en stige og en damp-pumpe. Til utrykning måtte de leie hester eller dra kjerra selv. Branner var det lite av. Brannvesenet hadde også ansvar for drift av [[Harstad Vannverk\|vannverket]] og hjalp [[Senja politikammer\|politiet]] med å arrestasjon av folk, husker Rørbakk.

	== Den første brannbilen ==		== Den første brannbilen ==

Cnyborg: Teksterstatting – «Elias Hoel» til «Elias Hoel»

2025-01-29T09:17:12Z

Teksterstatting – «Elias Hoel» til «Elias Hoel»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2025 kl. 09:17
Linje 8:		Linje 8:
	'''[[Harstad brannvesen]]''' kan føre sin historie tilbake til 1893, da [[Harstad]] fikk status som [[bygningskommune]] og det første brannreglementet ble vedtatt 5. juli av [[Trondenes kommune\|Trondenes herredsstyre]]. Det første brannkorpset, ''Brannvernet Harstadsjøen'', besto av frivillige mannskaper. Da [[Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge\|Underoffisersskolen]] kom til byen i 1899, ble det satt opp en brannutrykningstropp blant elevene der. Problemet med dette var at elevene var på Innlandet på øvelse hver sommer.		'''[[Harstad brannvesen]]''' kan føre sin historie tilbake til 1893, da [[Harstad]] fikk status som [[bygningskommune]] og det første brannreglementet ble vedtatt 5. juli av [[Trondenes kommune\|Trondenes herredsstyre]]. Det første brannkorpset, ''Brannvernet Harstadsjøen'', besto av frivillige mannskaper. Da [[Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge\|Underoffisersskolen]] kom til byen i 1899, ble det satt opp en brannutrykningstropp blant elevene der. Problemet med dette var at elevene var på Innlandet på øvelse hver sommer.

	Den første brannstasjonen lå på Torvet (der Harstad og Oplands Bank og senere [[Hotell Viking (Harstad)\|Hotell Viking]] ble bygd), og tettstedet hadde så vidt fått bystatus 1. januar 1904 før den første bybrannen inntraff (bybrann: når to eller flere hus brenner i en by). Det var forretningsgården til [[Elias Hoel]] og nabohuset (på Hoel-hjørnet) som strøk med natt til 26. januar 1904.</onlyinclude> Kommunelokalet og et par andre hus ble også skadet. Kommunelokalet (Tinghuset) ble etter dette revet og bygd opp igjen som bolighus i H. F. Giæversgate.		Den første brannstasjonen lå på Torvet (der Harstad og Oplands Bank og senere [[Hotell Viking (Harstad)\|Hotell Viking]] ble bygd), og tettstedet hadde så vidt fått bystatus 1. januar 1904 før den første bybrannen inntraff (bybrann: når to eller flere hus brenner i en by). Det var forretningsgården til [[Elias Hoel (1859–1921)\|Elias Hoel]] og nabohuset (på Hoel-hjørnet) som strøk med natt til 26. januar 1904.</onlyinclude> Kommunelokalet og et par andre hus ble også skadet. Kommunelokalet (Tinghuset) ble etter dette revet og bygd opp igjen som bolighus i H. F. Giæversgate.

	== Vannsituasjonen i Harstad ==		== Vannsituasjonen i Harstad ==

PaulVIF på 5. aug. 2024 kl. 13:12

2024-08-05T13:12:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2024 kl. 13:12
Linje 14:		Linje 14:

	== Primitiv brannberedskap ==		== Primitiv brannberedskap ==
	Samtidig som det kom en lov av 15. august [[1908]] om brannvern, fikk byen ny brannstasjon på hjørnet av Verftsgata og Asbjørn Selsbanes gate, i øverkant av dagens rådhuskvartal. [[Jonas Sæbø]] ble da ansatt som brannmester. I [[1909]] ble det vedtatt å ansette en vaktmann på stasjonen. At dette var utilstrekkelig, fikk man erfare ved neste bybrann som kom 30. desember [[1913]]. Da brant tregården til [[Gunder Eriksen]] (Eiksen-gården i Strandgata 2) og nabogården, Saue-gården, ble så sterkt skadet at den måtte rives. Det var nå murtvang i byen, og begge gårdene ble bygd opp på nytt i 1915. De ble oppført av murmester Peder Øverland og går fortsatt under betegnelsene «Saue-gården» og «Eriksen-gården». [[Knut M. Saue]] benyttet den brukbare delen av materialene fra brannen til et stort bygg i Åsveien (vis-à-vis Harstad kirke). Om denne storbrannen gjorde utslaget, vet vi ikke, men i [[1916]] ble det ansatt fire brannkonstabler. Og da begynte man å se konturene av et effektivt brannkorps. Men forholdene var vanskelige, uttalte Sigvart Rørbakk, som ble ansatt som brannkonstabel i [[1919]]. de hadde en brannkjerre, en stige og en damp-pumpe. Til utrykning måtte de leie hester eller dra kjerra selv. Branner var det lite av. Brannvesenet hadde også ansvar for drift av [[Harstad Vannverk\|vannverket]] og hjalp [[Senja politikammer\|politiet]] med å arrestasjon av folk, husker Rørbakk.		Samtidig som det kom en lov av 15. august [[1908]] om brannvern, fikk byen ny brannstasjon på hjørnet av Verftsgata og Asbjørn Selsbanes gate, i øverkant av dagens rådhuskvartal. [[Jonas Sæbø]] ble da ansatt som brannmester. I [[1909]] ble det vedtatt å ansette en vaktmann på stasjonen. At dette var utilstrekkelig, fikk man erfare ved neste bybrann som kom 30. desember [[1913]]. Da brant tregården til [[Gunder Eriksen]] (Eiksen-gården i Strandgata 2) og nabogården, Saue-gården, ble så sterkt skadet at den måtte rives. Det var nå [[murtvang]] i byen, og begge gårdene ble bygd opp på nytt i 1915. De ble oppført av murmester Peder Øverland og går fortsatt under betegnelsene «Saue-gården» og «Eriksen-gården». [[Knut M. Saue]] benyttet den brukbare delen av materialene fra brannen til et stort bygg i Åsveien (vis-à-vis Harstad kirke). Om denne storbrannen gjorde utslaget, vet vi ikke, men i [[1916]] ble det ansatt fire brannkonstabler. Og da begynte man å se konturene av et effektivt brannkorps. Men forholdene var vanskelige, uttalte Sigvart Rørbakk, som ble ansatt som brannkonstabel i [[1919]]. de hadde en brannkjerre, en stige og en damp-pumpe. Til utrykning måtte de leie hester eller dra kjerra selv. Branner var det lite av. Brannvesenet hadde også ansvar for drift av [[Harstad Vannverk\|vannverket]] og hjalp [[Senja politikammer\|politiet]] med å arrestasjon av folk, husker Rørbakk.

	== Den første brannbilen ==		== Den første brannbilen ==

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:22:47Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:22
Linje 1:		Linje 1:

	{{~~thumb høyre~~\|Brann i Harstad 2.jpg\|Brann i bolighus i Gen. Flerischers gate [[1992]].\|John H. Berthung.}}		{{Thumb\|Brann i Harstad 2.jpg\|Brann i bolighus i Gen. Flerischers gate [[1992]].\|John H. Berthung.}}
	[[Fil:Annonse fra Brandkommissionen i Tromsø Amts Folkeblad 08.06. 1897.jpg\|miniatyr\|Brannvesenets annonse i Tromsø Amts Folkeblad 8. juni 1897.]]		[[Fil:Annonse fra Brandkommissionen i Tromsø Amts Folkeblad 08.06. 1897.jpg\|miniatyr\|Brannvesenets annonse i Tromsø Amts Folkeblad 8. juni 1897.]]
	[[Fil:Annonse fra Harstad Brandkommission i Tromsø Amts Folkeblad 18.2.1898.jpg\|miniatyr\|Ledige stillinger i Harstads brannvesen kunngjort i [[Tromsø Amts Folkeblad]] 18. februar 1898]]		[[Fil:Annonse fra Harstad Brandkommission i Tromsø Amts Folkeblad 18.2.1898.jpg\|miniatyr\|Ledige stillinger i Harstads brannvesen kunngjort i [[Tromsø Amts Folkeblad]] 18. februar 1898]]
	{{~~thumb høyre~~\|Brannstasjonen 1946.jpg\|Denne brannstasjonen ble bygd i 1912 i øvre kant av det som senere ble kalt Rådhuskvartalet. Bildet av et oppstilt brannkorps er fra 1946. Brannbilen X-1000 står her mellom en Horch og en Daimler Benz, begge overtatt etter de tyske okkupantene.\|Ukjent fotograf.}}		{{Thumb\|Brannstasjonen 1946.jpg\|Denne brannstasjonen ble bygd i 1912 i øvre kant av det som senere ble kalt Rådhuskvartalet. Bildet av et oppstilt brannkorps er fra 1946. Brannbilen X-1000 står her mellom en Horch og en Daimler Benz, begge overtatt etter de tyske okkupantene.\|Ukjent fotograf.}}
	{{~~thumb høyre~~\|Brannstasjonen 1953.jpg\|Da byen fikk nytt rådhus [[1953]] gikk prosjektet under betegnelsen «Brannstasjon i fem etasjer». Til høyre ser vi litt av den gamle brannstasjonen og til venstre den gamle befalsskolebygningen som brant ned i 1972. \|Ukjent fotograf.}}		{{Thumb\|Brannstasjonen 1953.jpg\|Da byen fikk nytt rådhus [[1953]] gikk prosjektet under betegnelsen «Brannstasjon i fem etasjer». Til høyre ser vi litt av den gamle brannstasjonen og til venstre den gamle befalsskolebygningen som brant ned i 1972. \|Ukjent fotograf.}}
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Brannmenn i aksjon.jpg\|Brannmenn i aksjon i en garasjebrann i Harstad 1987.\|Kurt Haugli.}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Brannmenn i aksjon.jpg\|Brannmenn i aksjon i en garasjebrann i Harstad 1987.\|Kurt Haugli.}}
	'''[[Harstad brannvesen]]''' kan føre sin historie tilbake til 1893, da [[Harstad]] fikk status som [[bygningskommune]] og det første brannreglementet ble vedtatt 5. juli av [[Trondenes kommune\|Trondenes herredsstyre]]. Det første brannkorpset, ''Brannvernet Harstadsjøen'', besto av frivillige mannskaper. Da [[Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge\|Underoffisersskolen]] kom til byen i 1899, ble det satt opp en brannutrykningstropp blant elevene der. Problemet med dette var at elevene var på Innlandet på øvelse hver sommer.		'''[[Harstad brannvesen]]''' kan føre sin historie tilbake til 1893, da [[Harstad]] fikk status som [[bygningskommune]] og det første brannreglementet ble vedtatt 5. juli av [[Trondenes kommune\|Trondenes herredsstyre]]. Det første brannkorpset, ''Brannvernet Harstadsjøen'', besto av frivillige mannskaper. Da [[Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge\|Underoffisersskolen]] kom til byen i 1899, ble det satt opp en brannutrykningstropp blant elevene der. Problemet med dette var at elevene var på Innlandet på øvelse hver sommer.

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjon

2021-10-18T11:35:05Z

Satt inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2021 kl. 11:35
Linje 1:		Linje 1:

	{{thumb høyre\|Brann i Harstad 2.jpg\|Brann i bolighus i Gen. Flerischers gate [[1992]].\|John H. Berthung.}}		{{thumb høyre\|Brann i Harstad 2.jpg\|Brann i bolighus i Gen. Flerischers gate [[1992]].\|John H. Berthung.}}
			[[Fil:Annonse fra Brandkommissionen i Tromsø Amts Folkeblad 08.06. 1897.jpg\|miniatyr\|Brannvesenets annonse i Tromsø Amts Folkeblad 8. juni 1897.]]
	[[Fil:Annonse fra Harstad Brandkommission i Tromsø Amts Folkeblad 18.2.1898.jpg\|miniatyr\|Ledige stillinger i Harstads brannvesen kunngjort i [[Tromsø Amts Folkeblad]] 18. februar 1898]]		[[Fil:Annonse fra Harstad Brandkommission i Tromsø Amts Folkeblad 18.2.1898.jpg\|miniatyr\|Ledige stillinger i Harstads brannvesen kunngjort i [[Tromsø Amts Folkeblad]] 18. februar 1898]]
	{{thumb høyre\|Brannstasjonen 1946.jpg\|Denne brannstasjonen ble bygd i 1912 i øvre kant av det som senere ble kalt Rådhuskvartalet. Bildet av et oppstilt brannkorps er fra 1946. Brannbilen X-1000 står her mellom en Horch og en Daimler Benz, begge overtatt etter de tyske okkupantene.\|Ukjent fotograf.}}		{{thumb høyre\|Brannstasjonen 1946.jpg\|Denne brannstasjonen ble bygd i 1912 i øvre kant av det som senere ble kalt Rådhuskvartalet. Bildet av et oppstilt brannkorps er fra 1946. Brannbilen X-1000 står her mellom en Horch og en Daimler Benz, begge overtatt etter de tyske okkupantene.\|Ukjent fotograf.}}

Gunnar E. Kristiansen: /* Oppringningsmannskaper i tidsrommet 1936-1951 */

2021-03-21T17:29:26Z

Oppringningsmannskaper i tidsrommet 1936-1951

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2021 kl. 17:29
Linje 309:		Linje 309:
	*Fjellstad, Nils		*Fjellstad, Nils
	*Fjellstad, Per		*Fjellstad, Per
	*Flakstad, H.		*Flakstad, Hilmar
	*Frønum, Alfon		*Frønum, Alfon
	*Fuhr, Hjalmar		*Fuhr, Hjalmar

Gunnar E. Kristiansen: /* Branner som foreløpig ikke er tidfestet */

2021-03-21T17:28:16Z

Branner som foreløpig ikke er tidfestet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2021 kl. 17:28
Linje 113:		Linje 113:
	*Fjordgata, Sekofa		*Fjordgata, Sekofa
	*Mercur, Sundolitt		*Mercur, Sundolitt
	*[[Nord-Norges ~~salgslag~~]] (antakelig 1949)		*[[Nord-Norges Salgslag]] (antakelig 1949)

	== Ansatte i Harstad Brannvesen gjennom tidene ==		== Ansatte i Harstad Brannvesen gjennom tidene ==

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjon

2020-11-04T15:23:49Z

Satt inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2020 kl. 15:23
Linje 1:		Linje 1:

	{{thumb høyre\|Brann i Harstad 2.jpg\|Brann i bolighus i Gen. Flerischers gate [[1992]].\|John H. Berthung.}}		{{thumb høyre\|Brann i Harstad 2.jpg\|Brann i bolighus i Gen. Flerischers gate [[1992]].\|John H. Berthung.}}
			[[Fil:Annonse fra Harstad Brandkommission i Tromsø Amts Folkeblad 18.2.1898.jpg\|miniatyr\|Ledige stillinger i Harstads brannvesen kunngjort i [[Tromsø Amts Folkeblad]] 18. februar 1898]]
	{{thumb høyre\|Brannstasjonen 1946.jpg\|Denne brannstasjonen ble bygd i 1912 i øvre kant av det som senere ble kalt Rådhuskvartalet. Bildet av et oppstilt brannkorps er fra 1946. Brannbilen X-1000 står her mellom en Horch og en Daimler Benz, begge overtatt etter de tyske okkupantene.\|Ukjent fotograf.}}		{{thumb høyre\|Brannstasjonen 1946.jpg\|Denne brannstasjonen ble bygd i 1912 i øvre kant av det som senere ble kalt Rådhuskvartalet. Bildet av et oppstilt brannkorps er fra 1946. Brannbilen X-1000 står her mellom en Horch og en Daimler Benz, begge overtatt etter de tyske okkupantene.\|Ukjent fotograf.}}
	{{thumb høyre\|Brannstasjonen 1953.jpg\|Da byen fikk nytt rådhus [[1953]] gikk prosjektet under betegnelsen «Brannstasjon i fem etasjer». Til høyre ser vi litt av den gamle brannstasjonen og til venstre den gamle befalsskolebygningen som brant ned i 1972. \|Ukjent fotograf.}}		{{thumb høyre\|Brannstasjonen 1953.jpg\|Da byen fikk nytt rådhus [[1953]] gikk prosjektet under betegnelsen «Brannstasjon i fem etasjer». Til høyre ser vi litt av den gamle brannstasjonen og til venstre den gamle befalsskolebygningen som brant ned i 1972. \|Ukjent fotograf.}}

Kallrustad: /* Kilde */

2020-10-22T11:32:07Z

Kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2020 kl. 11:32
Linje 397:		Linje 397:
	[[Kategori:Brannstasjoner]]		[[Kategori:Brannstasjoner]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:22
Linje 1:		Linje 1:

	{{~~thumb høyre~~\|Brann i Harstad 2.jpg\|Brann i bolighus i Gen. Flerischers gate [[1992]].\|John H. Berthung.}}		{{Thumb\|Brann i Harstad 2.jpg\|Brann i bolighus i Gen. Flerischers gate [[1992]].\|John H. Berthung.}}
	[[Fil:Annonse fra Brandkommissionen i Tromsø Amts Folkeblad 08.06. 1897.jpg\|miniatyr\|Brannvesenets annonse i Tromsø Amts Folkeblad 8. juni 1897.]]		[[Fil:Annonse fra Brandkommissionen i Tromsø Amts Folkeblad 08.06. 1897.jpg\|miniatyr\|Brannvesenets annonse i Tromsø Amts Folkeblad 8. juni 1897.]]
	[[Fil:Annonse fra Harstad Brandkommission i Tromsø Amts Folkeblad 18.2.1898.jpg\|miniatyr\|Ledige stillinger i Harstads brannvesen kunngjort i [[Tromsø Amts Folkeblad]] 18. februar 1898]]		[[Fil:Annonse fra Harstad Brandkommission i Tromsø Amts Folkeblad 18.2.1898.jpg\|miniatyr\|Ledige stillinger i Harstads brannvesen kunngjort i [[Tromsø Amts Folkeblad]] 18. februar 1898]]
	{{~~thumb høyre~~\|Brannstasjonen 1946.jpg\|Denne brannstasjonen ble bygd i 1912 i øvre kant av det som senere ble kalt Rådhuskvartalet. Bildet av et oppstilt brannkorps er fra 1946. Brannbilen X-1000 står her mellom en Horch og en Daimler Benz, begge overtatt etter de tyske okkupantene.\|Ukjent fotograf.}}		{{Thumb\|Brannstasjonen 1946.jpg\|Denne brannstasjonen ble bygd i 1912 i øvre kant av det som senere ble kalt Rådhuskvartalet. Bildet av et oppstilt brannkorps er fra 1946. Brannbilen X-1000 står her mellom en Horch og en Daimler Benz, begge overtatt etter de tyske okkupantene.\|Ukjent fotograf.}}
	{{~~thumb høyre~~\|Brannstasjonen 1953.jpg\|Da byen fikk nytt rådhus [[1953]] gikk prosjektet under betegnelsen «Brannstasjon i fem etasjer». Til høyre ser vi litt av den gamle brannstasjonen og til venstre den gamle befalsskolebygningen som brant ned i 1972. \|Ukjent fotograf.}}		{{Thumb\|Brannstasjonen 1953.jpg\|Da byen fikk nytt rådhus [[1953]] gikk prosjektet under betegnelsen «Brannstasjon i fem etasjer». Til høyre ser vi litt av den gamle brannstasjonen og til venstre den gamle befalsskolebygningen som brant ned i 1972. \|Ukjent fotograf.}}
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Brannmenn i aksjon.jpg\|Brannmenn i aksjon i en garasjebrann i Harstad 1987.\|Kurt Haugli.}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Brannmenn i aksjon.jpg\|Brannmenn i aksjon i en garasjebrann i Harstad 1987.\|Kurt Haugli.}}
	'''[[Harstad brannvesen]]''' kan føre sin historie tilbake til 1893, da [[Harstad]] fikk status som [[bygningskommune]] og det første brannreglementet ble vedtatt 5. juli av [[Trondenes kommune\|Trondenes herredsstyre]]. Det første brannkorpset, ''Brannvernet Harstadsjøen'', besto av frivillige mannskaper. Da [[Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge\|Underoffisersskolen]] kom til byen i 1899, ble det satt opp en brannutrykningstropp blant elevene der. Problemet med dette var at elevene var på Innlandet på øvelse hver sommer.		'''[[Harstad brannvesen]]''' kan føre sin historie tilbake til 1893, da [[Harstad]] fikk status som [[bygningskommune]] og det første brannreglementet ble vedtatt 5. juli av [[Trondenes kommune\|Trondenes herredsstyre]]. Det første brannkorpset, ''Brannvernet Harstadsjøen'', besto av frivillige mannskaper. Da [[Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge\|Underoffisersskolen]] kom til byen i 1899, ble det satt opp en brannutrykningstropp blant elevene der. Problemet med dette var at elevene var på Innlandet på øvelse hver sommer.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2021 kl. 11:35
Linje 1:		Linje 1:

	{{thumb høyre\|Brann i Harstad 2.jpg\|Brann i bolighus i Gen. Flerischers gate [[1992]].\|John H. Berthung.}}		{{thumb høyre\|Brann i Harstad 2.jpg\|Brann i bolighus i Gen. Flerischers gate [[1992]].\|John H. Berthung.}}
			[[Fil:Annonse fra Brandkommissionen i Tromsø Amts Folkeblad 08.06. 1897.jpg\|miniatyr\|Brannvesenets annonse i Tromsø Amts Folkeblad 8. juni 1897.]]
	[[Fil:Annonse fra Harstad Brandkommission i Tromsø Amts Folkeblad 18.2.1898.jpg\|miniatyr\|Ledige stillinger i Harstads brannvesen kunngjort i [[Tromsø Amts Folkeblad]] 18. februar 1898]]		[[Fil:Annonse fra Harstad Brandkommission i Tromsø Amts Folkeblad 18.2.1898.jpg\|miniatyr\|Ledige stillinger i Harstads brannvesen kunngjort i [[Tromsø Amts Folkeblad]] 18. februar 1898]]
	{{thumb høyre\|Brannstasjonen 1946.jpg\|Denne brannstasjonen ble bygd i 1912 i øvre kant av det som senere ble kalt Rådhuskvartalet. Bildet av et oppstilt brannkorps er fra 1946. Brannbilen X-1000 står her mellom en Horch og en Daimler Benz, begge overtatt etter de tyske okkupantene.\|Ukjent fotograf.}}		{{thumb høyre\|Brannstasjonen 1946.jpg\|Denne brannstasjonen ble bygd i 1912 i øvre kant av det som senere ble kalt Rådhuskvartalet. Bildet av et oppstilt brannkorps er fra 1946. Brannbilen X-1000 står her mellom en Horch og en Daimler Benz, begge overtatt etter de tyske okkupantene.\|Ukjent fotograf.}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2020 kl. 15:23
Linje 1:		Linje 1:

	{{thumb høyre\|Brann i Harstad 2.jpg\|Brann i bolighus i Gen. Flerischers gate [[1992]].\|John H. Berthung.}}		{{thumb høyre\|Brann i Harstad 2.jpg\|Brann i bolighus i Gen. Flerischers gate [[1992]].\|John H. Berthung.}}
			[[Fil:Annonse fra Harstad Brandkommission i Tromsø Amts Folkeblad 18.2.1898.jpg\|miniatyr\|Ledige stillinger i Harstads brannvesen kunngjort i [[Tromsø Amts Folkeblad]] 18. februar 1898]]
	{{thumb høyre\|Brannstasjonen 1946.jpg\|Denne brannstasjonen ble bygd i 1912 i øvre kant av det som senere ble kalt Rådhuskvartalet. Bildet av et oppstilt brannkorps er fra 1946. Brannbilen X-1000 står her mellom en Horch og en Daimler Benz, begge overtatt etter de tyske okkupantene.\|Ukjent fotograf.}}		{{thumb høyre\|Brannstasjonen 1946.jpg\|Denne brannstasjonen ble bygd i 1912 i øvre kant av det som senere ble kalt Rådhuskvartalet. Bildet av et oppstilt brannkorps er fra 1946. Brannbilen X-1000 står her mellom en Horch og en Daimler Benz, begge overtatt etter de tyske okkupantene.\|Ukjent fotograf.}}
	{{thumb høyre\|Brannstasjonen 1953.jpg\|Da byen fikk nytt rådhus [[1953]] gikk prosjektet under betegnelsen «Brannstasjon i fem etasjer». Til høyre ser vi litt av den gamle brannstasjonen og til venstre den gamle befalsskolebygningen som brant ned i 1972. \|Ukjent fotograf.}}		{{thumb høyre\|Brannstasjonen 1953.jpg\|Da byen fikk nytt rådhus [[1953]] gikk prosjektet under betegnelsen «Brannstasjon i fem etasjer». Til høyre ser vi litt av den gamle brannstasjonen og til venstre den gamle befalsskolebygningen som brant ned i 1972. \|Ukjent fotograf.}}