Harstad bys historie - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: Fjernet flettemalen. Neste punkt blir å flytte artikkelen så den får ny tittel.

2026-05-13T09:20:13Z

Fjernet flettemalen. Neste punkt blir å flytte artikkelen så den får ny tittel.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2026 kl. 09:20
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Flett\|Harstad kommune}}~~{{Arbeid pågår}}		{{Arbeid pågår}}
	[[Fil:Harstad by - foto Øivind Arvola.jpg\|venstre\|miniatyr\|Harstad by. Foto: Øivind Arvola]]		[[Fil:Harstad by - foto Øivind Arvola.jpg\|venstre\|miniatyr\|Harstad by. Foto: Øivind Arvola]]
	[[Fil:Harstad by 2 - foto Øivind Arvola.jpg\|venstre\|miniatyr\|Harstad by. Foto: Øivind Arvola]]		[[Fil:Harstad by 2 - foto Øivind Arvola.jpg\|venstre\|miniatyr\|Harstad by. Foto: Øivind Arvola]]

Tor: Satt inn bilde av Harstad by. Fotograf: Øivind Arvola

2026-05-12T12:29:17Z

Satt inn bilde av Harstad by. Fotograf: Øivind Arvola

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2026 kl. 12:29
Linje 1:		Linje 1:
	{{Flett\|Harstad kommune}}{{Arbeid pågår}}		{{Flett\|Harstad kommune}}{{Arbeid pågår}}
	[[Fil:Harstad by - foto Øivind Arvola.jpg\|venstre\|miniatyr\|Harstad by. Foto: Øivind Arvola]]		[[Fil:Harstad by - foto Øivind Arvola.jpg\|venstre\|miniatyr\|Harstad by. Foto: Øivind Arvola]]
			[[Fil:Harstad by 2 - foto Øivind Arvola.jpg\|venstre\|miniatyr\|Harstad by. Foto: Øivind Arvola]]
	<ref>Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstad 2003</ref>'''[[Harstad bys historie]]'''.		<ref>Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstad 2003</ref>'''[[Harstad bys historie]]'''.

Tor: Satt inn bilde av Harstad by. Fotograf: Øivind Arvola

2026-05-12T12:22:14Z

Satt inn bilde av Harstad by. Fotograf: Øivind Arvola

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2026 kl. 12:22
Linje 1:		Linje 1:
	{{Flett\|Harstad kommune}}{{Arbeid pågår}}		{{Flett\|Harstad kommune}}{{Arbeid pågår}}
			[[Fil:Harstad by - foto Øivind Arvola.jpg\|venstre\|miniatyr\|Harstad by. Foto: Øivind Arvola]]
	<ref>Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstad 2003</ref>'''[[Harstad bys historie]]'''.		<ref>Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstad 2003</ref>'''[[Harstad bys historie]]'''.

Tor: Oppførte kilde: Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstad 2003

2026-05-06T09:43:59Z

Oppførte kilde: Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstad 2003

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2026 kl. 09:43
Linje 1:		Linje 1:
	{{Flett\|Harstad kommune}}{{Arbeid pågår}}		{{Flett\|Harstad kommune}}{{Arbeid pågår}}

	'''[[Harstad bys historie]]'''.		<ref>Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstad 2003</ref>'''[[Harstad bys historie]]'''.

	[[Harstad]] ble by i 1904. Før det var stedet bare et strandsted i [[Trondenes kommune]], i tillegg til tre gårder med felles gårdstun øverst oppe i Harstadgårdsbakken. Den gang het bakken sjøveien fordi gårdene hadde naustene sine nede i [[Harstadsjøen]].		[[Harstad]] ble by i 1904. Før det var stedet bare et strandsted i [[Trondenes kommune]], i tillegg til tre gårder med felles gårdstun øverst oppe i Harstadgårdsbakken. Den gang het bakken sjøveien fordi gårdene hadde naustene sine nede i [[Harstadsjøen]].
Linje 18:		Linje 18:

	== Byens første regulering ==		== Byens første regulering ==
	Store deler av det som sist på 1800-tallet gikk under navnet [[Harstadsjøen]] tilhørte «klokkereiendommen», og i [[1894]] ble det laget et reguleringskart med gater og kvartaler. Det var ordføreren i Trondenes, [[Rikard Kaarbø]], som sto for denne første reguleringen. Etter hvert som stedet vokste, måtte man ha fagfolk til å regulere videre. I 1919 ble det utlyst en konkurranse som ga 12 ulike forslag. 1. februar ble forslagene bedømt og førsteprisen gikk til utkastet «Terrasseby» ved [[Kristofer Lange (1886–1977)\|Kristofer Lange]]. Professor [[Sverre Pedersen]] ved [[NTH]] videreutviklet forslaget, og resultatet ble med noen praktiske endringer bestemmende for regulering av byen. Olafs gate ble omdøpt til [[Rikard Kaarbøs gate (Harstad)\|Rikard Kaarbøs gate]], og byens midtpunkt som hadde hatt navnet Olafs plass, fikk nå navnet [[Rikard Kaarbøs plass (Harstad)\|Rikard Kaarbøs plass]]. Dette hedersnavnet til ære for byens grunnlegger er dessverre ikke holdt i hevd, da mange feilaktig kaller plassen for «torget» – til forveksling med [[Torvet (Harstad)\|Torvet]], som er plassen foran det som i sin tid ble bygd som rutebilstasjon.<references />{{Tilsyn}}		Store deler av det som sist på 1800-tallet gikk under navnet [[Harstadsjøen]] tilhørte «klokkereiendommen», og i [[1894]] ble det laget et reguleringskart med gater og kvartaler. Det var ordføreren i Trondenes, [[Rikard Kaarbø]], som sto for denne første reguleringen. Etter hvert som stedet vokste, måtte man ha fagfolk til å regulere videre. I 1919 ble det utlyst en konkurranse som ga 12 ulike forslag. 1. februar ble forslagene bedømt og førsteprisen gikk til utkastet «Terrasseby» ved [[Kristofer Lange (1886–1977)\|Kristofer Lange]]. Professor [[Sverre Pedersen]] ved [[NTH]] videreutviklet forslaget, og resultatet ble med noen praktiske endringer bestemmende for regulering av byen. Olafs gate ble omdøpt til [[Rikard Kaarbøs gate (Harstad)\|Rikard Kaarbøs gate]], og byens midtpunkt som hadde hatt navnet Olafs plass, fikk nå navnet [[Rikard Kaarbøs plass (Harstad)\|Rikard Kaarbøs plass]]. Dette hedersnavnet til ære for byens grunnlegger er dessverre ikke holdt i hevd, da mange feilaktig kaller plassen for «torget» – til forveksling med [[Torvet (Harstad)\|Torvet]], som er plassen foran det som i sin tid ble bygd som rutebilstasjon.<references responsive="0" />{{Tilsyn}}
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Byer]]		[[Kategori:Byer]]

Tor: Lagt til avsnittet 'Byens første regulering' fra artikkelen Harstad kommune

2026-05-06T09:33:20Z

Lagt til avsnittet 'Byens første regulering' fra artikkelen Harstad kommune

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2026 kl. 09:33
Linje 1:		Linje 1:
	{{Flett\|Harstad kommune}}{{Arbeid pågår}}		{{Flett\|Harstad kommune}}{{Arbeid pågår}}

	'''[[Harstad bys historie]]'''. [[Harstad]] ble by i 1904. Før det var stedet bare et strandsted i [[Trondenes kommune]], ~~pluss~~ tre gårder med felles gårdstun øverst oppe i Harstadgårdsbakken. Den gang het bakken sjøveien fordi gårdene hadde naustene sine nede i [[Harstadsjøen]].		'''[[Harstad bys historie]]'''.

			[[Harstad]] ble by i 1904. Før det var stedet bare et strandsted i [[Trondenes kommune]], i tillegg til tre gårder med felles gårdstun øverst oppe i Harstadgårdsbakken. Den gang het bakken sjøveien fordi gårdene hadde naustene sine nede i [[Harstadsjøen]].

	De tre gårdene gikk under navnet «Harstad-gårdene», Harstad Nedre, Harstad Øvre og Harstad Nordre. Det var kirka som hadde Harstad Nedre og Harstad Øvre. Kirka fikk gods av kongen for å lønne de som skulle tjenestegjøre i Trondeneskirka. Derfor heter Harstad nedre Klokkereiendommen. I tillegg hadde kongen avgitt høvdingsetets hovedgård på Trondenes til kirka som prestegård.		De tre gårdene gikk under navnet «Harstad-gårdene», Harstad Nedre, Harstad Øvre og Harstad Nordre. Det var kirka som hadde Harstad Nedre og Harstad Øvre. Kirka fikk gods av kongen for å lønne de som skulle tjenestegjøre i Trondeneskirka. Derfor heter Harstad nedre Klokkereiendommen. I tillegg hadde kongen avgitt høvdingsetets hovedgård på Trondenes til kirka som prestegård.
Linje 11:		Linje 13:
	På strandstedet ved Harstadsjøen bodde det bare husmenn og sjøfolk. Etter hvert kom det flere til. Det vokste fram et tettsted som ble en bygge-kommune fra 1894. [[Rikard Kaarbø]] som hadde overtatt farens jobb som dampskipsekspeditør og poståpner, hadde fått bygd landsdelens første trekai i 1888. Ei kai tiltrakk seg dampskipsflåten. Grunnlaget for verkstedbyen ble lagt da.		På strandstedet ved Harstadsjøen bodde det bare husmenn og sjøfolk. Etter hvert kom det flere til. Det vokste fram et tettsted som ble en bygge-kommune fra 1894. [[Rikard Kaarbø]] som hadde overtatt farens jobb som dampskipsekspeditør og poståpner, hadde fått bygd landsdelens første trekai i 1888. Ei kai tiltrakk seg dampskipsflåten. Grunnlaget for verkstedbyen ble lagt da.

	Inn til byggekommunen kom det folk fra et mangfoldig omland som kunne litt av hvert. Det ble en smeltedigel og stedet fikk en allsidig næringsvirksomhet. Men det som irriterte kirka, måtte etableres på krongodset. Vi fikk marked, hotell, gjestgiveri, ølutsalg og dissenterkirker etablert bare på krongodset. Storverkstedet som HMV ble kalt, fikk leie på klokkereiendommen. Etter hvert fikk også befalsskolen og forsvaret etablert seg der. Med nyetableringer, kraftig vekst og allsidig industri, godtok den norsk-svenske kong Oscar å godkjenne Harstad som by 25.april 1903.		Inn til byggekommunen kom det folk fra et mangfoldig omland som kunne litt av hvert. Det ble en smeltedigel, og stedet fikk en allsidig næringsvirksomhet. Men det som irriterte kirka, måtte etableres på krongodset. Vi fikk marked, hotell, gjestgiveri, ølutsalg og dissenterkirker etablert bare på krongodset. Storverkstedet som HMV ble kalt, fikk leie på klokkereiendommen. Etter hvert fikk også befalsskolen og forsvaret etablert seg der. Med nyetableringer, kraftig vekst og allsidig industri, godtok den norsk-svenske kong Oscar å godkjenne Harstad som by 25.april 1903.

	Harstad vokste med handel, ressurser som sild, service, transport og kommunikasjon.<ref>Muntlig kilde: Frode Bygdnes</ref>		Harstad vokste med handel, ressurser som sild, service, transport og kommunikasjon.<ref>Muntlig kilde: Frode Bygdnes</ref>
	<references />{{Tilsyn}}
			== Byens første regulering ==
			Store deler av det som sist på 1800-tallet gikk under navnet [[Harstadsjøen]] tilhørte «klokkereiendommen», og i [[1894]] ble det laget et reguleringskart med gater og kvartaler. Det var ordføreren i Trondenes, [[Rikard Kaarbø]], som sto for denne første reguleringen. Etter hvert som stedet vokste, måtte man ha fagfolk til å regulere videre. I 1919 ble det utlyst en konkurranse som ga 12 ulike forslag. 1. februar ble forslagene bedømt og førsteprisen gikk til utkastet «Terrasseby» ved [[Kristofer Lange (1886–1977)\|Kristofer Lange]]. Professor [[Sverre Pedersen]] ved [[NTH]] videreutviklet forslaget, og resultatet ble med noen praktiske endringer bestemmende for regulering av byen. Olafs gate ble omdøpt til [[Rikard Kaarbøs gate (Harstad)\|Rikard Kaarbøs gate]], og byens midtpunkt som hadde hatt navnet Olafs plass, fikk nå navnet [[Rikard Kaarbøs plass (Harstad)\|Rikard Kaarbøs plass]]. Dette hedersnavnet til ære for byens grunnlegger er dessverre ikke holdt i hevd, da mange feilaktig kaller plassen for «torget» – til forveksling med [[Torvet (Harstad)\|Torvet]], som er plassen foran det som i sin tid ble bygd som rutebilstasjon.<references />{{Tilsyn}}
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Byer]]		[[Kategori:Byer]]

Siri Iversen på 6. mai 2026 kl. 09:10

2026-05-06T09:10:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2026 kl. 09:10
Linje 1:		Linje 1:
	{{Flett\|Harstad kommune~~}}{{Trenger kilder~~}}{{Arbeid pågår}}		{{Flett\|Harstad kommune}}{{Arbeid pågår}}

	'''[[Harstad bys historie]]'''. [[Harstad]] ble by i 1904. Før det var stedet bare et strandsted i [[Trondenes kommune]], pluss tre gårder med felles gårdstun øverst oppe i Harstadgårdsbakken. Den gang het bakken sjøveien fordi gårdene hadde naustene sine nede i [[Harstadsjøen]].		'''[[Harstad bys historie]]'''. [[Harstad]] ble by i 1904. Før det var stedet bare et strandsted i [[Trondenes kommune]], pluss tre gårder med felles gårdstun øverst oppe i Harstadgårdsbakken. Den gang het bakken sjøveien fordi gårdene hadde naustene sine nede i [[Harstadsjøen]].

Siri Iversen: flettes?

2026-02-18T10:32:52Z

flettes?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2026 kl. 10:32
Linje 1:		Linje 1:
	{{Trenger kilder}}{{Arbeid pågår}}		{{Flett\|Harstad kommune}}{{Trenger kilder}}{{Arbeid pågår}}

	'''[[Harstad bys historie]]'''. [[Harstad]] ble by i 1904. Før det var stedet bare et strandsted i [[Trondenes kommune]], pluss tre gårder med felles gårdstun øverst oppe i Harstadgårdsbakken. Den gang het bakken sjøveien fordi gårdene hadde naustene sine nede i [[Harstadsjøen]].		'''[[Harstad bys historie]]'''. [[Harstad]] ble by i 1904. Før det var stedet bare et strandsted i [[Trondenes kommune]], pluss tre gårder med felles gårdstun øverst oppe i Harstadgårdsbakken. Den gang het bakken sjøveien fordi gårdene hadde naustene sine nede i [[Harstadsjøen]].

Tor: Arbeid pågår

2026-01-28T12:04:05Z

Arbeid pågår

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2026 kl. 12:04
Linje 1:		Linje 1:
	{{Trenger kilder}}		{{Trenger kilder}}{{Arbeid pågår}}

	'''[[Harstad bys historie]]'''. [[Harstad]] ble by i 1904. Før det var stedet bare et strandsted i [[Trondenes kommune]], pluss tre gårder med felles gårdstun øverst oppe i Harstadgårdsbakken. Den gang het bakken sjøveien fordi gårdene hadde naustene sine nede i [[Harstadsjøen]].		'''[[Harstad bys historie]]'''. [[Harstad]] ble by i 1904. Før det var stedet bare et strandsted i [[Trondenes kommune]], pluss tre gårder med felles gårdstun øverst oppe i Harstadgårdsbakken. Den gang het bakken sjøveien fordi gårdene hadde naustene sine nede i [[Harstadsjøen]].

Siri Iversen: tilsyn

2025-12-04T10:09:41Z

tilsyn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2025 kl. 10:09
Linje 14:		Linje 14:

	Harstad vokste med handel, ressurser som sild, service, transport og kommunikasjon.<ref>Muntlig kilde: Frode Bygdnes</ref>		Harstad vokste med handel, ressurser som sild, service, transport og kommunikasjon.<ref>Muntlig kilde: Frode Bygdnes</ref>
	<references />		<references />{{Tilsyn}}
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Byer]]		[[Kategori:Byer]]

Siri Iversen: Skriv fulle navn på personer og legg på lenker.

2025-11-20T12:18:34Z

Skriv fulle navn på personer og legg på lenker.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2025 kl. 12:18
Linje 1:		Linje 1:
	{{Trenger kilder}}		{{Trenger kilder}}

	Harstad ble by i 1904. Før det var stedet bare et strandsted i Trondenes kommune, pluss tre gårder med felles gårdstun øverst oppe i Harstadgårdsbakken. Den gang het bakken sjøveien fordi gårdene hadde naustene sine nede i Harstadsjøen.		'''[[Harstad bys historie]]'''. [[Harstad]] ble by i 1904. Før det var stedet bare et strandsted i [[Trondenes kommune]], pluss tre gårder med felles gårdstun øverst oppe i Harstadgårdsbakken. Den gang het bakken sjøveien fordi gårdene hadde naustene sine nede i [[Harstadsjøen]].

	De tre gårdene gikk under navnet «Harstad-gårdene», Harstad Nedre, Harstad Øvre og Harstad Nordre. Det var kirka som hadde Harstad Nedre og Harstad Øvre. Kirka fikk gods av kongen for å lønne de som skulle tjenestegjøre i Trondeneskirka. Derfor heter Harstad nedre Klokkereiendommen. I tillegg hadde kongen avgitt høvdingsetets hovedgård på Trondenes til kirka som prestegård.		De tre gårdene gikk under navnet «Harstad-gårdene», Harstad Nedre, Harstad Øvre og Harstad Nordre. Det var kirka som hadde Harstad Nedre og Harstad Øvre. Kirka fikk gods av kongen for å lønne de som skulle tjenestegjøre i Trondeneskirka. Derfor heter Harstad nedre Klokkereiendommen. I tillegg hadde kongen avgitt høvdingsetets hovedgård på Trondenes til kirka som prestegård.
Linje 7:		Linje 7:
	Harstad øvre solgte kirka til prest Kildal som så solgte den til Kaarbø. Derfor går den i dag under navnet Kaarbø-gården. Harstad Nordre ble beholdt som krongods. Derfor holdt kongens sysselmann til her. Hans arbeid var å kreve inn skatt.		Harstad øvre solgte kirka til prest Kildal som så solgte den til Kaarbø. Derfor går den i dag under navnet Kaarbø-gården. Harstad Nordre ble beholdt som krongods. Derfor holdt kongens sysselmann til her. Hans arbeid var å kreve inn skatt.

	Harstadhamn ble så skilt ut på 1700-tallet. Det ble bygdesenter da Peder Aas begynte som kjøpmann. Senere overtok tromsøværingen Giæver handelsvirksomheten.		[[Harstadhamn]] ble så skilt ut på 1700-tallet. Det ble bygdesenter da Peder Aas begynte som kjøpmann. Senere overtok tromsøværingen Giæver handelsvirksomheten.

	På strandstedet ved Harstadsjøen bodde det bare husmenn og sjøfolk. Etter hvert kom det flere til. Det vokste fram et tettsted som ble en bygge-kommune fra 1894. Rikard Kaarbø som hadde overtatt farens jobb som dampskipsekspeditør og poståpner, hadde fått bygd landsdelens første trekai i 1888. Ei kai tiltrakk seg dampskipsflåten. Grunnlaget for verkstedbyen ble lagt da.		På strandstedet ved Harstadsjøen bodde det bare husmenn og sjøfolk. Etter hvert kom det flere til. Det vokste fram et tettsted som ble en bygge-kommune fra 1894. [[Rikard Kaarbø]] som hadde overtatt farens jobb som dampskipsekspeditør og poståpner, hadde fått bygd landsdelens første trekai i 1888. Ei kai tiltrakk seg dampskipsflåten. Grunnlaget for verkstedbyen ble lagt da.

	Inn til byggekommunen kom det folk fra et mangfoldig omland som kunne litt av hvert. Det ble en smeltedigel og stedet fikk en allsidig næringsvirksomhet. Men det som irriterte kirka, måtte etableres på krongodset. Vi fikk marked, hotell, gjestgiveri, ølutsalg og dissenterkirker etablert bare på krongodset. Storverkstedet som HMV ble kalt, fikk leie på klokkereiendommen. Etter hvert fikk også befalsskolen og forsvaret etablert seg der. Med nyetableringer, kraftig vekst og allsidig industri, godtok den norsk-svenske kong Oscar å godkjenne Harstad som by 25.april 1903.		Inn til byggekommunen kom det folk fra et mangfoldig omland som kunne litt av hvert. Det ble en smeltedigel og stedet fikk en allsidig næringsvirksomhet. Men det som irriterte kirka, måtte etableres på krongodset. Vi fikk marked, hotell, gjestgiveri, ølutsalg og dissenterkirker etablert bare på krongodset. Storverkstedet som HMV ble kalt, fikk leie på klokkereiendommen. Etter hvert fikk også befalsskolen og forsvaret etablert seg der. Med nyetableringer, kraftig vekst og allsidig industri, godtok den norsk-svenske kong Oscar å godkjenne Harstad som by 25.april 1903.